Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Transkript

1 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr / 05 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Svanur Larusson Fag/Fagområde: Kontrollert av: Anne Siri Lingaas Ansvarlig enhet: Areal og landskap Godkjent av: Bjørn Andresen Emneord: Sammendrag: Rapporten tar for seg er for landskap. Vurderingene er knyttet til hvordan ny bygningsmasse påvirker det visuelle inntrykket. Tema: Dagens situasjon Planens virkninger Konsekvenser Avbøtende tiltak Deltema landskap 10 SVL ASL BA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/Dagens situasjon Planens virkninger Tiltaket sanalyse Konsekvenser Synlighet Sårbarhet Avbøtende tiltak /w Side 2 av 10

3 1. Innledning/Dagens situasjon Planområdet ligger i Kristiansand kommune innerst i Korsvikfjorden. Med sine holmer, kiler og sund er Korsvikfjorden nokså typisk i landskapsregionen Skagerrakkysten. Området er noe eksponert for vær og vind men ligger i gunstigste klimasonene i landet med mange soldager og varmegrader. Det er oppstikkende bergkoller, åser og bergdrag mellom bebyggelse og skog. Vegetasjonen er dominert av furu men også varmekjære treslag som eik. Her er det lite eller ikke jordbruksmark. Området er på store deler utbygd, dominert av eneboligbebyggelse oppe i åsene og industri og havn nede ved vannet. Bilde 1. Planområdet, fra luften sett mot nordøst Bilde 2. Planområdet, fra luften sett mot sørvest Bilde 3. Planområdet, fra luften sett mot nordvest Bilde 4. Planområdet, fra luften sett mot nordvest Bilde 5. Nabobebyggelse, næring/industri nede ved vannet Bilde 6. Planområdet sett fra bebyggelsen i øst /w Side 3 av 10

4 Selve planområdet fremstår i dag som delvis utbygd. I sentrale deler av området er næringsbebyggelse, mens i vest og øst er etablert boligbebyggelse. Den sørøstlige delen av tomten er fortsatt relativt urørt med falleferdig hytte og bergknauser bevokst av furu, eik og kratt. Den sørvestlige delen har en eldre sjøbod. Bilde 7. Kolle på sørvestlig del av planområdet Bilde 8. Nes på sørvestlig del av planområdet Bilde 9. Falleferdig hytte på sørvestlig del av planområdet Bilde 10. Sjøbod på sørvestlig del av planområdet 2. Planens virkninger 2.1 Tiltaket Forslag til ny reguleringsplan tar utgangspunkt i oppføring av et kontorbygg på ca kvadratmeter og parkeringsanlegg på ca kvadratmeter. Tiltaket forutsetter formålsendring fra næring til kontor og en høyere utnyttelse med større og høyere bygg enn hva gjeldende reguleringsplan tillater. For landskap sin del er det mer positivt med kontor som reguleringsformål enn næring. Vektlegging av estetikk pleier å være bedre ivaretatt i forbindelse med kontorbygg enn næringsbygg. Det stilles også vanligvis strengere krav til utearealene rundt kontorbygg enn næringsbygg. For landskap sin del er størrelsen på bygningsmassen mer negativt i forhold til hva gjeldende reguleringsplan tillater. Kontorbygget vil ligge på kote 3 moh og vil nå opp til ca. kote 26. Bygget vil bestå av 5 etasjer med en grunnflate på ca kvadratmeter (150 x 70 meter). Parkeringsanlegget vil også ligge på kote 3 moh med høyde opp til kote 19 moh. Anleggets grunnflate er på ca kvadratmeter (70 x 57 meter) og vil være delvis nedgravd. Tiltaket med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten. Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming /w Side 4 av 10

5 Figur 1. Fotomontasje kontorbygg sett fra bebyggelse mot nordvest Figur 2. Fotomontasje kontorbygg sett fra fjorden mot nord /w Side 5 av 10

6 Figur 3. Typisk snitt (sør-nord) kontorbygg og parkeringsanlegg Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk. Kommuneplanen legger til rette for adkomst langs sjøen (kyststi). Den vil gå opp mot og langs Sømsveien og ikke gjennom planområdet/tiltaksområdet. For allmennheten vil planområdet sannsynligvis oppleves som privatisert. Figur 4. Plangrense tiltaksområde /w Side 6 av 10

7 2.2 sanalyse Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Inndeling er gjort med utgangspunkt i de overordnete landskapsformene fjord og fjellsider/åser. Begge rommene er definert av Korsvikfjorden og åsene rundt den. Det indre landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene innerst i fjorden. Det ytre landskapsrommet avgrenses av åsene rundt og de større øyene midt ute i fjorden. Det er noen markerte høydedrag og topper som er vist på landskapsanalysekartet. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Det er flere kulturminner og SEFRAK-bygninger i området. Der i blant sjøbod på sørvestlig del av planområdet, se egen rapport om kulturminner. Figur 5. sanalyse /w Side 7 av 10

8 3. Konsekvenser 3.1 Synlighet Bygningsmassens synlighet vil være størst i nærområdet og innenfor avstand på 2-5 kilometer. Utover 5-6 kilometer avstand vil tiltaket prege landskapet vesentlig mindre. Det blir vanskelig å se grenser og konturer og umulig å se detaljer. I avstand mer enn 10 km vil bygningsmassen være i liten grad synlig uten kikkert. Avstand Synlighet vil avta kraftig med avstanden fordi den fører til at detaljer viskes ut og fargekontraster blir blå og grønne valører og terrengformer blir konturer i landskapet. Ståsted Betrakterens ståsted og synsvinkel har mye å si dersom vegetasjon, bygninger eller andre slike ting skjermer for sikten. Vær/årstid Været kan ha stor innvirkning på synligheten da regn og gråvær hindrer sikten. Figur 6. Synlighetsanalyse /w Side 8 av 10

9 3.2 Sårbarhet ets sårbarhet er her ment som landskapets estetiske tåleevne for det tiltaket som rapporten omhandler. Som et kriterium for å vurdere landskapets tåleevne er landskapsrommets åpenhet og størrelse brukt. Den indre del av fjorden har vegger som definerer det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn. ets sårbarhet er vurdert til å være stor i det indre landskapsrommet og fjorden men avtakende med avstand ute i det ytre landskapsrommet. Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet men vil delvis være høyere. Tiltaket vil ikke kunne endre landskapsrommets karakter i nevneverdig grad men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse, volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig. Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt ned mot den indre del av fjorden. Med bakgrunn i dette vil virkningen for landskap ha en middels negativ. Stor positiv Middels positivt Liten positiv Ubetydelig Liten negativ Middels negativ Stor negativ Figur 7. Konsekvensskala 4. Avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak: Oppdeling av fasader, volum, høyder, bredder og materialvalg gir mer variert bygg som vil være mer i tråd med den omkransete bebyggelsen. Jordfarger i fasade vil minske blikkfangeffekt. Ikke-glatte fasadematerialer for å minske refleksjon fra sollys. Nes på sørvestlig del av planområdet bevares og kaifront flyttes eventuelt lengre innover. Bilde 11. Bevaring av nes Figur. 8. Nes vist med grønn farge og sjøfront med rød strek /w Side 9 av 10

10 Tilrettelegging med møblerte arealer ved sjøkanten vil være med på å gi mulighet for opphold og kontakt med vannet. Grønt tak på hele takflaten eller den delen av taket som er mest eksponert for bebyggelsen ovenfor i indre landskapsrom. Ekstensive (sedum) og intensive (gress, busker og trær) grønne tak har estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter, har fordrøyningseffekt og gir rikere biologisk mangfold. En snarvei fra kyststien via tomten vil gjøre sjøfronten mer tilgjengelig for allmennheten /w Side 10 av 10