MØTEINNKALLING DEL 2 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Transkript

1 MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på Frogn rådhus (servicetorget). Dokumentene publiseres på Saksliste Side Saker til behandling 72/15 Bevaring av mur Gnr 86 bnr 937 Tingveien 5 - riving av hele bygg 2 Frogn, Knut Erik Robertsen Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 13/01375

2 Saker til behandling HMPB-72/15 Bevaring av mur Gnr 86 bnr 937 Tingveien 5 - riving av hele bygg Saksbehandler: Christian Ingolfsrud Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 72/ Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for miljø-, plan- og tar rådmannens redegjørelse i saksfremlegget til etterretning, og avventer en klagebehandling av vedtaket hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rådmannen oppfordres til gjennom en dialog med tiltakshaver å søke en løsning som forener hensynet til vern med en hensiktsmessig utvikling av eiendommen. Vedlegg: Uttalelse til gnr 86 bnr 937 Tingveien 5 - riving av bygning.-tilstandsrapport Oversendelse av klage på vedtak til endelig avgjørelse Uttalelse til gnr 86 bnr 937 Tingveien 5 - riving av hele bygg - klagesak Vedlegg Klage på vedtak - Gnr 86 bnr 937 Tingveien 5 - riving av hele bygg Klage på vedtak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Uttalelse til gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av bolighus.-kulturminnefaglig Tingveien 5 Rapport fra befaring Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Situasjonskart Søknad om tillatelse i ett trinn Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Klagesak på gnr 86 bnr Tingveien 5 - bevaring av grunnmur-kjellermur Tingveien 5 Side 2 av 10

3 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder klage på vilkår stilt i rivetillatelse om bevaring av eldre murer på eiendommen. Det er gitt tillatelse til rivning av bebyggelse på eiendommen. Det er stilt vilkår om at grunnmuren på eiendommen må bevares i nytt byggeprosjekt. Bakgrunn for saken: Det er søkt om rivning av eksisterende bolighus på tomten, inklusive grunnmur fra tidligere militær bygning med opprinnelse rundt slutten av 1800-tallet starten av 1900-tallet. Søknad om tillatelse til rivning er mottatt i kommunen Tomten er i kommuneplanen avsatt til boligbebyggelse nåværende. I forkant av innsendelse av søknad ble det avholdt en befaring av byantikvar sammen med tiltakshaver Det er skrevet en befaringsrapport etter at denne ble gjennomført. I rapporten ble det signalisert at grunnmuren på eiendommen kunne ha kulturhistorisk interesse. Søknad om tillatelse til rivning av all bebyggelse inklusive murer på eiendommen ble mottatt Murer var omfattet av søknad om rivning på dette tidspunktet. Etter en faglig vurdering av administrasjonen som fremkommer i notat av ble det fremhevet at det er svært viktig at disse murene blir bevart og at de ikke blir skadet ved nedriving av bolighuset evt. ved brannøvelse. Tillatelse til rivning ble utskrevet samme dag med vilkår om at de tykke murene fra den tidligere kommandantbolig som finnes både ute og delvis i kjelleren på bolighuset må bevares og ikke skades ved nedriving av bolighuset evt. ved brannøvelse. Vilkåret er hjemlet i plan- og bygningsloven 31-1 og kommuneplanens 15. Vilkår i tillatelsen er påklaget av tiltakshaver Det ble avholdt en ny befaring på eiendommen av byantikvar og saksbehandler sammen med fagkyndig fra kulturminneseksjonen i Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen delte kommunens oppfatning av at grunnmuren på eiendommen hadde antikvarisk verdi og at de burde kunne la seg bygge på uten større inngrep. Det er i klageomgangen fremlagt opplysninger om at det feilaktig er lagt til grunn at murene stammer fra en tidligere kommandantbolig. Det er foretatt en ny vurdering i klageomgangen. Rådmannen mener at murene har bevaringsverdi som et spor etter den økte forsvarsvirksomheten og beredskapen som fant sted i forkant av unionsoppløsningen i Klagen på vilkåret er oversendt til Fylkesmannen den for avgjørelse. Hovedutvalget for miljø-, plan-, og har krevet å få saken til behandling. Side 3 av 10

4 Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Rådmannen ber fylkesmannen avslutte sin klagebehandling og sende saken tilbake til kommunen. Klage fra tiltakshaver datert imøtekommes. Hovedutvalget finner etter en samlet vurdering at ulempene for utbygger ved å bevare muren i dette tilfellet må veie tyngre enn verneverdien av den aktuelle muren som et spor som viser forsvarets betydelige rolle i Frogn og derved en del av den lokale kulturarven. 3. Rådmannen ber fylkesmannen avslutte sin klagebehandling og sende saken tilbake til kommunen. Hovedutvalget finner at den del av muren som har vært overbygget av bolighus som inntil nylig stod på murene så langt mulig bevares. Resterende del av muranlegget tillates revet. Miljømessige konsekvenser: Irreversibelt tap av kulturminner i form av spor etter forsvarets virksomhet i Husvik området fra slutten av tallet starten av 1900 tallet. Økonomiske konsekvenser: Kommunen kan måtte dekke sakskostnader etter forvaltningsloven 36 ved endring av vedtaket. For øvrig ingen konsekvenser for kommunen. Vurdering: Kommuneplanens 15 har bestemmelser som åpner for vern at kulturhistoriske verdier ved endring av eksisterende byggverk. Bestemmelsen lyder: 15 Kulturminner og kulturmiljø (pbl pkt. 7) 1. Ved planlegging og utbygging skal det legges vekt på å ivareta verneverdige kulturminner og kulturmiljø. Oppføring av nye bygninger og anlegg innenfor verneverdige kulturmiljøer må tilpasses de bygde og naturgitte omgivelser og strukturer. 2. For kulturminner som i seg selv eller som del av et kulturmiljø har historisk, arkitektonisk eller annen verneverdi kan kommunen avslå søknad om rivning. 3. Ved endring av eksisterende byggverk kan kommunen kreve at det tas hensyn til verneverdier, slik at historiske, arkitektoniske og andre kulturhistoriske verdier som knytter seg til byggverket og kulturmiljøet ikke går tapt, men blir bevart. Dette gjelder hovedkonstruksjon, originale bygningsdeler og verdifulle historiske tilføyelser. Side 4 av 10

5 4. Historiske hovedveifar skal søkes bevart. Ved regulering eller eventuelle landbruksinngrep bør det innen en sone på minst 5 meter fra hver side av veifarets midtlinje ikke tillates tiltak som kan forringe veifarets historiske kvaliteter. 5. Det er eiers ansvar å sikre og istandsette verneverdige kulturminner slik at de ikke går tapt. Det følger videre av plan og bygningsloven 31-1 at kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart gjelder tilsvarende. Forarbeidene presiserer at kommunens vurdering av kulturelle verdier ikke gjelder i bredeste forstand, men vil bare gjelde bygninger som har «en viss kulturell verdi». Vurderingen skal forankres i for eksempel anvisning fra antikvariske myndigheter eller de kulturelle verdiene skal fremgå av plan, se prp. 45 s Eksisterende bolighus er plassert på deler av en eldre kjellermur fra en tidligere bygning som var større enn dagens, noe som framkommer av murer som ligger øst for dagens bolighus. Tingveien 5 er registrert i verneplanen for Oscarsborg utarbeidet av Forsvarsbygg i I følge verneplanen er eksisterende bolighus oppført i perioden på 1,2 m tykke bruddsteinsmurer fra tidligere kommandantbolig. Betegnelsen kommandantbolig som er brukt i verneplanen har siden vist seg å være feil etter nærmere undersøkelse. Bygningen har hatt andre boligfunksjoner som befalsbrakke, befalskaserne og majorbolig. I Verneplanen er eksisterende bolighus ut fra et nasjonalt perspektiv plassert i verneklasse 0, siden bygningen er sterkt rehabilitert og har mindre antikvarisk verdi. Rådmannen støtter verneplanens konklusjon om at eksisterende bolighus har svært liten verneverdi og at rivning er akseptabelt. Men rådmannen har vurdert at de tykke murene fra det tidligere bolighus som finnes både ute og som grunnmur på dagens bolighus har lokal verneverdi. Den eldre grunnmuren har vært en del av en tidligere stor boligbygning som var sentralt plassert på nordre delen av forsvarsanlegg på Kopås. Bygningen som ble oppført i siste del av tallet eller rundt 1900 hadde detaljer i sveitserstil og en eksponert plassering i området nær Vindfangerbukta. Tiden fram mot 1905 var for forsvaret en periode med ekspansjon både på Oscarsborg og på landsiden og blir betegnet som forsvarets glansperiode, noe også den store staslige bygningen som sto i Tingveien 5 vitnet om, som hadde funksjon som befalsbrakke, befalskaserne eller majorbolig. Side 5 av 10

6 Siden både det tidligere og nåværende bolighuset er oppført i skrånende terreng står hele grunnmurens fasade mot nordvest over bakkenivå og er godt eksponert. Grunnmuren er utført som kistemur (opprinnelig tørrmur) i lite bearbeidet bruddstein og nordøst er grunnmuren utført i tegl; formodentlig har kjellerrommet inntil 1940 strukket seg langs hele den daværende bygningen. Bilde av del av den aktuelle muren Muren er etter rådmannens oppfatning et kulturminne som viser en del av stedets forsvarshistorie og utgjør i så måte en viktig del av den lokale kulturarven. Den gjenværende gamle grunnmuren etter tidligere bolighus på Husvik framstår som et viktig fysisk spor fra en periode som viser deler av forsvarets betydelige rolle og satsning på landsiden i Frogn. Husvik/Kopås var tidligere en liten kaserneby og grunnmuren viser deler av en tidligere boligbygning som var en viktig del av denne forsvarshistorien. Den markante muren som er tydelig plassert i åssiden har lokal Side 6 av 10

7 betydning både som opplevelsesverdi med sin utforming og plassering, og ved å vise områdets kulturhistoriske tidsdybde. Ved å bevare grunnmuren vil et større mangfold av stedets forhistorie forblir lesbart også i framtiden når eiendommen utbygges med nytt bolighus. I klage fra tiltakshaver er det vist til at andre bygg fra forsvarets virksomhet er tillatt revet i området. Ingen av de aktuelle byggene var direkte sammenlignbare med denne saken. Bygninger som er revet i saken det vises til var ikke fundamentert på murer av den typen som ønskes bevart. Det innerste bolighuset, befalsboligen som ble tillatt revet på Kopås som det vises til ble oppført i Det eneste andre bygget i saken det vises til, som stammer fra samme tidsperiode som muren som nå ønskes bevart var ett rulle- og tørkehus oppført i Bygget hadde funksjon som uthus og ikke som bolighus. Rulle- og tørkehus var beskrevet å være i dårlig forfatning og Forsvarsbygg viste til at kommunen ikke den gang kunne pålegge utbedring av byggene i søknad om rivning. Rulle- og tørkehus antatt oppført i 1893 rivetillatelse gitt i 2010 I uttalelse fra Akershus fylkeskommune til denne rivesaken ble det ble bedt om innhenting av lokalkunnskap før det ble gitt tillatelse til rivning. Saken ble blant annet oversendt Frogn historielag som uttalte følgende til rivesøknaden det vises til: Side 7 av 10

8 «Både anleggene på Håøya og Husvik var ledd i den store militære opprusting frem mot frigjøringen i Begge steder var det også aktivitet i middelalderen, tingplass på Husvik og klosterhaver på Håøya. Her kan det altså ligge lag på lag med kulturminner. Noen av bygningene er i elendig forfatning, men alt må ses i sammenheng med at Oscarsborg var vårt viktigste og største festningsanlegg i 1905 og er unikt på landsbasis. Spørsmålet er om områdene skal bevares som garnisonsanlegg? Det stilles særlig spørsmål rundt riving av tre av byggene, 0002, 0003 og 0037 er tidstypiske bygg og sammen med kaserner ved Sagajordet, minner fra storhetstiden til Oscarsborg på 1900-tallet. Husvik/Kopås var en liten kaserneby og det vil være synd om området blir ribbet. Byggene er kanskje ikke så verneverdige hver for seg, men samlet vil det lille Hustunet ved vaskedammenen være et minne for kommende generasjoner fra den gang Oscarsborg var landets Hovedfestning.» Det er fremlagt to rapporter som omtaler murens tilstand. Den ene er en boligsalgsrapport utført av ingeniør og takstmann Thomas A Haugan AS datert , og den andre er utført av BYCO AS bygningskontroll og takst, v/geir Aaslund datert De to rapportene har forskjellig konklusjon når det gjelder murens tilstandsgrad. Den ene har vurdert murens tilstandsgrad TG (TG uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå) til en generell tilstandsgrad 2, som vil si middels kraftige symptomer, utdypet ved synlig fukt/vanninntrengning i kjeller/krypkjeller. Eldre grunnmur. Krypkjeller ikke besiktiget i detalj. Risikokonstruksjon, som må holdes under jevnlig oppsyn. Den andre rapporten har vurdert muren til tilstandsgrad 3, som indikerer sterk svekket tilstand som krever hurtig inngripen og utbedring. BYCO presiserer at vurderingen er generell. I begrunnelsen sier rapporten at muren er uegnet for en ny bolig etter dagens standard, at den har et generelt reparasjonsbehov og er ustabilt fundamentert. Videre mener BYCO at naturstein i dag er uegnet som selvstendig fundament for bolig. Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at ingen av rapportene har konkludert med at grunnmuren må rives eller er kondemneringsklar. Etter befaringen med Akershus fylkeskommune ga fylkeskommunen uttrykk for følgende: Med unntak av partiet i nordøst (ved eiendomsgrensen) hvor muren fremstår som terrengmur, vurderes den til å være solid og stabil. Det ble ikke observert setningsskader, og det er grunn til å anta at muren er godt fundamentert. Akershus fylkeskommune vurderer også at det skal være mulig å bygge på eksisterende mur uten å foreta større inngrep. Det er vanskelig å fastslå murens Side 8 av 10

9 kvalitet i nordøst, og det må graves rundt denne for å fastslå bakmurens og den indre vangens konstruktive egenskaper. Fylkeskommune mener at: Muren utgjør, og bør bevares som en manifestasjon av stedets forsvarshistorie. Etter rådmannens oppfatning vil vern av muren i dette tilfellet la seg forene med en hensiktsmessig utnytting av den aktuelle eiendommen, slik at det ikke er noen åpenbar konflikt mellom hensynet til bevaring av en viktig og stolt del av den lokale historien og utbygging av den aktuelle eiendommen. Hvordan dette skal skje må løses i en dialog med utbygger i den videre prosessen. Rådmannen mener derfor at kommunen og tiltakshaver bør søke å komme til en omforent løsning for å sikre at både hensynet til utnytting av eiendommen og vern av kulturminner så langt det er mulig ivaretas på en tilfredsstillende måte. Vilkåret om bevaring av grunnmuren er begrunnet i hensynet til kulturminner, forankret i kommuneplanens 15, hjemlet i plan- og bygningsloven 31-1, og støtter seg på en vurdering gjort av administrasjonen i samråd med sakkyndig fra Akershus fylkeskommune. Området på Husvik har kulturhistoriske røtter tilbake til middelalderen, bl.a. som gammel tingplass. Det er derfor mulig at det ligger lag på lag med kulturminner i bakken. Før det bygges på eiendommen må saken oversendes Akershus fylkeskommune som må vurdere om det må gjøres arkeologiske undersøkelser på eiendommen jf. kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at utvalget tar saken til etterretning, og avventer klagebehandling før saken behandles videre. Rådmannen tar kontakt med tiltakshaver for å komme frem til en løsning som ivaretar hensyn til både bevaring og en regningssvarende utnyttelse av tomten for utbygger. Medbestemmelse: Konklusjon: Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Side 9 av 10

10 Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 10 av 10