FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY

Transkript

1 FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY Kommunedelplan med utredning firefelts E18 forbi Larvik Åpent møte 5. mars 2007

2 Kostnad mill kr 2

3 3

4 Kostnad mill kr 4

5 5

6 Kostnad mill kr 6

7 7

8 Kostnad mill kr 8

9 Alternative brutyper sett fra Farriseidet 9

10 Kostnad mill kr 10

11 Hovedmål for E18 Bommestad - Sky Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling på E18 som stamveg Farris skal sikres som drikkevannskilde Vi skal finne løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet / Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet 11

12 Hovedmål for E18 Bommestad - Sky Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling på E18 som stamveg Farris skal sikres som drikkevannskilde Vi skal finne løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet / Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet 12

13 Risikoanalysen Tema og elementer som vurderes i risikoanalysen 13

14 A 1B 1C 1D 1E 1I 2A 2B 2C 2D 2E 2I 3A 3E 4A 4F 5A 5G 5H Alt 5 Alt 4 Alt 3 Alt 2 Alt 1 14

15 Prissatte er Trafikant og transportbrukere (330Mkr 3742Mkr) Kjøretøykostnader Kostnaden for kjøretøyet Direkteutgifter Bompenger, billettutgifter mm Tidskostnader Differanse i tidskost og verdisetting av denne Operatører (0 for alle alt) Kollektivtrafikk mm Budsjettvirkning for det offentlige (-3413Mkr -564Mkr) Investeringer Drift og vedlikehold Overføringer Skatte- og avgiftsinntekter Samfunnet for øvrig (4F: -201Mkr 2B: 207Mkr) Ulykker ulykkeskostnad for samfunnet Støy og luftforurensing Restverdi investeringens nytte etter analyseperiodens slutt Skattekostnad 15

16 Viktige bidrag: + Redusert kjørelengde + Reduserte kjøretøykost + Reduserte ulykkeskostnader + Reduserte støy/luft-kostnader - Høye anleggskostnader Prissatte er Alt 1 Negativ Mkr ( ) Alt 2 Negativ Mkr ( ) Alt 3 Negativ Mkr ( ) Alt 4 Positiv Mkr ( ) Alt 5 Negativ Mkr ( ) 16

17 Ikke-prissatte er Vann 5A +/++ 5G +/+ + 5H + + Rangering 1A nr 16 1B nr 18 1C nr 13 1D - nr 8 1E nr 10 1I - nr 4 2A nr 17 2B nr 19 2C nr 14 2D - nr 9 2E nr 11 2I - nr 5 3A nr 7 3E - nr 2 4A nr 15 4F - nr12 5A - nr 3 5G - nr 6 5H - nr 1 17

18 Ikke-prissatte er 18

19 Vannressurser middels positiv Nærmiljø/friluftsliv stor positiv Kulturmiljø liten positiv Landskap middels/stor positiv Samlet sett vurderes variant 5H å ha klar positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 1 for disse temaene 19

20 Vannressurser liten/middels positiv Nærmiljø/friluftsliv middels/stor positiv Kulturmiljø nøytral/litt negativ Landskap middels positiv Samlet sett vurderes variant 3E å ha klar positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 2, det vil si at den er vurdert å være den beste varianten for disse temaene 20

21 Vannressurser liten/middels positiv Nærmiljø/friluftsliv middels/stor positiv Kulturmiljø liten positiv Landskap middels positiv Samlet sett vurderes variant 5A å ha klar positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 3 for disse temaene 21

22 Vannressurser liten/middels positiv Nærmiljø/friluftsliv middels/stor positiv Kulturmiljø nøytral/liten negativ Landskap middels positiv Samlet sett vurderes variant 1I og 2I å ha klar positiv for de ikke-prissatte temaene. Variantene rangeres som nr. 4 og 5 for disse temaene 22

23 Vannressurser liten/middels positiv Nærmiljø/friluftsliv liten/middels positiv Kulturmiljø nøytral/liten negativ Landskap nøytral/liten positiv Samlet sett vurderes variant 5G å ha positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 6 for disse temaene 23

24 Vannressurser liten positiv Nærmiljø/friluftsliv middels positiv Kulturmiljø nøytral/liten negativ Landskap liten/middels positiv Samlet sett vurderes variant 3A å ha positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 7 for disse temaene 24

25 Vannressurser liten/middels positiv Nærmiljø/friluftsliv liten/middels positiv Kulturmiljø liten/middels negativ Landskap - liten positiv Samlet sett vurderes variant 1D og 2D å ha positiv for de ikke-prissatte temaene. Variantene rangeres som nr. 8 og 9 for disse temaene 25

26 Vannressurser nøytrale/liten positiv Nærmiljø/friluftsliv liten/middels positiv Kulturmiljø middels/stor negativ Landskap nøytrale/liten positiv Samlet sett vurderes variant 1E og 2E å ha positiv for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 10 og 11 for disse temaene 26

27 Vannressurser middels negativ Nærmiljø/friluftsliv middels positiv Kulturmiljø nøytral/litt positiv Landskap liten til middels positiv For variant 4F vurderes de positive ene å oppveie de negative ene med hensyn til de ikke-prissatte temaer. Varianten rangeres som nr. 12 for disse temaene 27

28 Vannressurser middels negativ Nærmiljø/friluftsliv liten positiv Kulturmiljø nøytral/liten negativ Landskap liten positiv Samlet sett vurderes variant 4A å ha klar negativ for de ikke-prissatte temaene. Varianten rangeres som nr. 15 for disse temaene 28

29 Vannressurser nøytrale/liten positiv Nærmiljø/friluftsliv nøytrale eller liten negativ/positiv Kulturmiljø middels/stor negativ Landskap - liten negativ Samlet sett er variant 1A, 1B og 1C og 2A, 2B og 2C vurdert å være klart negative for de ikke-prissatte temaene. De er blant de dårligste variantene og rangeres som nr. 16, 18, 13, 17, 19 og 14 29

30 Rangering ikke-prissatte er Klart positive 5H-3E -5A -1I -2I Varianter med lange tunneler Positive 5G - 3A 1D 2D - 1E 2E Varianter med kortere tunneler Positivt oppveier negativt 4F Negative 1C 2C 4A 1A 2A 1B 2B Varianter med ingen eller korte tunneler 30

31 31

32 Inndeling i 2 grupper 1. Varianter som samlet sett er vurdert til å være gode og som tas med i den videre vurdering med fordelingsvirkninger og måloppnåelse 2. Varianter som samlet sett er vurdert til å være de dårligste. Disse er med videre i vurderingen, men tas ikke med i vurdering med forelingsvirkninger og måloppnåelse 32

33 Tunnel Farriseidet Tunnel Bøkeskogen/ Månejordet Tunnel Martineåsen Kort tunnel Larviksporten Lang tunnel Månejordet Tunnel Bommestad- Larviksporten Lang bru over Farris Tunnel Bommestad- Farriseidet 33

34 2A (1A) Følger dagens veglinje Ny bru på Farriseidet 50m løsmassetunnel Månejordet Nøytral/positiv for viktige tema nærmiljø/friluftsliv og vannressurs Negativ for kulturmiljø og landskap Negativ for prissatte er Lav investeringskostnad 920Mkr Dårlig for de ikke prissatte ene, men billig å bygge og vurderes videre 34

35 2D (1D) Følger dagens veglinje Ny bru på Farriseidet Tunnel Månejordet- Bøkeskogen Positiv for viktige tema nærmiljø/friluftsliv og vannressurs Positiv for landskap Negativ for prissatte er 1320Mkr anleggskostnad 400 Mkr høyere anleggskostnad enn 2A Skjermer ca 130 flere boenheter enn 2A over tiltaksgrensen på 55dBA Skjermer det viktige landskapsvernområdet Bøkeskogen og sammenhengen mellom store deler av byen og Vestmarka Samlet sett vurdert å være blant de gode variantene 35

36 2I (2I) Positiv for viktige tema nærmiljø/friluftsliv og vannressurs Positiv for landskap Negativ for prissatte er 1740 Mkr anleggskostnad 820 Mkr høyere anleggskostnad enn 2A Skjermer ca 230 flere boenheter enn 2A over tiltaksgrensen på 55dBA Skjermer det viktige landskapsvernområdet Bøkeskogen og sammenhengen mellom hele byen og Vestmarka Samlet sett vurdert å være blant de gode variantene 36

37 4A Positiv for viktige tema nærmiljø/friluftsliv Negativ for viktig tema vannressurs Positiv for landskap Positiv for prissatte er 1730 Mkr anleggskostnad 610 Mkr høyere anleggskostnad enn 2A Skjermer ca 210 flere boenheter enn 2A over tiltaksgrensen på 55dBA Skjermer det viktige landskapsvernområdet Bøkeskogen og sammenhengen mellom store deler av byen og Vestmarka Samlet sett vurdert å være blant de gode variantene 37

38 Tunnelene Gode varianter Dårlige varianter 38

39 Sammenstilling og anbefaling Sammenstilling Konsekvensene skal sammenstilles og presenteres slik at det er enkelt å få oversikt over de samlede ene. Anbefaling På grunnlag av utredningen skal Statens vegvesen som forslagsstiller anbefale alternativ for kommunen. Begrunnelsen for anbefalingen skal ta utgangspunkt i de gjennomførte analysene. Graden av måloppnåelse for de ulike målene skal angis Larvik kommune er planmyndighet for kommunedelplanen med utredning 39

40 Konsekvensutredninger handler om verdivalg 40

41 Møteplan åpne møter 2006/ juni 2006 Planprogrammet, innkomne kommentarer, forslag til endelig program Temarapporter, presentere opplegg og konsulenter Presentere metodikken i HB oktober 2006 Foreløpige temarapporter gjennomgås, kommenteres av fagetater og omgivelsene i løpet av fire uker 30. november 2006 Flere foreløpige rapporter Mer om metodikken i HB mars 2007 Flere foreløpige temarapportene Prissatte er Ikke-prissatte er Forslag til sammenstilling På vei mot en konklusjon 4. juni 2007 Offentlig ettersyn. Presentasjon av forslag til kommunedelplan med utredning 41

42 4. juni 15. september 42

43 Mulighet for å påvirke Formelt: Tre trinn med offentlig ettersyn Melding og planprogram 1. nov 2005 Kommunedelplaner med utredning juni 2007 Reguleringsplan oktober 2008 Uformelt: idedugnader, åpne møter, arbeidsmøter og direkte kontakt 43

44 Adresser Uttalelser, offisielle brev Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal Spørsmål og uformelle kommentarer morten.klokkersveen@vegvesen.no