E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Landskapsbilde/bybilde Region sør Utbyggingsavdelingen Mai 2007

2 Forside: Kartgrunnlag: Foto: Skråbilder: Farriseidet Statens vegvesen og Statens kartverk Multiconsult AS, Asplan Viak AS og Statens vegvesen Fjellanger Widerøe AS

3 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Forord Statens vegvesen utarbeider planer for utbygging av ny firefelts E18 i Larvik, på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan og bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av parsellen E18 Bommestad Sky vil være siste ledd i utvikling av E18 til fullverdig motorveg med fire felt gjennom Vestfold, som er en høyt prioritert oppgave i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende delrapport dokumenterer verdier for temaet landskap, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne delrapporten vil seinere inngå i konsekvensutredningens hovedrapport, som forventes framlagt våren Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Planlegging Vestfold, ved prosjektleder Øyvind Firman. Eva Preede er prosjektleder for strekningen Bommestad Sky. Multiconsult AS har utarbeidet tiltaksbeskrivelsen i denne rapporten ledet av sivilingeniør Lars Hjermstad. Asplan Viak AS har utarbeidet den faglige delen av temarapport landskap. Arbeidet fra Asplan Viaks side er gjennomført av landskapsarkitekt Steinar Alstad. Landskapsarkitekt Nina Rieck har vært kvalitetssikrer. Eventuelle spørsmål til delrapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region sør Prosjekt E18 Planlegging Vestfold Prosjektleder Øyvind Firman Telefon E-post: oyvind.firman@vegvesen.no Planlegger Eva Preede Telefon E-post: eva.preede@vegvesen.no Tønsberg/Arendal, mai

4 Forord Innhold Forord Sammendrag Innledning Områdebeskrivelse Verdi Omfang og konsekvens Konsekvenser i Anleggsfasen Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Bompengefinansiering Trafikk Metode Generelt Landskapsbilde Reiseopplevelse Verdikriterier Kriterier for omfang Konsekvenser Registreringer Influensområdet Overordnet beskrivelse Karakteristiske trekk ved landskapet omkring Farrisvannet Dagens reiseopplevelse Verdivurdering Overordnet verdibetraktning Verdivurdering i planområdet Omfang og konsekvenser Alternativ Alternativ 1A Alternativ 2A Alternativ 3A Alternativ 4A Alternativ 5A Oppsummering alternativer og varianter Reiseopplevelse Oppsummering delområder og hovedalternativer Oppsummering konsekvenser alle alternativer Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Usikkerhet Oppfølgende undersøkelser...80 Referanser...81 Vedlegg:

5 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 0 Sammendrag 1.1 Innledning Som følge av økte krav til vegstandard og trafikksikkerhet og økt trafikk har Statens vegvesen utarbeidet planer for ny E18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik kommune. Denne temarapporten beskriver konsekvenser for fagtema landskap. Det utredes fem hovedalternativer for ny E18. I tillegg er det en rekke varianter med ulik grad av tunnelløsninger. Hovedalternativ 1, 2, 3 og 5 går nær dagens E18, mens alternativ 4 går i ny trasé med bru over Farris. Disse alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet som er dagens veg med forventet trafikkøkning på 33 % fram til Oversikt over alternativene med varianter er gitt i tabell Områdebeskrivelse Influensområdet inkluderer de områdene som har visuell kontakt med tiltaket. Det følger E18 på begge sider fra Bommestad til Sky. Dette omfatter deler av Vestmarka men i hovedsak det store landskapsrommet omkring Farrisvannet. Landskapets overordnede trekk (landform/ terrengform) rundt Farrisvannet kan karakteriseres som et storslagent åpent landskapsrom. Omkringliggende romdannende terrengformer består av et kollete landskap med retningsbestemte sprekkedaler. Vegetasjonen domineres av furuskog på toppene og edelløvskog i daldragene. Bebyggelse som har innsyn til tiltaket består i hovedsak av eneboliger konsentrert rundt Farriseidet. Farriseidet er sterkt preget av en rekke menneskeskapte inngrep som veganlegg, jernbane, kraftledninger og industribebyggelse. 1.3 Verdi Vann har generelt stor betydning for landskapsbilde. Farrisvannet med omkringliggende terreng vurderes å ha svært stor egenverdi som landskap. Influensområdet er delt opp i 9 forskjellige delområder med ulik verdi. Tabell 0-1: Oversikt over alternativer Alternativ Variant Beskrivelse Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Alternativ 2: Utvidelse langs dagens veg, med ny bru på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel Månejordet Bøkeskogen og gjennom Martineåsen Alternativ 4: Ny bru over Farris Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky 1A 2A 1B/2B 1C/2C 1D/2D 1E/2E 1I/2I 3A 3E 4A 4F 5A 5G 5H Breddeutvidelse med to nye felt langs dagens veg. Inkluderer 50 meter løsmassetunnel ved Månejordet som en forlengelse av fjelltunnel gjennom Larviksporten. Hastighet på Farriseidet blir 80 eller 90 km/t på grunn av kurvaturen på eksisterende bru Som alternativ 1, men med ny bru på Farriseidet nord for dagens vegtrasé. Hastigheten kan dermed være 100 eller 110 km/t på hele parsellen Som 1A /2A, men uten løsmassetunnel ved Månejordet Som 1A/2A, men løsmassetunnel i forlengelse av Larviksporten forlenges 400 m mot øst, forbi Månejordet Sammenhengende tunnel forbi Månejordet, gjennom Larviksporten og forbi Bøkeskogen. Delvis løsmassetunnel og delvis fjelltunnel Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten. Dagens E18 fjernes på strekningen Tunnel fra Bommestad til Farriseidet. Kombinasjon av D og E Tunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen som i variant 1D/2D, ny bru på Farrisiedet og tunnel gjennom Martineåsen til Sky Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet som i varianten 1I/2I, deretter videre som 3A Som alt. 1 fra Bommestad til Vestmarkveien deretter tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Krysset på Sky flyttes lenger øst mot Vasvik. Dagens E18 fjernes fra Vestmarkveien til Farriseidet Som 4A, men med tunnel fra Bommestad helt fram til Farris Som alt. 1 fram til Månejordet, deretter tunnel helt til Sky. Lokalveg går i egen tunnel fra Månejordet til Farriseidet, og dagens E18 fjernes på denne strekningen. Som alt. 5A, men lokalvegen følger dagens E18 fra Månejordet til Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Vestmarkveien, deretter 700 meter dagsone og videre i tunnel som 5A 4

6 Innhold Inndelingen er vist i verdikartet, figur 5.9. Vestmarka består av mange små landskapsrom avgrenset av koller og åser med til dels god utsikt. Vegetasjonsbildet er variert men domineres av barskog. Månejordet er et mindre landskapsrom som i hovedsak består av et jorde, to småbruk avgrenset av sammenhengende vegetasjon. Landskap med middels verdi. Sørsiden av E18 Bommestad til Larviksporten deles i et skogbelte og bebyggelse. Skogsbeltet har betydelig verdi som visuelt buffer mellom E18 og bebyggelsen. Landskap med middels til stor verdi. Området omfatter også bebyggelsen på sørsiden av skogskorridoren fra Bommestad til Larviksporten. Området inkluderer Månejordet. Landskap med middels verdi. Raet gjennom Vestfold er en del av Norges største sammenhengende løsmasseavsetning som strekker seg fra Østfoldsiden og gjennom Vestfold Midt på høyderyggen til Raet ligger bøkeskogen i Larvik. og størrelse. Fine sandstrender gir utmerkede badeplasser. Landskap med stor verdi. Farris er en Ra-oppdemt innsjø. Farriselva har brutt gjennom terrengformen og har dannet en lokalt V-dal langsetter elva. Landskap med stor verdi. Farriseidet omfatter strandsonen omkring Farriseidet inkludert øvre del av Hammerdalen. I tilknytning til stedets naturgitte landskapsverdi representerer Farriseidet stedet hvor elva har brutt gjennom Vestfoldraet. Reisende på E18 fra Sky/ Grenland kan oppleve denne landformen Landskapsmessig er Farriseidet også et knutepunkt dvs. en overgang mellom to landskapsområder (Farris og Larviksfjorden). Landskap med liten verdi. Veldre omfatter et stort enhetlig boligområde med småhus/ rekkehusbebyggelse på sørvestsiden av Farris. Landskap med middels verdi. Landskap med stor verdi. Kilen Gopledal kan karakteriseres som et variert småkollete landskap med mange kvaliteter samlet innenfor et lite område. Viker, bukter, halvøyer, sund og svaberg gir mange små og store landskapsrom med god kontakt til vann. Vegetasjonsbildet domineres av edelløvskog i tresjiktet. Enkeltstående trær spesielt furu nær Farrisvannet har ofte særegen form 5

7 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Martineåsen med skrenter er avgrenset av Farris i øst, Farriseidet og Veldre i sør, høydene til Martineåsen i vest og en bratt skråning og terrengform mot Vasvik i nord. Verdiene i delområdene varierer. Området fra E18 og vestover har typisk sprekkedalskarakter bestående av flere langstrakte høyderygger med mindre daler mellom. Landskap med middels verdi. Skalker mellom lokalveg og E18 har frodig og høy vegetasjon og vurderes å ha stor verdi for helhetsinntrykket og er gitt stor verdi. Landskap med stor verdi. karakter som en selvstendig grend utenfor Larvik by. Landskap med middels verdi. Et lite lukket landskapsrom på vestsiden av Vasvik med næringsfunkjsoner. Landskap med liten verdi Oppsummering Stor verdi har Farrisvannet, strandsonen Kilen til Gopledal, Bøkeskogen og romdannende vegetasjon på sørsiden av Farriselva. Vestmarka og Martineåsen er vurdert til å ha middels verdi mens Farriseidet og Industriområde ved Sky er vurdert til liten verdi. Strandsonen fra Farriseidet til Anvik har en rett form fra naturens side, men stedvis er det også et resultat av jernbanens linjeføring og fyllinger. Frodig vegetasjonen har stor betydning i forhold til å begrense dette inntrykket. Egenverdien til strandsonen trekker verdien oppover. Landskap med middels verdi. Anvik Vasvik består også av flere delområder Strandsonen med kolle skaper et indre basseng og landskapsrom omkring Farriseidet, godt synlig fra mange kanter. Geitøya som ligger rett utenfor med samme karakteristiske form, bidrar til å forsterke dette indre bassenget. Utsiktspunkter og detaljer bidrar positivt. Landskap med middels til stor verdi. Området mellom E18 og markert kolle ved Sky har liten skala og inneholder jorder, bolighus og enkelte småbruk. Området har 6

8 Innhold 1.4 Omfang og konsekvens Alternativvis oppsummering Hovedalternativ 1A Alternativet bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Tunnel ved Larviksporten forlenges 50 m på østsiden. Tiltaket medfører en mer omfattende vegkorridor med fyllinger og skjæringer fra Bommestad til Månejordet. Ved Bøkeskogen vil en fordobling av tiltaket ha negative virkninger i forhold til innsyn. Dette gjelder også for området Kilen- Gopledal. Tiltaket har liten innvirkning på Farrisvannet men for Farriseidet og bebyggelsen i området omkring vil det bli økt barrierevirkning. Vegen langs Martineåsen er planlagt på vestsiden av dagens trasé. Dette innebærer til dels høye og lange skjæringer. Verdifulle skalker på utsiden blir ikke berørt. For Anvik og Vasvik vil tiltaket ha liten betydning. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Konsekvensen vurderes som lite til middels negativ (-/- -). Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Variant 1C Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet. Arealet over tunnelen vil kunne revegeteres og med standpunkt fra tunneltaket vil det bli mindre innsyn til veganlegget. Omfanget av varianten vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 1D I denne varianten legges hele strekningen Månejordet Farriseidet i tunnel. Dette innebærer en mulighet til å rekonstruere landskap ved Månejordet og forbi Bøkeskogen som den største positive effekten. Innsyn til veganlegget vil bli vesentlig redusert sammenlignet med 0- alternativet. Omfanget av varianten vurderes som lite positivt. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Variant 1B Variant 1B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk med hovedalternativet. Denne forskjellen har svært liten betydning for landskapsbildet vurdert for hele strekningen under ett. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Variant 1E E-varianten har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at landskapet kan rekonstrueres og revegeteres over en 2,4 km lang strekning. Varianten er således bedre enn hovedalternativet. Omfanget av varianten vurderes som intet til lite positivt. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv 7

9 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap (0/+). Variant 1I Denne varianten omfatter sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dvs. en kombinasjon av 1D og 1E. Dette betyr positive endringer for Vestmarka, Bebyggelse langs E18 til og med Månejordet og ikke minst for Bøkeskogen og Kilen Gopledal. Omfanget av varianten vurderes som middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv (++). Hovedalternativ 2A Alternativ 2 er identisk med alternativ 1 bortsett fra at det bygges ny bru lenger ut i Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dagens E18 bru rives. Sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til kryssing av vannspeil ved skråstilt bru, terrenginngrep i forbindelse med brukar og mer omfattende skjæringer i Martineåsen enn tilfelle er for alterntativ 1A. Broen vil oppleves som en større barriere for bebyggelse ved Farriseidet og nedre Veldre. Tiltaket vil også ha betydning sett fra Bøkeskogen og fra Kilen Gopledal. Positivt for tiltaket er mulighetene for en opprydding av eksisterende veganlegg ved Farriseidet. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -). Variant 2C Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet. Arealet over tunnelen vil kunne revegeteres og med standpunkt fra tunneltaket vil det bli mindre innsyn til veganlegget. Omfanget av varianten vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ. (-/- -). Variant 2D I denne varianten legges hele strekningen Månejordet Farriseidet i tunnel. Situasjonen for bebyggelsen og de som benytter idrettsanleggene ved Månejordet vil bli vesentlig bedre med tanke på utsikt og visuelle forhold i området. Det gir muligheter for terrengforrming og parketablering/ utvidelse av idrettsanlegg med mer. Løsningen har mindre betydning for strekningene under ett. Omfanget vurderes som intet til liten positiv. Konsekvensen vurderes som middels negativt (- -). Variant 2B Variant 2B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er den identisk med hovedalternativet. Dette har en lokal positiv betydning for området omkring Månejordet men for hele strekningen vurderes dette å ha en ubetydelig betydning for tema landskap Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som intet til liten positiv. (+/0). Variant 2E E-varianten har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at arealet som dagens E18 beslaglegger (ca 48 dekar) kan rekonstrueres og beplantes. Varianten er således bedre enn hovedalternativet. Omfanget vurderes som intet til lite positivt. 8

10 Innhold Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Variant 2I Denne varianten omfatter sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dvs. en kombinasjon av 1D og 1E. Dette betyr positive endringer for Vestmarka, Bebyggelse langs E18 til og med Månejordet og ikke minst for Bøkeskogen og Kilen Gopledal. Omfanget av varianten vurderes som middels positiv. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv. (+). Hovedalternativ 3A Alternativet omfatter en lengre løsmassetunnel fra Månejordet til Larviksporten og videre fra Larviksporten til Kilen. ( lengde ca 920 m). Videre er vegen planlagt i dagen med bru over Farriseidet og i fjelltunnel gjennom Martineåsen til Sky. Alternativet gir muligheter for å rekonstruere terreng som kan beplantes og som vil gi bedre sammenheng og helhet ved Månejordet, Kilen Gopledal, Bøkeskogen og Farriseidet. Tiltakene forbi Bøkeskogen vil også gi bedre utsiktsforhold for bebyggelsen ved Veldre. Broen vurderes å gi noe større barriere enn referansealternativet, men området som helhet vil bli vesentlig bedre på grunn av de mulighetene alternativet gir i forhold til å rydde opp i området. For Martienåsen vil det ikke bli endringer av betydning. Omfanget er vurdert til lite til middels positivt. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv. (+/++) Variant 3E Som de to andre E-variantene har 3E lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at arealet som dagens E18 beslaglegger (ca 48 dekar) kan rekonstrueres og beplantes. Omfanget vurderes vurderes som middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv. (++) Hovedalternativ 4A Alternativet omfatter tunnel fra Vestmarkveien og fram til Gopledalsbukta. Videre føres vegen i bru over Farrisvannet og i tunnel gjennom kolle ved Anvik/ Vasvik. Trafikk til og fra Vasvik samles i ett kryss. Det er vurdert 3 ulike brutyper over Farrisvannet. De ulike brutypene vurderes å gi omtrent de samme konsekvensene for delområdene. Dagens E18 fra Vestmarkveien og fram til Farriseidet vil fjernes. Vegtraséen vil fylles opp der vegen går dypt i terreng og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres. Dette gir mulighet for rekonstruksjon av terreng og vegetasjonsetablering. Alternativet gir også store muligheter for forbedring av Farriseidet. I det store landskapsrommet vil brua være et godt synlig og nytt element i landskapsbilde. Sett fra Farriseidet, Bøkeskogen og Kile Gopledal vil brua bli liggende som et forstyrrende element i forhold til utsiktslinjene utover Farrisvannet mot nord. Dette sammen med karakteren av urørthet vil redusere helheten i området. Samtidig kan det betraktes på en positiv måte: brua vil tilfører landskapet noe nytt, som gir variasjon og som kan være et imponerende og estetisk byggverk. Omfanget vurderes å være lite positivt. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) 9

11 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Variant 4F F-varianten har tunnel mellom Bommestad og Haga. Det betyr at ny veg legges i tunnel fra parsellstart helt til Farrisvannet og at terrenget kan rekonstrueres og vegetasjonsetableres på hele strekningen fra Bommestad til Farriseidet. Omfanget er lite til middels positivt. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/++) Hovedalternativ 5A Alternativet omfatter sammenhengende tunnel fra Månejordet til Sky. Omfang, konsekvens og mulighetene for avøtende tiltak tilsvarer alternativ 1, 2 og 3 for Vestmarka og sørsiden av E18 på strekningen Bommestad til Larviksporten. For Bøkeskogen, Kilen Gopledal og Farriseidet gir alternativet som alt. 4A samme mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng. Omfanget er vurdert til middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv. (++). Variant 5G I denne varianten vil adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følge dagens E18 trasé i stedet for å gå i tunnel. Dette betyr at en ikke får rekonstruert terreng forbi Bøkeskogen. En får heller ikke i samme grad ryddet opp i eksisterende veganlegg på Farriseidet som tilfelle er for hovedalternativet. Omfanget er intet til lite negativt. Konsekvensen vurderes som ingen til liten negativ (0/ ). Variant 5H I denne varianten er det sammenhengende tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på 725 meter, før vegen igjen går i tunnel videre. Omfanget er vurdert til middels til stor positivt. Konsekvensen vurderes som middels til stor positiv (++/+++) Oppsummering Hovedalternativ 1A og 2A er vurdert til å ligge på den negative skala mens alt. 3A, 4A og 5A på den positive. De ulike alternativene gir til dels store utslag i konsekvenser for tema landskapsbilde. Det som er mest utslagsgivende for omfang og konsekvenser er knyttet til de ulike tunnellengdene. Lange tunneler betyr mindre vei i dagen og mer tilbakeført og rekonstruert landskap. Ut over dette er de negativt konsekvensene i hovedsak knyttet til verdifulle områder omkring Farrisvannet. Potensialet for forbedring av Farriseidet er svært stort for mange av alternativene. På grunn av dagens visuelle kaos blir verdivurderingen av dagens situasjon i området lav. Når verdien er liten og omfanget er stort positivt vil ikke det slå like positivt ut på konsekvensviften. Dette er gitt i metoden. Det er en ulempe at forbedringspotensialet som da er tilstede ikke kommer like godt fram. Det må også bemerkes at de fysiske endringene i ett delområde også påvirker de visuelle forholdene i ett annet delområde. For eks. har nye skjæringer i Martineåsen betydning for visuelle forhold fra delområde Kilen Gopledal. Dette er spesielt for dette tema og kompliserer vurderingene i forhold til for eks. et fornminne eller en verdifull artslokalitet. 10

12 Innhold Reiseopplevelse Alternativ 1A Fra Bommestad til Larviksporten oppleves vegkorridoren som mer åpen enn 0- alternativet. Dette er positivt. Forbi Larviksporten og videre mot Farriseidet vil situasjonen bli omtrent som i 0-alternativet. De nye skjæringene ved Martineåsen vil bli godt synlig. Dette vurderes som negativt. Nærvirkning av skjæringer langs Martineåsen vil også redusere reiseopplevelsen. Gløtt av Larvik, Larviksfjorden og horisonten for reisende nordover vurderes som positiv. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-) Alternativ 2A Det vil bli liten endring av reiseopplevelsen i forhold til alt. 1A. De største endringene forventes å bli ved Farriseidet. Ny bru gir muligheter for å rydde opp en god del ved Farriseidet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-) Alternativ 3A Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang løsmassetunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen samt skjæringer i Martineåsen reduserer opplevelsesverdiene. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/- -) Alternativ 4A Fra Bommestad til Haga oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang tunnel gjennom Vestmarka reduserer opplevelsen. Opplevelsen og utsikt ut over Farrisvannet vurderes å bli svært god. Konsekvensen vurderes som middels positiv (++). Alternativ 5A Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Tunnel fra Månejordet til Sky gir svært liten reiseopplevelse. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (--/- - -) Oppsummering reiseopplevelse Forskjellen i reiseopplevelsen mellom de ulike alternativene og variantene er i hovedsak knyttet til tunnellengdene. Reiseopplevelsen i tunnel vurderes som ubetydelig og er ikke regnet med i vurderingene. Ett alternativ som har lengre tunnel men ellers er lik et annet alternativ, vurderes å ha dårligere reiseopplevelse. Det er bare for alternativene 1A og 2A at det er vesentlig forskjell i reiseopplevelsen i forhold til kjøreretning. Begge har et viktig gløtt av Larvik, Larviksfjorden og horisonten i havet. Hovedalternativene 1A og 2A med B- variantene gir liten endring i tunnellengde. Alternativene fraviker også lite fra 0- alternativene. Konsekvensene er derfor vurdert som ubetydelige. Variant 1C og 2C har lavere reiseopplevelse på grunn av lang tunnel forbi Månejordet. Lengden på den vurderes å gi en liten negativ konsekvens. Variant 1E og 2E har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. På grunn av at reiseopplevelsen på denne strekningen i utgangspunktet er liten, er forskjellen fra 0- alternativet vurdert som liten negativ. Den samme vurderingen gjelder 3E. For alternativ 3A skyldes reduksjon av reiseopplevelsen tunnelen fra Månejordet til Farriseidet. På denne strekningen er dagens reisopplevelse stor. Konsekvensen er derfor vurdert som liten til middels. Variant 1D og 2D ligner alternativ 3A men har lengre tunnel forbi Månejordet. Konsekvensen for reiseopplevelse er derfor vurdert som noe større. 5A, 5G og 5H har svært lange tunneler og spesielt uheldig for reiseopplevelsen er tunnel forbi Farriseidet. Alternativene gir ingen opplevelse av Farrisvannet og det store overordnete landskapsrommet. Avkjøringsløsning for 11

13 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap alternativ 5G til Larvik vurderes å gi bedre reiseopplevelse enn dagens situasjon på grunn av de positive tiltakene som gjennomføres ved Farriseidet. Dette gjelder kun sørgående trafikk til Larvik, men totalt er 5G vurdert noe bedre enn 5A. Variant 5H er vurdert som desidert dårligst på grunn av den svært lange og sammenhengende tunnelen. Hovedalternativ 4A er vurdert til å gi middels positiv reisepplevelse på grunn av bruopplevelsen og utsikt fra brua. 4F har lang tunnel fra Bommestad og er totalt vurdert til å gi en liten positiv konsekvens. Tabell 0-2: Oppsummering av omfangs- og konsekvensvurderingene for de ulike alternativene og variantene Alt. /var Sam let Rang. 1A -/- - 0/ B -/ - - 0/ C D + -/- - 0/+ 9 1E 0/ I A - - 0/ B - - 0/ C -/ /0 -/ D 2E 2I 0 - Konsekvens Reiseopplevelse 0/- 13 +/ /+ 8 3A +/++ -/ E /+ 7 4A /++ 2 4F +/ A / G 0/ /- 12 5H ++/ / Konsekvenser i Anleggsfasen Konsekvensene vil først og fremst være knyttet til det store sammenhengende anleggsområdet, konstruksjoner, mellomlager av masser og visuell støy knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensene vurderes å bli betydelige. 1.5 Avbøtende tiltak Bommestad Månejordet. En justering av linjen mot nord vil gi en bredere og mer kompakt skogskorridor på sørsiden av vegen. Månejordet. Uten løsmassetunnel: Det vurderes som hensiktsmessig å etablere en mer sammenhengende vegetasjonsbuffer langs sørsiden av vegen for å redusere innsyn til veganlegg. Dette tiltaket er aktuelt til tross for at det er planlagt støyvoller. Årsaken til dette ligger i en bredere veikorridor og at enkelte boliger har innsyn langsetter vegen. Spesielt gjelder dette fra høytliggende bebyggelse inntil Bøkeskogen som har utsikt mot nord. Med løsmassetunnel: Aktuelt å formgi sideterreng for å skape bedre sammenheng mellom idrettsanlegg og jorder. Vurdere parkmessig opparbeidelse som ramme rundt idrettsanlegg. Vurdere om terrenget skal formgis på en slik måte at en oppnår skråninger ned mot idrettsbanene som tribuner. Bøkeskogen Kilen - Gopledal En løsmassetunnel i området kan bli en ny barriere hvis toppen på tunnelen blir liggende for høyt i terrenget. Det bør vurderes å senke vegen så dypt at en unngår inngrep av bøkebestand som ligger inntil dagens veg. Etablere slake skråninger ned mot Kilen som beplantes med bøk. Farriseidet, Farrisvannet. Etablere vegetasjon for å redusere innsyn til eksponert industribebyggelse. Slanke brukonstruksjoner bør etterstrebes for å redusere barrierevirkning mest mulig. For alternativ 2 bør linja optimaliseres for om å oppnå en mer horisontal bru. Veldre Vurdere vegetasjonsetablering med tanke på å skjerme for innsyn ned til Farriseidet. Dette gjelder alle alternativene. Martineåsen med skrenter For alternativ 1 og 2 er det aktuelt å vurdere vegetasjonstiltak i forbindelse med nye 12

14 Innhold skjæringer. Det er aktuelt å tenke klatrevekster. Anvik - Vasvik Vurdere vegetasjonsetablering som tiltak for å skjerme bebyggelsen ved Anvik (på utsiden av fylling). Dette gjelder alternativ 1 og 2. Anleggsfasen I anleggsfasen vil det være aktuelt med midlertidige eller permanente voller/ skjermer. Det har også betydning at anleggsområdene er godt planlagt og holdes ryddige og ikke beslaglegger mer areal enn det som strengt tatt er nødvendig. 1.6 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelser i forhold til dette temaet. 13

15 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Nasjonal transportplan /1/ er det en høyt prioritert målsetting å videreføre utbyggingen av E18, for å få sammenhengende firefelts motorveg gjennom Vestfold. Parsellen fra Bommestad til Sky er den siste parsellen i Vestfold som gjenstår å planlegge, og er også den som er planlagt utbygd sist av parsellene gjennom fylket Mål for prosjektet I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling. Farris skal sikres som drikkevannskilde. Det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik. E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet/Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur. Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet. 1.2 Dagens situasjon E18 som overordnet stamveg E18 er stamvegen mellom Oslo, Vestfold, Grenlandsområdet og Kristiansand, og sammen med E39 også stamveg mellom Oslo og Stavanger. Stamvegstrekningen betjener en tett befolket kyststripe med flere tunge næringslivskonsentrasjoner, og har samtidig betydelig turisttrafikk, særlig om sommeren. Vestfoldbyene har etter hvert utviklet seg til å bli et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, samtidig som regionen har vært i sterk vekst. Transportetterspørselen mot Oslo er økende, også som følge av mer dagpendling Strekningen Bommestad Sky I 1978 ble trafikken på E18 flyttet til ny trasé utenom bebyggelsen i Larvik. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilte. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Omleggingen var krevende og utbyggingen gikk over lang tid. Løsningen som ble valgt innebar flere kompromisser, både vegteknisk og i forhold til omgivelsene. Krysset på Farriseidet var for eksempel det første i landet med trafikken fordelt i tre plan. Ved passering av Bøkeskogen ble det bygd ei stor bru over terrenget, en såkalt viadukt, for å redusere barrierevirkningen. Svingen på Farriseidet er så krapp at den ikke kan skiltes for mer enn 80 eller 90 km/t. Dagens E18 forbi Larvik har en relativt bra standard etter norske forhold, men har likevel mange ulykker. Dette er hovedsakelig knyttet til trafikkmengden, men utformingen av vegen har også betydning. Det fleste ulykkene har lettere personskade og er gjerne tilknyttet kryssene. Dødsulykker og andre alvorlige ulykker er spredt på hele strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen lå mellom og i Trafikktellingene viser at trafikken nord for Bommestad er nesten og at den reduseres med ca. ved Larvik. Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en tofeltsveg. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger kjøretøyer/døgn. Dette er i hovedsak begrunnet ut fra trafikksikkerhet. Ut fra framkommelighet kan trafikken på en tofeltsveg være opp mot i ÅDT. Trafikken i Vestfold generelt og på E18 spesielt har vist en sterk økning de siste årene. I perioden fra 1993 til 2004 økte E18- trafikken ved tellepunktet på Klinestad med om lag 4 % årlig, tilsvarende en økning på 54 % over hele perioden. 14

16 Innledning Tabell 1-1: Trafikkmengder langs E18, 2005 Tellepunkt ÅDT 2005 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Nord for Bommestad Vestmarka Mellom Bommestad og Farriseidet Pauler Vest for Larvik Solum Ved fylkesgrensa mot Telemark utredes, se nærmere omtale i kapittel Planprogrammet var til høring vinteren 2006, og på bakgrunn av høringen ble det gjort enkelte justeringer. Endelig planprogram ble vedtatt av Larvik kommune, som er planmyndighet, i september 2006 /3/. Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles i tidlig i 2006, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E18 vil sendes på høring i løpet av våren Planprosess Statens vegvesen utarbeidet høsten 2005 forslag til planprogram for E18 Bommestad Sky /2/. I forkant av planprogrammet var det også gjennomført en silingsprosess for å finne fram til hvilke vegalternativer som burde Figur 1-1: Trafikkmengder på eksisterende vegnett,

17 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Standard og utforming Ny E18 Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler. På strekningen fra Bommestad til avkjøring mot Larvik og Stavern skal ny E18 være dimensjonert for ÅDT > med et normalprofil på 26 meter. Strekningen vest for avkjøringen skal være dimensjonert for ÅDT mellom og , og planlegges i utgangspunktet med et normalprofil på 20 meter, se figur 2-1 Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t (med unntak av alternativ 1, se kapittel 2.2). Skiltet hastighet vil være 100 eller 110 km/t, avhengig av framtidig regelverk i forhold til fartsgrenser Tunneler Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5 på stamveg. Trafikkmengden på den aktuelle vegparsellen tilsier ikke behov for luftrenseanlegg utover ordinær tunnelventilasjon Kryss Det er planlagt planskilt kryss ved Bommestad som en del av utbyggingen av E18 på parsellen Langåker Bommestad. Her foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal også etableres planskilt kryss ved Sky som en del av parsellen Sky Telemark grense. Reguleringsplanen lå ute til offentlig ettersyn Figur 2-2: Tunnelprofil T9,5 (mål i m) i tidsrommet , og reguleringsplanen forventes vedtatt sommeren Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges på parsellen Bommestad Sky, vil krysset på Sky bli erstattet av et nytt kryss på Vasvik, se omtale av alternativ 4 i kapittel 0. På parsellen Bommestad Sky er det lagt opp til kryss mot eksisterende vegnett på Farriseidet i alle alternativer, unntatt alternativ 4, som kombinerer flytting av krysset på Sky med avkjøring til Farriseidet. Løsningene er noe ulike i de forskjellige vegalternativene, se beskrivelse under det enkelte alternativ. I tillegg er det vurdert trafikale og miljømessige virkninger av et eventuelt planskilt kryss ved Torstvedtjordet, som gir tilknytning mellom E18 og Nansetgata ved rundkjøringen nordøst for Nordbyen kjøpesenter. Løsningen for et slikt kryss med tilhørende tilførselsveg til E18 er ikke detaljert på dette planstadiet. På veger med fartsgrense 100 eller 110 km/t er det av trafikksikkerhetsmessige grunner Figur 2-1: Tverrprofil for de to ulike vegbreddene, 26 m til venstre, 20 m til høyre 16

18 Beskrivelse av tiltaket ønskelig at kryss i sin helhet blir lagt i dagsoner. At ramper skal ligge i dagsoner har derfor vært en premiss for planleggingen av ny E18 Bommestad Sky. Ramper ført inn i tunnel kan gi større ulykkesrisiko, blant annet som følge av vanskelige lysforhold. Dette krever ekstra lengder på rampene. Ramper i tunnel er også kostbart, og gir et mer bymessig enn landlig inntrykk Parallellveg Det er ikke lagt opp til å etablere gjennomgående parallellvegsystem på strekningen. Ved omkjøringssituasjoner som følge av ulykker eller vedlikehold, er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane, se kapittel Mulig alternativ rute for trafikk som av ulike årsaker ikke kjører E18, er rv. 303 fra Farriseidet gjennom Larvik sentrum og Torstrand til kryss med rv. 40 (Øyakrysset), og rv. 40 videre mot Bommestad til kryss med E18. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk på denne strekningen Overvannshåndtering Vegen vil bygges med lukket drenering, og overvann håndteres med lokale infiltrasjonsløsninger og fordrøynings-/sedimentasjonsbassenger. I nedbørfeltet til drikkevannskilden Farris kan det på noen strekninger være aktuelt å føre overvannet ut av nedbørfeltet. Dette avklares i en seinere planfase. Overvann fra vegbanen i tunnel og avløpsvann fra tunnelvask vil håndteres i lukket system og forutsettes underlagt tilfredsstillende rensing før det slippes ut til resipient. Det legges opp til å ta vare på overvann fra vegbanen, også på strekninger med bru. De tekniske løsningene for dette er imidlertid ikke avklart på dette planstadiet Formingsveileder for ny E18 Det er utarbeidet en egen formingsveileder for E18 i Vestfold /17/. Veilederen angir prinsipper for utforming som skal gjelde for all planlegging og prosjektering av ny E18 gjennom fylket. Ny E18 mellom Bommestad og Sky vil derfor planlegges med det samme formmessige uttrykk som parsellene lenger nord i fylket. Figur 2-3: Aktuell utforming av tunnelportaler på E18 Figur 2-4: Eksempel på støyskjerm langs E18 i Vestfold Andre elementer Gang- og sykkelvegsystem Som en del av ny E18 mellom Bommestad og Sky planlegges det et forbedret system for gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med lokalvegsystemet på Farriseidet Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud atskilt fra E18 på strekningen. Kryssinger skal i henhold til vegnormalene være planskilte og anlegges på steder man forventer mer enn 50 kryssinger i døgnet. Disse kryssingene kan kombineres med kryssinger for lokalveger og landbruk. Det er i dag kryssingsmuligheter av E18 ved kulverter/underganger ved Kverken/Nordliveien, Haga, nord for Nanset idrettsanlegg, Vestmarkveien og Gopledalsveien. I tillegg kommer mulighet for å krysse over tunneler og under bruer, som ved Bøkeskogen og Farriseidet. Det er i arbeidet med ny E18 lagt opp til å beholde disse kryssingspunktene. Rasteplass Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med ny E18 mellom Sky og Telemark grense er det planlagt 17

19 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap rasteplass ved Hallevannet (4,5 km vest for Sky), hvor det også er rasteplass i dag. Nord for Larvik ligger de nærmeste rasteplassene ved Ramsum i Stokke. Ekspressbusstopp Statens vegvesen Region sør har nylig laget en egen utredning om ekspressbusstopp på E18 på strekningen Oslo Kristiansand /18/. I denne utredningen er Farriseidet utpekt som stoppested for ekspressbussene. Avkjøringen til Skien/Porsgrunn og Fokserødkrysset i Sandefjord er utpekte stoppesteder på hver side av Larvik. Plassering av den framtidige ekspressbussterminalen er vurdert i forbindelse med planleggingen av kryss og lokalvegsystemet på Farriseidet. Terminalen er foreløpig tenkt plassert nær eksisterende bensinstasjoner, men endelig plassering vil avklares i en seinere planfase. Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges som trasé for ny E18, kan det være aktuelt å plassere terminalen ved Bommestad i stedet for ved Farriseidet. Innløsing av boliger Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. De boligene som er forutsatt innløst er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E18, definert som innenfor 50 m fra senterlinje fra nærmeste kjørebane. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Støytiltak Det er planlagt langsgående skjerming på store deler av ny E18 for å redusere støynivået for eksisterende boligområder og rekreasjonsarealer. Tiltak vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Der det planlegges støyvoller langs E18, vil disse ha en høyde på om lag fem meter. Støyskjermer på bru planlegges med en høyde på to meter. 2.2 Vegalternativer Planprogrammet fastsetter at det skal utredes fem hovedalternativer i tillegg til 0- alternativet. I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres en eller flere av vegalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på ulike delstrekninger, og er omtalt under hvert enkelt alternativ. En samlet oversikt er gitt i kapittel Silingsprosess Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. I en konsekvensutredning vil det være bortimot umulig å håndtere 20 ulike alternativer (som også er svært like på mange punkter). Det er derfor gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å få et håndterlig antall alternativer. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser; først fra 20 til 8 alternativer og så deretter fra 8 til 4 alternativer. Silingsprosessen har vært gjennomført i nær dialog med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for prosessen /4/. I forbindelse med høring av planprogrammet våren 2006 kom det inn innspill som medførte at det nåværende alternativ 5 ble tatt inn. Dette alternativet tilsvarer et alternativ som tidligere ble silt ut. I tillegg ble det i en siste fase vurdert et alternativ som ligger i tunnel under Bøkeskogen. Dette alternativet ble også silt bort. Begrunnelse og dokumentasjon finnes i et eget notat Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18. Sammenlikningsår (beregningsår) for alternativene er i planprogrammet fastsatt til I 0- alternativet er derfor trafikkmengdene på E18 framskrevet til 2035, ut fra prognoser for trafikkvekst utarbeidet av Vegdirektoratet. I 0-alternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikksikkerhet, luftforurensing eller barriereeffekt 18

20 Beskrivelse av tiltaket ut over det som finnes pr. i dag. Det antas heller ikke å være behov for omfattende tiltak på tilknyttede riks- og fylkesveger, og det er derfor ingen slike tiltak i 0-alternativet. Det er i 0-alternativet forutsatt at ny firefelts E18 er etablert på strekningene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense (Langangen). Tilhørende planskilte kryss på Sky og Bommestad er også etablert Alternativ 1: Utvidelse av dagens veg Hovedalternativet 1A Alternativ 1A bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Det etableres to nye kjørefelt i dagen på nordsiden av dagens veg fra Bommestad til tunnelen Larviksporten, hvor det etableres en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50 meter lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten, slik at barrierevirkningen mot Vestmarka og Farris reduseres. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Forbi Farriseidet og videre mot Sky vil vegen utvides på sørsiden av eksisterende E18. På Farriseidet bygges ny bru parallelt med eksisterende bru, og vegen kommer her nærmere bebyggelsen enn i dag. På grunn av kurvaturen på eksisterende E18 på Farriseidet må hastigheten på ny E18 skiltes ned til 80 eller 90 km/t på dette partiet. Figur 2-5: Alternativ 1 er i prinsippet en ren utvidelse av dagens veg, med to nye felt ved siden av eksisterende E18. Kurvaturen på Farriseidet gjør at hastigheten må skiltes ned til 80 eller 90 km/t 19

21 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 2-6: Utsnitt over alternativ 1 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 1 er å anse som en minimumsløsning, der det ikke er lagt inn særskilte tiltak utover det som er helt påkrevd for å få en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig veg. Alternativet er således i tråd med retningslinjer for planlegging av vegtiltak etter plan- og bygningsloven /19/, som spesifiserer at rimeligste realistiske alternativ må utredes. Alternativet vil trolig medføre at seks bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Lokalvegene på Farriseidet må justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Ny bru for E18 og ny rundkjøring vil kreve at 3-4 hus innløses. Det vil fremdeles være tre nivåer med bruer over Farriselva: bru for E18, bru for riksveg mot Larvik og bru for lokalveg mot Farriseidet samt gang- og sykkeltrafikk. Løsningen er til en viss grad tilpasset foreslått vern av kryssområdet på Farriseidet og viadukten ved Bøkeskogen i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Ut over dette er det planlagt planskilte kryss ved Bommestad og Sky, men dette inngår ikke på denne vegparsellen. Varianter Alternativ 1 har fem varianter, som beskrevet i tabellen under. Tabell 2-1: Varianter av alternativ 1 Beskrivelse Kommentar 1B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 1C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 1D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Farriseidet Bøkeskogen. 1E Tunnel fra Bommestad til Dagens E18 fjernes utløp Larviksporten på strekningen 1I Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Kombinasjon av 1D og 1E Variant B er en minimumsløsning hvor løsmassetunnelen som er planlagt ved Larviksporten/Månejordet i alternativ 1A kuttes ut. Variant C er en løsning der E18 vil gå i løsmassetunnel forbi Månejordet, og i variant D forlenges løsmassetunnelen også forbi Bøkeskogen, tilsvarende som i alternativ 3. Variant E innebærer fjelltunnel fra Bommestad og løsmassetunnel ved Månejordet. Tunnelen vil ha utløp vest for Larviksporten. I variant I er løsningene fra variant D og E kombinert i en lang tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dels som fjelltunnel og dels som løsmassetunnel. Tabell 2-2: Tekniske data for alternativ 1. Hovedalternativet 1A med varianter B, C, D, E og I Parameter 1A 1B 1C 1D 1E 1I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru 720 mill. kr 700 mill. kr 870 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m 730 m m 100 m 0 m 730 m m 100 m 455 m 730 m m 300 m 650 m 490 m m m 530 m 610 m m m 300 m 370 m 20

22 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-9: Variant B i alternativ 1 og 2 Figur 2-7: Variant E i alternativ 1 og 2 Figur 2-10: Variant C i alternativ 1 og 2 Figur 2-8: Variant I i alternativ 1 og 2, tilsvarende variant E i alternativ 3 Figur 2-11: Variant D i alternativ 1 og 2 21

23 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Alternativ 2: Utvidelse av dagens veg, med ny bru på Farriseidet Hovedalternativet 2 A Alternativ 2 er likt med alternativ 1, med unntak av at det bygges ny bru på Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dermed unngås nedskilting av hastigheten på E18 forbi Larvik. Ny bru vil ligge nord for eksisterende bru, det vil si lenger ut mot Farris. Brua vil ha stigning opp mot landkaret på vestsiden. Dagens E18-bru rives. Alternativet vil trolig medføre at tre bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Som i alternativ 1 må lokalvegene på Farriseidet justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Prinsippet er tilsvarende som for alternativ 1, se figur Varianter Alternativ 2 har de samme fem variantene som alternativ 1, se figurer forrige side. Tabell 2-3: Varianter av alternativ 2 Beskrivelse Kommentar 2B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 2C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 2D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, Farriseidet løsmassetunnel 2E 2I Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Bøkeskogen. Dagens E18 fjernes på strekningen Kombinasjon av 1D og 1E Figur 2-12: Alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av ny bru på Farriseidet, slik at nedskilting av hastigheten unngås 22

24 Beskrivelse av tiltaket Tabell 2-6: Tekniske data for alternativ 2. Hovedalternativet 2A med varianter B, C, D, E og I Parameter 2A 2B 2C 2D 2E 2I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru 940 mill. kr 920 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m m m 100 m 0 m m m 100 m 455 m m m 300 m 650 m m m m 530 m m m m 300 m 950 m Figur 2-13: Utsnitt over alternativ 2 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og Martineåsen Hovedalternativet 3A Alternativ 3 er identisk med alternativ 1 og 2 fram til Månejordet. Herfra går vegen i tunnel til Farriseidet. Tunnelen vil delvis bygges som fjelltunnel og delvis som løsmassetunnel. Forbi Bøkeskogen vil løsmassetunnelen ligge delvis over dagens terreng, med gangforbindelsen fra Bøkeskogen til Kilen over tunneltaket. Terrenget rundt vil formes slik at arronderingen blir mest mulig naturlig. Eksisterende E18 fra Månejordet til Farriseidet fjernes. På Farriseidet bygges det ny bru for E18. Denne vil ligge lavere og mer horisontalt enn i alternativ 2. Deretter går vegen inn i tunnel gjennom Martineåsen, og kommer ut like vest for dagens avkjøring til Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at åtte bolighus vil innløses. Figur 2-14: Løsning for E18 og lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 3 Kryss og lokalvegsystem På Farriseidet vil kryssområde og lokalvegnett utformes etter samme prinsipp som i alternativ 1 og 2. Lokalvegen mot Sky vil følge dagens vegtrasé for E18 og gå over tunnelportalen for ny E18. Varianter Alternativ 3 har én variant, 3E, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Månejordet. Denne vil dermed være identisk med 1I og 2I på strekningen fra Bommestad til Farrriseidet, jf. figur 2-8. Tabell 2-4: Variant av alternativ 3 Beskrivelse Kommentar 3E Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Dagens E18 fjernes på strekningen Tabell 2-5: Tekniske data for alternativ 3. Hovedalternativet 3A og varianten 3E Parameter 3A 3E Anleggskostnad (2006-kr) mill. kr mill. kr Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m m 650 m 820 m m m 300 m 730 m 23

25 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 2-16: Alternativ 3 Figur 2-15: I alternativ 3 vil det bygges ny bru for E18 på nordsiden av eksisterende motorvegbru, som vil rives. Vegen vil deretter gå inn i tunnel i Martineåsen 24

26 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 4: Bru over Farris Fra Bommestad til Vestmarkveien etableres ny E18 gjennom utvidelse på nordsiden av dagens trasé, tilsvarende alternativ 1, 2 og 3. Like etter kryssing av Vestmarkveien går vegen inn i tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Brua vil gå like over Farris naturskole på østsiden, og passerer like sør for Geitøya på vestsiden. Aktuell høyde over vannflaten vil være m. Det vurderes løsninger både med og uten pilarer i Farris. Ved Vasvik/An vik går veglinjen dypt i terrenget, og inn i en kort tunnel som munner ut like ved bebyggelsen. Flere boliger ligger i vegtraséen, og alternativet vil trolig medføre at ti bolighus må innløses. Eksisterende E18 fra Vestmarkveien til Farriseidet vil fjernes. Vegtraséen vil fylles opp der vegen i dag går dypt i terrenget og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres til rekreasjons- og landbruksformål. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 4 vil planlagt kryss på Sky på E18-parsellen mellom Sky og Telemark grense utgå, og erstattes av nytt kryss lenger øst, ved Vasvik. Krysset utformes som en relativt kompakt løsning. Ramper fra E18 knyttes til en stor rundkjøring på bru over vegen, og denne har tilknytning til dagens E18 som vil være lokalveg (riksveg) mot Farriseidet og Larvik. Det etableres også en rundkjøring på nordsiden av ny E18, med tilknytning til lokalveg mot Vasvik og mot Sky. All trafikk til Larvik og videre mot Stavern må dermed enten kjøre via Bommestad og rv. 40 eller til Vasvik og dagens E18 ned til Farriseidet. På Farriseidet vil det være mulig å forenkle Figur 2-17: Alternativ 4, ny bru over Farris 25

27 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 2-18: Nytt kryss ved Vasvik i alternativ 4 vegsystemet, slik at det bare blir to bruer igjen over Farriselva. Som i øvrige alternativer vil rundkjøringer på begge sider av elva gi tilknytning til lokalvegsystemet. Varianter Alternativ 4 har én variant, 4F, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Haga. Dermed blir det sammenhengende tunnel fra Bommestad til ny bru over Farris. Figur 2-19: Løsning for lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 4 4F Beskrivelse Kommentar Fjelltunnel gjennom Tunnel fra Bommestad til Vestmarka forlenges Haga til Bommestad. Dagens E18 fjernes Tabell 2-8: Tekniske data for alternativ 4 Hovedalternativet 4A og varianten 4F Parameter Alt. 4A 4F Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru mill. kr mill. kr m m 0 m m m m 0 m m Tabell 2-7: Variant av alternativ 4 26

28 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky Hovedalternativet 5A Fram til Månejordet er alternativ 5 identisk med alternativ 1, 2 og 3. Som alternativ 3 går vegen her inn i tunnel, men til forskjell fra alternativ 3 går vegen i tunnel også under Farriseidet. Tunnelen vil bygges som løsmassetunnel forbi Månejordet, forlenget fjelltunnel ved Larviksporten, løsmassetunnel videre forbi Bøkeskogen og under Farriseidet og fjelltunnel gjennom Martineåsen. Tunnelen munner ut rett vest for (ovenfor) Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at tre bolighus må innløses. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 5 er lokalvegtilknytningen ved Farriseidet lagt i egen tofelts tunnel fra Månejordet til Farriseidet. Eksisterende E18 på strekningen fjernes. Ramper til lokalvegnettet for trafikk til/fra Oslo etableres like ved tunnelmunningen på Månejordet. Lokalvegtunnelen vil delvis være fjelltunnel, delvis løsmassetunnel. For trafikk til/fra Kristiansand vil eksisterende E18 benyttes på strekningen Sky Farriseidet, og på-/avkjøring til E18 skjer i krysset på Sky. Varianter Alternativ 5 har to varianter. I varianten 5G vil adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følge dagens E18 trasé i stedet for å gå i tunnel. I varianten 5H er det tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på om lag 700 meter, før vegen igjen går inn i tunnel videre. Figur 2-21: Alternativ 5 27

29 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 2-23: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i alt. 5A Figur 2-22: Variant 5H Tabell 2-9: Varianter av alternativ 5 5G 5H Beskrivelse Adkomstveg i dagen Månejordet Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky Kommentar Ikke ny tunnel for lokalveg. Dagens E18 benyttes til lokalveg 725 meter dagsone på Månejordet Tabell 2-10: Tekniske data for alternativ 5. Hovedalternativet 5A med variantene G og H. Tunnel på lokalveg kommer i tillegg til oppgitte tall. Parameter 5A 5G 5H Anleggskostnad mill kr mill kr mill kr (2006-kr) Lengde ny E18: m - fjelltunnel m - løsmassetunnel m - bru 120 m m m m 120 m m m m 0 m Samlet oversikt En samlet oversikt over alle alternativer og varianter er vist i tabell Massebalanse Alternativ 1 og 2 har ikke overskudd av masser. Det samme gjelder alternativ 4 siden massene skal brukes til å reetablere terreng ved nedlegging av eksisterende E18 øst for Farriseidet. Alternativ 3 har et masseover- Figur 2-24: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i variant. 5G skudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Alternativ 5 har et overskudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Flere av de ulike variantene vil ha et større masseoverskudd enn hovedalternativet grunnet lange tunnelføringer. Følgende tre områder kan ta imot masser: Grinda er et massetak som er avsatt i reguleringsplan for strekningen E18 Langåker Bommestad som prosjektet muligens kan benytte. Larvik havn Revet. Det er etter avklaring med kommunen behov for steinmasser, både til utfylling av havna og til utskiping. Behov og volum er uklart. Steinbrudd Malerødfeltet. I forbindelse 28

30 Beskrivelse av tiltaket Tabell 2-11: Oversiktstabell over alle alternativer med ulike varianter, totalt er det vurdert 19 ulike løsninger. Veglengder gjelder ny E18, lokalveg kommer i tillegg.. Oppgitt kostnad er anleggskostnad i mill kr, inklusive avgifter, og inkluderer også nødvendige tiltak for kryss/lokalvegtilknytting. Oppgitt tunnellengde er sum av fjelltunnel og løsmassetunnel. Alternativ Variant Alt1 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 A: Hovedalternativ B: Ingen løsmassetunnel ved Månejordet C: Lang løsmassetunnel ved Månejordet D: Tunnel fra Månejordet til Farriseidet E: Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten F: Tunnel fra Bommestad til Haga G: Adkomstveg i dagen Månejordet Farriseidet H: Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky I: Tunnel fra Bommestad til Farriseidet m Lengde: Lengde: Tunnel: 150 m Kostnad: 720 Mkr Lengde: Tunnel: 100 m Kostnad: 700 Mkr m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Tunnel: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad:1 640 Mkr Kostnad:1 730 Mkr Kostnad:3 090 Mkr Tunnel: 150 m Kostnad: 940 Mkr m Tunnel: 100 m Kostnad: 920 Mkr m Lengde: Lengde: Tunnel: 555 m Kostnad: 870 Mkr Lengde: Tunnel: 950 m Kostnad:1 120 Mkr m Tunnel: 555 m Kostnad:1 090 Mkr m Lengde: Lengde: Tunnel: m Kostnad:1 280 Mkr m Tunnel: 950 m Kostnad:1 340 Mkr m Lengde: m Lengde: Lengde: Tunnel: m Kostnad:1 520 Mkr m Lengde: m Tunnel: m Kostnad:2 040 Mkr Tunnel: m Kostnad:1 500 Mkr m Tunnel: m Kostnad:1 740 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:1 900 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:2 875 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:3 370 Mkr med utvinning av steinforekomstene er det store mengder skrapstein, men det er et stort behov for jord/løsmasser til overdekking. Dette er avklart med Lundhs Labrador AS. For alternativ 4 foreslås Månejordet benyttet til mellomlagring av jord- og steinmasser som skal brukes til reetablering av terrenget etter at nåværende E18 legges ned Anleggsgjennomføring Det er gjort vurderinger av anleggsteknikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet i anleggsperioden og HMS for de ulike hovedalternativene. Alternativ 1 Det er knyttet utfordringer til anleggsperioden siden det vil bli stor trafikk tett på anleggsområdet. E18-trafikken må stoppes/ stenges ved sprenging, men det er lite aktuelt å legge trafikken inn i Larvik sentrum i lengre perioder. Trafikk må i perioder overføres til lokalvegnettet ved ombygging av ramper. Det er store utfordringer i forbindelse med riving av store konstruksjoner på Farriseidet. Alternativ 2 Alternativ 2 har stort sett de samme utfordringene som alternativ 1, men ny bru ved Farriseidet gjør situasjonene noe enklere da denne ikke ligger så nær nåværende E18. Alle arbeider vil først utføres i nyvegen og deretter i nåværende E18 Alternativ 3 Hovedutfordringen til alternativ 3 er store gravedybder og spunthøyder på Månejordet like ved sterkt trafikkert veg. Så store spunthøyder er ikke benyttet tidligere i Norge. Lokalvegen til Gopledalen må legges om i en periode. Ellers er det knyttet utfordringer til trafikkavvikling og stor trafikk ved anlegggsområdet som alternativ 2. Alternativ 4 Alternativ 4 er det enkleste med tanke på anleggsgjennomføring siden det for en stor del er lagt i en helt ny trasé. Det er knyttet 29

31 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap anleggstekniske utfordringer til bru over Farris, men dette er kjent teknologi. Alternativ 5 Som for alternativ 3 er det knyttet store utfordringer til store gravedybder og spunthøyder på Månejordet. Alternativet er også meget anleggsteknisk utfordrende på Farriseidet da linja ligger ti meter under vannstand. Som for de andre alternativene (bortsett fra alt. 4) er det også knyttet utfordringer til trafikkavvikling og stor trafikk ved anleggsområdet. 2.3 Bompengefinansiering I Nasjonal transportplan /1/ er videreføring av utbyggingen av E18 gjennom Vestfold for å få en sammenhengende firefeltsveg høyt prioritert. Utbyggingen er planlagt finansiert med en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Statens vegvesen region Sør presenterte i februar 2006 en utredning av et samlet revidert finansieringsopplegg for utbyggingen av E18 gjennom fylket /15/. I utredningen legges det opp til automatisk innkreving av bompenger med flere antennepunkter basert på etterskuddsvis innkreving. Brukeren skal i dette systemet betale i forhold til utkjørt distanse. For parsellen Bommestad Sky er det forutsatt ett antennepunkt. Dette vil trolig plasseres mellom Bommestad og Farriseidet. Bompengetaksten var i utredningen anslått til mellom 6 og 8 kroner (2006-kroner), basert på en anslått anleggskostnad for parsellen på mellom 820 og mill kr. En del av variantene blir imidlertid betydelig dyrere enn dette, og vil dermed få en vesentlig høyere bompengesats. 2.4 Trafikk Trafikkutvikling Det er gjennomført trafikkberegninger av 0- alternativet og alle utbyggingsalternativer for årene 2013 (antatt åpningsår) og Beregninger for 2028 er gjort med og uten bompengefinansiering. Resultatene av beregningene er presentert nærmere i temarapporten om trafikk. Trafikken ved Bommestad (ÅDT for E18 ved bru over Lågen) er i alternativ 0 beregnet til å øke fra i dag til om lag (sum ny og gammel E18) i antatt åpningsår for ny Figur 2-25.Farriseidet 30

32 Beskrivelse av tiltaket veg (2013), og videre til i Ved Vestmarka er tilsvarende trafikktall i dagens situasjon, i 2013 og i 2028 På E18 mellom Farriseidet og Sky øker trafikken fra i dag til i 2013, og videre til i Ny E18 påvirker grad også trafikkmengdene på vegnettet i Larvik, spesielt i de mest kostbare alternativene som gir en høy bompengesats. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak på lokalvegnettet som hindrer at gjennomgangstrafikken øker og dette ligger også til grunn for trafikkberegningene. Aktuelle tiltak kan for eksempel være nedsatt hastighet, restriksjoner på gjennomkjøring, fartsdumper m.v. Trafikale endringer i alt. 5 med bompenger sammenliknet med alt. 0 er illustrert i figur På alternativer med lavere bompengesats er imidlertid avvisningseffekten mer moderat, jf. figur Sammenliknes alternativene uten bompenger, vil alternativ 4 gi større trafikale endringer enn de øvrige alternativene, siden det i dette alternativet ikke vil være kryss på Farriseidet. Figur 2-26: Trafikale endringer i alternativ 5 med bompenger sammenliknet med alt. 0. Sammenlikningsår Trafikkreduksjon vist i blått og økning i rødt Omkjøringssituasjoner Ved omkjøringssituasjoner i tilfelle ulykker eller ved vedlikehold er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane. Ny E18 vil derfor utrustes med nødvendige kjørefeltsignaler og bommer som muliggjør dette. Figur 2-27: Trafikale endringer i alternativ 2 uten bompenger sammenliknet med alt.2 med bompenger. Sammenlikningsår Trafikkreduksjon vist i blått og økning i rødt 31

33 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 3 Metode 3.1 Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens Vegvesens håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for landskapsbildet. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for landskapsbildet basert på en syntese av verdi og omfang Planprogrammet Under tema landskapsbilde heter det i planprogrammet.. Det skal utføres landskapsmessige vurderinger av ny E18, med vekt på synlighet fra bebyggelse og viktige utferdsområder. Forholdet til det store landskapsrommet rundt Farris skal vektlegges, og det skal legges særlig vekt på virkningene ved Farriseidet. Tiltaket skal illustreres og sammenliknes med dagens situasjon. Det skal utarbeides perspektiver fra viktige utsiktspunkt som Farriseidet, Martineåsen, Bøkeskogen og nord fra Farris. Mulighet for avbøtende tiltak skal beskrives. Forholdet til kantsoner langs vassdrag generelt skal vurderes. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag gjelder. Reiseopplevelsen for de vegfarende skal utredes, herunder hvordan Larvik markerer seg for E18 trafikantene Influensområde Konsekvensene vurderes i influensområdet. Influensområdet for tema landskapsbilde defineres som det området som visuelt blir påvirket av tiltaket. Den fysiske størrelsen på tiltaket og hvordan tiltaket er eksponert i landskapet har betydning for virkningen eller konsekvensene for omgivelsene. Det er vanlig å dele inn i nærvirkning og fjernvirkning. Overgangen er gradvis og avhengig av betrakterstandpunkt Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. I forhold til landskapsbilde kan dette eksempelvis være: Justering av linje i vertikal og horisontalgeometri. Etablering av vegetasjon for å skjerme visuelle skjemmende inngrep i landskapet. Tilbakeføre verdier i landskapet som blir berørt, erstatte trær med nyplanting. Foreslå endringer i hvor løsmassetunneler bør starte og slutte Vurdere støyvoller i stedet for støyskjermer eller omvendt. 3.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. I vurderingen av temaet vil aspektene behandles hver for seg, men skal tilslutt inngå i den totale vurderingen av alternativene. Landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for utvidelse av veganlegget. Tiltakene 32

34 Metode vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning, viktige landskapsformer og tilpasning veg/terreng. Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto, bilder, foreløpig VR modell samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I forbindelse med registreringen er det sett på følgende elementer: - landform/ terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger med mer) - vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekke, skogsarealer, vegetasjonsbelter alleer med mer) - vann (vann, elver, bekkeløp) - bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur) - andre elementer (veger, kraftlinjer, siktakser, utsiktspunkter, landemerker, monumentale bygg med mer.) Det er gitt en kort beskrivelse av hvor planområdet ligger og hvilket landskap det er en del av. Hensikten med beskrivelsen er å få fram hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen, og gir området en karakter. 3.3 Reiseopplevelse Reiseopplevelsen kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Det skal vurderes om tiltaket totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. Reiseopplevelsen vurderes for begge kjøreretninger ut fra forventet fartsgrense som her er 110km/t. For at kjøreopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god bør følgende være oppfylt: Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette og lese og som samtidig gir en god stimulanse. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. Reisen skal ha en god rytme, være vekslende og variert. 3.4 Verdikriterier Verdien fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdiskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under Verdien skal angis på en glidende skala og markeres ved hjelp av en pil på en linjal. Verdivurderingen for tema landskapsbildet tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper. - områder der naturlandskapet er dominerende - områder i spredt bebygde strøk - områder i by og tettbygde strøk. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Størstedelen av det norske landskapet vil med dette få middels verdi. Har delområdet høyere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet stor landskapsverdi. I de tilfellene området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. Dersom delområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten landskapsverdi. Verdikriteriene i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i bakerst i rapporten. 3.5 Kriterier for omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet 33

35 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for vurdering av omfang i håndbok 140 er gjengitt bakerst i rapporten. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. I hvilken grad et tiltak vil endre det visuelle bilde av landskapet avhengig av: - tiltaket lokalisering og linjeføring - tiltakets dimensjon og skala - tiltakets utforming Tiltakets lokalisering og linjeføring lite/intet dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet negativt dersom tiltaket er dårlig tilpasset linjene i landskapet, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. positivt dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, eller bedrer strukturen i områder Tiltakets dimensjon/skala lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala negativt dersom tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med landskapets/stedets skala positivt i forbindelse med reparasjonstiltak, som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at kryss blir strammet opp. Tiltakets utforming Lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene Negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design Positivt dersom vegtiltaket har en utforming tilpasset stedet eller omgivelsene. Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. 3.6 Konsekvenser Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikk i konsekvensviften er vist bakerst i rapporten. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbildet behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Konsekvensene er områdevis sammenstilt i en tabell Avgrensning av tema Landskap kan defineres som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. (Håndbok 140, Konsekvens-analyser, Statens vegevesen) Landskapsbilde avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. I tema Landskapsbilde/bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 34

36 Registreringer 4 Registreringer 4.1 Influensområdet områdene som inngår i det store Influensområdet inkluderer de områdene som har visuell kontakt med tiltaket. Det følger E18 på begge sider og omfatter i hovedsak de landskapsrommet omkring Farris. Nordover vannet vil influensen gradvis avta i forhold til avstanden fra tiltaket. Figur 4-1 Kart over influensområdet fra Verdi og sårbarhetsanalysen for firefelts E18 i Larvik 1. Landskapets hovedform 4.2 Overordnet 2. Landskapets småformer beskrivelse 3. Hav og vassdrag 4. Vegetasjon Landskapsregion, 5. Bebyggelse og tekniske anlegg underregion og 6. Landskapskarakter landskapstype For Vestfold har Nijos utarbeidet rapporten Landskap i Vestfold fylke lokallandskapet Nijos (Norsk institutt for jord- og i en regional ramme. Ut fra samme metode skogkartlegging) har delt Norge inn i 45 som er benyttet for inndelingen i de 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskaps-regionene, er landskapet videre landskapet. Hver region har sin særegne delt inn i underregioner og landskapstyper. landskapskarakter som er beskrevet ut fra For denne parsellen ligger E18 i grensen seks grunnleggende landskapskomponenter: mellom de ulike regionene som Nijos har definert i influensområdet. 35

37 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 4-2 Landskapsregionene i Vestfold. Kilde 36

38 Registreringer Tabell 4-1. Oversikt over NIJOS s inndelingen av region, underregion og landskapstype i influensområdet. Landskapsregion 07 Skogstraktene på Østlandet i nord 01 Skagerak-kysten i sør Underregion Siljan/ Farris E18 Jorbruksbygdene på yttersiden av raet Landskapstype Udefinert landskap i skog )* (Landskapsrommet Farris) Bystruktur )* grunnen til betegnelsen udefinert landskap i skog henspeiler på at det ikke foreligger tilstrekkelig registrerings-grunnlag i denne landskaps-typen. Landskapstypen udefinert landskap i Skog gjelder for landskapsrommet Farris. Landskapstypen bystruktur gjelder Larvik by og omegn. For dypere studier av beskrivelsene i de ulike regionene henvises det til NIJOS Overordnede landskapstrekk Figur 4-3 Prinsippsnitt langs E18 Figur 4-4 Prinsippsnitt Fjord innland Langs E18 Figurene over viser karakteristiske trekk ved topografien langs E18. De ulike landskapstypene er klart atskilt ved at de har en dominerende form eller topografi. I nordfylket dominerer slettelandskapet eller det åpne jordbrukslandskapet. Mellom Tønsberg kommune og Langåker fremtrer Raet som en markert og dominerende terrengform. E18 går her på innersiden av Raet, høyt i terrenget med til dels gode utsiktsforhold mot fjernere åser. Videre sørover krysser E18 over Lågenlandskapet som er et typisk elvelandskap med et markert dalføre, floden i sentrum og frodig vegetasjon langsetter elva. Mellom Bommestad og Sky er det Farrisvannet med omkringliggende småkoller og åser som dominerer 37

39 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap landskapsbildet. I Vestfoldsammenheng er dette et storskala og markert landskaps-rom. Betraktet fra og langs E18, er det vurdert som spesielt og særegent. Terrenget fra Sky til Telemark karakteriseres av et småkupert skogslandskap med retningsbestemte dalfører, skrenter, småvann og mye fjell i dagen. Fjord til Innland I aksen mellom fjord og innland gjennom Farrisvannet karakteriseres av et småskala landskap med kontakt til sjøen i sør, og til et lavereliggende fjellandskap/ sprekkedalslandskap i nordre enden av Farris. Mellom Larvik by og Farrisvannet danner Raet og Bøkeskogen et klart skille mellom de to overordnete landskapsrommet. Raet Den store endemorenen, Raet ble dannet på slutten av istida. Som en stor bulldoser skjøv isen store mengder stein og grus foran seg. Der isen stoppet, bygde det seg opp en stor og mektig vold, ganske bratt på innsida og slakere på yttersida, alt etter hvor hardt havet sto på og vasket ut finmaterialet. Av samme grunn varierer størrelsene på fraksjonene i overflaten fra leire til virkelig stor stein. På toppen er den for det meste fint avrundet. Der den er avsatt over havet mangler denne avrundingen og Raet får en spissere form. De store vassdraga, Lågen og Farrisvassdraget har gravd seg gjennom morenemassene. Der disse elementene møtes skapes derfor helt spesielle landskapsrom. Ved Farriseidet har store vannmasser vasket ut finmaterialet og Raet står med bratte kanter, mot Bøkeskogen og Veldre. Raet i Vestfold demmer opp flere vann og myrer. Farris er et slikt. Inne i moreneryggen finnes det lommer med vann. Farriskilden er en slik lomme. Regnvannet filtreres gjennom Raet og tar opp salt før det blir tappet på flasker. 4.3 Karakteristiske trekk ved landskapet omkring Farrisvannet Aller tydeligst er Raet her i Vestfold, fra Horten til Mølen. På østsida av Oslofjorden strekker den seg gjennom hele Østfold, gjennom Sverige og inn i Finland. Fra Mølen går den videre i havet, stikker opp på Jomfruland, Tromøya før det går på land igjen og fortsetter sørvestover. Raet er en gammel ferdselsåre. Her er spor fra alle typer veger. E-18 i dag kommer opp på raet ved Gulli og følger den videre gjennom Stokke til Larvik. Ved Verningen forlater vegen Raet og går bratt ned til Bommestad hvor den krysser Lågen. På vestsida møter trafikantene morenemassene igjen i Hagalia og på Månejordet. Figur 4-5 Oversikts foto av landskapsrommet rundt Farris vannet. 38

40 Registreringer Landform/ terrengform Landskapets overordnete trekk (landform/terrengform) rundt Farrisvannet kan karakteriseres som storslagent med et åpent landskapsrom omkring Farrisvannet. Området avgrenses av Raet med bøkeskogen i sør, Martineåsen i vest og Vestmarka i øst. Farrisvannet er langstrakt og avgrensningen blir mindre markert i nord på grunn av fjernere åser. Det samme kan sies i sør da terrenget åpner seg mot fjorden langs Farrisvelva. Raet er en markert romdannende løsmasseavsetning fra istiden. Den har en jevnere og mer horisontal form enn det øvrige terrenget som er dominert av et småkupert landskap med sprekkedaler og med mye synlig fjell i dagen. Landskapets småformer er mest framtredene på Farrisvannets østside. Her dominerer småkoller, svaberg med viker og sund. Vestsidens romdannende terrengformer ligger høyere over havet og har steilere fjellsider. Langs vannets strandsone er det en god del halvøyer og øyer som kan sies å være en del av disse småformene i landskapet. Øyene og halvøyene ligger inntil strandsonen på begge sider av vannet og har en langsgående form (Kilen, Onoøya, Donkiløya) med unntak av Geitøya på vestsiden. Vasvik og Askedalen er markerte viker på vestsiden mens Gopledal, Trettenes og Fossane er mest fremtredende på østsiden. På yttersiden av Raryggen ligger Larvik by i en markert skålform med god kontakt og utsikt utover fjorden. Det bratte terrenget ned til sjøen har på mange måter blitt førende for bystrukturen Vann og vassdrag Figur 4-6 Farrisvannet Sett fra Farriseidet og nordover danner Farrisvannet med en lengde og bredde på ca 9x1km et langstrakt golv i landskapet. Det er dette åpne golvet med tydelige vegger som gir landskaps-rommet storskalapreg. Bekkeløp som renner ned i Farrisvannet har mindre betydning i den store sammenhengen, men de små daldragene ned til vannet synligjør hvor de er. Lokalt har bekkeløpene betydning i opplevelsen av vann Utløpet av Farris ved Farriseidet er regulert og har til dels liten vannføring. Farriselva er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. Rørledning, terskler og demning ved vannet preger elveløpet. 39

41 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Vegetasjon Bøkeskogen som lokalitet må nevnes i denne forbindelsen. Den er regnet for å være verdens nordligste naturlige forekomst av bøk. Bøketrærne danner et helhetlig vegetasjonsbilde gjennom årstiden som er synlig både inne i og utenfor skogen Bebyggelse Bykjernen og boligbebyggelsen opp mot Bøkeskogen ligger utenfor influensområdet og blir ikke nærmere beskrevet. Det samme gjelder Hammerdalen med de gamle ærverdige industribyggene i tegl som danner et helhetlig kulturmiljø langs Farriselva. Figur 4-7 Vegetasjonsbilde Klimaet, bergrunnen, jordsmonnet og nedbør er de parametrene som har betydning for vegetasjonen i området. Klimaet er svakt oseanisk med milde vintre og varme somre. Bergrunnen som hovedsakelig består av den permiske dypbergarten Larvikitt er kalk- og næringsfattig, og gir et skrint jordsmonn på de høyereliggende åsene. Dominerende treslag er furu. Øvre del av Hammerdalen og boligbebyggelsen omkring ligger innenfor influensområdet. Det samme gjelder bebyggelsen oppe på Raet som har utsikt mot Farrisvannet og Månejordet. Denne bebyggelsen består av sammenhengende enebolig-områder eller en blanding av eneboliger og rekkehus. Lovisenlund stadion ligger ved atkomsten til Bøkeskogen hvor Bøkekroa er serveringsstedet. Larvik vannverk ligger på Gopledal på østsiden av Farris. På Farriseidet er det villabebyggelse i skråningen opp mot Veldre. I lavereliggende strøk mellom kollene og knausene gir løsmasseavsetninger et mer næringsrikt jordsmonn med jevnere tilgang til vann. I lune partier dominerer edelløvskogen. Det drives moderne skogbruk i området, men på grunn av terrenget og størrelsen på lokalitetene er ikke større hogstflater særlig fremtredende. Figur 4-8 Bebyggelse sett fra Kilen Vegetasjonsbildet framstår helhetlig og variert med en fattbar struktur. Furu på toppene, frodig edelløvskog i lune viker og granskog i de flatere partiene som er lettere tilgjengelige for driften. 40

42 Registreringer landskapsrommet til det andre (Farris Fjorden). Dette er inngangen til Larviks by. Her ligger E18 med av- og påkjøringsramper, lokalveger, jernbane, kraftledninger, industribygg, kulturhistoriske bygninger og andre elementer samlet på ett sted. Området har en komplisert struktur, og oppfattes som rotete, lite fattbart og helhetlig. Figur 4-9 Nedre del av Veldre og utsyn mot Larvik by. Ved Anvik og Vasvik ligger bebyggelsen spredt langs lokalvegene i form av eneboliger og enkelte gårdsbruk. Tekniske og synlige inngrep omkring Farrisvannet er i hovedsak knyttet til dagens E18, jernbanen og enkelte kraftledninger. E18 går i dype skjæringer fra Farriseidet til Sky. Jernbanen og lokalveg langs strandsonen bidrar til at linjeinngrepene preger landskapsbildet i området Infrastruktur Figur Bilde fra Farriseidet sett mot nord. Eksisterende bru er en markert barriere i utsiktslinje. Figur Farriseide. Larvik Cell er et markert industribygg i landskapsrommet Farris. Farriseidet er et knutepunkt både landskapsmessig og i forhold til infrastrukturen i området. Området danner en avslutning av landskapsrommet mot sør og en overgang fra det ene 41

43 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 4-12 Registreringskart 42

44 Registreringer 4.4 Dagens reiseopplevelse Sørgående kjøreretning Farrisvannet og åsene omkring. Utsikten til Farrisvannet er begrenset, men en får et lite glimt av Larvik by i skålformen bak Bøkeskogen. De reisende får også et gløtt med storslått utsikten over Larviksfjorden, Svenner og havet i horisonten. Strekning fra Bommestad til Larviksporten Reisen starter ved passering av elvelandskapet med Lågen som er nerven langs dalføret. Numedalslågen er et viktig referansepunkt for de reisende. Videre fortsetter reisen gjennom et lite variert skogsområde fram til Månejordet. Vegen ligger realtivt godt i terrenget med enkelte mindre skjæringer og fyllinger. Ved Månejordet passeres Larviksporten som er et nytt viktig referansepunkt og et positivt element for reiseopplevelsen. Gjennom den korte tunnelen stiger forventningene før en er ute på den andre side. Strekning fra Larviksporten til Farriseidet Etter å ha passert Larviksporten oppleves Farrisvannet og det store landskapsrommet omkring. Det er her flott utsikt mot vannet og fjerne åser. Ved Farriseidet er det flere elementer som kan fange blikket for noen sekunder. Båthavnen, Vestfoldbanen, kryssområdet, arealene som ligger brakk med mer. Kryssområdet ved Farris krever stor oppmerksomhet og bidrar til å redusere muligheten for positive inntrykk og opplevelse av landskapet. Strekning fra Farriseidet til Larviksporten Når en har kommet forbi skjæringene åpner Farriseidet seg med omkringliggende landskap. Raet med Bøkeskogen og rammen omkring Larvik by blir mer tydelig. Kryssområdet krever oppmerksomhet og reduserer muligheten for positive inntrykk. Det samme kan sies på strekningen fra Farriseidet og opp til Larviksporten hvor en skal velge fil og ha oversikt over påkjøringsramper. Strekning fra Larviksporten til Bommestad Etter tunnelen oppleves Månejordet, skogen og bebyggelsen som nært og lite i forhold til situasjonen like før. Gjennom skogsområdet og fram til Lågen er inntrykkene færre (pausesekvens). Lågen er regnet som østlandets beste lakseførende vassdrag og oppleves som en attraksjon spesielt for fiskeinteresserte (vannstand, fiskere). Støyskjermer og rekkverk reduserer opplevelsen og kontakten med elvelandskapet. Strekning fra Farriseidet til Sky Fra Farriseidet og videre mot Anvik går E18 for det meste i skjæring. Terrenginngrep i fjell oppleves normalt negativt. Utsynet til Farrisvannet er begrenset på strekningen. Ved Vasvik passeres et mindre landskapsrom med liten verdi for reiseopplevelsen Nordgående kjøreretning Strekning fra Sky til Farriseidet Før Sky har den reisende bilist passert et sammenhengende skogsområde med lite variasjon og få inntrykk. Dette har betydning når en kommer til Sky og en får kontakt med 43

45 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 5 Verdivurdering 5.1 Overordnet verdibetraktning Vann har generelt stor betydning for landskapsbilde. I og omkring vannene våre er det fra naturens side kvaliteter som virker som magneter på oss mennesker. Farrisvannet er det største vannet i kystnære strøk gjennom Vestfold og Telemark fylke. Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde som har betydning ut over landegrensen. Det er et symbol på rent mineralrikt norsk fjellvann. Verdiene gjenspeiler seg også i det urørte naturlandskapet som dominerer omgivelsene ved Farrisvannet. Farrisvannet med omkringliggende terreng vurderes ut fra dette å ha svært stor egenverdi som landskap. Området er en del av et større sammenhengende naturlandskap. Området består av mange små landskapsrom avgrenset av koller og åser med til dels god utsikt. Vegetasjonsbildet er variert men domineres av barskog. Månejordet er et mindre landskapsrom som i hovedsak består av et jorde, to småbruk avgrenset av sammenhengende vegetasjon. Landskap med middels verdi Sørsiden av E18 Bommestad til Larviksporten 5.2 Verdivurdering i planområdet Plan- og influensområdet er inndelt i ulike delområder. Delområdene er beskrevet fortløpende langs E18 fra Bommestad til Sky. Inndelingen er vist i verdikartet på side Vestmarka Figur 5-2 Månejordet fra Larviksporten Figur 5-1 Vestmarka øst for Farrisvannet. Området består av en smal skogskorridor inntil E18 og boligområder på utsiden. Det er ulike verdier på strekningen som er omtalt under. Skogskorridoren Skogsbeltet har betydelig verdi som visuelt buffer mellom E18 og bebyggelsen. Skogsbeltet domineres av granskog iblandet noe løvskog, og fungerer derfor også godt som visuelt buffer om vinteren. Området er avgrenset av dagens E18 i sør, strandsonen og Farrisvannet mot vest og områdene innenfor influensområdet i nord og nordøst. Området omfatter også Månejordet på nordsiden av E18. 44

46 Verdivurdering Landskap med middels til stor verdi. Bebyggelsen langs E18 Området omfatter bebyggelsen på sørsiden av skogskorridoren fra Bommestad til Larviksporten. Området inkluderer Månejordet. Nordbyåsen ligger inntil E18 ved parsellstart. Boligfeltet er fra tallet og består av eneboliger. Noen få boliger har innsyn til dagens E18 og ligger i influensområdet. Gode solforhold og grønne omgivelser er karakteristiske trekk. Haga Thorstvedt ligger sør for Norbyåsen. Boligene har ikke direkte innsyn til dagens E18 og ligger slik det er definert utenfor influensområdet. Månejordet og bebyggelsen omkring (Lovisenlund / Nanset) ligger øst for Larviksporten. Området er lite i skala og utstrekning. Bebyggelsen er konsentrert oppe på høyden (Raryggen) og har god kontakt og utsikt utover Farrisrommet. Utsikt ned til E18 og Larviksporten reduserer landskapsverdien i området. E18 oppleves som en visuell barriere og deler landskapsrommet i to. Enkeltboliger i hovedsak første og andre rekke har direkte innsyn eller delvis innsyn til veganlegget. Voll mellom idrettanlegg og E18 fungerer som en viktig visuelt buffer. Landskap med middels verdi Raet med bøkeskogen Figur 5-3 Bøkeskogen sett fra Larviksporten mot Farriseidet. Raet gjennom Vestfold er en del av Norges største sammenhengende løsmasseavsetning som strekker seg fra Østfoldsiden og gjennom store deler av Vestfold (fra Horten til Larvik). Restene av Raet ved Farriseidet danner avslutning eller omvendt starten på terrengformen. Midt på høyderyggen til Raet ligger den kjente bøkeskogen i Larvik. Bøkeskogen består av en helhetlig velutviklet skog, og representerer en av stolthetene til Larvik by. Landskapsmessig fungerer den som en lun rygg og ramme omkring byen. Silhuettvirkningen er spesiell med sin krumme og jevne form. Det er mange gode utsiktspunkter som gir utsyn over byen og fjorden på den ene siden og Farrisvannet på den andre. Raet og Bøkeskogen er et landemerke som gir Larvik en sterk identitet. Bøkeskogen er Norges første naturfredning og har i dag status som landskapsvernområde. Stortingets formulering i sitt vedtak av 24.april 1884 var at staten skulle medvirke til en ordning, hvor ved bevarelsen av Larvigs Bøgeskov, Norges smukkeste og eneste større Bøgeskov, for alle tider sikres. (Berntzen 1977). Landskap med stor verdi. 45

47 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Kilen Gopledal Farrisvannet Figur 5-4: Kilen-Gopledal området. Området kan karakteriseres som et variert småkollete landskap med mange kvaliteter samlet innenfor et lite område. Viker, bukter, halvøyer, sund og svaberg gir mange små og store landskapsrom med god kontakt til vann. Vegetasjonsbildet domineres av edelløvskog i tresjiktet. Enkeltstående trær spesielt furu nær Farrisvannet har ofte særegen form og størrelse på grunn av lite jordsmonn og mye fjell i dagen. Innerst i viker og sund er det stedvis en variert strandsonevegetasjon kombinert med sandstrender som er utmerkede badeplasser. Kilen benyttes til lystbåthavn og trekker helhetsbildet noe ned. Det er likevel svært få tekniske inngrep som har betydning for området. Strandsonen generelt framstår som helhetlig. Verdiene i forhold til landskapsbildet er knyttet til høy grad av variasjon, stor helhet og til dels høg intensiteten knyttet til utsiktslinjer til vann. Landskap med stor verdi. Figur 5-5 Farrisvannet Farrisvannet er en Ra-innsjø dvs. det er løsmasser (endemorene) som avgrenser og som demmer opp vannflaten. Farriselva har brutt gjennom terrengformen og har dannet en lokalt V-dal langsetter elva. Farrisvannet er smalt og avlangt. Dette gir grunnlag for gode utsiktsforhold mot fjerne åser. Farrisvannet har i det store og hele en relativt intakt strandsone med unntak av utfyllinger ved Farriseidet og jernbanen. Vannet har vært et viktig element i forhold til lokalisering av bebyggelse, møneretning og uteplasser på enkeltboliger. Farrisvannet har høy helhet og egenverdi og stor identitetsverdi. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag gjelder. Landskap er viet betydelig oppmerksomhet, kfr. pkt. 3, annen setning: For å oppnå målene, må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å: a) unngå inngrep som reduserer verdien for landskaps-bilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulutminner og kulturmiljø. Om forvaltningen av vassragsbeltet omkring Farris og Siljanelva (klasse 2), vil følgende retningslinjer gjelde: Hovedtrekkene i landskapset må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Landskap med stor verdi. 46

48 Verdivurdering Farriseidet landskapsmessige verdier knyttet til Farriselva er lite synlige og fattbare på grunn av utbyggingen i området. Det har også pågått omfattende utfylling av masser i strandsonen. Disse arealene har ligget brakk over flere år i påvente av ny E18. Totalinntrykket er mindre godt. De visuelle inntrykkene på Farriseidet er et eksempel på at krav til infrastruktur har gått på bekostning av landskapsverdiene i området. Hele Farriseidet vurderes å ha et svært stort forbedringspotensial som kan få stor betydning lokalt men ikke minst for en mer tiltalende inngangsportal for Larvik by og omgivelsene omkring. Landskap med liten verdi. Figur 5-6 Farriseidet Området omfatter strandsonen omkring Farriseidet inkludert øvre del av Hammerdalen. I tilknytning til stedets naturgitte landskapsverdi representerer Farriseidet stedet hvor elva har brutt gjennom demningen som Vestfoldraet utgjør, og elva har dannet elvelandskapet ut til havet. Reisende på E18 fra Sky/ Grenland kan oppleve denne landformen på vei mot farriseidet. Landskapsmessig er Farriseidet også et knutepunkt dvs. en overgang mellom to landskapsområder (Farrisvannet og Larviksfjorden). Knutepunkt er generelt sårbare for inngrep da siktelinjer ofte er konsentrert gjennom slike passasjer. Farriseidet er i tillegg selve inngangsportalen eller døren inn til Larvik by. Området domineres sterkt av E18 med av og påkjøringsramper, lokalveger, underganger, kraftledninger og jernbane for å nevne noe. I tillegg domineres området av industribygg, rørgate for kraftproduksjon, tømmerlager etc. Summen av de tekniske inngrepene er omfattende og bidrar til et visuelt kaos uten helhetlig forankring. Kulturhistoriske og Veldre Området omfatter et stort enhetlig boligområde med småhus/ rekkehusbebyggelse på vestsiden av Farrisvannet. Boligene ligger i skånende terreng ned mot Farrisvannet. Det er til dels gode utsiktsforhold mot Farrisvannet, Larvik by og fjorden. På vestre del av Farriseidet og tett inntil E18 ligger et eldre villastrøk med relativt store tomter. Området har en helhetlig struktur fra omtrent samme tidsepoke. Bebyggelsen hadde før dagens E18 med kryssområdet ble bygd, en flott beliggenhet med Farris på den ene siden og kontakten med bykjernen og sjøen på den andre siden. Områdets verdi er vesentlig redusert som en følge av dagens E18 og kryssområdet. Landskap med middels verdi. 47

49 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Martineåsen med skrenter området. Det er tildels gode utsiktsforhold ute på kanten av Martineåsen. Kraftledning sammen med E18 danner tydelig linjeinngrep i området som reduserer verdien. Landskap med middels verdi. Skalker mellom lokalveg og E18 E18 går i enkelte partier i tosidig skjæring fra Farriseidet til Vasvik. Skjæringene på innsiden er i enkelte partier på over 15 meter. Ved utbyggingen av dagens E18 ble det bevisst satt av terrengskalker på yttersiden mot Farrisvannet for å redusere linjeinngrepets visuelle effekt. Terrenget med frodig og høy vegetasjon vurderes å ha stor verdi for helhets-inntrykket og er gitt stor verdi. Figur 5-7 Martineåsen sett fra Kilenområdet. Området er avgrenset av Farrisvannet i øst, Farriseidet og Veldre i sør, høydene til Martineåsen i vest og en bratt skråning og terrengform mot Vasvik i nord. Martineåsen har karakter som en sammenhengende skogkledd terrengform med en relativt jevn silhuett og et bratt sideterreng ned mot vannet. De høyeste partiene ligger en god del høyere enn kollene i Vestmarka og danner en markert avgrensning av det overordnete landskapsrommet sammenlignet med øvrige romdannende elementene. Sideterrenget som vender mot vannet er sårbart for inngrep, og har stor betydning for helhetsinntrykket i Farrisrommet. Verdiene i delområdene varierer. Landskap med stor verdi. Strandsonen fra Farriseidet til Anvik Området omfatter strandsonen fra Farriseidet til Anvik. Strandsonen har en rett form fra naturens side, men stedvis er det også et resultat av jernbanens linjeføring og fyllinger. Jernbanen, lokalveg og E18 danner til sammen synlige linjeinngrep som reduserer verdien for Martineåsen som helhet. Frodig vegetasjonen har stor betydning i forhold til å begrense dette inntrykket. Egenverdien til strandsonen trekker verdien oppover. Landskap med middels verdi. Området fra E18 og vestover Omfatter fjellsiden fra E18 og Martineåsen videre vestover innenfor influensområdet. Området har typisk sprekkedalskarakter bestående av flere langstrakte høyderygger med mindre daler mellom. Området framstår som et helhetlig barskogsområdet. Nærkontakt til Farrisvannet er fraværende i 48

50 Verdivurdering Anvik Vasvik Området mellom E18 og markert kolle Området ligger ved Sky i enden av parsellen. Landskapsrommet er avlangt og lukket mellom markerte lier og kolle mot øst. Området har liten skala og inneholder jorder, bolighus og enkelte småbruk. Området har karakter som en selvstendig grend utenfor Larvik by. Enkelte boliger i Anvik har riktignok utsikt mot Farriseidet. I Vasvik er de visuelle kvalitetene knyttet til god utsikt og nærhet til verdifullt kulturlandskap. Næringsområde sentralt i området har liten verdi og trekker helhetsverdien ned. Landskap med middels verdi. Figur 5-8 Vasvik Strandsonen med kolle Området omfatter strandsonen og kollen mellom Anvik og Vasvik. Kollen har en karakteristisk kuleform som delvis stikker ut i Farrisvannet, og som landskapsmessig bidrar til å å skape et indre basseng og landskapsrom omkring Farriseidet, godt synlig fra mange kanter. Geitøya som ligger rett utenfor med samme karakteristiske form, bidrar til å forsterke dette indre bassenget. Fra toppen av kollen er det gode utsiktsforhold utover og innover Farrisvannet. Strandsonen er jevnt over smal og mindre tilgjengelig enn på den andre siden av vannet. Enkelte verdifulle landskapselementer er registrert i området; lindealle opp til gården på Anvik, enkeltstående grove eiker, slåtteeng og steingjerder ved Vasvik. Det mest verdifulle kultur-landskapet i forhold til landskapsbildet ligger inntil strandsonen ved Vasvik. Området er lite berørt av tekniske inngrep. Næringsområde. Omfatter et mindre næringsområde som ligger i et lite lukket landskapsrom på vestsiden av Vansvik. Landskap med liten verdi. Landskap med middels til stor verdi. 49

51 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 5-9: Verdikart 50

52 Omfang og konsekvenser 6 Omfang og konsekvenser 6.1 Alternativ 0 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle konsekvensvurderingene. I 0- alternativet beholdes dagens veg på parsellen Bommestad - Sky, mens naboparsellene Langåker til Bommestad og Sky - Telemarks grense bygges ut til firefeltsveg. 6.2 Alternativ 1A Figur 6-1 Oversikt over alternativ 1 sett mot Farriseidet. Alternativet innebærer en utvidelse av E18 med to nye felt på nordsiden av dagens veg fram til Farriseidet. Herfra og videre foretas utvidelsen på sørsiden og videre mot Sky på vestsiden. Kurvaturen ved Farriseidet gjør at hastigheten skiltes med 80 km/t. Ny tunnel etableres på nordsiden av eksisterende tunnel ved Larviksporten. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Alternativet følger dagens vertikalkurvatur på hele strekningen. 51

53 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Vestmarka Figur 6-2 Snitt som viser tiltaket og mulighetene gjennom Vestmarka. Tiltakets lokalisering og linjeføring tilsvarer dagens vertikal- og horisontalkurvatur. Den fysiske endringen vil dobles med en bredere vegkorridor som veksler mellom fyllinger og skjæringer på hele strekningen fram til Månejordet. Høyde på skjæringer og fyllinger vil bli noe større enn i dag. Dagens vegkorridor er lite eksponert i området på grunn av sammenhengende vegetasjon. Alternativet vurderes å være godt forankret til landskapets form og elementer. Tiltakets dimensjon/skala øker noe, men vurderes å ha liten betydning da landskapet i området er lite eksponert på grunn av terreng og vegetasjonsformer. Tiltakets utforming vurderes å være godt tilpasset omgivelsene i området. Verdi Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). 52

54 Omfang og konsekvenser Sørsiden av E18 på strekningen Bommestad Larviksporten. Det vil omfattende støytiltak på sørsiden av E18 på denne strekningen. De fysiske inngrepene mot nord vurderes å ha mindre betydning for landskapssitasjonen. En 50 m lang løsmassetunnel ved Månejordet vurderes som positivt da det gir større muligheter for å rekonstruere terreng omkring dagens tunnelportal. Tiltakets dimensjon/skala ved Månejordet endres dobles. E18 er her svært dominerende fra før og en utvidelse vurderes landskapsmessig å gi små visuelle endringer. Verdi skogskorridor Verdi bebyggelse langs E18 Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Bøkeskogen Tiltakets lokalisering og linjeføring tilsvarer dagens vertikal- og horisontalkurvatur. Det anlegges ny viadukt på nordsiden og parallelt med dagens viadukt. Alternativet gir en bredere vegkorridor som gir en liten negativ visuell effekt sett fra bøkeskogens nedre partier. Alternativet medfører ingen nye fysiske inngrep i selve Bøkeskogen. Sett fra utsiktspunkter fra området vil de nye skjæringene i Martineåsen bli godt synlige og bidra til et redusert helhetsinntrykk i området. Tiltakets dimensjon/skala forbi Bøkeskogen endres lite sammenlignet med dagens situasjon. Tiltakets utforming vurderes å være til dels dårlig tilpasset landskapsbilde fra før på strekningen Larviksporten til Farriseidet. Alternativets utforming vil ikke gi endringer av betydning. Verdi Omfang Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -) Kilen - Gopledal E18 berører i liten grad landskapsrommet direkte. En utvidelse av brua vil lokalt gi noe terrengutslag og en mer markert viadukt på grunn av søyler og skygge under brua. Større og mer markerte skjæringer i Martineåsen vil bli godt synlige sett fra utsiktspunkter langs strandsonen. Tiltakets dimensjon/skala forbi Kilen endres lite vurdert ut fra dagens situasjon. Tiltakets utforming er omtrent det samme som dagens situasjon. Verdi Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Farrisvannet Alternativet gir ingen direkte fysiske utslag i Farrisvannet. Visuelt sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til skjæringene i Martineåsen og en mer dominerende bru. Verdi Omfang: Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-). 53

55 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Farriseidet Figur 6-3 Oversiktsplan Farriseidet alt.1 Figur 6-4 Farriseidet sett mot sør 54

56 Omfang og konsekvenser Alternativet fører til et enda større og dominerende veganlegg først og fremst på grunn av bruutvidelsen over Farriseidet. Det etableres i tillegg nye rundkjøringer og ramper og lokalvegsystemet legges om. Det vil også bli en større andel av skjæringer og fyllinger som en følge av vegutvidelsen. Sett fra Farriseidet vil større skjæringer i Martineåsen bidra til redusert helhetsinntrykk. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Veldre Endringen er knyttet til utvidelsen av brua på sørsiden av E18. Dette vil gi en forsterket visuell barrierevirkning spesielt for den nedre bebyggelsen i Veldre (Hammerdalen). Situasjonen for den øvre bebyggelsen i Veldre endres lite. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Martineåsen med skrenter Utvidelse på vestsiden gir til dels store skjæringer opp til 20-25m på det meste. Verdifulle terrengskalker på utsiden av linjen blir ikke berørt. Verdi Strandsonen fra Farriseidet og Anvik: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels (--) Anvik - Vasvik Alternativets lokalisering og linjeføring fører til fylling ved profil 5800 og skjær ing ved profil Fyllingen vil berøre verdifull vegetasjon som i dag fungerer som visuell skjerm og buffer mellom E18 og Anvik. Skjæringen berører landskapsrommets indre del i øst. Indre del er mindre eksponert og sårbart men berører likevel landskapets egenverdi i området på en uheldig måte. Dagens dimensjon og skala på E18 preger landskapsrommet fra før og alternativet vurderes å ikke gi endringer av betydning. Verdi - strandsonen med kolle: Verdi området mellom E18 og markert kolle: Verdi næringsområde: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ konsekvens (-). Verdi Området fra E18 og vestover: Verdi Skalker mellom lokalveg og E18: 55

57 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 6.3 Alternativ 2A Figur 6-5. Oversikt over alternativ 2 sett mot Farriseidet. Forskjellen på alternativ 1A og alternativ 2A er at det bygges ny bru på Farriseidet som tilfredstiller kurvaturen til en hastighet på 110 km/t for ny E18. Dagens bru rives. Det er mange muligheter ved utforming av bruer. Det gir usikkerhet knyttet til konsekvenser for landskap Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som alternativ 1. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som alternativ 1. Verdi skogskorridor: Verdi bebyggelse langs E18: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Bøkeskogen I store trekk som alternativ 1. Med standpunkt fra Bøkeskogen vil ny bru lenger ut ved Farriseidet bli mer noe mer synlig og i forhold til alternativ 1. På vestsiden av Farriseidet vil verdifull terrengskalk bli berørt og skjæringer i Martineåsen er synlig fra enkelte partiert. Samtidig vil situasjonen i 56

58 Omfang og konsekvenser tilknytning til lokalveger og ramper til E18 oppleves som mer ryddig. Totalt sett vurderes omfang og konsekvens som alternativ 1. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -) Kilen - Gopledal I store trekk som alternativ 1. Ny bru ved Farriseidet vi bli mer synlig og dominerende i forhold til alternativ 1. Brua har skråstilt vertikalkurvatur og med utsikt fra området inn mot Farriseidet vil brua oppfattes som ubalansert. Verdifull skalk blir berørt og dette medfører større eksponering av skjæringer fra Martineåsen. Omfang og konsekvens vurderes som noe mer negativt enn alternativ 1. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ konsekvens (- -) Farriseidet Alternativet gir en opprydding av eksisterende situasjon i indre del av Farriseidet. Ny skråstilt bru vil forsterke visuell barrierevirkning i forhold til utsikt utover vannet sammenlignet med referansealternativet. Inngrep i terrengskalk på vestsiden av brua vil gi uheldig eksponering av skjæringer. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). Det er utarbeidet en skisse til alternativ bruløsning i området. Se vedlagt illustrasjon bakerst i rapporten. Denne buebrua vil være bedre balansert og gi mindre barrierevirkning. Omfang: Konsekvensen vurderes som middels negativ (--) Farrisvannet Linjeføringen vurderes som noe stiv i forhold til landskapsformen. Sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til kryssing av vannspeil ved skråstilt bru, terrenginngrep i forbindelse med brukar og tidligere omtalte skjæringer langs Martineåsen. Verdi: 57

59 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 6-6 Farriseidet alt.2. Figur 6-7 Farriseidet alt.2 sett mot sør. 58

60 Omfang og konsekvenser Veldre Verdi Skalker mellom lokalveg og E18: Verdi Strandsonen fra Farriseidet og Anvik: Omfang: Figur 6-8 Eksisterende og fremtidig situasjon med skråstilt bru over Farriseidet sett fra drivhus ved Veldre. Alternativet vurderes å være lite tilpasset landskapssitasjonen og utsiktsforholdene knyttet til bebyggelsen i området. Skalaen og dimensjonen på tiltaket vil bidra til å forsterke den visuelle barrierevirkning. Det vurderes som uheldig at brua er skråstilt, ligger høyt i landskapet og delvis ut i det store overordnete landskapsrommet. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Martineåsen med skrenter Av- og påkjøringsramper forskyves lenger mot nord sammenlignet med alternativ 1. I et sidebratt terreng vil dette resultere i skjæringer som blir godt synlige og markerte i landskapsrommet. Terrengskalker på utsiden av dagens E18 vil bli berørt og høye skjæringer vil bli blottlagt i det store overordnete landskapsrommet. Martineåsen er sterkt berørt fra før og det overordnete landskapsrommet er sårbart for ytterligere større terrenginngrep i dette området. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -) Anvik - Vasvik Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som for alternativ 1. Verdi- Strandsonen med kolle: Verdi Området mellom E18 og markert kolle: Verdi næringsområde: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten negativ konsekvens (-). Verdi Området fra E18 og vestover: 59

61 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 6.4 Alternativ 3A Figur 6-9: Oversikt alternativ 3 Alternativ 3 innebærer en lengre løsmassetunnel fra Månejordet til Larviksporten og videre fra Larviksporten til Kilen (lengde på ca. 920 meter). Videre er vegen planlagt i dagen med bru over Farriseidet og i fjelltunnel gjennom Martineåsen fram til Sky. Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Det er mange muligheter ved utforming av bruer. Det gir usikkerhet knyttet til konsekvenser for landskap Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Månejordet er lik alternativ 1 og 2. Fra Gopledalsveien og fram til Larvikporten vil dagens barriere bli borte. Dette vurderes å være positivt da det oppnås mer sammenheng og helhet i landskapsrommet. Verdi: 60

62 Omfang og konsekvenser Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Bøkeskogen Figur 6-10: Revegetert situasjon sett fra Larviksporten mot Månejordet. En rekke boliger som ligger inn mot landskapsrommet har utsikt ned til E18 i dag. En løsmassetunnell vil endre dagens utsikt fra E18 til et rekonstruert og mer helhetlig landskap. Verdi Skogskorridor: Verdi-bebyggelselangs E18: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Figur 6-11: Lang løsmassetunnel med revegetering. Vegen går i hovedsak i løsmassetunnel forbi Bøkeskogen. Dette gir store muligheter for å rekonstruere landskap i området. Sett fra Bøkeskogen vil brua oppleves som mer markert og dominerende men samtidig vil det bli mer helhet over vegsystemet. Videre vil alternativet ikke gi ytterligere inngrep i Martineåsen som for.eks. blir tilfelle for alt. 1 og 2. Totalt sett vurderes omfanget som positivt. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv (++). 61

63 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Kilen - Gopledal Dagens E18 sett fra Kilen mot Bøkeskogen er et svært tydelig og markert linjeinngrep. Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen vil skape en større helhet og sammenheng i området. Sideterreng som blir berørt av tiltaket vurderes landskapsmessig å være av mindre betydning. Med standpunkt fra utsiktspunkter i området vil brua som krysser sundet ha omtrent samme effekt som alternativ 1 men vesentlig bedre enn alternativ 2. Konsekvensen vurderes som liten positiv konsekvens (+). Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv (++) Farrisvannet Forhold som har betydning for omfang vurderes å være; bruas kurvatur, løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, inngrep i Martineåsen. Brua som føres over Farriseidet er en mellomløsning av alt. 1 og 2. I horisontalkurvatur ligger den midt mellom. I vertikalkurvatur er den rettere og mer horisontal og balansert enn alt. 2. Dette vil visuelt være positivt både sett fra Farrisvannet og fra standpunkt i Farriseidet. Sammenlignet med alt.1 vurderes alt.3 å være en større visuell barriere. Inngrep i Martineåsen begrenses til det som skjer av terrenginngrep i og omkring tunnelportal. Opprydding av lokalveger og ramper vil bli vesentlig bedre enn alt. 1, men omtrent det samme som for alt.2. Etablering av løsmassetunnel forbi Bøkeskogen med muligheter for å rekonstruere landskap vil oppleves som svært positivt sett fra Farriseidet. Verdi Omfang: 62

64 Omfang og konsekvenser Farriseidet Figur 6-12: Farriseidet alt.3 Figur 6-13: Farriseidet alt.3 sett mot sør Forhold som har betydning for omfang vurderes å være; vegløsninger i Farriseidet, bruas kurvatur, løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, inngrep i Martineåsen, vegetasjonsetablering i området. Alternativet gir en omfattende opprydding av eksisterende vegsituasjon i indre del av Farriseidet. Dette gir rom og muligheter for terrengforming og vegetasjonsetablering som vil være positivt i området. Ny bru har en mer horisontal kurvatur og vil oppleves som bedre balansert og tilpasset omgivelsene enn alternativ 2. Visuell barriere forsterkes i forhold til alt.1. Inngrep i Martineåsen 63

65 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap begrenses til det som skjer av terrenginngrep i og omkring tunnelportal. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Det er utarbeidet en skisse av en buebru i likhet med alternativ 2. Se vedlagt illustrasjon bakerst i rapporten. Denne buebrua vil også være bedre balansert og gi mindre barrierevirkning. Omfang vurderes å endres lite Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet og løsmassetunnel ved Bøkeskogen vurderes å ha størst betydning for området. Visuell barrierevirkning i nedre del av Veldre vil bli dårligere enn alt. 1 men bedre enn alt.2. For øvre del av området vil de visuelle forholdene oppleves som mer helhetlig enn alt. 1 og 2. ved at terrenget ved Bøkeskogen kan rekonstrueres, mindre omfattende kryssområde og mulighetene som alternativet gir i form av terrengforming og vegetasjonsetablering. Verdi: Omfang Konsekvensen vurderes som liten positivt (+). Verdi Området fra E18 og vestover: Verdi Skalker mellom lokalveg og E18: Verdi Strandsonen fra Farriseidet og Anvik: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Anvik - Vasvik Sett fra Anvik vil løsmassetunnel ved Bøkeskogen og vegetasjonsetablering i området ha størst betydning. Dette betyr mindre markert linjeinngrep ved Bøkeskogen og lavere eksponering av industribygg. Summen av dette gir bedre sammenheng og et mer harmonisk landskapsbilde. Verdi- Strandsone med kolle: Verdi- Området mellom E18 og markert kolle: Verdi næringsområde: Omfang: Martineåsen med skrenter Det vil ikke bli nye terrenginngrep i Martineåsen. Visuelle forhold sett fra Martineåsen tilsvarer i hovedsak situasjonen som er beskrevet for Veldre. Bedre utsiktsforhold mot Farrieidet og Larviksporten. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). 64

66 Omfang og konsekvenser 6.5 Alternativ 4A Figur 6-14: Oversikt alternativ 4 Alternativet omfatter tunnel fra Vestmarkveien og fram til Gopledalbukta. Videre føres vegen i bru over Farrisvannet og i tunnel gjennom kolle ved Vasvik/ Anvik. Trafikk til og fra Larvik fra E18 samles i ett kryss ved Vasvik/ Anvik. Det er vurdert 3 ulike brutyper. De ulike brutypene vurderes i den store sammenheng å gi omtrent de samme konsekvensene for delområdene. Det er derfor ikke skilt mellom brutypene i konsekvensvurderingene for dette alternativet. Figur 6-15 Alternativ hengebru sett fra Farrisveidet 65

67 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Figur 6-16 Alternativ skråstagbru sett fra Farriseidet. Figur 6-17 Alternativ hybridbru sett fra Farriseidet. Kommentar: En hengebru eller en hybridbru vil gi mindre knyttet usikkerhet til utforming og estetisk barrierevirkning i forhold til en Skråstagbru. utrykk og samspillet med landskapet i Skråstagbrua vil imidlertid være en mer området. spektakulær løsning. Statens vegvesen vil med stor sannsynlighet gjennomføre en arkitektkonkurranse hvis dette alternativet blir valgt. Det er derfor 66

68 Omfang og konsekvenser Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Vestmarksveien er omtrent likt med alt. 1, 2 og 3. Avviket ligger i at dagens E18 mellom Vestmarkveien og fram til Månejordet kan tilbakeføres til opprinnelig terreng og revegeteres. Alternativet gir samtidig en tyngre skjæring før tunnelinngang og inngrep omkring portal ved Vestmarksveien. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv (++) Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfanget tilsvarer det som er vurdert og beskrevet for Vestmarka. Verdi Skogskorridor: Verdi-bebyggelse langs E18: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv (++) Bøkeskogen Alternativet gir mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen. Med standpunkt fra utsiktspunkter i området vil innsyn til Farriseidet oppleves som mer helhetlig og ryddig på grunn av ny kryssløsning og riving av tidligere ramper og lokalveger. Muligheter for terrengforming og revegetering vil også ha en stor positiv effekt. I Martineåsen vil landskapssituasjonen tilsvare referansealternativet, dvs forbli uendret. Størst endring og betydning for omfang sett fra utsiktspunkter ut over Farrisvannet er brukryssingen. Utsiktspunktene fra Bøkeskogen og ut over Farrisvannet er en av de største kvalitetene i området. Dette er knyttet til lengden på Farrisvannet og den urørte karakteren i området. Brua blir liggende i utsiktslinje. Helheten i området vil derfor redusert. Alternativet berører også symbolverdien knyttet til drikkevannskilden og farrisflasken som salgsvare. Disse forholdene vurderes isolert å få et negativt omfangt. Brua som et nytt landskapselement vil være et konstrasterende element mot det urørte som vil gi landskapsbildet en mer variert karakter. Totalt sett vurderes omfanget å ligge på den positive siden av skalaen. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Kilen - Gopledal Brua vurderes å få en god linjeføring som er godt forankret til landskapets hovedformer i området. Gopledalsbukta med halvøyen og øyene utenfor, blir direkte berørt av brukonstruksjonen og terrenginngrep omkring tunnelportal. Dette vil få svært stor betydning for områdets urørte karakter og for de verdifulle landskapselementene i området. Egenverdien i landskapet vil bli vesentlig redusert. Det samme kan sies om symbolverdien til Farrisvannet. 67

69 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Fjernvirkning sett fra utsiktspunkter fra Kilen blir omtrent likt det som er nevnt under Bøkeskogen. Det samme kan sies om forventet landskapsbilde sett mot Bøkeskogen og Farriseidet. Martineåsen forblir uendret. Terrenginngrep i forbindelse med tunnelportal i kollen ved Vasvik vurderes å bli omfattende. Visuell nærvirkning omkring Gopledalsbukta sett i tilknytning til tiltakets dimensjoner vurderes å bli omfattende og negativt for landskapsbilde. Samtidig kan alternativet gi en intensiv opplevelse av ingeniørkunst i tillegg til de kontrasterende faktorene som har betydning for opplevelsen av brua. Summen av positive og negative forhold som har betydning for omfang vurderes å ligge på den negative siden av skalaen. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -) Farrisvannet Mange av de samme forholdene som er nevnt i forbindelse med Bøkeskogen og Kilen- Gopledal gjelder også for Farrisvannet. Det som er vurdert som tyngst er egenverdien knyttet til vannet og landskapsrommets urørte karakter. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels negativ. (- -) Farriseidet I selve Farriseidet vil det bli en omfattende opprydding av eksisterende veger og kryssløsninger. Riving av dagens bru vil fjerne de visuelle barrierene områder lider under. Forholdene knyttet til utsikt utover Farrisvannet tilsvarer det som er omtalt for Bøkeskogen. Alternativet frigir store arealer i området som gir unike mulighetene til å utnytte områdets iboende kvaliteter knyttet til vannet, byen og utsiktsforholdene. Spesielt strandsonen har stort forbedringspotensiale. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet, rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen vurderes å ha størst betydning for området. Utsiktsforholdene mot brua er størst i nedre del og øvre søndre del av området. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten til middels positivt (+/++) Martineåsen med skrenter Det vil ikke bli nye terrenginngrep i Martineåsen. Visuelle forhold sett fra Martineåsen mot brukryssingen tilsvarer i hovedsak det som er beskrevet i forb. med Bøkeskogen. Forskjellen er størst i forbindelse med at brua herfra ikke bryter siktelinjer. Fra Martienåsens øvre del er det oversikt over hele det overordnete 68

70 Omfang og konsekvenser landskapsrommet. Fra nedre del, for eksempel lokalveg og dagens E18, er det utsyn som er begrenset innenfor det indre basseng sør før Geitøya. Brua vil likevel oppleves som markert element i et fra før urørt landskap. Utsiktforhold til Bøkeskogen og Farriseidet blir vesentlig bedre. Skjæringen vest for Vasvik eksponeres mot Martineåsens nordre del. Verdi Strandsonen fra Farriseidet og Anvik: Omfang: Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv (0/+) Verdi Området fra E18 og vestover: Verdi Skalker mellom lokalveg og E18: Anvik Vasvik Figur 6-18: Tunnel og kryssløsning ved Vasvik Alternativets linjeføring betyr store terrenginngrep i urørt kolle. Østre tunnelportal er svært eksponert i det store landskapsrommet. Sør for Vasvik blir det en dyp 180 m lang tosidig skjæring Kryssområdet vil også bli omfattende. Tiltakets dimensjon vurderes å sprenge landskaps-rommets skala. Enkeltboliger på nordsiden av tiltaket vil få innsyn til skjæringskanter og bru. Utsikt fra bebyggelsen ved Anvik vil bli lite påvirket av tiltaket. De vil på sikt sannsynligvis få oppleve en mer positiv utsikt mot Farriseidet. Verdi- Strandsone med kolle: Verdi- Området mellom E18 og markert kolle: 69

71 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Verdi- industriområde: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). 6.6 Alternativ 5A Alternativet omfatter sammenhengende tunnel fra Månejordet til Sky Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Månejordet tilsvarer alternativ 1, 2 og 3. Ved Månejordet etableres lokalveg som føres inn i løsmassetunnel. Portal blir liggende ca 250 meter fra Larviksporten. Landskapsrommets østre del vil bli påvirket negativ mens vestre del vil bli påvirket positivt som en følge av mulighetene til rekonstruksjon av terreng. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv. (+) Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfang, konsekvens og muligheter for avbøtende tiltak fram til Månejordet tilsvarer alternativ 1, 2 og 3. For Månejordet vil alternativet i forhold til skala og omgivelser gi en bedre situasjon enn dagens situasjon. Verdi Skogskorridor: Verdi-bebyggelselangs E18: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv. (+) Bøkeskogen Alternativet gir som alternativ 4 samme mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen. Store forbedringer oppstår også i forhold til utsikten mot Farriseidet, men noe mindre enn alternativ 4 da lokalveg med av- og påkjøringsramper ut og inn av løsmassetunnel vil bli godt synlig fra området. Det samme gjelder terrenginngrep i forbindelse med tunnelportal og omlegging av lokalveg over portalen. Alternativet gir ingen endring i Martineåsen. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv. (++) Kilen - Gopledal Betydning for omfangsvurderingen er i hovedsak knyttet til utsikt mot Bøkeskogen og Farriseidet samt at Farrisvannet ikke blir berørt. Forlenget løsmassetunnel og nye lokalveger ved Farriseidet vil gi mindre fjernvirkning og være vesentlig mer tilpasset landskapssituasjonen i forhold til dagens situasjon. Martineåsen. Det blir ingen endring i Verdi: 70

72 Omfang og konsekvenser Omfang: Verdi: Konsekvensen vurderes som liten positiv konsekvens. (+) Omfang: Stort Middels negativt negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Farrisvannet Ingen konsekvens i forhold til vannets egenverdi (ingen direkte fysiske inngrep). Løsning forbi Bøkeskogen og ved Farriseidet vil være positivt for utsikt og innsyn sett fra vannet. Verdi: Omfang. Konsekvensen vurderes som liten positiv. (+) Farriseidet I selve Farriseidet vil det bli en omfattende opprydding av eksisterende veger og kryssløsninger. Av og påkjøringsramper i østenden vil være i mer harmonisk forhold til omgivelsene sammenlignet med referansealternativet. Dette alternativet frigir som alt. 4 store arealer i området som gir unike muligheter for å istandsette området med en høyere estetisk standard. Verdi: Omfang: Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet har størst betydning for området. Endringene tilsvarer de som er beskrevet for Farriseidet. Konsekvensen vurderes som liten til middels positivt. (+/++) Martineåsen med skrenter Alternativet gir ingen fysiske endringer i Martineåsen. Utsiktsforholdene fra området mot Farriseidet og Bøkeskogen forbedres. Verdi Området fra E18 og vestover: Verdi Skalker mellom lokalveg og E18: Verdi Strandsonen fra Farriseidet og Anvik: Omfang: Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv (0/+) Anvik - Vasvik Alternativet gir en positiv effekt i forhold til utsikten fra Anvik mot Farriseidet. Kryssområdet innerst i landskapsrommet ved Sky er vurdert utenfor influensområdet. Verdi- Strandsone med kolle:: Verdi- Området mellom E18 og markert kolle: Verdi-industriområde: 71

73 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Omfang: Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0) 6.7 Oppsummering alternativer og varianter. Hovedalternativ 1A Alternativet bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Tunnel ved Larviksporten forlenges 50 m på østsiden. Tiltaket medfører en mer omfattende vegkorridor med fyllinger og skjæringer fra Bommestad til Månejordet. Ved Bøkeskogen vil en fordobling av tiltaket ha negative virkninger i forhold til innsyn. Dette gjelder også for området Kilen- Gopledal. Tiltaket har liten innvirkning på Farrisvannet men for Farriseidet og bebyggelsen i området omkring vil det bli økt barrierevirkning. Vegen langs Martineåsen er planlagt på vestsiden av dagens trasé. Dette innebærer til dels høye og lange skjæringer. Verdifulle skalker på utsiden blir ikke berørt. For Anvik og Vasvik vil tiltaket ha liten betydning. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Konsekvensen vurderes som lite til middels negativ (-/- -). Variant 1B Variant 1B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk med hovedalternativet. Denne forskjellen har svært liten betydning for landskapsbilde vurdert for hele strekningen under ett. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Variant 1C Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet. Arealet over tunnelen vil kunne revegeteres og med standpunkt fra tunneltaket vil det bli mindre innsyn til veganlegget. Omfanget av varianten vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 1D I denne varianten legges hele strekningen Månejordet Farriseidet i tunnel. Dette innebærer en mulighet til å rekonstruere landskap ved Månejordet og forbi Bøkeskogen som den største positive effekten. Innsyn til veganlegget vil bli vesentlig redusert sammenlignet med 0- alternativet. Omfanget av varianten vurderes som lite positivt. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Variant 1E E-varianten har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at landskapet kan rekonstrueres og revegeteres over en 2,4 km lang strekning. Varianten er således bedre enn hovedalternativet. Omfanget av varianten vurderes som intet til lite positivt. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv 72

74 Omfang og konsekvenser (0/+). Variant 1I Denne varianten omfatter sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dvs. en kombinasjon av 1D og 1E. Dette betyr positive endringer for Vestmarka, Bebyggelse langs E18 til og med Månejordet og ikke minst for Bøkeskogen og Kilen Gopledal. Omfanget av varianten vurderes som middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv (++). Hovedalternativ 2A Alternativ 2 er identisk med alternativ 1 bortsett fra at det bygges ny bru lenger ut i Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dagens E18 bru rives. Sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til kryssing av vannspeil ved skråstilt bru, terrenginngrep i forbindelse med brukar og mer omfattende skjæringer i Martineåsen enn tilfelle er for alterntativ 1A. Broen vil oppleves som en større barriere for bebyggelse ved Farriseidet og nedre Veldre. Tiltaket vil også ha betydning sett fra Bøkeskogen og fra Kilen Gopledal. Positivt for tiltaket er mulighetene for en opprydding av eksisterende veganlegg ved Farriseidet. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativt (- -). Variant 2B Variant 2B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er den identisk med hovedalternativet. Dette har en lokal positiv betydning for området omkring Månejordet men for hele strekningen vurderes dette å ha en ubetydelig betydning for tema landskap Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -). Variant 2C Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet. Arealet over tunnelen vil kunne revegeteres og med standpunkt fra tunneltaket vil det bli mindre innsyn til veganlegget. Omfanget av varianten vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/- -). Variant 2D I denne varianten legges hele strekningen Månejordet Farriseidet i tunnel. Situasjonen for bebyggelsen og de som benytter idrettsanleggene ved Månejordet vil bli vesentlig bedre med tanke på utsikt og visuelle forhold i området. Det gir muligheter for terrengforrming og parketablering/ utvidelse av idrettsanlegg med mer. Løsningen har mindre betydning for strekningene under ett. Omfanget vurderes som intet til lite positivt. Konsekvensen vurderes som intet til liten positiv (+/0). Variant 2E E-varianten har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at arealet som dagens E18 beslaglegger (ca 48 dekar) kan rekonstrueres og beplantes. Varianten er således bedre enn hovedalternativet. Omfanget vurderes som intet til lite positivt. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). 73

75 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Variant 2I Denne varianten omfatter sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dvs. en kombinasjon av 1D og 1E. Dette betyr positive endringer for Vestmarka, Bebyggelse langs E1 8 til og med Månejordet og ikke minst for Bøkeskogen og Kilen Gopledal. Omfanget av varianten vurderes som middels positivt. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv. (+/++). Hovedalternativ 3A Alternativet omfatter en lengre løsmassetunnel fra Månejordet til Larviksporten og videre fra Larviksporten til Kilen. ( lengde ca 920 m). Videre er vegen planlagt i dagen med bru over Farriseidet og i fjelltunnel gjennom Martineåsen til Sky. Alternativet gir muligheter for å rekonstruere terreng som kan beplantes og som vil gi bedre sammenheng og helhet ved Månejordet, Kilen Gopledal, Bøkeskogen og Farriseidet. Tiltakene forbi Bøkeskogen vil også gi bedre utsiktsforhold for bebyggelsen ved Veldre. Broen vurderes å gi noe større barriere enn referansealternativet, men området som helhet vil bli vesentlig bedre på grunn av de mulighetene alternativet gir i forhold til å rydde opp i området. For Martienåsen vil det ikke bli endringer av betydning. Omfanget er vurdert til lite til middels positivt. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv. (+/++) Variant 3E Som de to andre E-variantene har 3E lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at arealet som dagens E18 beslaglegger (ca 48 dekar) kan rekonstrueres og beplantes. Omfanget vurderes vurderes som middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv. (++) Hovedalternativ 4A Alternativet omfatter tunnel fra Vestmarkveien og fram til Gopledalsbukta. Videre føres vegen i bru over Farrisvannet og i tunnel gjennom kolle ved Anvik/ Vasvik. Trafikk til og fra Vasvik samles i ett kryss. Det er vurdert 3 ulike brutyper over Farrisvannet. De ulike brutypene vurderes å gi omtrent de samme konsekvensene for delområdene. Dagens E18 fra Vestmarkveien og fram til Farriseidet vil fjernes. Vegtraséen vil fylles opp der vegen går dypt i terreng og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres. Dette gir mulighet for rekonstruksjon av terreng og vegetasjonsetablering. Alternativet gir også store muligheter for forbedring av Farriseidet. I det store landskapsrommet vil brua være et godt synlig og nytt element i landskapsbilde. Sett fra Farriseidet, Bøkeskogen og Kile Gopledal vil brua bli liggende som et forstyrrende element i forhold til utsiktslinjene utover Farrisvannet mot nord. Dette sammen med karakteren av urørthet vil redusere helheten i området. Samtidig kan det betraktes på en positiv måte: brua vil tilfører landskapet noe nytt, som gir variasjon og som kan være et imponerende og estetisk byggverk. Omfanget vurderes å være lite positivt. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+) 74

76 Omfang og konsekvenser Variant 4F F-varianten har tunnel mellom Bommestad og Haga. Det betyr at ny veg legges i tunnel fra parsellstart helt til Farrisvannet og at terrenget kan rekonstrueres og vegetasjonsetableres på hele strekningen fra Bommestad til Farriseidet. Omfanget er lite til middels positivt. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/++) Hovedalternativ 5A Alternativet omfatter sammenhengende tunnel fra Månejordet til Sky. Omfang, konsekvens og mulighetene for avøtende tiltak tilsvarer alternativ 1, 2 og 3 for Vestmarka og sørsiden av E18 på strekningen Bommestad til Larviksporten. For Bøkeskogen, Kilen Gopledal og Farriseidet gir alternativet som alt. 4A samme mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng. Omfanget er vurdert til middels positivt. Konsekvensen vurderes som middels positiv. (++). Variant 5G I denne varianten vil adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følge dagens E18 trasé i stedet for å gå i tunnel. Dette betyr at en ikke får rekonstruert terreng forbi Bøkeskogen. En får heller ikke i samme grad ryddet opp i eksisterende veganlegg på Farriseidet som tilfelle er for hovedalternativet. Omfanget er intet til lite negativt. Konsekvensen vurderes som ingen til liten negativ (0/ ). Variant 5H I denne varianten er det sammenhengende tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på 725 meter, før vegen igjen går i tunnel videre. Omfanget er vurdert til middels til stor positivt. Konsekvensen vurderes som middels til stor positiv (++/+++) Oppsummering Hovedalternativ 1A og 2A er vurdert til å ligge på den negative skala mens alt. 3A, 4A og 5A på den positive. De ulike alternativene gir til dels store utslag i konsekvenser for tema landskapsbilde. Det som er mest utslagsgivende for omfang og konsekvenser er knyttet til de ulike tunnellengdene. Lange tunneler betyr mindre vei i dagen og mer tilbakeført og rekonstruert landskap. Ut over dette er de negativt konsekvensene i hovedsak knyttet til verdifulle områder omkring Farrisvannet. Potensialet for forbedring av Farriseidet er svært stort for mange av alternativene. På grunn av dagens visuelle kaos blir verdivurderingen av dagens situasjon i området lav. Når verdien er liten og omfanget er stort positivt vil ikke det slå like positivt ut på konsekvensviften. Dette er gitt i metoden. Det er en ulempe at forbedringspotensialet som da er tilstede ikke kommer like godt fram. Det må også bemerkes at de fysiske endringene i ett delområde også påvirker de visuelle forholdene i ett annet delområde. For eks. har nye skjæringer i Martineåsen betydning for visuelle forhold fra delområde Kilen Gopledal. Dette er spesielt for dette tema og kompliserer vurderingene i forhold til for eks. et fornminne eller en verdifull artslokalitet. 75

77 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap 6.8 Reiseopplevelse Alternativ 1A Fra Bommestad til Larviksporten oppleves vegkorridoren som mer åpen enn 0- alternativet. Dette er positivt. Forbi Larviksporten og videre mot Farriseidet vil situasjonen bli omtrent som i 0-alternativet. De nye skjæringene ved Martineåsen vil bli godt synlig. Dette vurderes som negativt. Nærvirkning av skjæringer langs Martineåsen vil også redusere reiseopplevelsen. Reisende nordover får et gløtt av Larvik, Larviksfjorden og horisonten i havet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-) Alternativ 2A Det vil bli liten endring av reiseopplevelsen i forhold til alt. 1A. De største endringene forventes å bli ved Farriseidet. Ny bru gir muligheter for å rydde opp en god del ved Farriseidet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-) Alternativ 3A Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang løsmassetunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen samt skjæringer i Martineåsen reduserer opplevelsesverdiene. Reisende nordover mister gløttet av Larvik, Larviksfjorden og horisonten i havet. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/- -) Alternativ 4A Fra Bommestad til Haga oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang tunnel gjennom Vestmarka reduserer opplevelsen. Opplevelsen og utsikt ut over Farrisvannet vurderes å bli svært god. Konsekvensen vurderes som middels positiv.(++). Alternativ 5A Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Tunnel fra Månejordet til Sky gir svært liten reiseopplevelse. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (--/- - -) Oppsummering reiseopplevelse Forskjellen i reiseopplevelsen mellom de ulike alternativene og variantene er i hovedsak knyttet til tunnellengdene. Reiseopplevelsen i tunnel vurderes som ubetydelig og er ikke regnet med i vurderingene. Ett alternativ som har lengre tunnel, men ellers er lik et annet alternativ, vurderes å ha dårligere reiseopplevelse. Det er bare for alternativene 1A og 2A at det er vesentlig forskjell i reiseopplevelsen i forhold til kjøreretning. Begge har et viktig gløtt av Larvik, Larviksfjorden og horisonten i havet. Hovedalternativene 1A og 2A med B- variantene gir liten endring i tunnellengde. Alternativene fraviker også lite fra 0- alternativene. Konsekvensene er derfor vurdert som ubetydelige. Alternativene opprettholder utsikten med gløtt av Larvik, Larviksfjorden og horisonten i havet for reisende nordover. Variant 1C og 2C har lavere reiseopplevelse på grunn av lang tunnel forbi Månejordet. Lengden på den vurderes å gi en liten negativ konsekvens. Variant 1E og 2E har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. På grunn av at reiseopplevelsen på denne strekningen i utgangspunktet er liten er forskjellen fra 0- alternativet vurdert som liten negativ. å gi utslag på og 3E er vurdert å gi en liten negativ konsekvens. For alternativ 3A skyldes reduksjon av reiseopplevelsen tunnelen fra Månejordet til Farriseidet. På denne strekningen er dagens reisopplevelse stor. Konsekvensen er derfor vurdert som liten til middels. 76

78 Omfang og konsekvenser Variant 1D og 2D ligner alternativ 3A men har lengre tunnel forbi Månejordet. Konsekvensen for reiseopplevelse er derfor vurdert som noe større. 5A, 5G og 5H har svært lange tunneler og spesielt uheldig for reiseopplevelsen er tunnel forbi Farriseidet. Alternativene gir ingen opplevelse av Farrisvannet og det store overordnete landskapsrommet. Avkjøringsløsning for alternativ 5G til Larvik vurderes å gi bedre reiseopplevelse enn dagens situasjon på grunn av de positive tiltakene som gjennomføres ved Farriseidet. Dette gjelder kun sørgående trafikk til Larvik, men totalt er 5G vurdert noe bedre enn 5A. Variant 5H er vurdert som desidert dårligst på grunn av den svært lange og sammenhengende tunnelen. 6.9 Oppsummering delområder og hovedalternativer Figur 6-19: Hovedalternativene Hovedalternativ 4A er vurdert til å gi middels positiv reisepplevelse på grunn av bruopplevelsen og utsikt fra brua. 4F har lang tunnel fra Bommestad og er totalt vurdert til å gi en liten positiv konsekvens. 77

79 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Tabell 6-1: Konsekvenser delområder for hovedalternativene Alternativ Alt 1A Alt 2A Alt 3A Utvidelse av Områder dagens veg..+50 m tunnell ved Månej. 80km/t 1 Vestmarka Mer omfattende vegkooridor med fyllinger og skjæringer. Som alt.1+ ny bru farriseidet. 110 km/t Som alt.1 Tunnell under Månejordet- Bøkeskogen og Martineåsen Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Alt 4A Bru over Farris Rekonstruering av terreng over lang strekning Alt 5A Tunnel fra Månejordet til Sky. Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Konsekvens: (-) (-) (+) (++) (+) 2 Sørsiden av E18 Bommestad - Larviksporten Større visuelt innsyn ved Månejordet som følge av utvidelsen. Som alternativ 1. Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Rekonstruering av terreng over lang strekning Konsekvens: (-) (-) (+) (++) (+) 3 Bøkeskogen Tiltaket fordobles, Negativt for visuelle forhold sett fra Bøkeskogen Som alt. 1. Rekonstruksjon av landskap ved Bøkeskogen. Rekonstruksjon av landskap. Bru gir visuell barriere i siktlinjer. Konsekvens: (- -) (- -) (++) (+) (++) 4 Kilen- Gopledal Veginngrepet dobles. Uheldig fjernvirk mot Martineåsen. Som alt. 1. Skråstilt bru ved Farriseidet godt synlig. Bedre sammenheng ved Bøkeskogen. Generelt bedre visuelle forhold Uheldig nærvirking og fjernvirking i urørt landskap Konsekvens (-) (- -) (++) (- -) (+) 5 Farrisvannet Gir liten endring Gir noe endring pga. bru Positive endringer ved Bøkeskogen og Farriseidet. Brua bryter vannets uberørte flate Lik alt.3 noe mer terrenginngrep i forb. Med lokalveger Rekonstruksjon av landskap ved Bøkeskogen. Bedre visuelle forhold mot Bøkeskogen Bedre visuelle forhold mot Bøkeskogen og Farrieidet. Konsekvens (0/-) (-) (+) (- -) (+) 6 Farriseidet Veginngrep dobles. Økt visuell barriere Positivt med opprydding av vegsystem. Skråstilt bru svært dominerende med økt barriere virkning Omtrent som alt.2 men bedre tilpasset bru Stor forbedring lokalt. Uheldig visuell barriere pga. bru i siktlinjer Konsekvens (-) (-) (+) (+) (+) 7 Veldre Veginngrepet dobles. Påvirker visuell barriere lite. Ryddigere og mer helhetlig vegsystem. Visuell barriere forsterkes mer enn alt.1 Positive endringer ved Bøkeskogen, og opprydding ved Farriseidet. Stort positivt omfang lokalt, Ny bru gir visuell barriere i siktlinjer. Konsekvens (-) (-) (+) (+/++) (+/++) 8 Martineåsen med skrenter Veginngrep dobles Høye og lange skjæringer eksponeres. Lite inngrep i verdifulle skalker Som alt1. I tillegg gir omlegging av lokaveger inngrep i verdifulle skalker. Ingen fysiske endringer i Martineåsen. Bedre utsikt mot Farriseidet, Bøkeskogen og Larvik/- Larviksfjorden. Liten endring. Noe bedre utsikt mot Bøkeskogen og Farriseidet.. Konsekvens (--) (- -) (+) (0/+) (0/+) 9 Anvik- Vasvik Liten endring Liten endring Ingen endring Dimensjon på tiltaket sprenger landskapsrommets skala. Konsekvens (-) (-) (0) (- -/- - -) (0) Samlet vurd. (-/- -) (- -) (+/++) (+) (++) Stor forbedring lokalt. Mer andel lokal-veger /ramper enn alt.4. Bedre visuelle forhold sett mot Farriseidet og Bøkeskogen Liten endring Noe bedre utsikt mot Bøkeskogen og Farriseidet. Ingen endring 78

80 Omfang og konsekvenser 6.10 Oppsummering konsekvenser alle alternativer. Tabell 6-2. Oppsummering av omfangs- og konsekvensvurderingene for de ulike alternativene og variantene Alternativ / variant Beskrivelse Konsekvens Reiseopplevelse Samlet Rangering 1A Utvidelse langs dagens veg. 80 km/t -/- - 0/ B Ingen løsmassetunnel ved Månejordet -/ - - 0/ C Lang løsmassetunnel ved Månejordet Lang løsm.tunnel M.jordet, forlenget fjell tunnel + -/- - 0/+ 9 1D ved Larviksporten, løsm.tunnel ved Bøkeskogen. 1E Tunnel fra Bommestad til Larviksporten 0/ I Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet. Kombinasjon av 1D og 1E + 4 2A Utvidelse av dagens veg, ny bru på Farriseidet - - 0/- 110 km/t B Ingen løsmassetunnel ved Månejordet - - 0/ C Lang løsmassetunnel ved Månejordet -/ Lang løsm.tunnel M.jordet, forlenget fjell tunnel +/0 -/ D ved Larviksporten, løsm.tunnel ved Bøkeskogen. 2E Tunnel fra Bommestad til Larviksporten 0-0/- 13 2I Sammenhengende tunnel fra Bommestad til +/ Farriseidet. Kombinasjon av 2D og 2E 0/+ 8 3A Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og +/++ -/- - Martineåsen + 3 3E Tunnel fra Bommestad til Larviksporten /+ 7 4A Bru over Farris /++ 2 4F Sammenhengende tunnel fra Bommestad til +/++ + Farrisvannet A Tunnel fra Månejordet til Sky / G Adkomstveg fra Månejordet til Farriseidet 0/- - - følger dagens E-18 0/- 12 5H Sammenhengende tunnel fra Bommestad til ++/ / Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky Konsekvenser i anleggsperioden Landskapsbilde Anlegget med en 4 felts motorveg er et svært omfattende tiltak som klart vil berøre visuelle kvaliteter i området og verdifulle landskapsrom i perioden. Spesielt anleggene knyttet til kryssområder, konstruksjoner og masseuttak vil ha stor betydning. For landskapsbilde betyr dette innsyn til anleggsområder, inngrep i terreng, mellomlager av masser og ikke minst støy og visuell støy knyttet til anleggstrafikken. For alle delområder vurderes konsekvensene å bli omfattende. Reiseopplevelse Reiseopplevelsen på strekningen vil bli sterkt preget av anleggsarbeidene i byggeperioden. Dette gjelder spesielt anleggsarbeidene som vil pågå inntil dagens eller omlagt E18 i perioden. Hvordan dette oppleves av bilistene kan variere alt etter hvem som ser. 79

81 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Det kan både gi positive og negative opplevelser. Noen vil kanskje reagere på omfanget og størrelsen på tiltaket og hvor mye penger som brukes for bygge veger i landet. Noen kan bli irritert over forsinkelser i trafikken, kødannelser med mer. Andre kan oppleve dette positivt ved at det endelig blir bedre veg, spennende å se utviklingen i vegprosjektet, store anleggsmaskiner etc Avbøtende tiltak Tunnel/ løsmassetunnel gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng kan betraktes som avbøtende tiltak. De mange alternativene og variantene handler mye om valg av fjelltunneler, løsmassetunneler og lengden på disse. Bommestad Månejordet. En justering av linjen mot nord vil gi en bredere og mer kompakt skogskorridor på sørsiden av vegen. Månejordet. Uten løsmassetunnel: Det vurderes som hensiktsmessig å etablere en mer sammenhengende vegetasjonsbuffer langs sørsiden av vegen for å redusere innsyn til veganlegg. Dette tiltaket er aktuelt til tross for at det er planlagt støyvoller. Årsaken til dette ligger i en bredere veikorridor og at enkelte boliger har innsyn langsetter vegen. Spesielt gjelder dette fra høytliggende bebyggelse inntil Bøkeskogen som har utsikt mot nord. Med løsmassetunnel: Aktuelt å formgi sideterreng for å skape bedre sammenheng mellom idrettsanlegg og jorder. Vurdere parkmessig opparbeidelse som ramme rundt idrettsanlegg. Vurdere om terrenget skal formgis på en slik måte at en oppnår skråninger ned mot idrettsbanene som tribuner. Bøkeskogen Kilen - Gopledal En løsmassetunnel i området kan bli en ny barriere hvis toppen på tunnelen blir liggende for høyt i terrenget. Det bør vurderes å senke vegen så dypt at en unngår inngrep av bøkebestand som ligger inntil dagens veg. Etablere slake skråninger ned mot Kilen som beplantes med bøk. Farriseidet, Farrisvannet. Etablere vegetasjon for å redusere innsyn til eksponert industribebyggelse. Slanke brukonstruksjoner bør etterstrebes for å redusere barrierevirkning mest mulig. For alternativ 2 bør linja optimaliseres for om å oppnå en mer horisontal bru. Veldre Vurdere vegetasjonsetablering med tanke på å skjerme for innsyn ned til Farriseidet. Dette gjelder alle alternativene. Martineåsen med skrenter For alternativ 1 og 2 er det aktuelt å vurdere vegetasjonstiltak i forbindelse med nye skjæringer. Det er aktuelt å tenke klatrevekster. Anvik Vasvik Vurdere vegetasjonsetablering som tiltak for å skjerme bebyggelsen ved Anvik (på utsiden av fylling). Dette gjelder alternativ 1 og 2. Anleggsfasen I anleggsfasen vil det være aktuelt med midlertidige eller permanente voller/ skjermer. Det har også betydning at anleggsområdene er godt planlagt og holdes ryddige og ikke beslaglegger mer areal enn det som strengt tatt er nødvendig. Utfylte områder ved Farriseidet er et aktuelt riggområde Usikkerhet Bruer kan utformes på mange måter som gir helt forskjellig virkning for opplevelsen av landskapet. Det er derfor knyttet usikkerhet til bruene. Størst er usikkerheten for alternativene 4A og 4F, deretter alternativene fra 2A til 2I og så alternativene 3A og 3E. Det knyttes også usikkerhet i forbindelse med massebalanse og behov for deponier innenfor influensområdet. Selv om dette ikke er tema i konsekvensutredningen vil dette kunne få stor betydning for konsekvensene i de delområdene som blir berørt Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelser i forhold til dette teamet. 80

82 Referanser Referanser Generelle /1/ Nasjonal transportplan Stortingsmelding nr. 24 ( ) /2/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 Bommestad Sky. Forslag til planprogram. Januar /3/ Statens vegvesen Region sør. E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Vedtatt planprogram. September /4/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 i Larvik. Silingsrapport. Januar /5/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 i Larvik. Verdi- og sårbarhetsanalyse. Januar /6/ Miljøverndepartementet: Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift nr. 275, /7/ Miljøverndepartementet: Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veiledning i de enkelte tema. Opptrykk av del IV fra Veileder T T-1177, Oslo, /8/ Miljøverndepartementet: Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder: Kriterier for vurdering av vedlegg II tiltak forskriftens 4 og 7. T Oslo, /9/ Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning. /10/ Fylkesmannen i Vestfold sine Internettsider mrade_enkel.asp?g3466=x&g3465=x &g3501=x&gid=29706&tgid=3465. /11/ NGU sitt berggrunnskart /12/ Gautneb, H., Kjølle, I. & Heldal, T Larvikittofrekomster. Notat til Statens vegvesen mai /13/ Gudmund Nortun, Eiendomsdirektør i Fritzøe Eiendom AS /14/ Vegdirektoratet. Publikasjon 73. /15/ Statens vegvesen Region Sør: Finansiering av E18 i Vestfold Bompengeutredning, (rev. 5 - oppdatert versjon) /16/ Samferdselsdepartementet: St.prp nr. 78 ( ): Om utbygging og finansiering av E18 Langåker Bommestad i Vestfold. /17/ Statens vegvesen Vestfold, utbyggingsavdelingen, Prosjekt E18 planlegging. Formingsveileder, E18 i Vestfold, mars /18/ Statens vegvesen Region sør: Ekspressbusstopp langs E18 og E39. Rapport, høringsutgave, /19/ Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan og bygningsloven Spesielle kilder for tema landskapsbilde. Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Vestfold lille grønne. NIJOS Landskap i Vestfold Fylke, lokallandskapet i en regional ramme Tønsberg kommune, Kommunedelplan for grønnstruktur, anlegg og områder for idrett og friluftsliv. m/ grønn plakat. (klassifiserer verdi av områder basert på en sammenstilling av grønnstrukturens landskap, natur og rekreasjonsverdier). Stokke kommune kulturlandskapet i Vestfold, registrering, verdivurdering, tiltak. Delrapport nr. 5 til kommunedelplan for naturforvaltning av Stokke kommune Kommuneplaner for Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Ortofoto på strekningen Statens vegvesen Skråbilder, ortofoto, video, VR modell langs parsellen. (Asplan Viak - illustrasjoner, bilder fra 3 befaringer, registreringer.) Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner - NIJOS-rapport 81

83 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Vedlegg: Kriterier for verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse /anlegg til sammen gir et godt totalt inntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typisk/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlige gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Kriterier for omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skal a Tiltakets utforming Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende vege eller anlegg slik a tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Middels Lite/ intet positivt omfang omfang Tiltaket vil stedvi framheve landskapets/stede s form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende vege eller anlegg slik a tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/stede s form og elementer Middels negativt omfang Tiltaket vil stedvi være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stede s form og elementer Tiltakets Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stor sett være tilpasset omgivelsene dimensjon vil stå et lite harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/omgivels enes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene 82

84 Vedlegg: Konsekvensvifte 83

85 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Sammenstilling av illustrasjoner. Oversikt Farrisvannet alternativ 1 sett mot sør Oversikt Farriseidet alternativ 2 sett mot sør 84

86 Vedlegg: Oversikt Farrisvannet alternativ 3 sett mot sør Oversikt Farrisvannet alternativ 4 sett mot sør 85

87 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Farriseidet alternativ 1 sett mot sør. Farriseidet alternativ 2 sett mot sør. 86

88 Vedlegg: Farriseidet alternativ 2 med buespenn. 87

89 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Farriseidet alternativ 3 sett mot sør Farriseidet alternativ 3 med buespenn. 88

90 Vedlegg: Farriseidet alternativ 1 sett mot vest Farriseidet alternativ 2 sett mot vest Farriseidet alternativ 3 sett mot vest 89

91 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport landskap Broalternativene Plan for hengebru Hengebru sett fra Farriseidet. 90

92 Vedlegg: Plan for hybridbru Hybridbru sett fra Farriseidet 91