Forside: Farriseidet Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS, Asplan Viak AS og Statens vegvesen Skråbilder:

Transkript

1

2 Forside: Farriseidet Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS, Asplan Viak AS og Statens vegvesen Skråbilder: Fjellanger Widerøe AS

3 Forord Forord Statens vegvesen utarbeider planer for utbygging av ny firefelts E18 i Larvik, på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan og bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av parsellen E18 Bommestad Sky vil være siste ledd i utvikling av E18 til fullverdig motorveg med fire felt gjennom Vestfold, som er en høyt prioritert oppgave i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende delrapport dokumenterer verdier for temaet landskap, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne delrapporten vil seinere inngå i konsekvensutredningens hovedrapport, som forventes framlagt våren Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Planlegging Vestfold, ved prosjektleder Øyvind Firman. Eva Preede er prosjektleder for strekningen Bommestad Sky. Multiconsult AS har utarbeidet tiltaksbeskrivelsen i denne rapporten ledet av sivilingeniør Lars Hjermstad. Asplan Viak AS har utarbeidet den faglige delen av temarapport landskap. Arbeidet fra Asplan Viaks side er gjennomført av landskapsarkitekt Steinar Alstad. Landskapsarkitekt Nina Rieck har vært kvalitetssikrer. Eventuelle spørsmål til delrapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region sør Prosjekt E18 Planlegging Vestfold Prosjektleder Øyvind Firman Telefon E-post: oyvind.firman@vegvesen.no Planlegger Eva Preede Telefon E-post: eva.preede@vegvesen.no Tønsberg/Arendal, januar

4 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Trafikk Bompengefinansiering Metode Generelt Landskapsbilde Reiseopplevelse Verdikriterier Kriterier for omfang Konsekvenser Registreringer Influensområdet Overordnet beskrivelse Karakteristiske trekk ved landskapet omkring Farrisvannet Dagens reiseopplevelsen Verdivurdering Overordnet verdibetraktning Verdivurdering i planområdet Omfang og konsekvenser Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Hovedalternativ med varianter Reiseopplevelse Oppsummering delområder og hovedalternativer Oppsummering konsekvenser alle alternativer Konsekvenser i anleggsperioden Usikkerhet Oppfølgende undersøkelser...66 Referanser...67 Vedlegg:

5 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Sammendrag Som følge av økte krav til vegstandard, trafikksikkerhet og økt trafikk har Statens Vegvsesen utarbeidet nye planer for E18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik kommune. Denne delrapporten beskriver konsekvenser for fagtema landskap. Det er lagt fram fem alternative vegtrasèer med tillegg av varianter som går på ulik grad av tunnelløsninger. Fire av alternativene går nær dagens E18, mens et alternativ går i ny trase med bru over Farris. Disse alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet som er dagens veg med forventet trafikkøkning på 33 % fram til Influensområdet for landskapsbilde omfatter områder fra Bommestad til Sky som har visuell kontakt med alternativene som utredes. Dette omfatter det store overordnede landskapsrommet omkring Farrisvannet og begge sider av veg-korridoren fra Bommestad til Larviks-porten. I tillegg inngår deler av Vestmarka og strandsonen med halvøyer, sund og øyer mellom Kilen og Gopledal. Influensen til brualternativet avtar gradvis utover vannet mot nord. Landskapet er inndelt i følgende delområder. 1. Vestmarka 2. Sørsiden av E18 fram til Larviksporten 3. Kilen Gopledal 4. Bøkeskogen 5. Farrisvannet 6. Farriseidet 7. Veldre 8. Martineåsen med skrenter 9. Anvik Vassvik Hvert delområde er vurdert ut fra verdi, omfang og konsekvens. Landskapsrommet omkring Farrisvannet omfatter delområde 3-8 og karakteriseres som et storskala naturlandskap. Tekniske inngrep i landskapsrommet er konsentrert i sørenden (E18, jernbane, lokalveier, bebyggelse, kraftledninger med mer. Egenverdien til det overordnede landskapsrommet er høyt på grunn av storskalaen, helheten og variasjonen. Farrisvannet, strandsonen mellom Kilen og Gopledal og Bøkeskogen har stor verdii. Farriseidet har liten verdi. Og resten av området i hovedsak middels verdi. Alternativ 1 ligger inntil dagens E18. De fysiske endringene omfatter en dobling av bredden. Alternativ 2 avviker fra alternativ 1 ved en skråstilt bru ved Farriseidet som har en kurvatur tilpasset 100 km/t. Bruen vil landskapsmessig være lite tilpasset området. Den visuelle barrieren forsterkes. Alternativ 3 går i lang tunnel forbi Månejordet, bøkeskogen og gjennom Martineåsen. Alternativet gir store muligheter for å rekonstruere terreng. For bøkeskogen og Farrisvannet har dette stor betydning for landskapsbilde da en oppnår større helhet og sammenheng med Kilenområdet. Alternativ 4 går i bru over Farrisvannet og konsekvensene for dette alternativene er vurdert som usikre. Bruen vil bli en visuell barriere sett fra standpunkt omkring og i Farrisvannet. Samtidig oppstår store muligheten for å transformere og utvikle Farriseidet. Rekonstruering av terreng mellom Haga og Farriseidet vil også være mulig. Egenverdien til Farrisvannet er vektet høyt i forhold og alternativet er vurdert til å gi en liten negativ konsekvens. Alternativ 5 går i tunnel fra Månejordet til Sky. Dette betyr en omfattende mulighet for forbedring på strekningen Alternativet er vurdert til å gi en stor positiv konsekvens. De ulike variantene har forskjellige tunnellengder. Forskjellen mellom hovedalternativene og variantene er vurdert som små. For de reisende er opplevelsen størst omkring Farrisvannet. Den avtar i forhold til lengden på tunnelene. Konsekvenser for massdeponier er ikke vurdert i denne rapporten. 5

6 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Nasjonal transportplan /1/ er det en høyt prioritert målsetting å videreføre utbyggingen av E18 gjennom Vestfold, for å få sammenhengende firefelts motorveg. Parsellen fra Bommestad til Sky vil være den siste parsellen som gjenstår før det er firelfeltsveg fram til Telemark grense Mål for prosjektet I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling. Farris skal sikres som drikkevannskilde Det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik. E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet/Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur. Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet. 1.2 Dagens situasjon E18 som overordnet stamveg E18 er stamvegen mellom Oslo, Vestfold, Grenlandsområdet og Kristiansand, og sammen med E39 også stamveg mellom Oslo og Stavanger. Stamvegstrekningen betjener en tett befolket kyststripe med flere tunge næringslivskonsentrasjoner, og har samtidig betydelig turisttrafikk, særlig om sommeren. Vestfoldbyene har etter hvert utviklet seg til å bli et mer sammenhengende bo- og arbeidsmarked, samtidig som regionen har vært i sterk vekst. Transportetterspørselen mot Oslo er økende, også som følge av mer dagpendling Strekningen Bommestad Sky I 1978 ble trafikken på E18 flyttet til ny trasé utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilte. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Omleggingen var krevende og utbyggingen gikk over lang tid. Løsningen som ble valgt innebar flere kompromisser, både i forhold til vegtekniske forhold og til omgivelsene. Krysset på Farriseidet var for eksempel det første i landet med trafikken fordelt i tre plan. Ved passering av Bøkeskogen ble det bygd ei stor bru over terrenget, en såkalt viadukt, for å redusere barrierevirkningen. Svingen på Farriseidet er så krapp at den ikke kan skiltes for mer enn 80 km/t. Dagens E18 forbi Larvik har en relativt bra standard etter norske forhold, men har allikevel mange ulykker. Dette er hovedsakelig knyttet til trafikkmengden, men utformingen av vegen har også betydning. Det fleste ulykkene har lettere personskade og er gjerne tilknyttet kryssene. Dødsulykkene og andre alvorlige ulykker er spredt på hele strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen lå godt over i 2003, se tabell 1-1. Trafikktellingene viser at trafikken nord for Bommestad er nesten og at den reduseres med ca. ved Larvik. Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en tofeltsveg, og det har vært sterk økning i trafikken de siste årene. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger kjøretøyer/døgn. Tabell 1-1: Trafikkmengder langs E18, 2003 Tellepunkt ÅDT 2003 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Nord for Bommestad Vestmarka Mellom Bommestad og Farriseidet Pauler Sød for Larvik Solum Ved fylkesgrensen mot Telemark 6

7 Innledning 1.3 Planprosess Statens vegvesen utarbeidet høsten 2005 forslag til planprogram for E18 Bommestad Sky /2/. Planprogrammet var til høring vinteren 2006, og på bakgrunn av høringen ble det gjort enkelte justeringer. Endelig planprogram ble vedtatt av Larvik kommune, som er planmyndighet, i september 2006 /3/. Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles i løpet av 2006, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E18 vil sendes på høring i løpet av våren Siling av alternativer Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger for ny E18. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. Med utgangspunkt i disse forslagene har det blitt gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å finne fram til de beste løsningene som skal utredes videre. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser. I første trinn ble antall alternativer redusert fra fra 20 til 8. I fase 2 ble de 8 gjenværende alternativene bearbeidet videre, og etter dette var det 4 alternativer som gjensto i forslaget til planprogram. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for silingsprosessen /4/ I denne rapporten er det enkleste alternativet - alternativ 1 - utvidelse langs dagens veg, brukt som nullalternativ, det vil si at fordeler og ulemper ved de andre alternativene er vurdert opp mot dette alternativet. I forbindelse med høringen av planprogrammet kom det inn ønsker om å ta inn ytterligere et alternativ, slik at det nå er fem alternativer som utredes i tillegg til 0- alternativet. Innenfor hvert alternativ er det flere varianter, se nærmere beskrivelse i kapittel 2. 7

8 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Figur 1-1: Farrisvannet danner golvet i det store overordnete landskapet. 8

9 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Standard og utforming Ny E18 Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler. På strekningen fra Bommestad til avkjøring mot Larvik og Stavern skal ny E18 være dimensjonert for ÅDT > med et normalprofil på 26 meter. Strekningen sød for avkjøringen skal være dimensjonert for ÅDT mellom og , og planlegges i utgangspunktet med et normalprofil på 20 meter, se figur 2-2. Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t. Tunneler Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5 på stamveg, se figur 2 1. Trafikkmengden på den aktuelle vegparsellen tilsier ikke behov for luftrenseanlegg utover ordinær tunnelventilasjon Kryss Det er planlagt planskilt kryss ved Bommestad som en del av utbyggingen av E18 på parsellen Langåker Bommestad. Her foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal også etableres planskilt kryss ved Sky som en del av parsellen Sky Telemark grense. Reguleringsplanen for denne parsellen planlegges oversendt Larvik kommune til politisk behandling i løpet av Figur 2-1: Tunnelprofil T9,5 (mål i m) Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges på parsellen Bommestad - Sky vil krysset på Sky bli erstattet av et nytt kryss på Vasvik, se omtale av alternativ 4 i ). På parsellen Bommestad Sky er det lagt opp til kryss mot eksisterende vegnett på Farriseidet i alle alternativer, unntatt alternativ 4, som kombinerer flytting av krysset på Sky med avkjøring til Farriseidet. Løsningene er noe ulike i de forskjellige vegalternativene, se beskrivelse under det enkelte alternativ. I tillegg er det vurdert trafikale og miljømessige virkninger av et eventuelt planskilt kryss ved Torstvedtjordet, som gir tilknytning mellom E18 og Nansetgata ved rundkjøringen nordøst for Nordbyen kjøpesenter. Løsningen for et slikt kryss med tilhørende tilførselsveg til E18 er ikke detaljert på dette planstadiet. På veger med fartsgrense 100 eller 110 km/t Figur 2-2: Tverrprofil for de to ulike vegbreddene, 26 m til venstre, 20 m til høyre. 9

10 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk er det av trafikksikkerhetsmessige grunner ønskelig at kryss i sin helhet blir lagt i dagsoner. Ramper ført inn i tunnel kan gi større ulykkesrisiko, blant annet som følge av vanskelige lysforhold. Dette krever ekstra lengder på rampene. Ramper i tunnel er også kostbart, og gir et mer bymessig enn landlig inntrykk Parallellveg Det er ikke lagt opp til å etablere gjennomgående parallellvegsystem på strekningen. Ved omkjøringssituasjoner som følge av ulykker eller vedlikehold, er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane, se kapittel Mulig alternativ rute for trafikk som av ulike årsaker ikke kjører E18, er rv. 303 fra Farriseidet gjennom Larvik sentrum og Torstrand til kryss med rv. 40 (Øyakrysset), og rv. 40 videre mot Bommestad til kryss med E18. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk på denne strekningen Overvannshåndterin g Vegen vil bygges med lukket drenering, og overvann håndteres med lokale infiltrasjonsløsninger og fordrøynings-/ sedimentasjonsbassenger. I nedbørfeltet til drikkevannskilden Farris kan det være aktuelt å føre overvannet ut av nedbørfeltet. Overvann fra vegbanen i tunnel og avløpsvann fra tunnelvask vil håndteres i lukket system og forutsettes underlagt tilfredsstillende rensing før det slippes ut til resipient FormingsVegleder for ny E18 Det er utarbeidet en egen formingsvegleder for E18 i Vestfold /17/. Veilederen angir prinsipper for utforming som skal gjelde for all planlegging og prosjektering av ny E18 gjennom fylket. Ny E18 mellom Bommestad og Sky vil derfor planlegges med det samme formmessige uttrykk som parsellene lenger nord i fylket. Figur 2-3: Aktuell utforming av tunnelportaler på E18 Figur 2-4: Eksempel på støyskjerm langs E18 i Vestfold Andre elementer Gang- og sykkelvegsystem Som en del av ny E18 mellom Bommestad og Sky vil det bli planlagt et forbedret system for gang-/sykkeltrafikk i forbindelse med lokalvegsystemet på Farriseidet Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud atskilt fra E18 på strekningen. Kryssinger skal i henhold til vegnormalene være planskilte og anlegges på steder man forventer mer enn 50 kryssinger i døgnet. Disse kryssingene kan kombineres med kryssinger for lokalveger og landskap. Det er i arbeidet med ny E18 lagt opp til å beholde de kryssingspunktene som er langs eksisterende E18, hvor det er kulverter/ underganger ved Kverken/NordliVegen, Haga, nord for Nanset idrettsanlegg, ved Vestmarkveien, og Gopledalsveien. I tillegg kommer mulighet for å krysse over tunneler og under bruer, som ved Bøkeskogen og Farriseidet. Rasteplass Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med ny 10

11 Beskrivelse av tiltaket E18 mellom Sky og Telemark grense er det planlagt rasteplass ved Hallevannet (4,5 km vest for Sky), hvor det også er rasteplass i dag. Nord for Larvik ligger de nærmeste rasteplassene ved Ramsum i Stokke. Ekspressbusstopp Statens vegvesen Region sør har nylig laget en egen utredning om ekspressbusstopp på E18 på strekningen Oslo Kristiansand /18/. I denne utredningen er Farriseidet utpekt som stoppested for ekspressbussene. Avkjøringen til Skien/Porsgrunn og Fokserødkrysset i Sandefjord er utpekte stoppesteder på hver side av Larvik. Innløsing av boliger Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. De boligene som er forutsatt innløst er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E18. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli mer detaljert vurdert. Støytiltak Det er planlagt langsgående skjerming på store deler av ny E18, for å redusere støynivået for eksisterende boligområder og rekreasjonsarealer. Tiltak vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). 2.2 Vegalternativer Planprogrammet fastsetter at det skal utredes fem hovedalternativer i tillegg til 0- alternativet. I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres en eller flere av vegalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på ulike delstrekninger, og er omtalt under hvert enkelt alternativ. En samlet oversikt er gitt i kapittel Silingsprosess Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. I en konsekvensutredning vil det være bortimot umulig å håndtere 20 ulike alternativer (som også er svært like på mange punkter). Det er derfor gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å få et håndterlig antall alternativer. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser; først fra 20 til 8 alternativer og så deretter fra 8 til 4 alternativer. I forbindelse med høring av planprogrammet våren 2006 kom det inn innspill som medførte at det nåværende alternativ 5 ble tatt inn. Dette alternativet tilsvarer et alternativ som tidligere ble silt ut. Silingsprosessen har vært gjennomført i nær dialog med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter. Det er utarbeidet en egen rapport som dokumenterer silingsprosessen /4/. I tillegg ble det i en siste fase vurdert et alternativ som ligger i tunnel under Bøkeskogen. Dette alternativet ble også silt bort. Begrunnelse og dokumentasjon finnes i et eget notat Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18. Sammenlikningsår (beregningsår) for alternativene er i planprogrammet fastsatt til I 0-alternativet er derfor trafikkmengdene på E18 framskrevet til 2035, ut fra prognoser for trafikkvekst utarbeidet av Vegdirektoratet. I 0-alternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikksikkerhet, luftforurensing eller barriereeffekt ut over det som finnes pr i dag. Det antas heller ikke å være behov for omfattende tiltak på tilknyttede riks- og fylkesveger, og det er derfor ingen slike tiltak i 0-alternativet. Det er i 0-alternativet forutsatt at ny firefelts E18 er etablert på strekningene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense (Langangen). Tilhørende planskilte kryss på Sky og Bommestad er også etablert. 11

12 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Alternativ 1 bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Det etableres to nye kjørefelt i dagen på nordsiden av dagens veg fra Bommestad til tunnelen Larviksporten, hvor det etableres en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50 m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten, slik at barrierevirkningen mot Vestmarka og Farris reduseres. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Forbi Farriseidet og videre vil vegen utviders på sørsiden av eksisterende E18. På Farriseidet bygges ny bru parallelt med eksisterende bru, og vegen kommer her nærmere bebyggelsen enn i dag. På grunn av kurvaturen på eksisterende E18 på Farriseidet må hastigheten på ny E18 skiltes ned til 80 eller 90 km/t på dette partiet. Lokalvegene på Farriseidet må justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Alternativ 1 er å anse som en minimumsløsning, der det ikke er lagt inn særskilte tiltak utover det som er helt påkrevd for å få en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig veg. Alternativet er således i tråd med retningslinjer for planlegging av vegtiltak etter plan- og bygningsloven /19/, som spesifiserer at rimeligste realistiske alternativ må utredes. Figur 2-5: Alternativ 1 er i prinsippet en ren utvidelse av dagens veg, med to nye felt ved siden av eksisterende E18. Kurvaturen på Farriseidet gjør at hastigheten må skiltes ned til 80 km/t 12

13 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-6: Utsnitt over alternativ 1 med lokalveger og kryss på Farriseidet. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 1 benyttes eksisterende av- og påkjøringer på Farriseidet for trafikk til/fra Oslo. For trafikk i retning til/fra Kristiansand, bygges av- og påkjøringsrampene om slik at kjøremønsteret blir mer logisk. Resten av krysset på Farriseidet bygges om med rundkjøringer slik at det blir mer forståelig og trafikksikkert. Det vil fremdeles være tre nivåer med bruer over Farriselva: bru for E18, bru for riksveg mot Larvik, og bruk for lokalveg mot Farriseidet. Løsningen er til en viss grad tilpasset foreslått vern av kryssområdet på Farriseidet og viadukten ved Bøkeskogen i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Ut over dette er det planlagt kryss ved Bommestad og Sky, men dette inngår ikke på denne vegparsellen. Varianter Alternativ 1 har fire varianter, som beskrevet i tabellen under. Figur 2-7: Utsnitt over alternativ 2 med lokalveger og kryss på Farriseidet. Tabell 2-1: Varianter av alternativ 1 Beskrivelse 1B Ingen løsmassetunnel Månejordet 1C Lang løsmassetunnel Månejordet 1D 1E Tunnel Månejordet - Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Månejordet Kommentar Som dagens situasjon Løsmassetunnel forlenges xx m mot øst Lang løsmassetunnel Månejordet, forlenget fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Bøkeskogen. Dagens E18 fjernes på strekningen Alternativ 2: Utvidelse av dagens veg, ny bru på Farriseidet, 110 km/t Alternativ 2 er likt med alternativ 1, med unntak av at det bygges ny bru på Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dermed unngås nedskilting av hastigheten på E18 forbi Larvik. Ny bru vil ligge nord for eksisterende bru, det vil si lenger ut mot Farris. Dagens E18-bru rives. Tabell 2-2: Tekniske data for alternativ 1. Hovedalternativet( 1A) med varianter B, C, D og E Parameter Alt.1A 1B 1C 1D 1E Anleggskostnad (mill 2006-kr) Lengde ny E18 (m) derav: tunnel (m) løsmassetunnel (m) bru (m) Innløste boliger 13

14 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Kryss og lokalvegsystem Alternativ 2 vil medføre at dagens kryss på Farriseidet må bygges om, og dette åpner for en enklere og mer trafikksikker kryssløsning med lokalvegsystemet. Prinsippet er tilsvarende som for alternativ 1, se figur 2-7. Varianter Alternativ 2 har de samme fire variantene som alternativ 1. Tabell 2-4: Varianter av alternativ 2 Beskrivelse 2B Ingen løsmassetunnel Månejordet 2C Lang løsmassetunnel Månejordet 2D 2E Tunnel Månejordet - Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Månejordet Kommentar Som dagens situasjon Løsmassetunnel forlenges xx m mot øst Lang løsmassetunnel Månejordet, forlenget fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Bøkeskogen. Dagens E18 fjernes på strekningen Tabell 2-3: Tekniske data for alternativ 2. Hovedalternativet( 2A) med varianter B, C, D og E Parameter 2A 2B 2C 2D 2E Anleggskostnad (mill 2006-kr) Lengde ny E18 (m) derav: tunnel (m) løsmassetunnel (m) bru (m) Innløste boliger gur 2-8: Alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av ny bru på Farriseidet, slik at nedskilting av hastigheten unngås. Fi 14

15 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 3: Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og Martineåsen Alternativ 3 er identisk med alternativ 1 og 2 fram til Månejordet. Herfra går vegen i tunnel til Farriseidet. Tunnelen vil delvis bygges som fjelltunnel og delvis som løsmassetunnel. Forbi Bøkeskogen vil løsmassetunnelen ligge delvis over dagens terreng, med gangforbindelsen fra Bøkeskogen til Kilen over tunneltaket. Eksisterende E18 fra Månejordet til Farriseidet fjernes. På Farriseidet er løsningen tilsvarende som alternativ 2, men med en mer horisontal bru. Deretter går vegen inn i tunnel gjennom Martineåsen, og kommer ut like vest for dagens avkjøring til Vasvik. Figur 2-9: Løsning for E18 og lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 3. Kryss og lokalvegsystem På Farriseidet vil kryssområde og lokalvegnett utformes etter samme prinsipp Figur 2-10:Alternativ 3 Fig 15

16 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk som i alternativ 1 og 2. Lokalvegen mot Sky vil følge dagens vegtrase for E18 og gå over tunnelportalen for ny E18. Varianter Alternativ 3 har én variant, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Månejordet. Varianten 2E (se foran) tilsvarer alt. 3 uten tunnel i Martineåsen. Tabell 2-5: Variant av alternativ 3 Beskrivelse Kommentar 3E Tunnel fra Bommestad til Månejordet Dagens E18 fjernes på strekningen Tabell 2-6: Tekniske data for alternativ 3. Hovedalternativet(3A) og variant 3E Parameter 3A 3E Anleggskostnad (mill 2006-kr) Lengde ny E18 (m) derav: tunnel (m) løsmassetunnel (m) bru (m) Innløste boliger Alternativ 4: Bru over Farris Fra Bommestad til Vestmarkveien etableres ny E18 gjennom utvidelse på nordsiden av dagens trase fra Bommestad, tilsvarende alternativ 1, 2 og 3. Like etter kryssing av Vestmarkveien går vegen inn i tunnel fram til Farris ved Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Brua vil gå like over Farris naturskole på østsiden, og passerer like sør for Geitøya på vestsiden. Aktuell høyde over vannflaten vil være m. Det vurderes løsninger både med og uten pilarer i Farris. Ved Vasvik/Anvik går veglinjen dypt i terrenget, og inn i en kort tunnel som munner ut like ved bebyggelsen. Flere boliger ligger i vegtraseen, og trolig vil 8-10 boliger ved Vasvik måtte innløses. Eksisterende E18 fra Vestmarkveien til Farriseidet vil fjernes. Vegtraseen vil fylles 2-11: Alternativ 4, ny bru over Farris Figur 16

17 Beskrivelse av tiltaket opp der vegen i dag går dypt i terrenget og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres til rekreasjonsog landskapsformål. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 4 vil planlagt kryss på Sky på E18 parsellen mellom Sky og Telemark grense utgå, og erstattes av nytt kryss lenger øst, ved Vasvik. Krysset utformes som en relativt kompakt løsning. Ramper fra E18 knyttes til en stor rundkjøring på bru over vegen, og denne har tilknytning til dagens E18 som vil være lokalveg (riksveg) mot Farriseidet og Larvik. Det etableres også en rundkjøring på nordsiden av ny E18, med tilknytning til lokalveg mot Vasvik og mot Sky. All trafikk til Larvik og videre mot Stavern må dermed enten kjøre via Bommestad og rv. 40 eller til Vasvik og dagens E18 ned til Farriseidet. På Farriseidet vil det være mulig å forenkle vegsystemet betydelig, slik at det bare blir en bru igjen over Farriselva. Rundkjøringer på begge sider av elva gir tilknytning til lokalvegsystemet. Varianter Alternativ 4 har én variant, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Haga, slik at det blir sammenhengende tunnel fra Bommestad til ny bru over Farris. Tabell 2-7: Variant av alternativ 4 Beskrivelse Kommentar 4F Tunnel fra Bommestad til Haga Fjelltunnel gjennom Vestmarka forlenges til Bommestad. Dagens E18 fjernes Tabell 2-8: Tekniske data for alternativ 4. Hovedalternativet( 4A) og variant F Parameter 4A 4F Anleggskostnad (mill 2006-kr) Lengde ny E18 (m) derav: tunnel (m) løsmassetunnel (m) bru (m) Innløste boliger Figur 2-12: Nytt kryss ved Vasvik Figur 2-13: Løsning for lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 4. 17

18 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky Fram til Månejordet er alternativ 5 identisk med alternativ 1, 2 og 3. Som alternativ 3 går vegen her inn i tunnel, men til forskjell fra alternativ 3 går vegen i tunnel også under Farriseidet. Tunnelene vil bygges som: løsmassetunnel forbi Månejordet, forlenget fjelltunnel ved Larviksporten, løsmassetunnel videre forbi Bøkeskogen og under Farriseidet og fjelltunnel gjennom Martineåsen. Tunnelen munner ut rett sør for (ovenfor) Vasvik. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 5 er lokalvegtilknytningen ved Farriseidet lagt i egen tofelts tunnel fra Månejordet til Farriseidet. Eksisterende E18 på strekningen fjernes. Ramper til lokalvegnettet for trafikk til/fra Oslo etableres like ved tunnelmunningen for den nye tunnelen på E18. Lokalvegtunnelen vil delvis være Figur 2-15: Løsninger for lokalveg og E18 ved Farriseidet i alternativ 5. fjelltunnel, delvis løsmassetunnel. For trafikk til/fra Kristiansand vil eksisterende E18 benyttes på strekningen Sky- Farriseidet, og på-/avkjøring til E18 skjer i Figur 2-14: Alternativ 5 18

19 Beskrivelse av tiltaket krysset på Sky. Varianter Alternativ 5 har én variant der atkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følger dagens E18 trase i stedet for å gå i tunnel. Tabell 2-9: Variant av alternativ 5 Beskrivelse Kommentar 5G Atkomstveg i dagen Månejordet - Farriseidet Ikke ny tunnel for lokalveg. Dagens E18 benyttes til lokalveg Tabell 2-10: Tekniske data for alternativ 5. Hovedalternativet( 5A) og variant G Parameter 5A 5G Anleggskostnad (mill 2006-kr) Lengde ny E18 (m) derav: tunnel (m) løsmassetunnel (m) bru (m) Innløste boliger X xxx Samlet oversikt En samlet oversikt over hovedalternativer og varianter av de ulike alternativene er vist i. Disse er vist i tabell Totalt er det vurdert 16 ulike løsninger. Tabell 2-11: Oversiktstabell over alle alternativer med ulike varianter. Veglengder gjelder ny E18, lokalveg kommer i tillegg. Oppgitt kostnad er anleggskostnad i mill kr, inklusive avgifter, og inkluderer også nødvendige tiltak for kryss/lokalvegtilknytting. Oppgitt tunnellengde er sum av fjelltunnel og løsmassetunnel. Alternativ Variant Alt 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 A: Hovedalternativ B: Ingen løsmassetunnel Månejordet C: Lang løsmassetunnel Månejordet D: Tunnel fra Månejordet til Farriseidet E: Tunnel fra Bommestad til Månejordet F: Tunnel fra Bommestad til Haga G: Adkomstveg i dagen Månejordet - Farriseidet Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr Lengde: x xxx m Tunnel: x xxx m Kostnad:x xxx Mkr 19

20 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 2.3 Trafikk Trafikkutvikling (kommer senere) Omkjøringssituasjon er Ved omkjøringssituasjoner i tilfelle ulykker eller ved vedlikehold er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane. Ny E18 vil derfor utrustes med nødvendige kjørefeltsignaler og bommer som muliggjør dette. I Nasjonal transportplan /1/ er videreføring av utbyggingen av E18 gjennom Vestfold for å få en sammenhengende firefeltsveg høyt prioritert. Utbyggingen er planlagt finansiert med en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Statens vegvesen region Sør presenterte i februar 2006 en utredning av et samlet revidert finansieringsopplegg for utbyggingen av E18 gjennom fylket /15/. I utredningen legges det opp til automatisk innkreving av bompenger med flere antennepunkter basert på etterskuddsvis innkreving. Brukeren skal i dette systemet betale i forhold til utkjørt distanse. For parsellen Bommestad Sky er det forutsatt ett antennepunkt. Dette vil trolig plasseres mellom Bommestad og Farriseidet. Bompengetaksten er i utredningen anslått til mellom 6 og 8 kroner (2006-kroner), basert på en anslått anleggskostnad for parsellen på mellom 820 og mill kr. 2.4 Bompengefinansiering Figur 2-16:Farriseidet. 20

21 Metode 3 Metode 3.1 Generelt I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens Vegvesens håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang ( eller ) det planlagte tiltaket medfører for landskapsbildet. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for landskapsbildet basert på en syntese av verdi og omfang Planprogrammet Under tema landskapsbilde heter det i planprogrammet.. Det skal utføres landskapsmessige vurderinger av ny E18, med vekt på synlighet fra bebyggelse og viktige utferdsområder. Forholdet til det store landskapsrommet rundt Farris skal vektlegges, og det skal legges særlig vekt på virkningene ved Farriseidet. Tiltaket skal illustreres og sammenliknes med dagens situasjon. Det skal utarbeides perspektiver fra viktige utsiktspunkt som Farriseidet, Martineåsen, Bøkeskogen og nord fra Farris. Mulighet for avbøtende tiltak skal beskrives. Forholdet til kantsoner langs cassdrag generelt skal vurderes. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag gjelder. Reiseopplevelsen for de vegfarende skal utredes, herunder hvordan Larvik markerer seg for E18 trafikantene Influensområde Konsekvensene vurderes i influensområdet. Influensområdet for tema landskapsbilde defineres som det området som visuelt blir påvirket av tiltaket. Den fysiske størrelsen på tiltaket og hvordan tiltaket er eksponert i landskapet har betydning for virkningen eller konsekvensene for omgivelsene. Det er vanlig å dele inn i nærvirkning og fjernvirkning. Overgangen er gradvis og avhengig av betrakterstandpunkt Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet for hvert delområde. I forhold til landskapsbilde kan dette eksempelvis være: Justering av linje i vertikal og horisontalgeometri. Etablering av vegetasjon for å skjerme visuelle skjemmende inngrep i landskapet. Tilbakeføre verdier i landskapet som blir berørt, erstatte trær med nyplanting. Foreslå endringer i hvor løsmassetunneler bør starte og slutte Vurdere støyvoller i stedet for støyskjermer eller omvendt. 3.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. I vurderingen av temaet vil aspektene behandles hver for seg, men skal tilslutt inngå i den totale vurderingen av alternativene. Landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskeskapte faktorer. 21

22 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for utvidelse av veganlegget. Tiltakene vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning, viktige landskapsformer og tilpasning veg/terreng. Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto, bilder, foreløpig VR modell samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Statens vegvesen har utarbeidet en verdi og sårbarhetsanalyse i området som også er en del av bakgrunnsmateriale i denne rapporten. I forbindelse med registreringen er det sett på følgende elementer: - landform/ terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger med mer) - vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekke, skogsarealer, vegetasjonsbelter alleer med mer) - vann (vann, elver, bekkeløp) - bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur) - andre elementer (veger, kraftlinjer, siktakser, utsiktspunkter, landemerker, monumentale bygg med mer.) Det er gitt en kort beskrivelse av hvor planområdet ligger og hvilket landskap det er en del av. Hensikten med beskrivelsen er å få fram hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen, og gir området en karakter. 3.3 Reiseopplevelse Reiseopplevelsen kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Det skal vurderes om tiltaket totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. Reiseopplevelsen vurderes for begge kjøreretninger ut fra forventet fartsgrense som her er 110km/t. For at kjøreopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god bør følgende være oppfylt: Vegens linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av vegens omgivelser, og man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette og lese og som samtidig gir en god stimulanse. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. Reisen skal ha en god rytme, være vekslende og variert. 3.4 Verdikriterier Verdien fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdiskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under. Liten Stor Verdien skal angis på en glidende skala og markeres ved hjelp av en pil på en linjal. Verdivurderingen for tema landskapsbildet tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper. - områder der naturlandskapet er dominerende - områder i spredt bebygde strøk - områder i by og tettbygde strøk. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Størstedelen av det norske landskapet vil med dette få middels verdi. Har delområdet høyere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet stor landskapsverdi. I de tilfellene området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. 22

23 Metode Dersom delområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten landskapsverdi. Verdikriteriene i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i bakerst i rapporten. 3.5 Kriterier for omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for vurdering av omfang i håndbok 140 er gjengitt bakerst i rapporten. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. I hvilken grad et tiltak vil endre det visuelle bilde av landskapet avhengig av: - tiltaket lokalisering og linjeføring - tiltakets dimensjon og skala - tiltakets utforming Tiltakets lokalisering og linjeføring lite/ dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet dersom tiltaket er dårlig tilpasset linjene i landskapet, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, eller bedrer strukturen i områder Tiltakets dimensjon/skala lite/ dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala dersom tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med landskapets/stedets skala i forbindelse med reparasjonstiltak, som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at kryss blir strammet opp. Tiltakets utforming Lite/ dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene Negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design Positivt dersom vegtiltaket har en utforming tilpasset stedet eller omgivelsene. Omfanget rangeres på en skala fra stort til stort. 3.6 Konsekvenser Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikk i konsekvensviften er vist bakerst i rapporten. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbildet behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Konsekvensene er områdvis sammenstilt i en tabell. Det er vurdert som uhensiktsmessig å vurdere alle variantene på lik linje med hovedalternativene (1 5). På denne parsellen er det derfor lagt spesiell vekt på hovedalternativene og underordnet vekt på variantene. Dette er vurdert ut fra hva som er relevant å utrede, omfang av rapport og oversikten i rapporten Avgrensning av tema Landskap kan defineres som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. (Håndbok 140, Konsekvens-analyser, Statens vegevesen) 23

24 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Landskapsbilde avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. I tema Landskapsbilde/bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 24

25 Registreringer 4 Registreringer 4.1 Influensområdet Influensområdet inkluderer de områdene som har visuell kontakt med tiltaket. Det følger E18 på begge sider og omfatter i hovedsak de områdene som inngår i det store landskapsrommet omkring Farris. Nordover fjorden vil influensen gradvis avta i forhold til avstanden fra tiltaket. Figur 4-1 Kart over influensområdet fra Verdi og sårbarhetsanalysen for firefelts E18 i Larvik 2. Landskapets småformer 4.2 Overordnet beskrivelse Landskapsregion, underregion og landskapstype Nijos (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) har delt Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter som er beskrevet ut fra seks grunnleggende landskapskomponenter: 3. Hav og vassdrag 4. Vegetasjon 5. Bebyggelse og tekniske anlegg 6. Landskapskarakter For Vestfold har Nijos utarbeidet rapporten Landskap i Vestfold fylke lokallandskapet i en regional ramme. Ut fra samme metode som er benyttet for inndelingen i de 45 landskaps-regionene, er landskapet videre delt inn i underregioner og landskapstyper. For denne parsellen ligger E18 i grensen mellom de ulike regionene som Nijos har definert i influensområdet. 1. Landskapets hovedform 25

26 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Figur 4-2 Landskapsregionene i Vestfold. Kilde 26

27 Registreringer Tabell 4-1 Oversikt over NIJOS s inndelingen av region, underregion og landskapstype i influensområdet. Landskapsregion 07 Skogstraktene på Østlandet i nord 01 Skagerak-kysten i sør Underregion Siljan/ Farris E18 Jorbruksbygdene på yttersiden av raet Landskapstype Udefinert landskap i skog )* (Landskapsrommet Farris) Bystruktur )* grunnen til betegnelsen udefinert landskap i skog henspeiler på at det ikke foreligger tilstrekkelig registreringsgrunnlag i denne landskaps-typen. Landskapstypen udefinert landskap i Skog gjelder for landskapsrommet Farris. Landskapstypen bystruktur gjelder Larvik by og omegn. For dypere studier av beskrivelsene i de ulike regionene henvises det til NIJOS 27

28 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Overordnede landskapstrekk Figur 4-3 Prinsippsnitt langs E18 Figur 4-4 Prinsippsnitt Fjord innland Langs E18 Figurene over viser karakteristiske trekk ved topografien langs E18. De ulike landskapstypene er klart atskilt ved at de har en dominerende form eller topografi. I Nordfylket dominerer slettelandskapet eller det åpne jordbrukslandskapet. Mellom Tønsberg kommune og Langåker fremtrer Raet som en markert og dominerende terrengform. E18 går her på innersiden av Raet, høyt i terrenget med til dels gode utsiktsforhold mot fjernere åser. Fjord til Innland Aksen mellom fjord og innland gjennom Farrisvannet karakteriseres av et småskala landskap med kontakt til sjøen i sør, og til et lavereliggende fjellandskap/ sprekkedalslandskap i nordre enden av Farris. Mellom Larvik by og Farrisvannet danner Raet og Bøkeskogen et klart skille mellom de to overordnete landskapsrommet. Videre sørover krysser E18 over Lågenlandskapet som er et typisk elvelandskap med et markert dalføre, floden i sentrum og frodig vegetasjon langsetter elva. Mellom Bommestad og Sky er det Farrisvannet med omkringliggende småkoller og åser som dominerer landskapsbildet. I Vestfoldsammenheng er dette et storskala og markert landskapsrom. Betraktet fra og langs E18, er det vurdert som spesielt og særegent. Terrenget fra Sky til Telemark karakteriseres av et småkupert skogslandskap med retningsbestemte dalfører, skrenter, småvann og mye fjell i dagen. 28

29 Registreringer 4.3 Karakteristiske trekk ved landskapet omkring Farrisvannet Figur 4-5 Oversikts foto av landskapsrommet rundt Farris vannet Figur 4-6 Registreringskart Landform/ terrengform Landskapets overordnete trekk (landform/terrengform) rundt Farrisvannet kan karakteriseres som storslagent med et åpent landskapsrom omkring Farrisvannet. Området avgrenses av Raet med bøkeskogen i sør, Martineåsen i vest og Vestmarka i øst. Farrisvannet er langstrakt og avgrensningen blir mindre markert i nord av åsene omkring Lysbufjorden. Det samme kan sies i sør da terrenget åpner seg mot fjorden langs Farrisvelva. Raet er en markert romdannende løsmasseavsetning fra istiden. Den har en jevnere og mer horisontal form enn det øvrige terrenget som er dominert av et 29

30 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk småkupert landskap med sprekkedaler og med mye synlig fjell i dagen. Landskapets småformer er mest framtredene på Farrisvannets østside. Her dominerer småkoller, svaberg med viker og sund. Vestsidens romdannende terrengformer ligger høyere over havet og har steilere fjellsider. Langs vannets strandsone er det en god del halvøyer og øyer som kan sies å være en del av disse småformene i landskapet. Øyene og halvøyene ligger inntil strandsonen på begge sider av vannet og har en langsgående form (Kilen, Onoøya, Donkiløya) med unntak av Geitøya på vestsiden. Vassvik og Askedalen er markerte viker på vestsiden mens Gopledal, Trettenes og Fossane er mest fremtredende på østsiden. Sett fra Farriseidet og nordover danner Farrisvannet med en lengde og bredde på ca 9x1km et langstrakt golv i landskapet. Det er dette åpne golvet med tydelige vegger som gir landskaps-rommet storskalapreg. Bekkeløp som renner ned i Farrisvannet har mindre betydning i den store sammenhengen, men de små daldragene ned til vannet synligjør hvor de er. Lokalt har bekkeløpene betydning i opplevelsen av vann Utløpet av Farris ved Farriseidet er regulert og har til dels liten vannføring. Farriselva er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. Rørledning, terskler og demning ved vannet preger elveløpet Vegetasjon På innersiden av Raryggen ligger Larvik by i en markert skålform med god kontakt og utsikt utover fjorden. Det bratte terrenget ned til sjøen har på mange måter blitt førende for bystrukturen Vann og vassdrag Figur 4-8 Vegetasjonsbilde Figur 4-7 Farrisvannet Klimaet, bergrunnen, jordsmonnet og nedbør er de parametrene som har betydning for vegetasjonen i området. Klimaet er svakt oseanisk med milde vintre og varme somre. Bergrunnen som hovedsakelig består av den permiske dypbergarten Larvikitt er kalk- og næringsfattig, og gir et skrint jordsmonn på 30

31 Registreringer de høyereliggende åsene. Dominerende treslag er furu. I lavereliggende strøk mellom kollene og knausene gir løsmasseavsetninger et mer næringsrikt jordsmonn med jevnere tilgang til vann. I lune partier dominerer edelløvskogen. Det drives moderne skogbruk i området, men på grunn av terrenget og størrelsen på lokalitetene er ikke større hogstflater særlig fremtredende Infrastruktur Vegetasjonsbildet framstår helhetlig og variert med en fattbar struktur. Furu på toppene, frodig edelløvskog i lune viker og granskog i de flatere partiene som er lettere tilgjengelige for driften. Bøkeskogen som lokalitet må nevnes i denne forbindelsen. Den er regnet for å være verdens nordligste naturlige forekomst av bøk. Bøketrærne danner et helhetlig vegetasjonsbilde gjennom årstiden som er synlig både inne i og utenfor skogen Bebyggelse Bykjernen og boligbebyggelsen opp mot Bøkeskogen ligger utenfor influensområdet og blir ikke nærmere beskrevet. Det samme gjelder Hammerdalen med de gamle ærverdige industribyggene i tegl som danner et helhetlig kulturmiljø langs Farriselva. Øvre del av Hammerdalen og boligbebyggelsen omkring ligger innenfor influensområdet. Det samme gjelder bebyggelsen oppe på Raet som har utsikt mot Farrisvannet og Månejordet. Denne bebyggelsen består av sammenhengende enebolig-områder eller en blanding av eneboliger og rekkehus. Lovisenlund stadion ligger ved atkomsten til Bøkeskogen hvor Bøkekroa er serveringsstedet. Larvik vannverk ligger på Gopledal på østsiden av Farris. På Farriseidet er det villabebyggelse i skråningen opp mot Veldre. Ved Anvik og Vassvik ligger bebyggelsen spredt langs lokalvegene i form av eneboliger og enkelte gårdsbruk. Figur 4-9 Farriseide. Larvik Cell er et markert industribygg i landskapsrommet Farris. Farriseidet er et knutepunkt både landskapsmessig og i forhold til infrastrukturen i området. Området danner en avslutning av landskapsrommet mot sør og en overgang fra det ene landskapsrommet til det andre (Farris Fjorden). Dette er inngangen til Larviks by. Her ligger E18 med av- og påkjøringsramper, lokalveger, jernbane, kraftledninger, industribygg, kulturhistoriske bygninger og andre elementer samlet på ett sted. Området har en komplisert struktur, og oppfattes som lite fattbart og helhetlig. Tekniske og synlige inngrep omkring Farrisvannet er i hovedsak knyttet til dagens E18, jernbanen og enkelte kraftledninger. E18 går i dype skjæringer fra Farriseidet til Sky. Jernbanen og lokalveg langs strandsonen bidrar til at linjeinngrepene preger landskapsbildet i området. 31

32 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 4.4 Dagens reiseopplevelsen Sørgående kjøreretning Strekning fra Bommestad til Larviksporten Reisen starter ved passering av elvelandskapet med Lågen som er nerven langs dalføret. Numedalslågen er et viktig referansepunkt for de reisende. Videre fortsetter reisen gjennom et lite variert skogsområde fram til Månejordet. Vegen ligger realtivt godt i terrenget med enkelte mindre skjæringer og fyllinger. Ved Månejordet passeres Larviksporten som er et nytt viktig referansepunkt og et element for reiseopplevelsen. Gjennom den korte tunnelen stiger forventningene før en er ute på den andre side. Strekning fra Larviksporten til Farriseidet Etter å ha passert Larviksporten oppleves Farrisvannet og det store landskapsrommet omkring. Det er her flott utsikt mot vannet og fjerne åser. Ved Farriseidet er det flere elementer som kan fange blikket for noen sekunder. Båthavnen, Vestfoldbanen, kryssområdet, arealene som ligger brakk med mer. Kryssområdet ved Farris krever stor oppmerksomhet og bidrar til å redusere muligheten for positive inntrykk og opplevelse av landskapet. Strekning fra Farriseidet til Sky Fra Farriseidet og videre mot Anvik går E18 for det meste i skjæring. Terrenginngrep i fjell oppleves normalt. Utsynet til Farrisvannet er begrenset på strekningen. Ved Vassvik passeres et mindre landskapsrom med liten verdi for reiseopplevelsen. omkring. Utsikten til Farrisvannet er begrenset men en får sett gløtt av Larvik by i skålformen bak Bøkeskogen. Strekning fra Farriseidet til Larviksporten Når en har kommet forbi skjæringene åpner Farriseidet seg med omkringliggende landskap. Bøkeskogen og rammen omkring Larvik by blir mer tydelig. Kryssområdet krever oppmerksomhet og reduserer muligheten for positive inntrykk. Det samme kan sies på strekningen fra Farriseidet og opp til Larviksporten hvor en skal velge fil og ha oversikt over påkjøringsramper. Strekning fra Larviksporten til Bommestad Etter tunnelen oppleves Månejordet, skogen og bebyggelsen som nært og lite i forhold til situasjonen like før. Gjennom skogsområdet og fram til Lågen er inntrykkene færre (pausesekvens). Lågen er regnet som østlandets beste lakseførende vassdrag og oppleves som en attraksjon spesielt for fiskeinteresserte (vannstand, fiskere). Støyskjermer og rekkverk reduserer opplevelsen og kontakten med elvelandskapet Nordgående kjøreretning Strekning fra Sky til Farriseidet Før Sky har den reisende bilist passert et sammenhengende skogsområde med lite variasjon og få inntrykk. Dette har betydning når en kommer til Sky og en får kontakt med Farrisvannet og åsene 32

33 Verdivurdering 5 Verdivurdering 5.1 Overordnet verdibetraktning Vann har generelt stor betydning for landskapsbilde. I og omkring vannene våre er det fra naturens side kvaliteter som virker som magneter på oss mennesker. Farrisvannet er det største vannet i kystnære strøk gjennom Vestfold og Telemark fylke. Farrisvannet er en viktig salgsvare som har betydning ut over landegrensen. Det er et symbol på rent mineralrikt norsk fjellvann. Verdiene gjenspeiler seg også i det urørte naturlandskapet som dominerer omgivelsene ved Farrisvannet. Farrisvannet med omkringliggende terreng vurderes ut fra dette å ha svært stor egenverdi som landskap. E18. Området er en del av et større sammenhengende naturlandskap som er lite berørt av tekniske inngrep. Området består av mange små landskapsrom avgrenset av koller og åser med til dels god utsikt. Vegetasjonsbildet er variert men domineres av barskog. Månejordet er et mindre landskapsrom som i hovedsak består av et jorde, to småbruk avgrenset av sammenhengende vegetasjon. Liten Stor Landskap med middels til stor verdi Sørsiden av E18 Bommestad til Larviksporten 5.2 Verdivurdering i planområdet Plan- og influensområdet er inndelt i ulike delområder. Delområdene er beskrevet fortløpende langs E18 fra Bommestad til Sky Vestmarka Figur 5-2 Månejordet fra Larviksporten Figur 5-1 Vestmarka øst for Farrisvannet. Området er avgrenset av dagens E18 i sør, strandsonen og Farrisvannet mot vest og de områdene som er vurdert å ligge innenfor influensområdet i nord og nordøst. Området omfatter også Månejordet på nordsiden av Området består av en smal skogskorridor inntil E18 og boligområder på utsiden. Det er ulike verdier på strekningen som er omtalt under. Skogskorridoren Skogsbeltet har betydelig verdi som visuelt buffer mellom E18 og bebyggelsen. Skogsbeltet domineres av granskog iblandet noe løvskog, og fungerer derfor også godt som visuelt buffer om vinteren. 33

34 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Liten Stor Landskap med middels til stor verdi. Bebyggelsen langs E18 Området omfatter bebyggelsen på sørsiden av skogskorridoren fra Bommestad til Larviksporten. Området inkluderer Månejordet. Nordbyåsen ligger inntil E18 ved parsellstart. Boligfeltet er fra tallet og består av eneboliger. Noen få boliger har innsyn til dagens E18 og ligger i influensområdet. Gode solforhold og grønne omgivelser er karakteristiske trekk. Haga Thorstvedt ligger sør for Norbyåsen. Boligene har ikke direkte innsyn til dagens E18 og ligger slik det er definert utenfor influensområdet. Månejordet og bebyggelsen omkring (Lovisenlund / Nanset) ligger øst for Larviksporten. Området er lite i skala og utstrekning. Bebyggelsen er konsentrert oppe på høyden (Raryggen) og har god kontakt og utsikt utover Farrisrommet. Utsikt ned til E18 og Larviksporten reduserer landskapsverdien i området. E18 oppleves som en visuell barriere og deler landskapsrommet i to. Enkeltboliger i hovedsak første og andre rekke har direkte innsyn eller delvis innsyn til veganlegget. Voll mellom idrettanlegg og E18 fungerer som en viktig visuelt buffer. Liten Stor Landskap med middels verdi Raet med bøkeskogen Figur 5-3 Bøkeskogen sett fra Larviksporten mot Farriseidet. Raet gjennom Vestfold er en del av Norges største sammenhengende løsmasseavsetning som strekker seg fra Østfoldsiden og gjennom store deler av Vestfold (fra Horten til Larvik). Restene av Raet ved Farriseidet danner avslutning eller omvendt starten på terrengformen. Midt på høyderyggen til Raet ligger den kjente bøkeskogen i Larvik. Bøkeskogen består av en helhetlig velutviklet skog, og representerer en av stolthetene til Larvik by. Landskapsmessig fungerer den som en lun rygg og ramme omkring byen. Silhuettvirkningen er spesiell med sin krumme og jevne form. Det er mange gode utsiktspunkter som gir utsyn over byen og fjorden på den ene siden og Farrisvannet på den andre. Raet og Bøkeskogen er et landemerke som gir Larvik en sterk identitet. Bøkeskogen er Norges første naturfredning (1984) og har i dag status som landskapsvern-område. Liten Stor Landskap med stor verdi. 34

35 Verdivurdering Kilen Gopledal Farrisvannet Figur 5-4: Kilen-Gopledal området. Området kan karakteriseres som et variert småkollete landskap med mange kvaliteter samlet innenfor et lite område. Viker, bukter, halvøyer, sund og svaberg gir mange små og store landskapsrom med god kontakt til vann. Vegetasjonsbildet domineres av edelløvskog i tresjiktet. Enkeltstående trær spesielt furu nær Farrisvannet har ofte særegen form og størrelse på grunn av lite jordsmonn og mye fjell i dagen. Innerst i viker og sund er det stedvis en variert strandsonevegetasjon kombinert med sandstrender som er utmerkede badeplasser. Kilen benyttes til lystbåthavn og trekker helhetsbildet noe ned. Det er likevel svært få tekniske inngrep som har betydning for området. Strandsonen generelt framstår som helhetlig. Verdiene i forhold til landskapsbildet er knyttet til høy grad av variasjon, stor helhet og til dels høg intensiteten knyttet til utsiktslinjer til vann. Figur 5-5 Farrisvannet Farrisvannet er en Ra-innsjø dvs. det er løsmasser som avgrenser og som demmer opp vannflaten. Demningen eller terskelen ved Farriseidet har mindre betydning. Farrrisvannet er smalt og avlangt. Dette gir grunnlag for gode utsiktsforhold mot fjerne åser. Farrisvannet har i det store og hele en relativt intakt strandsone med unntak av utfyllinger ved Farriseidet og jernbanen. Vannet har vært et viktig element i forhold til lokalisering av bebyggelse samt møneretning og uteplasser på enkeltboliger. Farrisvannet har høy helhet og egenverdi og stor identitetsverdi. Liten Stor Landskap med stor verdi. Liten Stor Landskap med stor verdi. 35

36 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Farriseidet Dette er et eksempel på at byens krav til infrastruktur har gått på bekostning av landskapsverdiene i området. Hele Farriseidet vurderes å ha et svært stort forbedringspotensial som kan få stor betydning lokalt men ikke minst for en mer tiltalende inngangsportal for Larvik by og omgivelsene omkring. Liten Stor Landskap med liten verdi. Figur 5-6 Farriseidet Området omfatter strandsonen omkring Farriseidet inkludert øvre del av Hammerdalen. Landskapsmessig er dette et knutepunkt dvs. en overgang mellom to landskapsområder (Farrisvannet og Larviksfjorden). Knutepunkt er generelt sårbare for inngrep da siktelinjer ofte er konsentrert gjennom slike passasjer. Farriseidet er i tillegg selve inngangsportalen eller døren inn til Larvik by. Området domineres sterkt av E18 med av og påkjøringsramper, lokalveger, underganger, kraftledninger og jernbane for å nevne noe. Summen av de tekniske inngrepene er omfattende og bidrar til et visuelt kaos uten helhetlig forankring. Kulturhistoriske og landskapsmessige verdier knyttet til Farriselva er lite synlige og fattbare på grunn av utbyggingen i området. Det har også pågått omfattende utfylling av masser i strandsonen. Disse arealene har ligget brakk over flere år i påvente av ny E18. Totalinntrykket er mindre godt Veldre Området omfatter et stort enhetlig boligområde med småhus/ rekkehusbebyggelse på vestsiden av Farrisvannet. Boligene ligger i skånende terreng ned mot Farrisvannet. Det er til dels gode utsiktsforhold mot Farrisvannet, Larvik by og fjorden. På vestre del av Farriseidet og tett inntil E18 ligger et eldre villastrøk med relativt store tomter. Området har en helhetlig struktur fra omtrent samme tidsepoke. Bebyggelsen hadde før dagens E18 med kryssområdet ble bygd, en flott beliggenhet med Farris på den ene siden og kontakten med bykjernen og sjøen på den andre siden. Områdets verdi er vesentlig redusert som en følge av dagens E18 og kryssområdet. Liten Stor Landskap med middels verdi. 36

37 Verdivurdering Martineåsen med skrenter Nærkontakt til Farrisvannet er fraværende i området. Det er tildels gode utsiktsforhold ute på kanten av Martineåsen. Kraftledning sammen med E18 danner tydelig linjeinngrep i området som reduserer verdien. Liten Stor Landskap med middels verdi. Skalker mellom lokalveg og E18 E18 går i enkelte partier i tosidig skjæring fra Farriseidet til Vassvik. Skjæringene på innsiden er i enkelte partier på over 15 meter. Ved utbyggingen av dagens E18 ble det bevisst satt av terrengskalker på yttersiden mot Farrisvannet for å redusere linjeinngrepets visuelle effekt. Terrenget med frodig og høy vegetasjon vurderes å ha stor verdi for helhets-inntrykket og er gitt stor verdi. Figur 5-7 Martineåsen sett fra Kilenområdet. Området er avgrenset av Farrisvannet i øst, Farriseidet og Veldre i sør, høydene til Martineåsen i vest og en bratt skråning og terrengform mot Vassvik i nord. Martineåsen har karakter som en sammenhengende skogkledd terrengform med en relativt jevn silhuett og et bratt sideterreng ned mot vannet. De høyeste partiene ligger en god del høyere enn kollene i Vestmarka og danner en markert avgrensning av det overordnete landskapsrommet sammenlignet med øvrige romdannende elementene. Sideterrenget som vender mot vannet er sårbart for inngrep, og har stor betydning for helhetsinntrykket i Farrisrommet. Verdiene i delområdene varierer. Liten Stor Landskap med stor verdi. Strandsonen fra Farriseidet til Anvik Området omfatter strandsonen fra Farriseidet til Anvik. Strandsonen har en rett form fra naturens side men stedvis er det også et resultat av jernbanens linjeføring og fyllinger. Jernbanen, lokalveg og E18 danner til sammen synlige linjeinngrep som reduserer verdien for Martineåsen som helhet. Frodig vegetasjonen har stor betydning i forhold til å begrense dette inntrykket. Egenverdien til strandsonen trekker verdien oppover. Liten Stor Landskap med middels verdi. Området fra E18 og vestover Omfatter fjellsiden fra E18 og Martineåsen videre vestover innenfor influensområdet. Området har typisk sprekkedalskarakter bestående av flere langstrakte høyderygger med mindre daler mellom. Området framstår som et helhetlig barskogsområdet. 37

38 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Anvik Vassvik Området mellom E18 og markert kolle Området ligger ved Sky i enden av parsellen. Landskapsrommet er avlangt og lukket mellom markerte lier og kolle mot øst. Området har liten skala og inneholder jorder, bolighus og enkelte småbruk. Området har karakter som en selvstendig grend utenfor Larvik by. Enkelte boliger i Anvik har riktignok utsikt mot Farriseidet. I Vassvik er de visuelle kvalitetene knyttet til god utsikt og nærhet til verdifullt kulturlandskap. Næringsområde sentralt i området har liten verdi og trekker helhetsverdien ned. Liten Stor Landskap med middels verdi. Figur 5-8 Vassvik Strandsonen med kolle Området omfatter strandsonen og kollen mellom Anvik og Vassvik. Kollen har en karakteristisk kuleform som delvis stikker ut i Farrisvannet, og som landskapsmessig bidrar til å å skape et indre basseng og landskapsrom omkring Farriseidet, godt synlig fra mange kanter. Geitøya som ligger rett utenfor med samme karakteristiske form, bidrar til å forsterke dette indre bassenget. Fra toppen av kollen er det gode utsiktsforhold utover og innover Farrisvannet. Strandsonen er jevnt over smal og mindre tilgjengelig enn på den andre siden av vannet. Enkelte verdifulle landskapselementer er registrert i området; lindealle opp til gården på Anvik, enkeltstående grove eiker, slåtteeng og steingjerder ved Vassvik. Det mest verdifulle kultur-landskapet i forhold til landskapsbildet ligger inntil strandsonen ved Vassvik. Området er lite berørt av tekniske inngrep. Liten Stor Landskap med middels til stor verdi. 38

39 Verdivurdering Figur 5-9: Verdikart 39

40 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 6 Omfang og konsekvenser 6.1 Alternativ 0 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle konsekvensvurderingene. I 0- alternativet beholdes dagens veg på parsellen Bommestad - Sky, mens naboparsellene Langåker til Bommestad og Sky - Telemarks grense bygges ut til firefeltsveg. 6.2 Alternativ 1 Figur 6-1 Oversikt over alternativ 1 sett mot Farriseidet. Alternativet innebærer en utvidelse av E18 med to nye felt på nordsiden av dagens veg fram til Farriseidet. Herfra og videre foretas utvidelsen på sørsiden og videre mot Sky på vestsiden. Kurvaturen gjør at hastigheten skiltes med 80 km/t. Ny tunnel etableres på nordsiden av eksisterende tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Alternativet følger dagens vertikalkurvatur på hele strekningen. 40

41 Omfang og konsekvenser Vestmarka Figur 6-2 Snitt som viser tiltaket og mulighetene gjennom Vestmarka. Tiltakets lokalisering og linjeføring tilsvarer dagens vertikal- og horisontalkurvatur. Den fysiske endringen vil dobles med en bredere vegkorridor som veksler mellom fyllinger og skjæringer på hele strekningen fram til Månejordet. Høyde på skjæringer og fyllinger vil bli noe større enn i dag. Dagens vegkorridor er lite eksponert i området på grunn av sammenhengende vegetasjon. Alternativet vurderes å være godt forankret til landskapets form og elementer. Omfang: Konsekvens: liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Tunnel/ løsmassetunnel som gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng. Tiltakets dimensjon/skala øker noe men vurderes å ha liten betydning da landskapet i området er lite eksponert på grunn av terreng og vegetasjonsformer. Tiltakets utforming vurderes å være godt tilpasset omgivelsene i området. 41

42 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Sørsiden av E18 på strekningen Bommestad Larviksporten. Figur 6-3 Skisse som viser utvidet tunnel ved Månejordet. Alternativ 1 vil ikke ha særlig betydning for landskapssitasjonen på strekningen Bommestad Månejordet. Alle inngrepene i terreng foregår på andre siden av vegen. En 50 m lang løsmassetunnel ved Månejordet vurderes som da det gir større muligheter for å rekonstruere terreng omkring dagens tunnelportal. Tiltakets dimensjon/skala ved Månejordet endres lite. E18 er her svært dominerende fra før og en utvidelse medfører små endringer. Omfang: Konsekvens: liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel som gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng. Justering av linjen mot nord vil gi mulighet for en bredere grønnkorridor og en bedre visuell skjerm mot den nære boligbebyggelsen på strekningen. Dette vil for Vestmarka være Bøkeskogen Tiltakets lokalisering og linjeføring tilsvarer dagens vertikal- og horisontalkurvatur. Det anlegges ny viadukt på nordsiden og parallelt med dagens viadukt. Alternativet gir en bredere 42

43 Omfang og konsekvenser vegkorridor som gir en liten negativ visuell effekt sett fra bøkeskogens nedre partier. Alternativet medfører ingen nye fysiske inngrep i selve Bøkeskogen. Sett fra utsiktspunkter fra området vil de nye skjæringene i Martineåsen bli godt synlige og bidra til et redusert helhetsinntrykk i området. Tiltakets dimensjon/skala forbi Bøkeskogen endres lite sammenlignet med dagens situasjon. Tiltakets utforming vurderes å være til dels dårlig tilpasset landskapsbilde fra før på strekningen Larviksporten til Farriseidet. Alternativets utforming vil ikke gi endringer av betydning. Omfang Konsekvens: middels negativ (- -). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen og gjennom Martineåsen som gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng. Martineåsen vil bli godt synlige sett fra utsiktspunkter langs strandsonen. Tiltakets dimensjon/skala forbi Kilen endres lite vurdert ut fra dagens situasjon. Tiltakets utforming er omtrent det samme som dagens situasjon. Omfang: Konsekvens liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel forbi Kilen og gjennom Martineåsen som gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng Farrisvannet Alternativet gir ingen direkte fysiske utslag i Farrisvannet. Visuelt sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til skjæringene i Martineåsen og en mer dominerende bru. Omfang: Kilen - Gopledal E18 berører i liten grad landskapsrommet direkte. En utvidelse av bruen vil lokalt gi noe terrengutslag og en mer markert viadukt på grunn av søyler og skygge under bruen. Større og mer markerte skjæringer i Konsekvens: liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Tilsvarende som for Kilen-Gopledal og for Farrisvannet. 43

44 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Farriseidet Figur 6-4 Oversikt over Farriseidet Figur 6-5 Farriseidet sett mot sør Alternativet fører til et enda større og dominerende veganlegg først og fremst på grunn av bruutvidelsen over Farriseidet. Det etableres i tillegg nye rundkjøringer og ramper og lokalvegsystemet legges om. Det vil også bli en større andel av skjæringer og fyllinger som en følge av vegutvidelsen. Sett fra Farriseidet vil større skjæringer i Martineåsen bidra til redusert helhetsinntrykk. Omfang: Konsekvens: liten negativ. (-). Avbøtende tiltak: ingen forslag Veldre Endringen er knyttet til utvidelsen av bruen på sørsiden av E18. Dette vil gi en forsterket visuell barrierevirkning spesielt for den nedre bebyggelsen i Veldre (Hammerdalen). Situasjonen for den øvre bebyggelsen i Veldre endres lite. Omfang: Konsekvens: middels negativ (--). Avbøtende tiltak: ingen forslag Martineåsen med skrenter Utvidelse på vestsiden gir til dels store skjæringer opp til 20-25m på det meste. 44

45 Omfang og konsekvenser Verdifulle terrengskalker på utsiden av linjen blir ikke berørt. Omfang: Konsekvens middels (--). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen og gjennom Martineåsen Anvik - Vassvik Alternativet lokalisering og linjeføring fører til fylling ved profil 5800 og skjæring ved profil Fyllingen vil berøre verdifull vegetasjon som i dag fungerer som visuell skjerm og buffer mellom E18 og Anvik. Skjæringen berører landskapsrommets indre del i øst. Indre del er mindre eksponert og sårbart men berører likevel landskapets egenverdi i området på en uheldig måte. Dagens dimensjon og skala på E18 preger landskapsrommet fra før og alternativet vurderes å ikke gi endringer av betydning. Omfang: Konsekvens liten negativ konsekvens (-). Avbøtende tiltak: Vurdere forstøtningsmurer for å redusere inngrep i verdifull vegetasjon. Justering av linjen mot nord for å redusere skjæring. 45

46 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 6.3 Alternativ 2 Figur 6-6 Oversikt over alternativ 2 sett mot Farriseidet. Forskjellen på alternativ 1 og alternativ 2 er at det bygges ny bru på Farriseidet som tilfredstiller kurvaturen til en hastighet på 100 km/t. Dagens bru rives Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som alternativ Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som alternativ 1. Omfang: Omfang: Konsekvens: liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Ingen forslag. Konsekvens: liten negativ (-). Avbøtende tiltak: ingen forslag Bøkeskogen I store trekk som alternativ 1. Med standpunkt fra Bøkeskogen vil ny bru lenger ut ved Farriseidet bli mer synlig og dominerende i forhold til alternativ 1. På vestsiden av Farriseidet vil verdifull terrengskalk bli berørt og skjæringer i Martineåsen vil bli mer eksponert. Samtidig vil situasjonen i tilknytning til lokalveger og ramper til E18 oppleves som mer ryddig. 46

47 Omfang og konsekvenser Totalt sett vurderes omfang og konsekvens som mer omfattende enn alternativ 1. Omfang: Omfang: Konsekvens: middels til stor negativ (--/---). Avbøtende tiltak: Alternativet gir muligheter for terrengforming og vegetasjonsetablering i området hvor eksisterende bru rives. Dette vurderes som da det vil redusere innsynet til industriområdet (Larvik Cell). Konsekvens middels negativ konsekvens (- -). Avbøtende tiltak: Forlenge bruen slik at det oppnås et balansert uttrykk. Etterstrebe en slank brukonstruksjon Kilen - Gopledal I store trekk som alternativ 1. Ny bru ved Farriseidet vi bli mer synlig og dominerende i forhold til alternativ 1. Bruen har skråstilt vertikalkurvatur og med utsikt fra området inn mot Farriseidet vil bruen oppfattes som ubalansert. Verdifull skalk blir berørt og dette medfører større eksponering av skjæringer fra Martineåsen. Omfang og konsekvens vurderes som noe mer enn alternativ 1. Omfang: Konsekvens: middels negativ (--). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel forbi Kilen og gjennom Martineåsen gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng Farrisvannet Linjeføringen vurderes som noe stiv i forhold til landskapsformen. Sett fra vannflaten vil de største endringene være knyttet til kryssing av vannspeil ved skråstilt bru, terrenginngrep i forbindelse med brukar og tidligere omtalte skjæringer langs Martineåsen. 47

48 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Farriseidet Figur 6-7 Farriseidet alt.2. Figur 6-8 Farriseidet alt.2 sett mot sør. Alternativet gir en opprydding av eksisterende situasjon i indre del av Farriseidet. Ny skråstilt bru vil forsterke visuell barrierevirkning i forhold til utsikt utover vannet sammenlignet med referansealternativet. Inngrep i terrengskalk 48

49 Omfang og konsekvenser på vestsiden av brua vil gi uheldig eksponering av skjæringer. Omfang: Konsekvens liten negativ (-). Avbøtende tiltak: Terrengforming og vegetasjonsetablering i områder hvor veg fjernes. Mer balansert bru. Det er utarbeidet en skisse til alternativ bruløsning i området. Se vedlagt illustrasjon bakerst i rapporten. Denne buebruen vil være bedre balansert og gi mindre barrierevirkning. Konsekvens Liten / (-/0) Veldre Konsekvens middels negativ (- -). Avbøtende tiltak: ingen forslag Martineåsen med skrenter Av- og påkjøringsramper forskyves lenger mot nord sammenlignet med alternativ 1. I et sidebratt terreng vil dette resultere i skjæringer som blir godt synlige og markerte i landskapsrommet. Terrengskalker på utsiden av dagens E18 vil bli berørt og høye skjæringer vil bli blottlagt i det store overordnete landskapsrommet. Martineåsen er sterkt berørt fra før og det overordnete landskapsrommet er sårbart for ytterligere større terrenginngrep i dette området. Omfang: Konsekvens middels til stor negativ (--/---). Avbøtende tiltak: ingen forslag Anvik - Vassvik Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak som for alternativ 1. Figur 6-9 Eksisterende og fremtidig situasjon med skråstilt bru over Farriseidet sett fra drivhus ved Veldre. Alternativet vurderes å være lite tilpasset landskapssitasjonen og utsiktsforholdene knyttet til bebyggelsen i området. Skalaen og dimensjonen på tiltaket vil bidra til å forsterke den visuelle barrierevirkning. Det vurderes som uheldig at bruen er skråstilt, ligger høyt i landskapet og delvis ut i det store overordnete landskapsrommet. Omfang: Omfang Konsekvens liten negativ konsekvens (-). Avbøtende tiltak: Som for alternativ 1. 49

50 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 6.4 Alternativ 3 Figur 6-10: Oversikt alternativ 3 Alternativ 3 innebærer en lengre løsmassetunnel fra Månejordet til Larviksporten og videre fra Larviksporten til Kilen (lengde på ca. 920 meter). Videre er vegen planlagt i dagen med bru over Farriseidet og i tunnel gjennom Martineåsen fram til Sky Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Månejordet er lik alternativ 1 og 2. Fra Gopledalsveien og fram til Larvikporten vil dagens barriere bli borte. Dette vurderes å være da det oppnås mer sammenheng og helhet i landskapsrommet. Omfang: Figur 6-11: Forlenget tunnel forbi Månejordet. Konsekvens middels positiv (++). Avbøtende tiltak: Som for alternativ 1og 2. 50

51 Omfang og konsekvenser Totalt sett vurderes omfanget som. Omfang: Konsekvens middels positiv (++). Avbøtende tiltak: Ingen forslag. Figur 6-12: Revegetert situasjon sett fra Larviksporten mot Månejordet. En rekke boliger som ligger inn mot landskapsrommet har utsikt ned til E18 i dag. En løsmassetunnell vil endre dagens utsikt fra E18 til et rekonstruert og mer helhetlig landskap. Omfang: Konsekvens stor positiv (+++). Avbøtende tiltak: Ingen forslag Bøkeskogen Kilen - Gopledal Dagens E18 sett fra Kilen mot Bøkeskogen er et svært tydelig og markert linjeinngrep. Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen vil skape en større helhet og sammenheng i området. Sideterreng som blir berørt av tiltaket vurderes landskapsmessig å være av mindre betydning. Med standpunkt fra utsiktspunkter i området vil bruen som krysser sundet ha omtrent samme effekt som alternativ 1 men vesentlig bedre enn alternativ 2. Omfang: Konsekvens middels positiv konsekvens (++). Avbøtende tiltak: Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen og gjennom Martineåsen gir muligheter til å rekonstruere landskap og skape en bedre landskapsmessig sammenheng. Figur 6-13: Lang løsmassetunell med revegetering. Vegen går i hovedsak i løsmassetunnel forbi Bøkeskogen. Dette gir store muligheter for å rekonstruere landskap i området. Sett fra Bøkeskogen vil bruen oppleves som mer markert og dominerende men samtidig vil det bli mer helhet over vegsystemet. Videre vil alternativet ikke gi ytterligere inngrep i Martineåsen som for.eks. blir tilfelle for alt. 1 og Farrisvannet Forhold som har betydning for omfang vurderes å være; bruens kurvatur, løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, inngrep i Martineåsen. Bruen som føres over Farriseidet er en mellomløsning av alt. 1 og 2. I horisontalkurvatur ligger den midt mellom. I vertikalkurvatur er den rettere og mer horisontal og balansert enn alt. 2. Dette vil visuelt være både sett fra Farrisvannet og fra standpunkt i Farriseidet. Sammenlignet med alt.1 vurderes alt.3 å være en større visuell barriere. Inngrep i Martineåsen begrenses til det som skjer av 51

52 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk terrenginngrep i og omkring tunnelportal. Opprydding av lokalveger og ramper vil bli vesentlig bedre enn alt. 1, men omtrent det samme som for alt.2. Etablering av løsmassetunnel forbi Bøkeskogen med muligheter for å rekonstruere landskap vil oppleves som svært sett fra Farriseidet. Konsekvens: middels positiv konsekvens (++). Avbøtende tiltak: Slank bruløsning. Omfang Farriseidet Figur 6-14: Farriseidet alt.3 Figur 6-15: Farriseidet alt.3 sett mot sør 52

53 Omfang og konsekvenser Forhold som har betydning for omfang vurderes å være; vegløsninger i Farriseidet, bruens kurvatur, løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, inngrep i Martineåsen, vegetasjonsetablering i området. Alternativet gir en omfattende opprydding av eksisterende vegsituasjon i indre del av Farriseidet. Dette gir rom og muligheter for terrengforming og vegetasjonsetablering som vil være i området. Ny bru har en mer horisontal kurvatur og vil oppleves som bedre balansert og tilpasset omgivelsene enn alternativ 2. Visuell barriere forsterkes i forhold til alt.1. Inngrep i Martineåsen begrenses til det som skjer av terrenginngrep i og omkring tunnelportal. alternativet gir i form av terrengforming og vegetasjonsetablering. Konsekvensen vurderes som middels (++). Avbøtende tiltak: ingen forslag Martineåsen med skrenter Det vil ikke bli nye terrenginngrep i Martineåsen. Visuelle forhold sett fra Martineåsen tilsvarer i hovedsak situasjonen som er beskrevet for Veldre. Omfang: Konsekvensen vurderes som middels positiv (++). Konsekvens liten positiv (+). Avbøtende tiltak: Terrengforming og vegetasjonsetablering i områder hvor veg fjernes. Mer balansert bru. Det er utarbeidet en skisse av en buebru i likhet med alternativ 2. Se vedlagt illustrasjon bakerst i rapporten. Denne buebruen vil også være bedre balansert og gi mindre barrierevirkning. Omfang vurderes å endres lite. Konsekvens liten positiv (+). Avbøtende tiltak: ingen forslag Anvik - Vassvik Sett fra Anvik vil løsmassetunnel ved Bøkeskogen og vegetasjonsetablering i området ha størst betydning. Dette betyr mindre markert linjeinngrep ved Bøkeskogen og lavere eksponering av industribygg. Summen av dette gir bedre sammenheng og et mer harmonisk landskapsbilde. Konsekvensen vurderes som middels positiv (++) Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet og løsmassetunnel ved Bøkeskogen vurderes å ha størst betydning for området. Visuell barrierevirkning i nedre del av Veldre vil bli dårligere enn alt. 1 men bedre enn alt.2. For øvre del av området vil de visuelle forholdene oppleves som mer helhetlig enn alt. 1 og 2. ved at terrenget ved Bøkeskogen kan rekonstrueres, mindre omfattende kryssområde og mulighetene som 53

54 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 6.5 Alternativ 4 Figur 6-16: Oversikt alternativ 4 Alternativet omfatter tunnel fra Vestmarkveien og fram til Gopledalbukta. Videre føres vegen i bru over Farrisvannet og i tunnel gjennom kolle ved Vassvik/Sky. Trafikk til og fra Larvik fra E18 samles i ett kryss ved Vassvik/Sky. Det er vurdert 3 ulike brutyper. De ulike brutypene vurderes i den store sammenheng å gi omtrent de samme konsekvensene for delområdene. Det er derfor ikke skilt mellom brutypene i konsekvensvurderingene for dette alternativet. Figur 6-17 Alternativ hengebru sett fra Farrisveidet 54

55 Omfang og konsekvenser Figur 6-18 Alternativ skråstagbru sett fra Farriseidet. Figur 6-19 Alternativ hybridbru sett fra Farriseidet. Kommentar: En hengebru eller en hybridbru vil gi mindre barrierevirkning i forhold til en Skråstagbru. Skråstagbruen vil imidlertid være en mer spektakulær løsning. Statens vegvesen vil med stor sannsynlighet gjennomføre en arkitektkonkurranse hvis dette alternativet blir valgt. Det er derfor knyttet usikkerhet til utforming og estetisk utrykk og samspillet med landskapet i området. 55

56 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Vestmarksveien er omtrent likt med alt. 1, 2 og 3. Avviket ligger i at dagens E18 mellom Vestmarkveien og fram til Månejordet kan tilbakeføres til opprinnelig terreng og revegeteres. Alternativet gir samtidig en tyngre skjæring før tunnelinngang og inngrep omkring portal ved Vestmarksveien. Omfang: Konsekvens: stor positiv (+++). Avbøtende tiltak: Ingen forslag Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfanget tilsvarer det som er vurdert og beskrevet for Vestmarka. Omfang: Konsekvens stor positiv (+++). Avbøtende tiltak: Ingen forslag Bøkeskogen Alternativet gir mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen. Med standpunkt fra utsiktspunkter i området vil innsyn til Farriseidet oppleves som mer helhetlig og ryddig på grunn av ny kryssløsning og riving av tidligere ramper og lokalveger. Muligheter for terrengforming og revegetering vil også ha en stor positiv effekt. I Martineåsen vil landskapssituasjonen tilsvare referansealternativet, dvs forbli uendret. Størst endring og betydning for omfang sett fra utsiktspunkter ut over Farrisvannet er brukryssingen. Aktuell høyde over vannflaten vil være ca meter. Utsiktspunktene fra Bøkeskogen og ut over Farrisvannet er en av de største kvalitetene i området. Dette er knyttet til lengden på Farrisvannet og den urørte karakteren i området. Bruen blir liggende som et forstyrrende element i forhold til utsiktslinjen. Helheten i området vil bli vesentlig redusert. Alternativet berører også symbolverdien knyttet til drikkevannskilden og farrisflasken som salgsvare. Disse forholdene vurderes isolert å få et stort omfangt. Bruen som et nytt landskapselement vil være et konstrasterende element mot det urørte som vil gi landskapsbildet en mer variert karakter. Positivt og omfang vurderes å bli eliminert. Det må nevnes at det knyttes stor usikkerhet til denne vurderingen. Omfang: Konsekvens: lite eller. (0). Avbøtende tiltak: Ingen forslag. Hvis alternativet anses som aktuelt vil Statens vegvesen med stor sannsynlighet utlyse en arkitektkonkurranse hvor det blir stilt store krav til arkitektur og utforming. Det kan forventes en spenstig og elegant bruløsning med et godt estetisk uttrykk. Isolert kan dette vurderes som et stort omfang Kilen - Gopledal Bruen vurderes å få en god linjeføring som er godt forankret til landskapets hovedformer i området. 56

57 Omfang og konsekvenser Gopledalsbukta med halvøyen og øyene utenfor, blir direkte berørt av brukonstruksjonen og terrenginngrep omkring tunnelportal. Dette vil få svært stor betydning for områdets urørte karakter og for de verdifulle landskapselementene i området. Egenverdien i landskapet vil bli vesentlig redusert. Det samme kan sies om symbolverdien til Farrisvannet. Fjernvirkning sett fra utsiktspunkter fra Kilen blir omtrent likt det som er nevnt under Bøkeskogen. Det samme kan sies om forventet landskapsbilde sett mot Bøkeskogen og Farriseidet. Martineåsen forblir uendret. Terrenginngrep i forbindelse med tunnelportal i kollen ved Vassvik vurderes å bli omfattende. Visuell nærvirkning omkring Gopledalsbukta sett i tilknytning til tiltakets dimensjoner vurderes å bli omfattende og for landskapsbilde. Samtidig kan alternativet gi en intensiv opplevelse av ingeniørkunst i tillegg til de kontrasterende faktorene som har betydning for opplevelsen av bruen. Summen av positive og negative forhold som har betydning for omfang vurderes å ligge på den negative siden av skalaen. Omfang: Konsekvens middels til stor negativ (--/---). Avbøtende tiltak: ingen forslag Farrisvannet Mange av de samme forholdene som er nevnt i forbindelse med Bøkeskogen og Kilen- Gopledal gjelder også for Farrisvannet. Det som er vurdert som tyngst er egenverdien knyttet til vannet og landskapsrommets urørte karakter. Omfang: Konsekvensen middels til stor negativ. (--/---). Avbøtende tiltak: Slank bruløsning Farriseidet I selve Farriseidet vil det bli en omfattende opprydding av eksisterende veger og kryssløsninger. Riving av dagens bru vil fjerne de visuelle barrierene områder lider under. Forholdene knyttet til utsikt utover Farrisvannet tilsvarer det som er omtalt for Bøkeskogen. Alternativet frigir store arealer i området som gir unike mulighetene til å utnytte områdets iboende kvaliteter knyttet til vannet, byen og utsiktsforholdene. Spesielt strandsonen har stort forbedringspotensiale. Omfang: Konsekvens liten positiv (+). Avbøtende tiltak: Ingen forslag Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet, rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen vurderes å ha størst betydning for området. Utsiktsforholdene mot bruen er størst i nedre del og øvre søndre del av området. Omfang: Konsekvens middels (++). Avbøtende tiltak: Ingen forslag Martineåsen med skrenter Det vil ikke bli nye terrenginngrep i Martineåsen. Visuelle forhold sett fra Martineåsen mot brukryssingen tilsvarer i hovedsak det som er beskrevet i forb. med 57

58 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Bøkeskogen. Forskjellen er størst i forbindelse med at bruen herfra ikke bryter siktelinjer. Fra Martienåsens øvre del er det oversikt over hele det overordnete landskapsrommet. Fra nedre del, for eksempel lokalveg og dagens E18, er det utsyn som er begrenset innenfor det indre basseng sør før Geitøya. Bruen vil likevel oppleves som et svært dominerende element i et fra før urørt landskap. Utsiktforhold til Bøkeskogen og Farriseidet blir bedre. Skjæringen vest for Vassvik eksponeres mot Martineåsens nordre del. Omfang: Konsekvensen liten negativ (-) Avbøtende tiltak: Ingen forslag Anvik - Vassvik Figur 6-20: Tunnel og kryssløsning ved Vassvik Alternativets linjeføring betyr store terrenginngrep i urørt kolle. Østre tunnelportal er svært eksponert i det store landskapsrommet. På østsiden blir det en dyp 180 m lang tosidig skjæring Kryssområdet vil også bli omfattende. Tiltakets dimensjon vurderes å sprenge landskaps-rommets skala. Konsekvens stor negativ (---). Avbøtende tiltak. Minimalisere terrenginngrep ved østre tunnelportal. Enkeltboliger på nordsiden av tiltaket vil få innsyn til skjæringskanter og bru. Utsikt fra bebyggelsen ved Anvik vil bli lite påvirket av tiltaket. De vil på sikt sannsynligvis få oppleve en mer positiv utsikt. Omfang: 58

59 Omfang og konsekvenser 6.6 Alternativ 5 Alternativet omfatter sammenhengende tunnel fra Månejordet til Sky Vestmarka Omfang, konsekvens og avbøtende tiltak fram til Månejordet tilsvarer alternativ 1, 2 og 3. Ved Månejordet etableres lokalveg som føres inn i løsmassetunnel. Portal blir liggende ca 250 meter fra Larviksporten. Landskapsrommets østre del vil bli påvirket negativ mens vestre del vil bli påvirket som en følge av mulighetene til rekonstruksjon av terreng. Omfang: forbedringer oppstår også i forhold til utsikten mot Farriseidet, men noe mindre enn alternativ 4 da lokalveg med av- og påkjøringsramper ut og inn av løsmassetunnel vil bli godt synlig fra området. Det samme gjelder terrenginngrep i forbindelse med tunnelportal og omlegging av lokalveg over portalen. Alternativet gir ingen endring i Martineåsen. Omfang: Konsekvens stor positiv. (+++) Avbøtende tiltak. Ingen forslag Konsekvens middels positiv. (++). Avbøtende tiltak. Ingen forslag Sørsiden av E18 på strekning Bommestad Larviksporten Omfang, konsekvens og muligheter for avbøtende tiltak fram til Månejordet tilsvarer alternativ 1, 2 og 3. For Månejordet vil alternativet i forhold til skala og omgivelser gi en bedre situasjon enn dagens situasjon. Omfang: Konsekvens middels positiv. (++). Avbøtende tiltak. Ingen forslag Bøkeskogen Alternativet gir som alternativ 4 samme mulighet for en omfattende rekonstruering av terreng forbi Bøkeskogen. Store Kilen - Gopledal Betydning for omfangsvurderingen er i hovedsak knyttet til utsikt mot Bøkeskogen og Farriseidet samt at Farrisvannet ikke blir berørt. Forlenget løsmassetunnel og nye lokalveger ved Farriseidet vil gi mindre fjernvirkning og være vesentlig mer tilpasset landskapssituasjonen i forhold til dagens situasjon. Det blir ingen endring i Martineåsen. Omfang: Konsekvens stor positiv konsekvens. (+++) Avbøtende tiltak. Ingen forslag Farrisvannet Ingen konsekvens i forhold til vannets egenverdi (ingen direkte fysiske inngrep). Løsning forbi Bøkeskogen og ved Farriseidet vil være for utsikt og innsyn sett fra vannet. 59

60 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Omfang. Omfang: Konsekvens middels positiv. (++) Avbøtende tiltak: Rekonstruksjon av strandsone ved Farriseidet Farriseidet I selve Farriseidet vil det bli en omfattende opprydding av eksisterende veger og kryssløsninger. Av og påkjøringsramper i østenden vil være i mer harmonisk forhold til omgivelsene sammenlignet med referansealternativet. Dette alternativet frigir som alt. 4 store arealer i området som gir unike muligheter for å styrke stedets estetiske uttrykk og harmoni i det overordnete landskapsrommet. Konsekvens middels positiv. (++) Avbøtende tiltak: Vegetasjonsetablering og terrengforming i forbindelse med tunnelportal omlegging av lokalveger og etablering av rundkjøringer Anvik - Vassvik Alternativet gir en positiv effekt i forhold til utsikten fra Anvik mot Farriseidet. Kryssområdet innerst i landskapsrommet ved Sky er vurdert utenfor influensområdet. Omfang. Omfang Konsekvens lite eller (0) Konsekvens liten positiv (+) Avbøtende tiltak: forbedringspotensiale Veldre Utsiktsforhold og innsyn til Farriseidet har størst betydning for området. Endringene tilsvarer de som er beskrevet for Farriseidet. Omfang: Konsekvens vurderes som middels. (++) Avbøtende tiltak: ingen forslag Martineåsen med skrenter Alternativet gir ingen fysiske endringer i Martineåsen. Utsiktsforholdene fra området mot Farriseidet og Bøkeskogen forbedres. Avbøtende tiltak: Vegetasjonsetablering og terrengforming i kryssområde. 6.7 Hovedalternativ med varianter Det foreligger flere varianter for de ulike alternativene, se kap. 2 Tiltaksbeskrivelse. I forhold til tema landskap vil variantene ikke gi store utslag for vurderingene Variant 1B og 2B Ingen løsmassetunnel ved Månejordet. Variantene tilsvarer dagens situasjon ved Månejordet. Forskjellen fra hovedalternativet vurderes som ubetydelig. Omfang og konsekvens blir som for alternativ 1 og 2. Alternativ 1B- Konsekvensen vurderes som middels negativ Alternativ 2B - Konsekvensen vurderes som middels negativ 60

61 Omfang og konsekvenser Variant 1C og 2C - Lang løsmassetunnel ved Månejordet. Disse variantene har en 450m lang løsmassetunnel øst for Larviksporten. Omfang og konsekvens er likt med alt. 3 mellom Bommestad og Larviksporten. Fra Larviksporten og videre til Sky tilsvarer dette i hovedsak det som er omtalt under hvert hovedalternativ. Avvikene betyr en liten positiv endring i forhold til hovedalternativene. Alternativ 1C: Konsekvensen vurderes som lite til middels negativ (-/--). Alternativ 2C: Konsekvensen vurderes som lite til middels negativ (-/--) Variant 1D og 2D Lang løsmassetunnel Månejordet, forlenget fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Bøkeskogen. I disse variantene legges hele strekningen Månejordet Farriseidet i tunnel. Omfang for begge variantene tilsvarer alternativ 3 fra Bommestad til Farriseidet. Fra Farriseidet og videre til Sky tilsvarer dette i hovedsak det som er omtalt under hvert hovedalternativ. Avvikene er omtalt under. Den landskapsmessige gevinsten har betydning for alle tilgrensende områder som har innsyn. Det er opplevelsen av det markerte linjeinngrepet som i dag preger området ved Bøkeskogen vil bli vesentlig redusert. Dette påvirker omfangsvurderingen i delområdet Bøkeskogen, Kilen, Farriseidet, Veldre, Martineåsen og Anvik. Summen av dette gir en noe lavere konsekvens på hvert hovedalternativ vurdert samlet for strekningen. Alternativ 1D: Konsekvensen vurderes som middels. (++). Alternativ 2D: Konsekvensen vurderes som middels. (++) Variant 1E, 2E og 3E - Tunnel fra Bommestad til Månejordet. E-variantene betyr en 2,4 km lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Det betyr at dagens E18 på strekningen rives og terreng kan rekonstruerer. Når barrieren blir borte vil det bli en vesentlig bedre sammenheng og helhet mellom Bebyggelse og Vestmarka. Fra Månejordet og videre til Sky tilsvarer omfanget i hovedsak det som er omtalt under hvert hovedalternativ. Alternativ 1E: Konsekvensen vurderes som liten positiv(+). Alternativ 2E: Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -). Alternativ 3E: Konsekvensen vurderes som middels til stor positiv. (++/+++) Variant 4F sammenhengende tunnel fra Bommestad til ny bru over Farris. Varianten avviker fra hovedalternativet ved at tunnelen forlenges med ca 1,5 km mellom Bommestad og Haga. Det betyr at dagens E18 på denne strekningen kan rives og terreng rekonstrueres. Når barrieren blir borte vil det bli en bedre sammenheng og helhet mellom Vestmarka og bebyggelse på sørsiden av dagens E18. Alternativ 4F: Konsekvensen vurderes som middels (++) Variant 5G atkomstveg fra Månejordet til Farriseidet følger dagens E18. Hovedalternativet har en 900 m lang løsmassetunnel på strekningen. Endringen betyr en mindre sammenheng for området ved Månejordet og ved Bøkeskogen. Endringen ved bøkeskogen vurderes landskapsmessig å ha størst betydning. 61

62 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Alternativ 5G: Konsekvensen vurderes som stor. (+++). 6.8 Reiseopplevelse Alternativ 1 Fra Bommestad til Larviksporten oppleves vegkorridoren som mer åpen. Forbi Larviksporten oppleves Farriseidet som noe bedre men de nye skjæringene ved Marineåsen vil bli godt synlig. Nærvirkning av skjæringer langs Martineåsen vil også redusere reiseopplevelsen. Forskjellen mellom sørgående og nordgående trafikk er ubetydelig. Reiseopplevelsen vurderes samlet som meget god Alternativ 2 Det vil bli liten endring av reiseopplevelsen i forhold til alt. 1. Reiseopplevelsen vurderes samlet som meget god Alternativ 3 Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang løsmassetunnnel forbi Månejordet og Bøkeskogen samt skjæringer i Martineåsen reduserer opplevelsesverdiene. Forskjellen mellom sørgående og nordgående trafikk er ubetydelig. Reiseopplevelsen vurderes samlet som god Alternativ 4 Fra Bommestad til Haga oppleves vegkorridoren som mer åpen. Lang tunnel gjennom Vestmarka reduserer opplevelsen. Opplevelsen og utsikt ut over Farrisvannet vurderes å bli svært god. Reiseopplevelsen vurderes samlet som meget god Alternativ 5 Fra Bommestad til Månejordet oppleves vegkorridoren som mer åpen. Tunnel fra Månejordet til Sky gir svært ingen reiseopplevelse i forhold til landskapsbilde. Reiseopplevelsen vurderes samlet som liten. 62

63 Omfang og konsekvenser 6.9 Oppsummering delområder og hovedalternativer Figur 6-21: Hovedalternativene 63

64 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Tabell 6-1: Konsekvenser delområder for hovedalternativene Alternativ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Utvidelse av Områder dagens veg..+50 m tunnell ved Månej. 80km/t 1 Vestmarka Mer omfattende vegkooridor med fyllinger og skjæringer. Som alt.1+ ny bru farriseidet. 110 km/t Som alt.1 Tunnell under månejordetbøkeskogen og Martineåsen Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Alt 4 Bru over Farris Rekonstruering av terreng over lang strekning Alt 5 Tunnel fra Månejordet til Sky. Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Konsekvens: (-) (-) (++) (+++) (++) 2 Sørsiden av E18 Bommestad - Larviksporten Visuelt innsyn ved Månejordet blir større Som alternativ 1. Bedre sammenheng og helhet ved Månejordet. Rekonstruering av terreng over lang strekning Lik alt.3 noe mer terrenginngrep i forb. med lokalveger Konsekvens: (-) (-) (+++) (+++) (++) 3 Bøkeskogen Tiltaket fordobles, Negativt for visuelle forhold for omgivelser. Som alt. 1 Skråstilt bru blir dominerende i Farriseidet. Rekonstruksjon av landskap ved Bøkeskogen. Rekonstruksjon av landskap.bru gir visuell barriere i siktlinjer. Store muligheter for rekonstruksjon ved Farriseidet. Konsekvens: (--) (--/---) (++) (0) (+++) 4 Kilen- Gopledal Veginngrepet dobles. Uheldig fjernvirk mot Martineåsen. Som alt. 1 Bedre sammenheng ved Bøkeskogen. Generelt bedre visuelle forhold Uheldig nærvirking og fjernvirking i urørt landskap Bedre visuelle forhold Konsekvens (-) (--) (++) (--/---) (+++) 5 Farrisvannet Gir liten endring Gir noe endring pga. bru Gir noe endring pga. bru Bruen bryter vannets uberørte flate Gir liten endring Konsekvens (-) (--) (++) (--/---) (++) 6 Farriseidet Veginngrep dobles. Økt visuell barriere Generelt opprydding av vegsystem. Skråstilt bru svært domin-erende med økt barriere virkning Omtrent som alt.2 men bedre tilpasset bru Stor forb. lokalt. Uheldig visuell barriere pga. bru i siktlinjer Stor forb.lokalt. Noe mindre enn alt.4. på grunn av omfang av lokal-veger /ramper. Konsekvens (-) (-) (+) (+) (+) 7 Veldre Vegeinngrepet dobles. Påvirker visuell barriere lite. Ryddigere og mer helhetlig vegsystem. Visuell barriere forsterkes mer enn alt.1 Som for alt.2 Visuell barriere forsterkes mer enn alt.1. bedre tilpasset bru omfang lokalt, Ny bru gir visuell barriere i siktlinjer. Bedre visuelle forhold sett mot Farriseidet og Bøkeskogen Konsekvens (--) (--) (++) (++) (++) 8 Martineåsen med skrenter Veginngrep dobles Høye og lange skjæringer eksponeres. Lite inngrep i verdifulle skalker Som alt1. I tillegg gir omlegging av lokaveger inngrep i verdifulle skalker. Liten endring. Bedre utsiktskvaliteter Liten endring. Bedre utsiktskvaliteter. Forbedret utsiktsforhold Konsekvens (--) (--/----) (++) (-) (++) 9 Anvik- Vassvik Ingen endring Ingen endring Ingen endring Dimensjon på tiltaket sprenger landskapsromme tts skala. Ingen endring Konsekvens (-) (-) (++) (---) (0) Samlet vurd. (--) (--/---) (++) (+) (+++) 64

65 Omfang og konsekvenser Tabell 6-2: Fargepalett konsekvenser 6.10 Oppsummering konsekvenser alle alternativer. Tabell 6-3: Oppsummering konsekvenser. Alternativer Beskrivelse Konsekvens Reiseopplevelse Alternativ 1 Utvidelse langs dagens veg. 80km/t (0) Alt. 1B Ingen løsmassetunnel ved Månejordet (0) Alt. 1C Alt. 1D Alt. 1E Alternativ 2 Lang løsmassetunnel ved Månejordet Lang løsm.tunnel m.jordet, forlenget fjell tunnel ved Larviksporten, løsm.tunnel ved Bøkeskogen. Tunnel fra Bommestad til Månejordet Utvidelse av dagens veg, ny bru på Farriseidet 110 km/t (0) Alt. 2B Ingen løsmassetunnel ved Månejordet (0) Alt. 2C Alt. 2D Alt. 2E Alternativ 3 Alt. 3E Alternativ 4 Alt. 4F Alternativ 5 Alt.5G Lang løsmassetunnel ved Månejordet Lang løsm.tunnel m.jordet, forlenget fjell tunnel ved Larviksporten, løsm.tunnel ved Bøkeskogen. Tunnel fra Bommestad til Månejordet Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og Martineåsen Tunnel fra Bommestad til Månejordet Bru over Farris. Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farrisvannet Tunnel fra Månejordet til Sky Adkomstveg fra Månejordet til Farriseidet følger dagens E18 65

66 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk 6.11 Konsekvenser i anleggsperioden Landskapsbilde Anlegget med en 4 felts motorveg er et svært omfattende tiltak som klart vil berøre visuelle kvaliteter i området og verdifulle landskapsrom i perioden. Spesielt anleggene knyttet til kryssområder, konstruksjoner og masseuttak vil ha stor betydning. For landskapsbilde betyr dette innsyn til anleggsområder, inngrep i terreng, mellomlager av masser og ikke minst støy og visuell støy knyttet til anleggstrafikken. For alle delområder vurderes konsekvensene å bli omfattende. Avbøtende tiltak. Det anbefales at riggområder etableres i landskapsområder som har liten verdi. Samtidig bør en vurdere eksponeringsgrad og mulighetene for å skjerming. Tiltak kan være midlertidige eller permanente voller/ skjermer. Det har også betydning at anleggsområdene generelt er ryddige og ikke beslaglegger mer areal enn det som strengt tatt er nødvendig. Reiseopplevelse. Reiseopplevelsen på strekningen vil bli sterkt preget av anleggsarbeidene i perioden. Dette gjelder spesielt anleggsarbeidene som vil pågå inntil dagens eller omlagt E18 i perioden. Hvordan dette oppleves av bilistene kan variere alt etter hvem som ser. Det kan både gi positive og negative opplevelser. Noen vil kanskje reagere på omfanget og størrelsen på tiltaket og hvor mye penger som brukes for bygge veger i landet. Noen kan bli irritert over forsinkelser i trafikken, kødannelser med mer. Andre kan oppleve dette ved at det endelig blir bedre veg, spennende å se utviklingen i vegprosjektet, store anleggsmaskiner med mer. Avbøtende tiltak. De samme avbøtende tiltak som beskrevet under landskapsbilde gjelder også for reiseopplevelsen Usikkerhet Det er knyttet størst usikkerhet i forbindelse med alternativ 4 i forhold til ny bru og kryssing av Farris. Det knyttes også usikkerhet i forbindelse med massebalanse og behov for deponier innenfor influensområdet. Selv om dette ikke er tema i konsekvensutredningen vil dette kunne få stor betydning for konsekvensene i de delområdene som blir berørt Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelser i forhold til dette teamet. 66

67 Referanser Referanser Generelle /1/ Nasjonal transportplan ingsmelding nr. 24 ( ) /2/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 Bommestad Sky. Forslag til planprogram. Januar /3/ Statens vegvesen Region sør. E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Vedtatt planprogram. September /4/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 i Larvik. Silingsrapport. Januar /5/ Statens vegvesen Region sør: Firefelts E18 i Larvik. Verdi- og sårbarhetsanalyse. Januar /6/ Miljøverndepartementet: Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift nr. 275, /7/ Miljøverndepartementet: Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veiledning i de enkelte tema. Opptrykk av del IV fra Veileder T T-1177, Oslo, /8/ Miljøverndepartementet: Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder: Kriterier for vurdering av vedlegg II tiltak forskriftens 4 og 7. T Oslo, /9/ Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning. /10/ Fylkesmannen i Vestfold sine Internettsider mrade_enkel.asp?g3466=x&g3465=x &g3501=x&gid=29706&tgid=3465. /11/ NGU sitt berggrunnskart /12/ Gautneb, H., Kjølle, I. & Heldal, T Larvikittofrekomster. Notat til Statens vegvesen mai /13/ Gudmund Nortun, Eiendomsdirektør i Fritzøe Eiendom AS /14/ Vegdirektoratet. Publikasjon 73. /15/ Statens vegvesen Region Sør: Finansiering av E18 i Vestfold Bompengeutredning, (rev. 5 - oppdatert versjon) /16/ Samferdselsdepartementet: St.prp nr. 78 ( ): Om utbygging og finansiering av E18 Langåker Bommestad i Vestfold. /17/ Statens vegvesen Vestfold, utbyggingsavdelingen, Prosjekt E18 planlegging. Formingsveileder, E18 i Vestfold, mars /18/ Statens vegvesen Region sør: Ekspressbusstopp langs E18 og E39. Rapport, høringsutgave, /19/ Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan og bygningsloven Spesielle kilder for tema landskapsbilde. Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap registreringer i Vestfold Vestfold lille grønne. NIJOS Landskap i Vestfold Fylke, lokallandskapet i en regional ramme Tønsberg kommune, Kommunedelplan for grønnstruktur, anlegg og områder for idrett og friluftsliv. m/ grønn plakat. (klassifiserer verdi av områder basert på en sammenstilling av grønnstrukturens landskap, natur og rekreasjonsverdier). Stokke kommune kulturlandskapet i Vestfold, registrering, verdivurdering, tiltak. Delrapport nr. 5 til kommunedelplan for naturforvaltning av Stokke kommune Kommuneplaner for Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Ortofoto på strekningen Statens vegvesen Skråbilder, ortofoto, video, VR modell langs parsellen. (Asplan Viak - illustrasjoner, bilder fra 3 befaringer, registreringer.) Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner - NIJOS-rapport 67

68 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Vedlegg: Verdikriterier Omfangskriterier 68

69 Vedlegg: Konsekvensvifte 69

70 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Sammenstilling av illustrasjoner. Oversikt sett mot sør 70

71 Vedlegg: 71

72 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Standpunkt sett mot sør. 72

73 Vedlegg: Brovarianter for alternativene 2 og 3 73

74 E18 Bommestad - Sky Konsekvensutredning, delrapport landbruk Standpunkt sett mot vest. 74

75 Vedlegg: 75