8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Transkript

1 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene. Dette framstilles i en tabell der nåverdi for hvert prissatt konsekvenstema og hovedresultatene fra EFFEKT-beregningene vises. Tabellen vil vise samfunnsøkonomisk nåverdi for en periode på 25 år, med den til en hver tid gjeldende kalkulasjonsrente. Positive tall viser fordeler og negative tall viser ulemper for samfunnet. I tabellen kommer det også fram netto nytte, netto nytte pr. budsjettkrone, internrente og første års avkastning. I tillegg til tabellen gis en kort verbal omtale av alternativene i forhold til hverandre, eventuelt supplert med grafiske illustrasjoner. I planprogrammet står det at samfunnsøkonomisk nytte skal beregnes for en periode på 25 år. Siden planprogrammet ble fastsatt, er det gitt nye retningslinjer for de samfunnsøkonomiske beregningene som utføres i forbindelse med Nasjonal transportplan I disse retningslinjene er det lagt opp til en analyseperiode på 40 år. Det er også lagt opp til 4,0 % kalkulasjonsrente i stedet for 4,5 %. I beregningene i dette prosjektet er det benyttet samme analyseperiode og kalkulasjonsrente som i beregningene til Nasjonal transportplan Internrente er ikke beregnet. Internrenten er definert som den kalkulasjonsrenten som gir netto nytte lik null. For alternativ med positiv netto nytte i tabellen på neste side vil internrenten være over 4,0 %, mens for alternativ med negativ netto nytte vil internrenten være lavere enn 4,0 %. Beregning av internrenten vurderes ikke å være beslutningsrelevant. Tabellene på de to neste sidene viser resultatene fra beregningen av de prissatte konsekvensene. Det er redegjort nærmere for tallene i kapittel 6 Prissatte konsekvenser. Det er tre mål som kan brukes for å oppsummere de prissatte konsekvensene: Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket. Sagt på en annen måte viser netto nytte hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved tiltaket er trukket fra nytten tiltaket gir. Netto nytte per budsjettkrone viser i kroner hvor mye samfunnet netto får igjen per krone bevilget over offentlig budsjett. I vårt tilfelle er det viktig å merke seg at nytteberegningene er gjort for et scenario uten bompenger. Beregningen av netto nytte per budsjettkrone viser altså hva samfunnet ville få igjen per krone bevilget over offentlig budsjett dersom prosjektet hadde vært 100 % offentlig finansiert. Dette prosjektet skal sannsynligvis delvis bompengefinansieres, men fordelingen mellom statlige midler og bompenger er ikke bestemt. Derfor er det ikke gjort nytteberegninger med delvis bompengefinansiering. Første års avkastning viser hvor mye samfunnet får igjen fra prosjektet i prosjektets første år. Netto nytte er brukt som mål for å rangere alternativene med hensyn til prissatte konsekvenser. Tabellene på de to neste sidene viser begge de samme tallene, men sortert på ulik måte. Den første tabellen er sortert etter alternativ, den andre er sortert etter rangering for prissatte konsekvenser.

2 8-2 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Tabell 8-1: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, sortert etter alternativ

3 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning 8-3 Tabell 8-2: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, sortert etter rangering

4 8-4 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning De prissatte konsekvensene er delt inn i følgende kategorier: Verst: Netto nytte lavere enn minus 4,0 milliarder kr Nest verst: Netto nytte mellom minus 0,4 og minus 4,0 milliarder kr Middels: Netto nytte rundt null, nærmere bestemt mellom pluss 0,4 og minus 0,4 milliarder kroner Nest best: Netto nytte fra pluss 0,4 til pluss 1,0 milliarder kr Best: Netto nytte større enn pluss 1,0 milliarder kroner Rangeringen etter nummer er gjort ut fra verdiene for netto nytte, høyeste netto nytte gir rang 1, nest høyeste gir rang 2 osv. Vi ser at tre alternativ havner i kategorien «best» med netto nytte større enn én milliard kroner. Alternativ A1a i grønn korridor kommer aller best ut med en netto nytte på 2,19 mrd. kr. Deretter følger alternativ A1b i blå korridor med netto nytte på 1,43 mrd. kr, og alternativ A4e med netto nytte på 1,05 mrd. kr. Hovedforklaringen på at disse alternativene får så god netto nytte er at trafikantnytten er vesentlig høyere enn investeringskostnadene. I kategorien «nest best» finner vi fire alternativ. Best av dem er alternativ A12a i grønn korridor med netto nytte på 0,86 mrd. kr. Deretter følger tre alternativ i rød korridor: A4c (netto nytte 0,73 mrd. kr), A3e (netto nytte 0,63 mrd. kr) og A2e (netto nytte 0,47 mrd. kr). Også for disse alternativene er hovedforklaringen på den positive netto nytten at trafikantnytten er høyere enn investeringskostnadene. Alternativene i kategorien «middels» har netto nytte rundt null, det vil si at summen av nytte ved løsningene er nokså lik summen av kostnadene ved dem. Vi merker oss spesielt at referansesituasjonen, som definerer nullnivået, har fått rang nr. 12. Legger man kun til grunn de prissatte konsekvensene, vil samfunnet vinne økonomisk på å bygge vegløsninger som har netto nytte som er bedre enn referansesituasjonen, det vil si større enn null, og samfunnet vil tape økonomisk på å bygge vegløsninger som har netto nytte som er dårligere enn referansesituasjonen, det vil si mindre enn null. I tillegg til referansesituasjonen er det alternativ fra rød korridor, samt alternativ A12b i blå korridor, som havner i kategorien «middels». Alternativene i kategorien «nest verst» har betydelig negativ netto nytte. I denne kategorien finner vi alle alternativ i rosa korridor. Dette skyldes at disse løsningene ikke gir så stor trafikantnytte som de fleste andre alternativene fordi vegen har redusert standard. De to rosa alternativene med undersjøisk tunnel under Kroksund kommer betydelig dårligere ut enn bruløsningene. Dette skyldes høye investeringskostnader ved å bygge undersjøisk tunnel. Vi ser at alle løsninger med undersjøisk tunnel under Kroksund i grønn, blå og rød korridor også havner i kategorien «nest verst». Også for disse alternativene er hovedgrunnen til at de havner i denne kategorien at den undersjøiske tunnelen er så dyr. Kategorien «verst» utgjøres av løsningene i gul korridor. Disse alternativene gir liten eller ingen trafikantnytte. Dette skyldes at de får lite trafikk. Samtidig er investeringskostnadene store. Samlet fører dette til negativ netto nytte på rundt åtte milliarder kroner for disse løsningene.

5 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for alle ikke-prissatte temaer. Sammenstillingen gjøres i tabell. For hvert alternativ klassifiseres temaenes samlede bidrag til netto nytte i én av følgende fire kategorier: (i) negativt, strider, (ii) negativt, (iii) nær null eller (iv) positivt. Alternativene rangeres. Vurderingene ledsages av forklarende tekst. Sammenstillingen av ikke-prissatte konsekvenser er gjort i flere trinn. Først er det gjort en samlet vurdering av alle ikke-prissatte konsekvenser for hvert alternativ. Formålet med denne vurderingen er å vurdere om alternativene gir et positivt eller negativt bidrag til prosjektets netto nytte. Følgende kategorier, definert i Vegvesenets Håndbok 140 Konsekvensanalyser, er benyttet: : brukes dersom ett eller flere tema har fire minus, eller to eller flere tema har tre minus Negativt bidrag til netto nytte: brukes der det er tydelig overvekt av negative konsekvenser Bidrag nær null: brukes der de positive konsekvensene i stor grad oppveier de negative konsekvensene Positivt bidrag til netto nytte: brukes dersom det er overvekt av positive konsekvenser. (Denne kategorien er ikke relevant for noen av alternativene i dette prosjektet.) Som det fremgår av tabellen nedenfor, er det kun referansesituasjonen som gir null bidrag til den samfunnsøkonomiske nytten. Referansesituasjonen definerer nullnivået. Av de øvrige løsningene gir 21 negativt bidrag til netto nytte, mens åtte gir negativt bidrag og strider etter definisjonen gitt over. For å skille mer på løsningene er de derfor delt inn i følgende kategorier: Verst: Strider etter definisjonen i Vegvesenets Håndbok 140 Konsekvensanalyser, dvs. har enten meget stor negativ konsekvens (----) for ett eller flere tema eller stor negativ konsekvens (---) for to eller flere tema. Nest verst: To temaer er gitt vurderingen middels til stor negativ konsekvens (--/---) eller ett tema er vurdert å gi stor negativ konsekvens (---) og ett er vurdert å gi middels til stor negativ konsekvens (--/---). Middels: Ett tema er vurdert å gi middels til stor negativ konsekvens (--/---) eller stor negativ konsekvens (---). Nest best: Ingen tema medfører mer enn middels negativ konsekvens (--). Best: Ingen negative konsekvenser. Det er kun referansesituasjonen som havner i denne kategorien. Kriteriene for disse kategoriene er utformet med vekt på å unngå de største negative konsekvensene. Til slutt er det gjort en rangering innenfor hver av kategoriene. I denne rangeringen er det lagt vekt på en «gjennomsnittstilnærming» ved at mindre negative konsekvenser for noen tema er veid mot større negative konsekvenser for andre tema. Samtidig er det tatt hensyn til at de største negative konsekvensene bør unngås. Alternativ som er vurdert å medføre tilnærmet samme samlede konsekvens er rangert likt. Tabellen på neste side viser resultatene.

6 8-6 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Alternativ Tabell 8-3: Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser, sortert etter alternativ Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Landskapsbilde Kulturmiljø Naturressurser Samlet vurdering Rangering kategori Rangering nummer Ref. sit Null Best / A1a - - / Verst 27 A6a - / Negativt Middels 6 A12a - / - - 0/ Negativt Middels 11 A1b - - / / Verst 29 A6b - / / Negativt Middels 8 A12b / / Negativt Middels 13 A2c - - / / / A2e / / / / Verst 28 Verst / A2f - - / / / / Verst 26 A3c / Negativt Nest verst 15 A3e - - / / Negativt Nest verst 15 A3f / Negativt Middels 9 A4c - - / / / Verst / A4e / Verst 25 A4f - - / / / / Negativt Nest verst 21 A5c - - 0/ / / Negativt Nest verst 15 A5e - - / / Negativt Nest verst 20 A5f / / Negativt Middels 9 A7c - / / Negativt Middels 7 A7e - - / / + - / Negativt Nest verst 14 A7f - / / + - / / Negativt Middels 5 A / / - - Verst 22 A9 - - / / / / - - Negativt Nest verst 18 A / / - - Verst 22 A / / / / - - Negativt Nest verst 18 B13d / Negativt Nest best 4 B14d - / /- - / / Negativt Nest best 2 C13d - - / / Negativt Middels 12 C14d / - - / / Negativt Nest best 3

7 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning 8-7 Tabellen nedenfor viser de samme resultatene som forrige tabell, men sortert etter alternativenes rangering. Alternativ Tabell 8-4: Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser, sortert etter rangering Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Landskapsbilde Kulturmiljø Naturressurser Samlet vurdering Rangering kategori Rangering nummer Ref. sit Null Best 1 B14d - / / - - / / Negativt Nest best 2 C14d / - - / / Negativt Nest best 3 B13d / Negativt Nest best 4 A7f - / / + - / / Negativt Middels 5 A6a - / Negativt Middels 6 A7c - / / Negativt Middels 7 A6b - / / Negativt Middels 8 A3f / Negativt Middels 9 A5f / / Negativt Middels 9 A12a - / - - 0/ Negativt Middels 11 C13d - - / / Negativt Middels 12 A12b / / Negativt Middels 13 A7e - - / / + - / Negativt Nest verst 14 A3c / Negativt Nest verst 15 A3e - - / / Negativt Nest verst 15 A5c - - 0/ / / Negativt Nest verst 15 A9 - - / / / / - - Negativt Nest verst 18 A / / / / - - Negativt Nest verst 18 A5e - - / / Negativt Nest verst 20 A4f - - / / / / Negativt Nest verst 21 A / / - - Verst 22 A / / - - A4c - - / / / A4e / / A2f - - / / / / / A1a - - / / A2c - - / / / A1b - - / / A2e / / / / Verst 22 Verst 24 Verst 25 Verst 26 Verst 27 Verst 28 Verst 29 Verst 30

8 8-8 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Vi ser at for de ikke-prissatte temaene kommer referansesituasjonen, det vil si ikke å bygge ny veg, best ut. Det skyldes at alle nye vegløsninger medfører inngrep som gir negative konsekvenser. I kategorien «nest best» finner vi løsninger i rosa korridor (redusert standard) som innebærer tunnel under Kroksund og/eller to-/trefeltsveg på strekningen fra nord for Nestunnelen til Rørvik. Hvis man skal bygge ny veg, er disse løsningene de som medfører minst endringer i forhold til referansesituasjonen. Alternativet i rosa korridor som innebærer firefeltsveg på hele strekningen Skaret Hvervenmoen og bru over Kroksund, C13d, har havnet i kategorien under, med samlet vurdering «middels». I kategorien «middels» finner en ellers løsninger med lange tunneler, enten undersjøisk tunnel under Kroksund (alternativ 5, 6 og 7) eller bru over Kroksund med lang tunnel på land (alternativ 3 og 12). Vi merker oss også at det fra rød korridor stort sett er f-løsningene, som innebærer den lengste tunnelen nord for Steinssletta, som havner i kategorien «middels». Den lange tunnelen reduserer inngrepene, men vi ser at det likevel blir tydelige negative konsekvenser for temaene landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser. For landskapsbilde er de negative konsekvensene særlig knyttet til inngrep i det sidebratte og lett synlige terrenget mellom Skaret og Rørvik. For naturmiljø er det knyttet negative konsekvenser til inngrep på strekningen Skaret Rørvik, til bru over Kroksund, og særlig til kryssing av Storelva i grønn korridor. For naturressurser det beslag av dyrka mark som gir de viktigste negative konsekvensene. I kategorien «nest verst» havner tre løsninger med undersjøisk tunnel under Kroksund (A5c, A5e og A7e), og ellers løsninger med bru over Kroksund, samt de to løsningene i gul korridor som har to- og trefeltsveg på strekningen Rørvik/rasteplassen Hvervenmoen (A9 og A11). Det er igjen innenfor temaene landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser man får de største negative konsekvensene. Det er mange av de samme konsekvensene som for kategorien «middels», men kombinert på en slik måte at summen av konsekvenser for alternativene blir større fordi man får negative konsekvenser i flere delområder. De to alternativene i gul korridor skiller seg ut. De gir negative konsekvenser i andre områder enn øvrige alternativ. Særlig gjelder dette landskapsinngrep i det sidebratte terrenget mellom Rørvik/rasteplassen og Åsa (i tillegg til strekningen Skaret rasteplassen/rørvik), samt inngrep i naturmiljø på strekningen mellom Åsa og Gagnum. I kategorien «verst» finner vi alle 1- og 2-alternativ, det vil si løsninger med bru over Kroksund, kort tunnel gjennom Gjesval-/Fekjæråsen og veg i dagen på Smiujordet. I tillegg finner vi alternativ A4c og A4e, samt de to alternativene i gul korridor med firefeltsveg på hele strekningen Skaret Hvervenmoen, A8 og A10. Disse to alternativene i gul korridor har særlig kommet dårlig ut på grunn av landskapsinngrep i det sidebratte terrenget på hele strekningen Skaret Åsa, og på grunn av inngrep i naturmiljøet mellom Åsa og Gagnum. Alternativ A4e havner i denne kategorien fordi det samlet gir store negative konsekvenser for landskapsbilde og naturressurser. For landskapsbilde er det negative konsekvenser mellom Skaret og Rørvik, ved kryssing av Kroksund, i Vik, over Steinssletta og mellom Ringvoll og Hvervenmoen. For naturressurser er det beslaget av landbruksjord på Steinssletta og mellom Ringvoll og Hvervenmoen som gir størst utslag. Alternativ A4c gir litt mindre negative konsekvenser for landskapsbilde (unngår inngrep på Ringvoll) og naturressurser (beslaglegger litt mindre dyrka mark), men er til gjengjeld litt verre med hensyn til naturmiljø på grunn av nærføring til Juveren. Alle 1- og 2- alternativ skiller seg negativt ut fordi de er de eneste som medfører betydelige negative konsekvenser for temaet kulturmiljø. Dette skyldes i hovedsak inngrep i kulturmiljø i Fekjær-området, samt ved Sørum/Mo for alternativ A1b. 1- og 2-alternativene gir også betydelige negative konsekvenser for naturressurser, landskapsbilde og naturmiljø. Veg på Smiujordet øker beslaget av dyrka mark, og bidrar til store negative konsekvenser for temaet naturressurser i blå korridor. Grønn korridor gir samlet mindre beslag av dyrka mark fordi man stort sett unngår dyrka mark nordover mot Helgelandsmoen og Styggedalen. Videre er veg på Smiujordet negativt for landskapsbildet. Alternativ A1a i grønn korridor har spesielt store negative konsekvenser for naturmiljø. Hovedgrunnen til dette er kryssingen av Storelva.

9 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Til slutt i den samfunnsøkonomiske analysen skal det gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser slik Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser beskriver. Sammenstillingen skal ha to steg: 1. Vurdering av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser sammen for hvert alternativ 2. Rangering av alternativene [...] Referansesituasjonen/Alternativ 0 skal være med i sammenstillingen. Det skal redegjøres for usikkerhet knyttet til vurderingene. Teoretisk kan alternativene havne i fire kategorier når man sammenstiller prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Tabellen nedenfor illustrerer disse. Tabell 8-5: Når man sammenstiller prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, kan alternativene teoretisk havne i fire kategorier Samlet vurdering ikke-prissatte > 0 Samlet vurdering ikke-prissatte < 0 Netto nytte prissatte > 0 I II Netto nytte prissatte < 0 III IV Alternativ i kategori I har positive konsekvenser for både prissatte og ikke-prissatte tema. Alternativ i kategori II har positive konsekvenser for prissatte tema, men negative konsekvenser for ikke-prissatte tema. Alternativ i kategori III har negative konsekvenser for prissatte tema, men positive konsekvenser for ikke-prissatte tema. Alternativ i kategori IV har negative konsekvenser for både prissatte og ikkeprissatte tema. I vårt tilfelle har alle alternativ (unntatt referansesituasjonen) negative konsekvenser for de ikkeprissatte temaene, mens vi har både positive og negative konsekvenser for de prissatte temaene (netto nytte). Alternativene vil derfor havne i kategori II og IV. Alternativene i kategori IV er negative både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og dermed blir også den samlede vurderingen negativ. Rangeringen blant disse alternativene med samlet negativ vurdering er gjort ut fra størrelsen på de negative konsekvensene både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Alternativene i kategori II er vanskeligere å vurdere. Her er de prissatte konsekvensene positive og de ikke-prissatte konsekvensene negative. Den samlede vurderingen blir da mer usikker fordi man må veie verdier som er målt i kroner opp mot verdier som er målt på en ikke-prissatt skal med plusser og (hovedsakelig) minuser. Spørsmålet blir da om den positive nettonytten oppveier de negative ikkeprissatte konsekvensene, eller sagt på en annen måte, om nytten som kan beregnes i kroner oppveier miljøulempene. I disse avveiningene vil den samlede usikre vurderingen kunne tendere mot negativ, være nær null eller tendere mot positiv. Dersom den samlede vurderingen tenderer mot å være positiv, vil det si at det vurderes som sannsynlig at det totalt sett vil være bedre for samfunnet å bygge vegen enn å ikke gjøre det, det vil si at alternativet vurderes som bedre enn referansesituasjonen. Dersom den samlede vurderingen er nær null, er det usikkert om det vil være best for samfunnet å bygge vegen eller ikke. Tenderer den samlede vurderingen mot å være negativ, vurderes det som sannsynlig at det vil være bedre for samfunnet å ikke bygge vegen enn å bygge den. Det er viktig å være klar over at denne sammenstillingen kun tar for seg konsekvenser som er behandlet i den samfunnsøkonomiske analysen, og ikke er det samme som en anbefaling. Tabellen på neste side viser vurderingene.

10 8-10 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Tabell 8-6: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, sortert etter alternativ

11 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning 8-11 Tabellen nedenfor viser de samme tallene som forrige tabell, men sortert etter rangering. Tabell 8-7: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, sortert etter rangering

12 8-12 E16 Skaret Hønefoss: Konsekvensutredning Vi ser at alternativ A1a i grønn korridor er rangert som nummer 1 i den samlede vurderingen. Dette alternativet gir den klart største prissatte netto nytten, men er samtidig blant de dårligste alternativene med hensyn til ikke-prissatte konsekvenser. Den samlede vurderingen er derfor usikker. Fordi den prissatte nytten er så stor, er det likevel vurdert at den samlede vurderingen tenderer mot å være positiv, det vil si at det vil være bedre for samfunnet å bygge ny veg etter alternativ A1a enn å ikke bygge ny veg når man legger til grunn både de prissatte og de ikke-prissatte temaene som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Tre alternativ har fått rang 2, referansesituasjonen uten ny veg, alternativ A1b i blå korridor og alternativ A12a i grønn korridor. Alternativ A1b har betydelig positiv netto nytte, men likevel klart lavere enn alternativ A1a. Samtidig er alternativet blant de dårligste med hensyn til ikke-prissatte tema. Den samlede vurderingen blir dermed usikker. Alternativet er rangert likt med referansesituasjonen fordi det er vurdert som vanskelig å konkludere om det er bedre å bygge ny veg etter alternativ A1b eller å ikke bygge ny veg (referansesituasjonen). Alternativ A12a i grønn korridor har også positiv netto nytte, men lavere enn A1a og A1b. Samtidig er alternativ A12a også vurdert å være negativt for de ikke-prissatte temaene, men likevel betydelig bedre for disse temaene enn A1a og A1b. Den samlede vurderingen er derfor usikker, men vurderes å ligge nær null, og alternativet er rangert likt med referansesituasjonen fordi det er vurdert som vanskelig å konkludere om det er bedre å bygge ny veg etter alternativ A12a eller å ikke bygge ny veg (referansesituasjonen). Fordi tre alternativ har fått rang 2, er det ingen alternativ med rang 3 eller 4. Alternativ A4e i rød korridor har fått rang 5. Dette alternativet har litt større positiv netto nytte enn A12a, men lavere netto nytte enn A1b. Samtidig er alternativ A4e blant de dårligste temaene med hensyn til ikke-prissatte konsekvenser. I dette tilfellet er også vurderingen usikker, men den positive netto nytten vurderes i stor grad å veie opp for de negative ikke-prissatte konsekvensene, slik at den samlede vurderingen tenderer mot å være nær null. Alternativet vurderes likevel å være dårligere enn referansesituasjonen, alternativ A1b og alternativ A12a. Derfor er det gitt lavere rang enn disse. Alternativ A3e, A12b, A4c, A3c og A4f kommer på de neste plassene. Disse alternativene har alle positiv netto nytte, men gir negative ikke-prissatte konsekvenser. Den samlede vurderingen er derfor usikker, men tenderer mot å være negativ fordi den positive netto nytten ikke vurderes å være stor nok til å oppveie de negative ikke-prissatte konsekvensene. Alternativ A3f har litt negativ netto nytte og negative konsekvenser for ikke-prissatte tema. Den samlede vurderingen blir da negativ, men alternativet er likevel vurdert å være bedre enn alternativ A2e og A2c. De to sistnevnte har litt positiv netto nytte, men er blant de dårligste med hensyn til ikkeprissatte konsekvenser. Dette er samlet vurdert å være verre enn litt negativ netto nytte og mer moderate negative ikke-prissatte konsekvenser, som A3f medfører. Øvrige alternativ er både negative for prissatte og ikke-prissatte tema, og havner dermed langt nede på den samlede rangeringen. Vi merker oss at alternativene i gul korridor kommer dårligst ut. Det skyldes at de både gir svært negativ netto nytte og store negative ikke-prissatte konsekvenser.