KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV)

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING AV LØRENSKOG VINTERPARK (LV) Utreder: Vindveggen Arkitekter AS, REDEGJØRELSE FOR: FJERNVIRKNING Lørenskog Vinterpark konsekvenser for landskap/fjernvirkning Planområdet på ca. 130 daa. avgrenses i nordvest av E6, i nordøst av Marka, i øst og sør av skogs- og landbruksområder som for en stor del skal bygges ut iht. kommunedelplan for Ødegården, i sørvest av avkjøring fra fylkesvei 163 (Lørenskogveien/Østre Aker vei), og i vest av møbelbutikken Skeidar (tidligere Living). Kilde: kommunens snr.kart-tjeneste Anlagte veiarealer (spesielt E6) i nærheten av planområdet er dominerende i dagens landskapsbilde. Av andre fremtredende menneskeskapte elementer i landskapet kan det nevnes høyspentlinjer som beskjærer området samt hovedbanen som ligger litt syd for planområdet. Planområdet ligger delvis langt nede i ravinedalen ved Djupdalsbekken og stiger bratt fra skrenten øst for tunet på Skårerødegården i nordøstlig retning, mot Marka og Hanaborgåsen. 1

2 Landskapsrom Landskapsanalysen utarbeidet av Spor Arkitekter AS (mai 2006) i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen for Ødegården, viser at planområdet er del av et større landskapsrom avgrenset av bryn, skrenter og lavere terrengformer. Følgende avgrensende elementer identifiseres i analysen: Skrenten øst for tunet på Skårerødegård Lia opp mot Luhrtoppen Skrentene vest for Lørenskogveien Landskapsanalysen refererer også til en skråning mot Coca-cola i sør men Postens etablering har ført til en noe endret topografien i dette området. Området ved Lørenskog stasjon representerer ifølge analysen et møte mellom flere landskapsdrag: nord-sørdraget langs Rv 163 (Lørenskogveien) og Djupdalen øst-vestdraget som følger jernbanen og vassdraget mot øst Kilde: Landskapsanalyse utført av Spor Arkitekter AS (mai 2006) 2

3 Planområdet og E6 E6 ligger mer eller mindre parallelt med planområdets vestlige avgrensning. Mot nord ligger E6 i en skjæring i fjellet, «Djupdalstoppen» og veien ligger følgelig lavere enn planområdets naturlige terreng. E6s veiskjæring i nord og høyspentlinjer. Kilde: google.com Mot sør ligger planområdet langt nede i ravinedalen ved Djupdalsbekken og har følgelig lite eksponering fra E6. Sydfra på E6 synes ikke bunnen på ravinedalen, i forgrunnen skimtes de øverste etasjene på Skeidarbygget som også ligger lavere enn E6 i dette området. Kilde: google.com 3

4 Planområdet og Lørenskogveien På grunn av planområdets topografiske forhold (ravinebunn, skrent, bratt stigende terreng) og menneskeskaptebarrierer (hovedbanen og veier), varierer planområdets eksponering fra sør avhengig ut fra «seeravstand». I bildet nedenfor, tatt fra rundkjøring i Lørenskogveien, aner man E6s veiskjæring i «Djupdalstoppen» i horisonten mens hovedbanens plassering avskjærer mye av planområdets mulige framtoning. Kilde: google.com Lenger sørover på Lørenskogveien, stiger veien og planområdets fjernvirkning der vil være større, samtidig vil det være en lenger «seeravstand», og dermed en svakere framtoning. Haneborgveien Fram til for kort tid siden har planområdets beste eksponering trolig vært fra like syd for området, ved Haneborgveien. Mange nye bygninger er imidlertidig under utbygging, flere er planlagte å oppføres, og andre, slik som ishockeyhallene, undergår en planprosess. Når byggene er på plass, vil disse ta svært mye av den «nære» fjernvirkningen. 4

5 Metode For å kunne vurdere konsekvens av planforslaget er det utarbeidet fotomontasjer med 3D-modellert ny bygningsmasse som grunnlag. Det er tatt utgangspunkt i følgende fire utsiktspunkter: Fra Haneborgveien mot planområdet (P 1) Fra E6, i nordgående retning (P 2) Fra E6, i sørgående retning (P 3) Fra Lørenskogveien, ved rundkjøringen ved postterminalen (P 4) 5

6 Vedrørende 0-alternativ For å kunne anslå konsekvens av planforslaget er det nødvendig å kunne sammenligne planforslaget med et «0-alternativ», det vil si forventet utvikling iht. gjeldende vedtatte planer. Det bemerkes at 3D-data for forventet utbygging er lite tilgjengelig og dette er følgelig ikke 3D-modellert. I denne analysen er det derfor tatt utgangspunkt i dagens situasjon med eksisterende bygningsmasse som sammenlignes med utvikling i tråd med foreliggende planforslag. Dette betyr at fotomontasjene ikke viser påvirkning av allerede vedtatte planer, slik som forventet utvikling sydøst for planområdet (se illustrasjon nedenfor) som for tiden er under utbygging. Det gjøres oppmerksom på at dette gir en noe feilaktig sammenligningssituasjon som er ufordelaktig for foreliggende planforslag. Illustrasjonen viser utbygging av deler av regulert boligutbygging på Ødegården sett fra syd. (Bildet viser ikke plassering av planlagte ishaller, sydvest for Skårerødegården). Kilde: Oxivisuals for Selvaag Bolig Vedrørende alternativ med illustrert bebyggelse Fotomontasjene skal så godt som mulig framvise fjernvirkning av planlagt bygningsmasse, terrengbearbeiding, mv., og påvirkning på landskap. Bebyggelsen som er modellert er planforslagets «illustrert bebyggelse», det vil si en potensiell maksimal utbygging i henhold til foreliggende planforslag. Bebyggelsen kan i teorien bli noe mindre eller plassert/utformet noe annerledes innenfor planens rammer, men dette er altså et «maksimalt alternativ». I fotomontasjene er det videre vist bygningsvolumer i naboområdet, der det for tiden pågår et planarbeid med sikte på etablering av ishall. Det er tatt utgangspunkt i 2 bygningsvolumer og en høyde som tilsvarer 6 etasjer, noe som anses som en sannsynlig høyde for ishall. Det poengteres at, som begrunnet i tidligere avsnitt, ikke for øvrig er vist noe av forventet utvikling ut fra gjeldende vedtatte planer. 6

7 Perspektivtegningen nedenfor fremstiller hvordan området vil kunne framstå med en antatt framtidig utvikling: Kilde: Ole A. Krogness Forbehold metode Bildene som er brukt som underlag i fotomontasjene som følger er hentet fra google «streetview». Streetview bilder er sammensatte bilder tatt ved bruk av femten 360 kameraer i en høyde på 2,5 m over bakkenivået. Av ovennevnte grunn framstår bildene som noe forvridde/fordreide og mer «panoramiske» i forhold til hvordan ett menneske ville opplevd samme landskapsrom. «Streetview bildene» gir samtidig et godt og pedagogisk utgangspunkt for felles forståelse av et landskapsrom. Det poengteres at å innpasse illustrert bebyggelse i ovennevnte fotomaterialet er utfordrende og ingen eksakt kunst. I tillegg til ovennevnte fotomontasjer og illustrasjoner brukt i foreliggende planforslag, følger også oppriss og snitt som viser illustrert bebyggelse i kontekst. Disse viser utforming av illustrert bebyggelse i mer detalj, med modellert terreng, nabobebyggelse, vei, mv. For å gi et helhetlig inntrykk av konsekvens for fjernvirkning og landskap må fotomontasjene sees i sammenheng med de mer tekniske tegningene. Fotomontasjene er utarbeidet av arkitektfirmaet Chapman Taylor og er kommentert av forslagstiller, Vindveggen Arkitekter AS. I de neste sidene fremvises fotomontasjene og oppriss/snitt som beskrevet nedenfor med forklarende tekst. 7

8 Fjernvirkning utsiktspunkt P 1 Som beskrevet tidligere har planområdet beste eksponering vært fra utsiktspunktet ved Haneborgveien. Fotomontasjen viser at bebyggelsen trappes ned mot Skårerødegården og eksisterende nabohus, samt at skihallen skimtes så vidt i bakgrunnen. Fotomontasjen viser at selv om terrenget stiger bratt mot nord, vil ikke eksponeringen av skihallen fra dette utsiktspunktet være så stor som man kunne forestilt seg. Kontorbygget er i forgrunnen og framstår som dominerende fra dette utsiktpunktet. Mange nye bygninger er imidlertidig under utbygging/planlegging i dette området og disse vil være i forgrunnen i den framtidige «nære» fjernvirkningen. Fjernvirkning utsiktspunkt P 2 Ved dette utsiktspunktet, viser fotomontasjen skihallen som følger terrenget oppover lia, langs E6. I bakkant av Skeidar-bygget (tidl. Living) skimtes toppen av hotellbygget. Kontorbygget er godt synlig fra dette utsiktspunktet men framstår ikke fremmed skalamessig i forhold til Skeidar-bygget som ligger nærmere E6. Mellom Skeidar og kontorbygget sees også toppen på illustrert leilighetsbygg. Fjernvirkning utsiktspunkt P 3 Utsiktspunktet er tatt langt nord, så å si der planområdet er høyest sammenlignet med E6. Fotomontasjen viser at skihallen følger terrenget oppover i skrenten mot Marka. Hallen ligger skrått i forhold til motorveien og det synes ikke så godt i fotomontasjen at skihallens øverste del faktisk er lengst unna motorveien. Helt i syd, sees den «varme sonen» av skihallen som kommer opp igjen og kontorbygningen i fortsettelsen av denne. Over skihallen, skimtes akkurat toppen på hotellbygningen. Fjernvirkning utsiktspunkt P 4 Ved dette utsiktspunktet, er det kontorbygget i framgrunnen som synes best, så den «varme sonen» av skihallen og så toppen av hotellbygningen. Fotomontasjen viser også at leilighetsbyggene og en liten andel av skihallens «kalde sonen» så vidt kan skimtes. Fotomontasjen viser at mye av bygnignsmassen som kan sees på denne avstanden ville bli obstruert av eventuelle nye ishaller (da disse ville ligget i forgrunnen av «fjernvirkningen». 8

9 Oppsummering Fotomontasjene viser at det planlegges en omfattende bygnignsmasse i foreliggende planforslag. Den bygningen som kan sies å ha minst positiv fjernvirkning er kontorbygget. Bygningen danner en avgrensning og barriere mot nærliggende veiarealer. Den visuelle «barrieren» som fører til at bygningen anses som lukket er også den som gjør at støyforholdene i planområdet, i naturområder og for naboområder bedres vesentlig. Illustrert bebyggelse bryter ikke med åskam/silhuett og fotomontasjene fremviser at skihallen er plassert nøysomt og følger dagens naturlige skråning for best å utnytte terrenget som framtidig skibakke. Generelt sett sammenfaller fjernvirkningen ofte med områdene som per i dag er sterkt preget av eksisterende «sår» i landskapet, slik som høyspenttraséene og eksisterende veiføringer. De fleste utsiktpunktene viser også at for å få noe fjernvirkning, må anlegget sees fra en såpass lang avstand at fjernvirkning ikke kan sies å være vesentlig. Selv om fjernvirkningen fra enkelte utsiktspunkter vil bli stor, utgjør bebyggelsen og tilhørende anlegg en arkitektonisk helhet som samlet sett framstår med god kvalitet i utforming. Illustrert bebyggelse framstår som et positivt landemerke som står i tråd med anleggets lokale, regionale og nasjonale viktighet. Således anses fjernvirkningen samlet sett å være positiv og at ikke vil få vesentlige negative konsekvenser. 9

10 Utsiktpunkt P 1 - Eksiterende situasjon Utsiktpunkt P 1 - Illustrert bebyggelse med potensielle ishaller svakt anvist i forgrunnen 10

11 Utsiktpunkt P 2 - Eksiterende situasjon Utsiktpunkt P 2 - Illustrert bebyggelse 11

12 Utsiktpunkt P 3 - Eksiterende situasjon Utsiktpunkt P 3 Illustrert bebyggelse 12

13 Utsiktpunkt P 4 - Eksiterende situasjon Utsiktpunkt P 4 - Illustrert bebyggelse med potensielle ishaller svakt anvist i forgrunnen 13

14

15

16

17

18

19