E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Naturmiljø Region sør Utbyggingsavdelingen Mai 2007

2 Forside: Farriseidet Kartgrunnlag: Statens vegvesen / Statens kartverk Foto: Miljøfaglig Utredning AS, Multiconsult AS, Statens vegvesen Skråbilder: Fotonor AS

3 Forord Forord Statens vegvesen utarbeider planer for utbygging av ny firefelts E18 på strekningen mellom Bommestad og Sky i Larvik. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av parsellen E18 Bommestad Sky vil være siste ledd i utvikling av E18 til fullverdig motorveg med fire felt gjennom Vestfold, noe som er en høyt prioritert oppgave i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende delrapport dokumenterer verdier for temaet naturmiljø, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne delrapporten inngår i konsekvensutredningens hovedrapport. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Planlegging Vestfold, ved prosjektleder Øyvind Firman. Eva Preede er prosjektleder for strekningen Bommestad Sky. Multiconsult AS ved Vegard Meland har vært kontaktperson mot vegvesenet, utført kvalitetssikring og redigering av rapport og hatt ansvaret for GIS. Miljøfaglig Utredning AS ved Helge Fjeldstad, Geir Gaarder og Bjørn Harald Larsen har utført og hatt ansvaret for feltarbeide, rapport og kvalitetssikring. Arne Heggland har bidratt med verdifull lokalkunnskap. Eventuelle spørsmål til delrapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region sør Prosjekt E18 Planlegging Vestfold Prosjektleder Øyvind Firman Telefon E-post: oyvind.firman@vegvesen.no Planlegger Eva Preede Telefon E-post: eva.preede@vegvesen.no Tønsberg/Arendal, mai

4 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag Innledning Områdebeskrivelse Omfang og konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Bompengefinansiering Trafikk Metode Planprogrammet Metodikk Influensområde Registreringer og verdivurdering Naturgrunnlag og klima Siljanvassdraget Verdifulle lokaliteter Rødlistearter Verdivurdering Omfang og konsekvenser Alternativ Konsekvenser i ulike delområder Vassdragsvern Oppsummering Alternativvis oppsummering Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Usikkerhet Oppfølgende undersøkelser...55 Referanser

5 Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Innledning Som følge av økte krav til vegstandard og trafikksikkerhet og økt trafikk har Statens vegvesen utarbeidet planer for ny E18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik kommune. Denne delrapporten beskriver konsekvenser for fagtema naturmiljø. Det utredes fem hovedalternativer for ny E18. I tillegg er det en rekke varianter med ulik grad av tunnelløsninger. Hovedalternativ 1, 2, 3 og 5 går nær dagens E18, mens alternativ 4 går i ny trasé med bru over Farris. Disse alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet som er dagens veg med forventet trafikkøkning på 33 % fram til Oversikt over alternativene er gitt i tabell Områdebeskrivelse Bergrunnen i området består av den permiske dypbergarten larvikitt. Det er en hard bergart som gir opphav til et næringsfattig jordsmonn. Klimaet i området har svakt oseaniske trekk, med årsnedbør på mellom 700 og 1000 mm, milde vintrer og varme somre. Julitemperaturene er høy med et gjennomsnitt på over 16 C. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Til tross for næringsfattige bergarter fremstår området som frodig med rik edelløvskog og rike sumpområder. Årsaken ligger delvis i marine løsmasser avsatt under istida og et gunstig klima. På grunnlendte koller og åser består vegetasjonen av fattig lyngfuruskog, men der jorda er dypere kommer det fort inn rikere skogstyper som lavurtgranskoger og edelløvskoger, samt sumpskoger i fuktige miljøer. I nærheten av E18 ligger et vernet område, Bøkeskogen. Der er det registrert en rekke vedboende rødlistede sopper. Mange av disse er knyttet til forekomst av bøk. Det er ikke registrert vilttrekk innenfor området, men det er likevel registrert viltpåkjørsler ved Martineåsen like øst for Sky. Tabell 0-1: Oversikt over alternativer Alternativ Variant Beskrivelse Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Alternativ 2: Utvidelse langs dagens veg, med ny bru på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel Månejordet Bøkeskogen og gjennom Martineåsen Alternativ 4: Ny bru over Farris Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky 1A 2A 1B/2B 1C/2C 1D/2D 1E/2E Breddeutvidelse med to nye felt langs dagens veg. Inkluderer 50 meter løsmassetunnel ved Månejordet som en forlengelse av fjelltunnel gjennom Larviksporten. Hastighet på Farriseidet blir 80 eller 90 km/t på grunn av kurvaturen på eksisterende bru. Som alternativ 1, men med ny bru på Farriseidet nord for dagens vegtrasé. Hastigheten kan dermed være 100 eller 110 km/t på hele parsellen. Som 1A /2A, men uten løsmassetunnel ved Månejordet. Som 1A/2A, men løsmassetunnel i forlengelse av Larviksporten forlenges 400 m mot øst, forbi Månejordet. Sammenhengende tunnel forbi Månejordet, gjennom Larviksporten og forbi Bøkeskogen. Delvis løsmassetunnel og delvis fjelltunnel. Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten. Dagens E18 fjernes på strekningen. 1I/2I Tunnel fra Bommestad til Farriseidet. Kombinasjon av D og E. 3A 3E 4A 4F 5A 5G 5H Tunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen som i variant 1D/2D, ny bru på Farrisiedet og tunnel gjennom Martineåsen til Sky. Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet som i varianten 1I/2I, deretter videre som 3A. Som alt. 1 fra Bommestad til Vestmarkveien deretter tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Krysset på Sky flyttes lenger øst mot Vasvik. Dagens E18 fjernes fra Vestmarkveien til Farriseidet. Som 4A, men med tunnel fra Bommestad helt fram til Farris. Som alt. 1 fram til Månejordet, deretter tunnel helt til Sky. Lokalveg går i egen tunnel fra Månejordet til Farriseidet, og dagens E18 fjernes på denne strekningen. Som alt. 5A, men lokalvegen følger dagens E18 fra Månejordet til Farriseidet. Tunnel fra Bommestad til Vestmarkveien, deretter 700 meter dagsone og videre i tunnel som 5A. 5

6 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Farrisvannet er en del Siljanvassdraget. Vassdraget er vernet i verneplan I for vassdrag til tross for kraftutbygging og andre inngrep. Totalt 28 verdifulle lokaliteter er kartlagt. I tillegg til vurdering av enkeltlokaliteter er det funnet grunnlag for å avgrense større områder der enkeltlokalitetene kan settes i en større sammenheng ut fra funksjon, beliggenhet og artsforekomster. Det er funnet grunnlag for å definere seks delområder. Tre av områdene har til felles at dagens E18 fungerer som en barriere. Nordbytjern Delområdet består av en dam omgitt av sumpskog og gammel granskog. Her finnes rødlistete arter som småsalamander, spissnutefrosk og en sopp. Dagens E18 går rett forbi tjernet. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Ytretjern Delområdet består av tjern/sumpområde med rødlistede amfibier og en verdifull sumpskog. Ytretjern kan trolig settes i sammenheng med dammer og sumpområder lenger nord. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Bøkeskogen Gopledal Delområdet består av arealet fra Bøkeskogen til Gopledal inklusive strandsonen til Farris. Området har gjennomgående bestander av edelløvskog som bøk, eik og lind. I tillegg er det verdifulle strand- og sumpområder i tilknytning til Farris. En rekke rødlistearter er knyttet til edelløvskogen i området. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Sjøfuglkolonier i Farris Hekkeområder for sjøfugl i Farris er skilt ut som et eget delområde innenfor Farrisvannet siden det bedømmes å ha større verdier enn resten av vassdraget som ligger innenfor undersøkelsesområde. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Martineåsen Anvik Delområdet består av grøntdraget fra Martineåsen og over til Vasvik/Anvik. Felles for området er bestander av bøkeskog og varierende innslag av andre edelløvtrær som eik og lind. Deler av området påvirket av tradisjonelt skogbruk med hogstflater og granplantefelt, samt noe bebyggelse. Viltpåkjørsler i området antyder noe trekk av hjortevilt i området. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Farriselva Farriselva er så kraftig påvirket av regulering, bebyggelse og andre inngrep at det er lite igjen av de opprinnelige verdiene i elva. Elva er imidlertid gyteområde for sjøørret, og den har et potensiale til å bli bedre om det innføres krav om minstevannføring og iverksettes ytterlige biotopbedrende tiltak for å bedre forholdene for fisk. Området vurderes samlet å ha liten til middels verdi. Restarealer Andre områder omfatter resten av arealene innenfor influensområdet. Dette omfatter skogs- og vannområder som er leveområde for ulike arter uten at dette etter gir grunnlag for spesiell verdisetting. Dette gjelder også Farrisvannet til tross for at vannet inngår i Siljanvanndraget som er vernet mot kraftutbygging. Ved Farriseidet er innsjøen kraftig påvirket av menneskelig inngrep over flere hundre år. Andre områder er gitt liten verdi. 0.3 Omfang og konsekvenser Konsekvensene for de ulike hovedalternative vurderes som ganske like, men på variantnivå er det forholdsvis store forskjeller, også innenfor hovedalternativene. Samlet konsekvens og rangering for de ulike alternativer med varianter er gitt i tabell 0-2. Alternativ 4 kommer dårligst ut siden dette alternativet berører nye naturområder i vesentlig grad. For de andre alternativene vurderes tunnelalternativene (alt. 3 og 5) på generell basis som noe bedre enn 1 og 2 da de bl.a. har noe mindre påvirkning på naturtyper i tilknytning til Bøkeskogen/Farris og Martineåsen enn dagløsningene. Imidlertid er varianter av 1 og 2 med lang tunnel på strekningen Bommestad og Månejordet høyt rangert fordi arealtap ved Nordbytjern og Ytretjern unngås. Av denne grunn er slike varianter rangert høyere enn flere av variantene under 3 og Alternativ 1 Hovedalternativet (1A) Alternativet vil medføre delvis utfylling i Nordbytjern (dam med stor verdi). Dammen er levested for rødlistede amfibier. Utfylling- 6

7 Sammendrag en vil trolig ødelegge dammen helt. I tillegg vil vegen gå i kanten av en rik gammel granskog (lokalitet 10, stor verdi) med rødlistet vedboende sopp. Også her vil arealbeslag kunne redusere artsmangfoldet i området. Etablering av ny dam begrenser de negative konsekvensene i forhold til amfibier. Sør for Ytretjern vil vegen beslaglegge utkanten av en rik sumpskog (lokalitet 12). Ved Bøkeskogen vil en forlenging av Larviksporten og en nedgang i støy være, mens to ekstra kjørefelt på ny viadukt er. Alternativet vil svekke de landskapsøkologiske sammenhengene i delområde V Martineåsen Anvik. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 1B Variant 1B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk med hovedalternativet. På den skalaen som benyttes gir dette ikke utslag i omfangs- og konsekvensvurderingene. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 1C Varianten har en lang løsmassetunnel ved Månejordet. Dette vil bryte barriereeffekten av vegen, men Månejordet består av dyrket jord og idrettsbaner, slik at tunnelen ikke vil få vesentlige positive effekter for dyrelivet. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 1D Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet, Larviksporten forlenges og vegen legges i løsmassetunnel forbi Bøkeskogen. Varianten skiller seg fra hovedalternativet ved at de landskapsøkologiske forholdene ved Bøkeskogen styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. For de andre områdene med spesielle verdi er alternativet tilsvarende hovedalternativet. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 1E Variant 1E har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Dette fører til at Nordbytjern og Yttertjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Varianten er som hovedalternativet forbi Bøkeskogen, dvs. utvidelse av dagens viadukt. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Variant 1I Variant 1I har en litt lengre tunnelføring enn E-varianten forbi Bøkeskogen, og er derfor bedre for delområdet Bøkeskogen Gopledal. Omfanget vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+) Alternativ 2 Hovedalternativet (2A) Den eneste forskjelle mellom alternativ 2 og alternativ 1 er ulik føring forbi Farriseidet. 7

8 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Alternativ 1 følger dagens trasé, mens alternativ 2 legges på bru over Farriseidet litt nord for dagens E18. I forhold til naturmiljø har denne forskjellen liten betydning siden området ved Farriseidet er utbygd og ikke har spesielle verdier knyttet til naturmiljøet. Det berører imidlertid det varig vernede Farrisvannet. Omfanget av alternativ 2 blir som for alternativ 1. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 2B Variant 2B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk med hovedalternativet. På den skalaen som benyttes gir dette ikke utslag i omfangs- og konsekvensvurderingene. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). ved Bøkeskogen styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 2E Varianten skiller seg fra hovedalternativet ved at lokalitetene 10, 11 og 12 ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Variant 2I Variant 2I har en litt lengre tunnelføring enn E-varianten forbi Bøkeskogen, og er derfor bedre for delområdet Bøkeskoge Gopledal. Omfanget vurderes som lite til middels. Variant 2C Varianten har en lang løsmassetunnel ved Månejordet. Dette vil bryte barriereeffekten av vegen, men Månejordet består av dyrket jord og idrettsbaner, slik at tunnelen ikke vil få positive effekter for dyrelivet. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 2D Varianten med lang løsmassetunnel forbi Månejordet, forlengelse av fjelltunnelen Larviksporten og løsmassetunnel forbi Bøkeskogen skiller seg fra hovedalternativet ved at de landskapsøkologiske forholdene Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/++) Alternativ 3 Hovedalternativet (3A) Alternativ 3 har løsmasetunnel forbi Bøkeskogen og tunnel gjennom Martineåsen. Som for alt. 1 og 2 vil delområde Nordbytjern og Ytretjern bli berørt. Tunnelføring forbi Bøkeskogen og gjennom Martineåsen bedrer de landskapsøkologiske sammenhengene i disse to delområdene. Farris berøres ved ny bru. Omfanget vurderes som lite. 8

9 Sammendrag Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 3E Varianten har tunnel fra Bommestad til Månejordet. Den skiller seg fra alternativ 3A ved at lokalitetene i delområde Nordbytjern og Ytretjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +) Alternativ 4 Hovedalternativet (4A) Alternativ 4 skiller seg fra de andre ved at det er lagt i en annen korridor og krysser Farris på bru mellom Gopledal og Vasvik. Alternativet vil som de andre medføre delvis utfylling i delområde I Nordbytjern og arealinngrep i delområde II Ytretjern. Videre tunnelføring mot Gopledal er siden vegens barriereeffekt brytes her. Alternativet vil gå i bru over Farris og lokalitetene 7 (edelløvskog, stor verdi), 8 (evje/myrområde, stor verdi) og 18 (fiskemåkekoloni, middels verdi) berøres. Bortsett fra brufundament vil ikke areal beslaglegges. Med brupilar på hekkeholmen for fiskemåke (lokalitet 18) forventes denne kolonien å bli forlatt. Vegen vil også virke forstyrrende på fuglelivet i området som i tillegg har flere hekkelokaliteter for ender, vadefugl og måker (lokalitet 19 fiskemåkekoloni, middels verdi og lokalitet 23 sjøfuglkoloni, middels verdi). Dagens E18 vil fjernes mellom Haga og Farriseidet. Det betyr at de landskapsøkologiske sammenhengene mellom Bøkeskogen og Farris styrkes. Alternativet har direkte inngrep i et vassdrag som er varig vernet. Inngrepet i form av bru bedømmes ikke å komme i stor konflikt med vernet, siden hele vassdraget er sterkt påvirket ved kraftutbygging, og at ny bru ikke har direkte påvirkning på vassdraget, med et mulig unntak av to brupilarer. Ved Anvik legges vegen i ny trasè i nærheten av en gammel edelløvskog (lokalitet 1, middels verdi). Videre vil deler av edelløvskog på Martineåsen beslaglegges (lokalitet 16, middels verdi). Alternativet vil skape en helt ny barrierer for det landskapsøkologiske delområdet Bøkeskogen Gopledal, men barrieren som dagens E18 skaper her fjernes. Samlet vurderes omfanget som middels. Konsekvensen vurderes som middels negativ ( ). Variant 4F Varianten skiller seg fra alternativ 4A med lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Delområde Nordbytjern og Ytretjern berøres dermed ikke av ny veg, og de landskapsøkologiske forholdene vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. I forhold til hovedalternativet blir derfor omfanget noe mindre. Omfanget vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( / ) Alternativ 5 Hovedalternativet (5A) Alternativet tilsvarer alt. 3 bortsett fra tunnel forbi Farriseidet. Alternativet har derfor noe mer omfang for Bøkeskogen, men det gir ikke utslag på den skalene som benyttes. E18 fjernes helt fra Farrisvannet, noe som har en positiv virkning på det vernede vassdraget. Omfanget vurderes som lite negativ. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). 9

10 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Variant 5G Denne varianten har adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet i dagens E18-trasé i stedet for å gå i tunnel. Dette fører til at det blir trafikk langs Bøkeskogen. Trafikken vil bli langt mindre enn i dag, men noe av den positive effekten av å legge E18 i tunnel dempes. På den skalaen som benyttes her gir dette imidlertid ikke utslag. Omfanget vurderes som lite negativ. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 5H Varianten har tunnel fra Bommestad til Månejordet, og videre lang tunnel helt fram til Sky. Den skiller seg fra alternativ 5A ved at lokalitetene i delområde Nordbytjern og Ytretjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som middels. og vassdrag. Det må iverksette gode rutiner for å forhindre dette. Tabell 0-2: Samlet konsekvens og rangering Alt./variant Samlet konsekvens Rangering 1A / 13 1B / 14 1C / 12 1D 11 1E + 5 1I +/ A / 13 2B / 14 2C / 12 2D 11 2E + 6 2I +/ A / 9 3E A 15 4F / 10 5A 8 5G 7 5H Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +). 0.4 Konsekvenser i anleggsperioden Forstyrrelse Anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse for dyrelivet. Fugler er spesielt sårbare i hekkeperioden. De fleste alternativene er lagt i nærheten av dagens veg, og støyømfintlige arter opptrer ikke her. Uansett har anleggsperioden begrenset varighet, og om arter unngår visse områder under anleggsperioden, vil de ta det i bruk igjen etterpå. Spesielt utsatt er området forbi Gopledal og Farris ved bygging av bru. Forurensning Anleggsperioden medfører alltid en risiko for forurensning i form av oljeutslipp, drivstofflekkasjer, kjemikalier og lignende av grunn Tunnelvann fra anleggsfasen kan inneholde store mengder nitrogen (ammonium) som er giftig for fisk. Tunnelvannet må behandles før det slippes ut i vassdrag. Det er risiko for økt partikkeltilførsel til vassdrag under anleggsfasen pga. utslipp fra store tunneler, skjæringer og massedeponier. Inngrepene må planlegges i detalj, og utføres i en tid på året da dyrelivet i vassdraget er minst sårbart. 0.5 Oppfølgende undersøkelser Området i nærheten av Nordbytjern må undersøkes nærmere for å finne en god lokalisering den nye amfibiedammen. Den må ikke legges i et område med spesielle naturtyper som kan ødelegges av en slik dam Den må videre detaljplanlegges i samråd med personell med biologisk kompetanse, og det må gjøres undersøkelser for å se om den fungerer etter intensjonene. 10

11 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Nasjonal transportplan /1/ er det en høyt prioritert målsetting å videreføre utbyggingen av E18, for å få sammenhengende firefelts motorveg gjennom Vestfold. Parsellen fra Bommestad til Sky er den siste parsellen i Vestfold som gjenstår å planlegge, og er også den som er planlagt utbygd sist av parsellene gjennom fylket Mål for prosjektet I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling. Farris skal sikres som drikkevannskilde. Det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik. E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet/Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur. Løsningene skal ha høy estetisk kvalitet. 1.2 Dagens situasjon E18 som overordnet stamveg E18 er stamvegen mellom Oslo, Vestfold, Grenlandsområdet og Kristiansand, og sammen med E39 også stamveg mellom Oslo og Stavanger. Stamvegstrekningen betjener en tett befolket kyststripe med flere tunge næringslivskonsentrasjoner, og har samtidig betydelig turisttrafikk, særlig om sommeren. Vestfoldbyene har etter hvert utviklet seg til å bli et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, samtidig som regionen har vært i sterk vekst. Transportetterspørselen mot Oslo er økende, også som følge av mer dagpendling Strekningen Bommestad Sky I 1978 ble trafikken på E18 flyttet til ny trasé utenom bebyggelsen i Larvik. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilte. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Omleggingen var krevende og utbyggingen gikk over lang tid. Løsningen som ble valgt innebar flere kompromisser, både vegteknisk og i forhold til omgivelsene. Krysset på Farriseidet var for eksempel det første i landet med trafikken fordelt i tre plan. Ved passering av Bøkeskogen ble det bygd ei stor bru over terrenget, en såkalt viadukt, for å redusere barrierevirkningen. Svingen på Farriseidet er så krapp at den ikke kan skiltes for mer enn 80 eller 90 km/t. Dagens E18 forbi Larvik har en relativt bra standard etter norske forhold, men har likevel mange ulykker. Dette er hovedsakelig knyttet til trafikkmengden, men utformingen av vegen har også betydning. Det fleste ulykkene har lettere personskade og er gjerne tilknyttet kryssene. Dødsulykker og andre alvorlige ulykker er spredt på hele strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen lå mellom og i Trafikktellingene viser at trafikken nord for Bommestad er nesten og at den reduseres med ca. ⅓ ved Larvik. Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en tofeltsveg. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger kjøretøyer/døgn. Dette er i hovedsak begrunnet ut fra trafikksikkerhet. Ut fra framkommelighet kan trafikken på en tofeltsveg være opp mot i ÅDT. Trafikken i Vestfold generelt og på E18 spesielt har vist en sterk økning de siste årene. I perioden fra 1993 til 2004 økte E18- trafikken ved tellepunktet på Klinestad med om lag 4 % årlig, tilsvarende en økning på 54 % over hele perioden. 11

12 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Tabell 1-1: Trafikkmengder langs E18, 2005 Tellepunkt ÅDT 2005 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Nord for Bommestad Vestmarka Mellom Bommestad og Farriseidet Pauler Vest for Larvik Solum Ved fylkesgrensa mot Telemark utredes, se nærmere omtale i kapittel Planprogrammet var til høring vinteren 2006, og på bakgrunn av høringen ble det gjort enkelte justeringer. Endelig planprogram ble vedtatt av Larvik kommune, som er planmyndighet, i september 2006 /3/. Kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E18 vil sendes på høring i løpet av våren Planprosess Statens vegvesen utarbeidet høsten 2005 forslag til planprogram for E18 Bommestad Sky /2/. I forkant av planprogrammet var det også gjennomført en silingsprosess for å finne fram til hvilke vegalternativer som burde Figur 1-1: Trafikkmengder på eksisterende vegnett,

13 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Standard og utforming Ny E18 Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler. På strekningen fra Bommestad til avkjøring mot Larvik og Stavern skal ny E18 være dimensjonert for ÅDT > med et normalprofil på 26 meter. Strekningen vest for avkjøringen skal være dimensjonert for ÅDT mellom og , og planlegges i utgangspunktet med et normalprofil på 20 meter, se figur 2-1 Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t (med unntak av alternativ 1, se kapittel 2.2). Skiltet hastighet vil være 100 eller 110 km/t, avhengig av framtidig regelverk i forhold til fartsgrenser Tunneler Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5 på stamveg. Trafikkmengden på den aktuelle vegparsellen tilsier ikke behov for luftrenseanlegg utover ordinær tunnelventilasjon Kryss Det er planlagt planskilt kryss ved Bommestad som en del av utbyggingen av E18 på parsellen Langåker Bommestad. Her foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal også etableres planskilt kryss ved Sky som en del av parsellen Sky Telemark grense. Reguleringsplanen lå ute til offentlig ettersyn Figur 2-2: Tunnelprofil T9,5 (mål i m) i tidsrommet , og reguleringsplanen forventes vedtatt sommeren Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges på parsellen Bommestad Sky, vil krysset på Sky bli erstattet av et nytt kryss på Vasvik, se omtale av alternativ 4 i kapittel På parsellen Bommestad Sky er det lagt opp til kryss mot eksisterende vegnett på Farriseidet i alle alternativer, unntatt alternativ 4, som kombinerer flytting av krysset på Sky med avkjøring til Farriseidet. Løsningene er noe ulike i de forskjellige vegalternativene, se beskrivelse under det enkelte alternativ. I tillegg er det vurdert trafikale og miljømessige virkninger av et eventuelt planskilt kryss ved Torstvedtjordet, som gir tilknytning mellom E18 og Nansetgata ved rundkjøringen nordøst for Nordbyen kjøpesenter. Løsningen for et slikt kryss med tilhørende tilførselsveg til E18 er ikke detaljert på dette planstadiet. På veger med fartsgrense 100 eller 110 km/t Figur 2-1: Tverrprofil for de to ulike vegbreddene, 26 m til venstre, 20 m til høyre 13

14 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø er det av trafikksikkerhetsmessige grunner ønskelig at kryss i sin helhet blir lagt i dagsoner. At ramper skal ligge i dagsoner har derfor vært en premiss for planleggingen av ny E18 Bommestad Sky. Ramper ført inn i tunnel kan gi større ulykkesrisiko, blant annet som følge av vanskelige lysforhold. Dette krever ekstra lengder på rampene. Ramper i tunnel er også kostbart, og gir et mer bymessig enn landlig inntrykk Parallellveg Det er ikke lagt opp til å etablere gjennomgående parallellvegsystem på strekningen. Ved omkjøringssituasjoner som følge av ulykker eller vedlikehold, er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane, se kapittel Mulig alternativ rute for trafikk som av ulike årsaker ikke kjører E18, er rv. 303 fra Farriseidet gjennom Larvik sentrum og Torstrand til kryss med rv. 40 (Øyakrysset), og rv. 40 videre mot Bommestad til kryss med E18. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk på denne strekningen Overvannshåndtering Vegen vil bygges med lukket drenering, og overvann håndteres med lokale infiltrasjonsløsninger og fordrøynings-/sedimentasjonsbassenger. I nedbørfeltet til drikkevannskilden Farris kan det på noen strekninger være aktuelt å føre overvannet ut av nedbørfeltet. Dette avklares i en seinere planfase. Overvann fra vegbanen i tunnel og avløpsvann fra tunnelvask vil håndteres i lukket system og forutsettes underlagt tilfredsstillende rensing før det slippes ut til resipient. Det legges opp til å ta vare på overvann fra vegbanen, også på strekninger med bru. De tekniske løsningene for dette er imidlertid ikke avklart på dette planstadiet Formingsveileder for ny E18 Det er utarbeidet en egen formingsveileder for E18 i Vestfold /31/. Veilederen angir prinsipper for utforming som skal gjelde for all planlegging og prosjektering av ny E18 gjennom fylket. Ny E18 mellom Bommestad og Sky vil derfor planlegges med det samme formmessige uttrykk som parsellene lenger nord i fylket. Figur 2-3: Aktuell utforming av tunnelportaler på E18 Figur 2-4: Eksempel på støyskjerm langs E18 i Vestfold Andre elementer Gang- og sykkelvegsystem Som en del av ny E18 mellom Bommestad og Sky planlegges det et forbedret system for gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med lokalvegsystemet på Farriseidet Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud atskilt fra E18 på strekningen. Kryssinger skal i henhold til vegnormalene være planskilte og anlegges på steder man forventer mer enn 50 kryssinger i døgnet. Disse kryssingene kan kombineres med kryssinger for lokalveger og landbruk. Det er i dag kryssingsmuligheter av E18 ved kulverter/underganger ved Kverken/Nordliveien, Haga, nord for Nanset idrettsanlegg, Vestmarkveien og Gopledalsveien. I tillegg kommer mulighet for å krysse over tunneler og under bruer, som ved Bøkeskogen og Farriseidet. Det er i arbeidet med ny E18 lagt opp til å beholde disse kryssingspunktene. Rasteplass Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med ny E18 mellom Sky og Telemark grense er det planlagt 14

15 Beskrivelse av tiltaket rasteplass ved Hallevannet (4,5 km vest for Sky), hvor det også er rasteplass i dag. Nord for Larvik ligger de nærmeste rasteplassene ved Ramsum i Stokke. Ekspressbusstopp Statens vegvesen Region sør har nylig laget en egen utredning om ekspressbusstopp på E18 på strekningen Oslo Kristiansand /32/. I denne utredningen er Farriseidet utpekt som stoppested for ekspressbussene. Avkjøringen til Skien/Porsgrunn og Fokserødkrysset i Sandefjord er utpekte stoppesteder på hver side av Larvik. Plassering av den framtidige ekspressbussterminalen er vurdert i forbindelse med planleggingen av kryss og lokalvegsystemet på Farriseidet. Terminalen er foreløpig tenkt plassert nær eksisterende bensinstasjoner, men endelig plassering vil avklares i en seinere planfase. Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges som trasé for ny E18, kan det være aktuelt å plassere terminalen ved Bommestad i stedet for ved Farriseidet. Innløsing av boliger Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. De boligene som er forutsatt innløst er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E18, definert som innenfor 50 m fra senterlinje fra nærmeste kjørebane. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Støytiltak Det er planlagt langsgående skjerming på store deler av ny E18 for å redusere støynivået for eksisterende boligområder og rekreasjonsarealer. Tiltak vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) /33/. Der det planlegges støyvoller langs E18, vil disse ha en høyde på om lag fem meter. Støyskjermer på bru planlegges med en høyde på to meter. 2.2 Vegalternativer Planprogrammet fastsetter at det skal utredes fem hovedalternativer i tillegg til 0- alternativet. I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres en eller flere av vegalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på ulike delstrekninger, og er omtalt under hvert enkelt alternativ. En samlet oversikt er gitt i kapittel Silingsprosess Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. I en konsekvensutredning vil det være bortimot umulig å håndtere 20 ulike alternativer (som også er svært like på mange punkter). Det er derfor gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å få et håndterlig antall alternativer. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser; først fra 20 til 8 alternativer og så deretter fra 8 til 4 alternativer. Silingsprosessen har vært gjennomført i nær dialog med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for prosessen /4/. I forbindelse med høring av planprogrammet våren 2006 kom det inn innspill som medførte at det nåværende alternativ 5 ble tatt inn. Dette alternativet tilsvarer et alternativ som tidligere ble silt ut. I tillegg ble det i en siste fase vurdert et alternativ som ligger i tunnel under Bøkeskogen. Dette alternativet ble også silt bort. Begrunnelse og dokumentasjon finnes i et eget notat Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18. Sammenlikningsår (beregningsår) for alternativene er i planprogrammet fastsatt til I 0- alternativet er derfor trafikkmengdene på E18 framskrevet til 2035, ut fra prognoser for trafikkvekst utarbeidet av Vegdirektoratet. I 0-alternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikksikkerhet, luftforurensing eller barriereeffekt 15

16 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø ut over det som finnes pr. i dag. Det antas heller ikke å være behov for omfattende tiltak på tilknyttede riks- og fylkesveger, og det er derfor ingen slike tiltak i 0-alternativet. Det er i 0-alternativet forutsatt at ny firefelts E18 er etablert på strekningene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense (Langangen). Tilhørende planskilte kryss på Sky og Bommestad er også etablert Alternativ 1: Utvidelse av dagens veg Hovedalternativet 1A Alternativ 1A bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Det etableres to nye kjørefelt i dagen på nordsiden av dagens veg fra Bommestad til tunnelen Larviksporten, hvor det etableres en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50 meter lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten, slik at barrierevirkningen mot Vestmarka og Farris reduseres. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Forbi Farriseidet og videre mot Sky vil vegen utvides på sørsiden av eksisterende E18. På Farriseidet bygges ny bru parallelt med eksisterende bru, og vegen kommer her nærmere bebyggelsen enn i dag. På grunn av kurvaturen på eksisterende E18 på Farriseidet må hastigheten på ny E18 skiltes ned til 80 eller 90 km/t på dette partiet. Figur 2-5: Alternativ 1 er i prinsippet en ren utvidelse av dagens veg, med to nye felt ved siden av eksisterende E18. Kurvaturen på Farriseidet gjør at hastigheten må skiltes ned til 80 eller 90 km/t 16

17 Beskrivelse av tiltaket Ut over dette er det planlagt planskilte kryss ved Bommestad og Sky, men dette inngår ikke på denne vegparsellen. Varianter Alternativ 1 har fem varianter, som beskrevet i tabellen under. Figur 2-6: Utsnitt over alternativ 1 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 1 er å anse som en minimumsløsning, der det ikke er lagt inn særskilte tiltak utover det som er helt påkrevd for å få en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig veg. Alternativet er således i tråd med retningslinjer for planlegging av vegtiltak etter plan- og bygningsloven /10/, som spesifiserer at rimeligste realistiske alternativ må utredes. Alternativet medfører trolig at seks bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Lokalvegene på Farriseidet må justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Det vil fremdeles være tre nivåer med bruer over Farriselva: bru for E18, bru for riksveg mot Larvik og bru for lokalveg mot Farriseidet, samt gang- og sykkeltrafikk. Løsningen er til en viss grad tilpasset foreslått vern av kryssområdet på Farriseidet og viadukten ved Bøkeskogen i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner /34/. Tabell 2-1: Varianter av alternativ 1 1B 1C 1D 1E 1I Beskrivelse Ingen løsmassetunnel ved Månejordet Lang løsmassetunnel ved Månejordet Tunnel fra Månejordet til Farriseidet Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Kommentar Som dagens situasjon Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Lang løsmassetunnel Månejordet, forlenget fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Bøkeskogen Dagens E18 fjernes på strekningen Kombinasjon av 1D og 1E Variant B er en minimumsløsning hvor løsmassetunnelen som er planlagt ved Larviksporten/Månejordet i alternativ 1A kuttes ut. Variant C er en løsning der E18 vil gå i løsmassetunnel forbi Månejordet, og i variant D forlenges løsmassetunnelen også forbi Bøkeskogen, tilsvarende som i alternativ 3. Variant E innebærer fjelltunnel fra Bommestad og løsmassetunnel ved Månejordet. Tunnelen vil ha utløp vest for Larviksporten. I variant I er løsningene fra variant D og E kombinert i en lang tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dels som fjelltunnel og dels som løsmassetunnel. Tabell 2-2: Tekniske data for alternativ 1. Hovedalternativet 1A med varianter B, C, D, E og I Parameter 1A 1B 1C 1D 1E 1I Anleggskostnad (2006-kr) 740 mill. kr 720 mill. kr 890 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m 100 m 50 m 730 m m 100 m 0 m 730 m m 100 m 455 m 730 m m 300 m 650 m 490 m m m 530 m 610 m m m 300 m 370 m 17

18 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Figur 2-7: Variant B i alternativ 1 og 2 Figur 2-10: Variant E i alternativ 1 og 2 Figur 2-8: Variant C i alternativ 1 og 2 Figur 2-11: Variant I i alternativ 1 og 2, tilsvarende variant E i alternativ 3 Figur 2-9: Variant D i alternativ 1 og 2 18

19 Beskrivelse av tiltaket Alternativ 2: Utvidelse av dagens veg, med ny bru på Farriseidet Hovedalternativet 2 A Alternativ 2 er likt med alternativ 1, med unntak av at det bygges ny bru på Farriseidet, som tilfredsstiller kurvaturkravene til en hastighet på 110 km/t. Dermed unngås nedskilting av hastigheten på E18 forbi Larvik. Ny bru vil ligge nord for eksisterende bru, det vil si lenger ut mot Farris. Brua vil ha stigning opp mot landkaret på vestsiden. Dagens E18-bru rives. Alternativet medfører trolig at tre bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Som i alternativ 1 må lokalvegene på Farriseidet justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Prinsippet er tilsvarende som for alternativ 1, se figur Varianter Alternativ 2 har de samme fem variantene som alternativ 1, se figurer forrige side. Tabell 2-3: Varianter av alternativ 2 Beskrivelse Kommentar 2B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 2C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 2D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Farriseidet Bøkeskogen 2E Tunnel fra Bommestad til Dagens E18 fjernes 2I utløp Larviksporten Tunnel fra Bommestad til Farriseidet på strekningen Kombinasjon av 1D og 1E Figur 2-12: Alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av ny bru på Farriseidet, slik at nedskilting av hastigheten unngås 19

20 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Tabell 2-4: Tekniske data for alternativ 2. Hovedalternativet 2A med varianter B, C, D, E og I Parameter 2A 2B 2C 2D 2E 2I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru mill. kr 990 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m m m 100 m 0 m m m 100 m 455 m m m 300 m 650 m m m m 530 m m m m 300 m 950 m Figur 2-13: Utsnitt over alternativ 2 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel under Månejordet, Bøkeskogen og Martineåsen Hovedalternativet 3A Alternativ 3 er identisk med alternativ 1 og 2 fram til Månejordet. Herfra går vegen i tunnel til Farriseidet. Tunnelen vil delvis bygges som fjelltunnel og delvis som løsmassetunnel. Forbi Bøkeskogen vil løsmassetunnelen ligge delvis over dagens terreng, med gangforbindelsen fra Bøkeskogen til Kilen over tunneltaket. Terrenget rundt vil formes slik at arronderingen blir mest mulig naturlig. Eksisterende E18 fra Månejordet til Farriseidet fjernes. På Farriseidet bygges det ny bru for E18. Denne vil ligge lavere og mer horisontalt enn i alternativ 2. Deretter går vegen inn i tunnel gjennom Martineåsen, og kommer ut like vest for dagens avkjøring til Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at åtte bolighus vil innløses. Figur 2-14: Løsning for E18 og lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 3 Kryss og lokalvegsystem På Farriseidet vil kryssområde og lokalvegnett utformes etter samme prinsipp som i alternativ 1 og 2. Lokalvegen mot Sky vil følge dagens vegtrasé for E18 og gå over tunnelportalen for ny E18. Varianter Alternativ 3 har én variant, 3E, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Månejordet. Denne vil dermed være identisk med 1I og 2I på strekningen fra Bommestad til Farrriseidet, jf. figur Tabell 2-5: Variant av alternativ 3 3E Beskrivelse Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Kommentar Dagens E18 fjernes på strekningen Tabell 2-6: Tekniske data for alternativ 3. Hovedalternativet 3A og varianten 3E Parameter 3A 3E Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru mill. kr mill. kr m m 650 m 820 m m m 300 m 730 m 20

21 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-15: Alternativ 3 Figur 2-16: I alternativ 3 vil det bygges ny bru for E18 på nordsiden av eksisterende motorvegbru, som vil rives. Vegen vil deretter gå inn i tunnel i Martineåsen 21

22 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Alternativ 4: Bru over Farris Fra Bommestad til Vestmarkveien etableres ny E18 gjennom utvidelse på nordsiden av dagens trasé, tilsvarende alternativ 1, 2 og 3. Like etter kryssing av Vestmarkveien går vegen inn i tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Brua vil gå like over Farris naturskole på østsiden, og passerer like sør for Geitøya på vestsiden. Aktuell høyde over vannflaten vil være m. Det vurderes løsninger både med og uten pilarer i Farris. Ved Vasvik/Anvik går veglinjen dypt i terrenget, og inn i en kort tunnel som munner ut like ved bebyggelsen. Flere boliger ligger i vegtraséen, og alternativet vil trolig medføre at ti bolighus må innløses. Eksisterende E18 fra Vestmarkveien til Farriseidet vil fjernes. Vegtraseen vil fylles opp der vegen i dag går dypt i terrenget og sideterrenget vil bearbeides slik at områdene kan tilbakeføres til rekreasjons- og landbruksformål. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 4 vil planlagt kryss på Sky på E18-parsellen mellom Sky og Telemark grense utgå, og erstattes av nytt kryss lenger øst, ved Vasvik. Krysset utformes som en relativt kompakt løsning. Ramper fra E18 knyttes til en stor rundkjøring på bru over vegen, og denne har tilknytning til dagens E18 som vil være lokalveg (riksveg) mot Farriseidet og Larvik. Det etableres også en rundkjøring på nordsiden av ny E18, med tilknytning til lokalveg mot Vasvik og mot Sky. All trafikk til Larvik og videre mot Stavern må dermed enten kjøre via Bommestad og rv. 40 eller til Vasvik og dagens E18 ned til Farriseidet. Figur 2-17: Alternativ 4, ny bru over Farris 22

23 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-18: Nytt kryss ved Vasvik i alternativ 4 På Farriseidet vil det være mulig å forenkle vegsystemet, slik at det bare blir to bruer igjen over Farriselva. Som i øvrige alternativer vil rundkjøringer på begge sider av elva gi tilknytning til lokalvegsystemet. Varianter Alternativ 4 har én variant, 4F, som innebærer at vegen vil gå i tunnel også fra Bommestad til Haga. Dermed blir det sammenhengende tunnel fra Bommestad til ny bru over Farris. Figur 2-19: Løsning for lokalvegnett på Farriseidet i alternativ 4 Tabell 2-7: Variant av alternativ 4 4F Beskrivelse Tunnel fra Bommestad til Haga Kommentar Fjelltunnel gjennom Vestmarka forlenges til Bommestad. Dagens E18 fjernes Tabell 2-8: Tekniske data for alternativ 4 Hovedalternativet 4A og varianten 4F Parameter Alt. 4A 4F Anleggskostnad (2006-kr) mill. kr mill. kr Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru m m 0 m m m m 0 m m Figur 2-20: Variant 4F 23

24 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky Hovedalternativet 5A Fram til Månejordet er alternativ 5 identisk med alternativ 1, 2 og 3. Som alternativ 3 går vegen her inn i tunnel, men til forskjell fra alternativ 3 går vegen i tunnel også under Farriseidet. Tunnelen vil bygges som løsmassetunnel forbi Månejordet, forlenget fjelltunnel ved Larviksporten, løsmassetunnel videre forbi Bøkeskogen og under Farriseidet og fjelltunnel gjennom Martineåsen. Tunnelen munner ut rett vest for (ovenfor) Vasvik. Alternativet vil trolig medføre at tre bolighus må innløses. Kryss og lokalvegsystem I alternativ 5 er lokalvegtilknytningen ved Farriseidet lagt i egen tofelts tunnel fra Månejordet til Farriseidet. Eksisterende E18 på strekningen fjernes. Ramper til lokalvegnettet for trafikk til/fra Oslo etableres like ved tunnelmunningen på Månejordet. Lokalvegtunnelen vil delvis være fjelltunnel, delvis løsmassetunnel. For trafikk til/fra Kristiansand vil eksisterende E18 benyttes på strekningen Sky Farriseidet, og på-/avkjøring til E18 skjer i krysset på Sky. Varianter Alternativ 5 har to varianter. I varianten 5G vil adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet følge dagens E18 trasé i stedet for å gå i tunnel. I varianten 5H er det tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på om lag 700 meter, før vegen igjen går inn i tunnel videre. Figur 2-21: Alternativ 5 24

25 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-23: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i alt. 5A Figur 2-22: Variant 5H Tabell 2-9: Varianter av alternativ 5 Beskrivelse Kommentar 5G 5H Adkomstveg i dagen Månejordet Farriseidet Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky Ikke ny tunnel for lokalveg. Dagens E18 benyttes til lokalveg 725 meter dagsone på Månejordet Tabell 2-10: Tekniske data for alternativ 5. Hovedalternativet 5A med variantene G og H. Tunnel på lokalveg kommer i tillegg til oppgitte tall Parameter 5A 5G 5H Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru mill kr mill kr mill kr m m m 120 m m m m 120 m m m m Samlet oversikt En samlet oversikt over alle alternativer og varianter er vist i tabell m Figur 2-24: Løsninger for lokalveg og E18 fra Månejordet til Farriseidet i variant. 5G Amfibiedam Alle hovedalternativer fører til utfylling av Nordbytjern. Her finnes det rødlistete amfibier (spissnuteforsk og småsalamander), og utvidelse av vegen vil forringe denne dammen kraftig. Det skal derfor anlegges en ny dam i dette området som erstatning for Nordbytjern Massebalanse Alternativ 1 og 2 har ikke overskudd av masser. Det samme gjelder alternativ 4 siden massene skal brukes til å reetablere terreng ved nedlegging av eksisterende E18 øst for Farriseidet. Alternativ 3 har et masseoverskudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Alternativ 5 har et 25

26 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Tabell 2-11: Oversiktstabell over alle alternativer med ulike varianter, totalt er det vurdert 19 ulike løsninger. Veglengder gjelder ny E18, lokalveg kommer i tillegg. Oppgitt kostnad er anleggskostnad i mill kr, inklusive avgifter, og inkluderer også nødvendige tiltak for kryss/lokalvegtilknytting. Oppgitt tunnellengde er sum av fjelltunnel og løsmassetunnel Alternativ Variant Alt1 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 A: Hovedalternativ B: Ingen løsmassetunnel ved Månejordet C: Lang løsmassetunnel ved Månejordet D: Tunnel fra Månejordet til Farriseidet E: Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten F: Tunnel fra Bommestad til Haga G: Adkomstveg i dagen Månejordet Farriseidet H: Tunnel fra Bommestad til Månejordet og tunnel fra Månejordet til Sky I: Tunnel fra Bommestad til Farriseidet Lengde: m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Lengde: m Tunnel: 150 m Tunnel: 150 m Tunnel: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad: 740 Mkr Kostnad:1 010 Mkr Kostnad:1 650 Mkr Kostnad:1 730 Mkr Kostnad:3 090 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 100 m Tunnel: 100 m Kostnad: 720 Mkr Kostnad: 990 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 555 m Tunnel: 555 m Kostnad: 890 Mkr Kostnad:1 160 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: 950 m Tunnel: 950 m Kostnad:1 140 Mkr Kostnad:1 410 Mkr Lengde: m Lengde: m Lengde: m Tunnel: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad:1 290 Mkr Kostnad:1 560 Mkr Kostnad:2 050 Mkr Lengde: m Lengde: m Tunnel: m Tunnel: m Kostnad:1 530 Mkr Kostnad:1 800 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:1 900 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:2 875 Mkr Lengde: m Tunnel: m Kostnad:3 370 Mkr overskudd på m 3, der m 3 er sprengte steinmasser. Flere av de ulike variantene vil ha et større masseoverskudd enn hovedalternativet grunnet lange tunnelføringer. Følgende tre områder kan ta imot masser: Grinda er et massetak som er avsatt i reguleringsplan for strekningen E18 Langåker Bommestad som prosjektet muligens kan benytte. Larvik havn Revet. Det er etter avklaring med kommunen behov for steinmasser, både til utfylling av havna og til utskiping. Behov og volum er uklart. Steinbrudd Malerødfeltet. I forbindelse med utvinning av steinforekomstene er det store mengder skrapstein, men det er et stort behov for jord/løsmasser til overdekking. Dette er avklart med Lundhs Labrador AS. For alternativ 4 foreslås Månejordet benyttet til mellomlagring av jord- og steinmasser som skal brukes til reetablering av terrenget etter at nåværende E18 legges ned Anleggsgjennomføring Det er gjort vurderinger av anleggsteknikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet i anleggsperioden og HMS for de ulike hovedalternativene. Alternativ 1 Det er knyttet utfordringer til anleggsperioden siden det vil bli stor trafikk tett på anleggsområdet. E18-trafikken må stoppes/ stenges ved sprenging, men det er lite aktuelt å legge trafikken inn i Larvik sentrum i lengre perioder. Trafikk må i perioder overføres til lokalvegnettet ved ombygging av ramper. Det er store utfordringer i forbindelse med riving av store konstruksjoner på Farriseidet. Alternativ 2 Alternativ 2 har stort sett de samme utfordringene som alternativ 1, men ny bru 26

27 Beskrivelse av tiltaket ved Farriseidet gjør situasjonene noe enklere da denne ikke ligger så nær nåværende E18. Alle arbeider vil først utføres i nyvegen og deretter i nåværende E18 Alternativ 3 Hovedutfordringen til alternativ 3 er store gravedybder og spunthøyder på Månejordet like ved sterkt trafikkert veg. Så store spunthøyder er ikke benyttet tidligere i Norge. Lokalvegen til Gopledalen må legges om i en periode. Ellers er det knyttet utfordringer til trafikkavvikling og stor trafikk ved anlegggsområdet som alternativ 2. Alternativ 4 Alternativ 4 er det enkleste med tanke på anleggsgjennomføring siden det for en stor del er lagt i en helt ny trasé. Det er knyttet anleggstekniske utfordringer til bru over Farris, men dette er kjent teknologi. Alternativ 5 Som for alternativ 3 er det knyttet store utfordringer til store gravedybder og spunthøyder på Månejordet. Alternativet er også meget anleggsteknisk utfordrende på Farriseidet da linja ligger ti meter under vannstand. Som for de andre alternativene (bortsett fra alt. 4) er det også knyttet utfordringer til trafikkavvikling og stor trafikk ved anleggsområdet. 2.3 Bompengefinansiering I Nasjonal transportplan /1/ er videreføring av utbyggingen av E18 gjennom Vestfold for å få en sammenhengende firefeltsveg høyt prioritert. Utbyggingen er planlagt finansiert med en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Statens vegvesen region Sør presenterte i februar 2006 en utredning av et samlet revidert finansieringsopplegg for utbyggingen av E18 gjennom fylket /22/. I utredningen legges det opp til automatisk innkreving av bompenger med flere antennepunkter basert på etterskuddsvis innkreving. Brukeren skal i dette systemet betale i forhold til utkjørt distanse. For parsellen Bommestad Sky er det forutsatt ett antennepunkt. Dette vil trolig plasseres mellom Bommestad og Farriseidet. Bompengetaksten var i utredningen anslått til mellom 6 og 8 kroner (2006-kroner), basert på en anslått anleggskostnad for parsellen på mellom 820 og mill kr. En del av variantene blir imidlertid betydelig dyrere enn dette, og vil dermed få en vesentlig høyere bompengesats. Figur 2-25: Bøkeskogen 27

28 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø 2.4 Trafikk Trafikkutvikling Det er gjennomført trafikkberegninger av 0- alternativet og alle utbyggingsalternativer for årene 2013 (antatt åpningsår) og Beregninger for 2028 er gjort med og uten bompengefinansiering. Resultatene av beregningene er presentert nærmere i temarapporten om trafikk. Trafikken ved Bommestad (ÅDT for E18 ved bru over Lågen) er i alternativ 0 beregnet til å øke fra i dag til om lag (sum ny og gammel E18) i antatt åpningsår for ny veg (2013), og videre til i Ved Vestmarka er tilsvarende trafikktall i dagens situasjon, i 2013 og i 2028 På E18 mellom Farriseidet og Sky øker trafikken fra i dag til i 2013, og videre til i Ny E18 påvirker også trafikkmengdene på vegnettet i Larvik, spesielt i de mest kostbare alternativene som gir en høy bompengesats. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak på lokalvegnettet som hindrer at gjennomgangstrafikken øker. Dette ligger også til grunn for trafikkberegningene. Aktuelle tiltak kan for eksempel være nedsatt hastighet, restriksjoner på gjennomkjøring, fartsdumper mv. Trafikale endringer i alt. 5 med bompenger sammenliknet med alt. 0 er illustrert i figur På alternativer med lavere bompengesats er imidlertid avvisningseffekten mer moderat, jf. figur Sammenliknes alternativene uten bompenger, vil alternativ 4 gi større trafikale endringer enn de øvrige alternativene, siden det i dette alternativet ikke vil være kryss på Farriseidet. Figur 2-26: Trafikale endringer i alternativ 5 med bompenger sammenliknet med alt. 0. Sammenlikningsår Trafikkreduksjon vist i blått og økning i rødt Omkjøringssituasjoner Ved omkjøringssituasjoner i tilfelle ulykker eller ved vedlikehold er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane. Ny E18 vil derfor utrustes med nødvendige kjørefeltsignaler og bommer som muliggjør dette. Figur 2-27: Trafikale endringer i alternativ 2 uten bompenger sammenliknet med alt.2 med bompenger. Sammenlikningsår Trafikkreduksjon vist i blått og økning i rødt 28

29 Metode 3 Metode 3.1 Planprogrammet Om tema Naturmiljø står det i planprogrammet /3/. For å få oversikt over det biologiske mangfoldet i Vestmarka og Anvik/ Vasvik skal det gjennomføres en kartlegging av verdifulle naturtyper, jfr. DNs håndbok 13 (1999). Dette skal suppleres med detaljstudier av utvalgte naturtyper som dammer, gammel granskog og bøkeskog. Landskapsøkologiske sammenhenger skal utredes. Bekker og våtmarker som kan være utsatt for påvirkning i anleggs- og driftsfase skal vurderes særskilt. Forholdet til kantsoner langs vassdrag generelt skal vurderes. Konsekvenser for det vernede Siljanvassdraget skal inngå i utredningen. 3.2 Metodikk Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 legges til grunn. Der er naturmiljø definert slik /11/ : Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse Tematisk avgrensing I mange tilfeller har naturmiljøet betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger: Naturmiljøet avgrenses til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjon og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø Registreringskategorier Kartlegging av naturmiljø kan knyttes til to nivåer. På et overordnet landskapsnivå er det større områder og systemer/strukturer. Som grunnlag for registrering og verdisetting er viktig enkeltområder lagt til grunn (se også tabell 3-2): Naturtyper er den viktigste biologiske kartleggingsenhet slik det er definert i Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold /5/. De kartlagte lokalitetene er videre verdsatt etter DN sitt system som deler lokalitetene i: vært viktige (A) Viktige (B) Områder med lokal betydning (C) Det er også laget en egen oversikt over truete og hensynskrevende vegetasjonstyper i Norge /12/. Rødlistearter: Arter som er oppført på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge (DN-rapport ) /6/. Rødlistekategoriene er vist i tabell

30 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Vilt/dyreliv: Andre viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke-/yngleområder, trekkveger, beite-/næringsområder, reirplasser, etc.). Ved viltkartlegging etter DNhåndbok 11 gis de kartlagte enhetene (funksjonsområder) vekt etter hvor viktige de er /25/. Skalene er femdelt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Vegetasjon: Viktige forekomster av karplanter, moser, sopp og lav, herunder både naturlig forekommende planteliv og eventuelle menneskelig introduserte arter. Arts- og individmangfold: Områder med spesielt stort arts- og eller individmangfold. Funksjonsområder: Kantsoner, grønnstruktur, sammenhengende naturområder, og andre områder med betydning for biologisk mangfold etc. Eksisterende inngrepsituasjon: Tilstedeværelse eller fravær av tekniske inngrep, støy og annen forurensing. Naturhistoriske/geologiske elementer: Viktige berggrunns- og kvartærgeologiske elementer som morenerygger, raviner, grytehull, fossilforekomster etc. Tabell 3-1: Rødlistekategorier 1 Rødlistekategorier Ex E V R DC utryddet (extinct) direkte truet (endangered) sårbar (vulnerable) sjelden (rare) hensynskrevende (declining, care demanding species) DM bør overvåkes (declining, monitor species) 1 En revidert utgave av rødlista ble offentliggjort Det er gjort til dels store endringer i forhold til eksisterende rødliste ved at flere arter er oppført på lista og at det er gjort endringer i kategoriene. Arbeidet med denne rapporten var i avslutningsfasen på dette tidspunktet, og det har derfor ikke vært mulig å få brukt de nye kategoriene eller kontrollert om det finnes arter i området som har kommet til på ny rødliste. Tabell 3-2: Verdikriterier tema naturmiljø. Fra Håndbok 140 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, landskapsøkologiske sammenhenger Naturtypeområder/vegetasjons områder Områder med arts- og individmangfold Verdi Kriterier L - ordinær landskapsøkologisk betydning. M S L M S L M S - over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg - områder med lokal eller regional, landskapsøkologisk betydning - over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep - områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning - biologisk mangfold som er representativ for distriktet - naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold - naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold - representativt for distriktet - viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 - stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk - arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes - arter på fylkesvis rødliste. - viltområder og vilttrekk med viltvekt stort artsmangfold i nasjonal målestokk - arter som er direkte truet, sårbar eller sjelden, eller forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier - viltområder og vilttrekk med viltvekt Verdi Håndbok 140 har kriterier for verdisetting av naturområder. Kriteriene er gitt i tabell 3-2. Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) L M S - geologisk forekomster som bidrar til distriktets geologisk mangfold og karakter - geologiske forekomster som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter - geologiske forekomster og områder som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter 30

31 Metode Omfang Kriterier for å vurdere omfang av tiltaket i forhold til naturmiljøet er gitt i tabell 3-3. Tabell 3-3: Kriterier for vurderinger av omfang for naturmiljø. Fra Håndbok 140 Omfang Tiltaket vil: Viktige sammenhenger mellom naturområder stor positiv middels positiv lite eller middels stort i stor grad styrke styrke stort sett ikke endre svekke bryte stor positiv i stor grad øke Artersmanfold, vekst- og levevilkår (dyr og planter) middels positiv lite eller middels stort stor positiv øke stort sett ikke endre i noen redusere i stor grad redusere eller fjerne Ikke relevant Figur 3-1: Konsekvensvifta. Fra Håndbok 140 Naturhistoriske forekomster middels positiv lite eller middels stort Ikke relevant stort sett ikke endre forringe ødelegge Konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i figuren under, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir omfang og ubetydelig/ingen konsekvens Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet: kommunens vilt- og naturtypekartlegging kontakt med Larvik kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling egne befaringer bruk av tilgjengelig litteratur og Internett for å finne relevant informasjon om temaet 3.3 Influensområde Det området som er undersøkt gjennom dette arbeidet er vist på kart, se figur 4-3. Dette dekker området rett sør for eksisterende E18 og tunnelalternativene i sørvest samt nord til nord for alternativ 4. For vilt er en holme i nordvest også trukket inn. For de fleste organismer vil dette også tilsvare influensområdet for tiltaket. For arter med lange vandringer, f.eks. elg og fisk i Farris vil influensområdet være langt større. 31

32 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø 4 Registreringer og verdivurdering 4.1 Naturgrunnlag og klima Bergrunnen i området består av den permiske dypbergarten larvikitt. Dette er en hard bergart som gir opphav til et næringsfattig jordsmonn. Likevel fremstår området som frodig med rik edelløvskog og rike sumpområder. Årsaken ligger delvis i marine løsmasser avsatt under istida og et gunstig klima. I tillegg demmer en mektig randmorene (Raet) opp Farris. Søkk og daler fremstår da rike og frodige, mens kollene blir skrinne og med sparsom vegetasjon. Klimaet i området har svakt oseaniske trekk, med årsnedbør på mellom 700 og 1000 mm, milde vintrer og varme somre. Julitemperaturen er høy med et gjennomsnitt på over 16 C. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Sonen danner en overgang mellom barskogssonen og den tempererte løvskogssonen. Edelløvskoger dominerer på klimatisk gunstige steder med godt jordsmonn /35/. I undersøkelsesområdet ligger et landskapsvernområde, Bøkeskogen. Her finnes rødlistede vegetasjonstyper bl.a. smyle-bøkeskog (en variant av blåbær-bøkeskog) og trolig også andre rike vegetasjonstyper med bøk og eik. I tilknytning til verneområdet er det registrert en rekke vedboende, rødlistede sopper. Mange av de som er funnet er bl.a. knyttet til forekomst av bøk. På grunnlendte koller og åser består vegetasjonen av fattig røsslyngfuruskog og knausskog, men der jorda er dypere kommer det fort inn rikere skogstyper som lavurtgranskoger, edelløvskoger samt sumpskoger i fuktige miljøer. Både blåbær-, lavurtbøke- og eikeskog (D1a og b og D2a og b) er forholdsvis karakteristisk og godt utviklet i området. Det er ikke registrert vilttrekk innenfor undersøkelsesområdet, men like vest for Sky er det et hjortevilttrekk. Likevel forekommer det viltpåkjørsler ved Martineåsen like øst for Sky. 4.2 Siljanvassdraget Farrisvannet er en del av Siljanvassdraget. Vassdraget har sitt utspring i Skrimfjellene og er i øvre deler sterkt utnyttet til produksjon av elektrisk kraft /15/. Vassdraget er preget av næringsfattig surt vann. Vassdraget er vernet i verneplan I for vassdrag til tross for kraftutbygging og at Farris er drikkevannskilde. Det betyr at rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag /8/ er gjeldende. Rapporten Verdier i Farrisvatn med tilløp, Larvik og Lardal kommuner i Vestfold /23/ beskriver verneverdier i vassdraget i forhold til geologi, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner/-miljøer. Selve Farrisvannet er relativt artsrikt når det gjelder fisk med tolv arter. Bunndyrfaunaen beskrives som typisk for en relativt næringsfattig innsjø, og ingen spesielle arter er nevnt. Det er heller ikke knyttet spesielle arter eller verdier til ferskvannsfloraen. De naturfaglige verdier som trekkes fram i rapporten er edelløvskogen i nedbørsfeltet. Disse lokalitetene sammenfaller med kartlagte lokaliteter som er gjort gjennom dette arbeidet. Figur 4-1. Ytretjern. Her skal det forekomme både små- og storsalamander I undersøkelsesområdet er strandsonene til Farris i sør betydelig påvirket av tidligere industrivirksomhet, mens områdene i vest og 32

33 Registreringer og verdivurdering øst er lite påvirket, og her er det registrert verdifulle naturtyper. Farriselva er ca. 850 meter lang fra utløpet av Farrisvannet til fjorden. Den omfattes ikke av verneplanen. Siden Farris er regulert og det ikke er krav om minstevannføring, er vannføringen ujevn. Før det ble bygd demning var vassdraget både laks- og sjøørettførende langt oppover. Det er gjort biotopforbedrende tiltak med opparbeidelse av flere terskelbassenger. Elva har varierende vannføring og relativt dårlig vannkvalitet. Som sjøørretproduserende elv har den hatt liten betydning /16/, men bedring har skjedd de senere årene /17/. Gjennom prøvefiske i 2005 ble det fanget ørret på flere lokaliteter i elva, men tettheten var liten. Liten vannføring, få områder med egnet gytegrus og dårlig vannkvalitet er med på å begrense ørretproduksjonen /17/. Det er også registrert verdifull edelløvskog langs Farriselva i Hammerdalen og ved Trudvang /7/. Bortsett fra Farriselva er det ingen bekker av betydning i planområdet. Dambekken som har sitt tilsig fra bl.a. Ytretjern og Damtjern var tidligere en god ørretbekk /30/. Den renner ut i Farris ved Trettens, og ligger således utenfor planområdet. 4.3 Verdifulle lokaliteter Løv- og blandingsskogene i Farrisområdet har svært store naturverdier, med forekomst av svært mange trua og sjeldne arter i ulike organismegrupper, bl.a. knytta til hule eiker. Planområdet for denne utredningen ligger i utkanten av dette hot-spot -området, men har likevel verdier som inngår i det særegne og rike Farris-elementet /26/,/27/. Under følger en oversikt over registrerte og verdisatte lokaliteter i undersøkelsesområdet. Områdene fordeler seg på rike løv- og blandingsskoger, sumpskoger, dammer og noe kulturlandskap. For vilt er det registrert blant annet to fiskemåkekolonier i tilknytning til øyer/skjær i Farrisvannet og et våtmarksområde i den sørøstre delen av vannet med hekkende og rastende våtmarksfugl. For øvrig er det også registrert rødlistede amfibier i dammer i planområdet. Feltarbeidet ble gjennomført 29. mai 2006 av Bjørn Harald Larsen, og 27. juni 2006 av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder. Figur 4-2: Farriseidet og Farriselva 33

34 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Tabell 4-1: Oversikt over kartlagte lokaliteter i undersøkelsesområdet Nr Navn Vurdering Kriteriesett Verdi 1 Anvik nord Sørøstside av kolle, varierende topografi med knauser og små søkk. Noe gran men innslag av bøk, lind, eik, furu, rogn og osp. Forekomst av lægre og gadd av gran. Feltsjiktet er overveiende fattig, men med innslag av mer næringskrevende arter som liljekonvall. Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype /12/. 2 Anvik øst I utkanten av en plen ned mot Farris forekommer rester etter en artsrik slåtteng. Her vokser arter som engfiol, tiriltunge, hårsveve, hjertegras, engknoppurt, smalkjempe, gulmaure, hvitmaure, knollerteknapp, jonsokkoll, gulaks, prestekrage, blåklokke, engtjæreblom, dunhavre, rødknapp, kystgrisøre og engsmelle. Her finnes også kantsoner med blodstorknebb, blåknapp, skogkløver og liljekonvall. Området har stort potensial for beitemarkssopp. 3 Anvik sør I kulturlandskapet på Anvik vokser en grov eik med diameter 3-4 meter. Gamle eiker er viktige som levested for insekter og sopper. 4 Anvik Langs oppkjørselen til gården på Anvik står en lindeallè med om lag 30 eldre lindetrær, mange av dem hule. Trærne har potensial for sjeldne insekter. 5 Kilen vest På halvøya mellom Farrisvannet og Kilen vokser en eldre natuskog med eik, bøk og furu. Feltsjiktet er forholdsvis fattig, og er dominert av blåbær. På en stokkmaurangrepet eik ble den rødlistede soppen eikeildkjuke (DC) Phellinus robustus registrert (UTM NL ). På en annen eik i nordøst ble soppen svovelkjuke Laetiporus sulphureus registrert og den fuktighetskrevende lungenever Lobaria pulmonaria var jamt utbredt på eik øst i området. Tidligere er de rødlistede soppene rød eikekremle (R) Russula pseudointegra og gullbittersopp (DC) Gymnopilus junonius og grønngul vokspigg Mycoacia uda (DC) registrert i dette området /18/. Deler av lokaliteten er tidligere registrert i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Larvik /13/ (BN ). Her er lokaliteten utvidet til også å gjelde fattigere områder i vest og nord fordi det er kvaliteter også knyttet til gamle trær her. Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype /12/. 6 Kilen Innerst i Kilen er en større bukt dominert av sennegras, elvesnelle og takrør. Her vokser også fredløs, gul sverdlilje, myhatt, gulldusk, flaskestarr, trådstarr, pors og skjoldbærer. Flytetorv med bukkeblad og strutseving. Det er også to større eiker (2-3 m i diameter) i øst i området. Liten svartorsump med noen eldre trær. Tidligere er den rødlistete soppen rotreddiksopp (V) Hebeloma radicosum registrert - trolig i eller nær dette området /19/. 7 Gopledal vest Våtmarksområde med hekkende stokkand, strandsnipe, stær (i eik), gulsanger og sivspurv. Næringsområde for kvinand. Potensiale som rasteplass vår og høst. Området er kjent som en god rasteplass for andefugler, og flere uvanlige arter er registrert her (bl.a. taffeland flere ganger). På halvøya vest for Gopledal vokser edelløvskog med lind, eik og bøk. Det er og innslag av fattigere furuskog på de mer grunnlendte kollene. Feltsjiktet varierer mellom mer lavurtpregede partier med liljekonvall og hengeaks til fattigere røsslyng-blåbærdominerte områder. Tidligere er de rødlistede soppene kremlevokssopp (DC) Hygrophorus russula og kantstankkremle (R) Russula illota registrert i dette området /19/. Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet Naturtype: Gammel edelløvskog Artsmangfold Naturtype: Slåtteeng Artsmangfold Naturtype: Store gamle trær Artsmangfold Naturtype: Parklandskap Artsmangfold Naturtype: Gammel edelløvskog Artsmangfold Rødlistearter Naturtype: Evjer, bukter og viker Artsmangfold Viltlokalitet Rødlistearter Naturtype: Gammel edelløvskog Artsmangfold Rødlistearter Lokalt viktig (C) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor Svært viktig (A) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor 34

35 Registreringer og verdivurdering vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog og alm-lindeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype /12/. 8 Gopledalsbukta vest 9 Gopledalsbukta På østsiden av halvøya ved Gopledal ligger en strand med et innenforliggende sumpområde/myr. Stranda er forholdsvis fattig med bl.a. botnegras, men innenfor denne ligger en sump med elvesnelle, fredløs, takrør og bukkeblad. Slåttestarr inngår i kantsonen. Et parti med blottlagt mudder finnes også. På en liten knaus står en hul eik. Sørover fra stranda går området over til å bli mer myrlendt med bl.a. kjempepiggknopp, bukkeblad, torvull, svartor (spredt) og delvis tresatt med furu. Mye spor etter bever, vanlig frosk registrert. Innerst i den grunnlendte Gopledalsbukta vokser en mindre svartorsumpskog. I feltsjiktet inngår fredløs, bekkeblom, klourt, kvasstarr og sennegras. I tillegg er det innslag av hassel og bøk i randsonen. Rik sumpskog er vurdert som en strekt truet vegetasjonstype /12/. Naturtype: Evjer, bukter og viker/ intakt lavlandsmyr Artsmangfold Naturtype: Rik sumpskog Artsmangfold Viktig (B) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor 10 Nordbytjern vest 11 Nordbytjern Like vest for E18 ved Nordbytjern ligger en storvokst eldre granskog med lavurtpreg. I skogen inngår noe hassel og bøk. Ei grov gran er over 2 meter i omkrets. Spredt med læger, og disse var for det meste ganske ferske, med bare relativt trivielle observerte arter som rekke- og rødrandkjuke. På bakken vokste en del blåveis, sparsomt med firblad, samt enkelte hasselbusker og noe osp. Feltsjiktet er lite utviklet. Av spesiell interesse er funn av en piggsopp på en morken ospelåg, trolig piggskorpe Dentipellis fragilis eller ospepigg Radulodon eriksonii. Begge er vurdert som sårbare (V). Omkring Nordbytjern ligger et sumpområde med bl.a. store mengder myrkongle. Gransumpskog og gråorskog inngår i kantsonene. Foruten myrkongle vokser andemat, bukkeblad, elvesnelle, skogsivaks og vanlig tjønnaks. Tjernet er yngleområde for spissnutet frosk (R) og småsalamander (V) /7/. Det ligger helt inntil dagens E18. Naturtype: Gammel granskog Artsmangfold Rødlistearter Naturtype: Dammer Artsmangfold Rødlistearter Viltlokalitet Svært viktig (A) Liten Stor Svært viktig (A) Liten Stor 12 Ytretjern sør Sør for Ytretjern på vestsida av lokalvegen ligger en rik svartorsumpskog med bl.a. slakkstarr og myrkongle. Skogen er ganske ung, med gran og svartor. Det står stedvis mye slakkstarr i den fuktige skogen. Ellers virket det relativt artsfattig, med bl.a. sumpmaure og mannsøtgras. Ingen spesielle moser ble funnet. Lokaliteten gis lokal viktig (C) verdi, da den er liten, med ganske ung skog, få arter og noe preget av forstyrrelse/ forurensning. Rik sumpskog er vurdert som en strekt truet vegetasjonstype /12/. Naturtype: Rik sumpskog Artsmangfold Lokalt viktig (C) Liten Stor 13 Ytretjern Miljøet ved Ytretjern er ganske fattig med torvull, lyng og kvitmyrak ut mot vatnet. En del mjukmattemyr og noen småputter. I tillegg i kanten noe fattig, småvokst sumpskog, dels med preg av lagg. Her vokser det stedvis (mot sør) en god del slakkstarr, men lunning av tømmer har delvis ødelagt dette partiet. I nordøst er det også ganske rikt med bl.a. mye myrkongle og bukkeblad. 14 Martineåsen SV 15 Martineåsen S Tjernet er yngleområde for spissnutet frosk (R), småsalamander (V) og storsalamander (E) /7/. Mindre lavurt-bøkeskog. Lokaliteten er registrert sammen med lokalitet 15 (se under), men skilt ut som eget område i kartvedlegget til Skancke 2003 /14/. Lavurt-bøkeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype /12/. Naturskogpreget lavurt-bøkeskog og blåbær-bøkeskog samt innslag av fattig sumpskog. Treslag som bøk, eik, gran, furu, osp og gråor. Relativt stort innslag av gran- og ospegadd og læger i området. Sumpskogen i vest har potensiale som jerpelokalitet /14/. Forekomst av død ved tilsier potensial for rødlistede sopper. Lavurt-bøkeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype, mens blåbær-bøkeskog er vurdert som en hensynskrevende vegetasjonstype /12/. Naturtype: Dammer Artsmangfold Rødlistearter Viltlokalitet Naturtype: Rik edelløvskog Artsmangfold Naturtype: Gammel edelløvskog Artsmangfold Svært viktig (A) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor 35

36 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø 16 Martineåsen 17 Bøkeskogen 18 Gopledal øy V 19 Gopledal øy NV Martineåsen er registrert i Naturbasen /7/. Nedre deler nord for E18 er dominert av middelaldrende til ung bøkeskog. Lokaliteten er ikke reinventert sør for E18. I området er det registrert mye viltpåkjørsler /18/. I VVV-rapporten til Farris /23/ er det gitt følgende vurdering vedrørende vernestatus Vurdert som verneverdig bestand i utkast til verneplan for edellauvskog i Vestfold fylke (Fylkesmannen i Vestfold 1978), men det er i dag lite igjen av de opprinnelige verneverdiene (Hagenlund pers.medd.). Bøkeskogen er Norges første naturfredning. Den ble kjøpt av staten i 1884 fordi Norges smukkeste og eneste større Bøkeskov skulle bevares som Lystskog for byen Laurvig. I 1980 fikk den et mer formelt vern som landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare en av landets klassiske bøkeskoglokaliteter og Ra under marin grense. Edelløvskogen danner et smyle-bøkeskogbestand med ulike utforminger. Tresjikt består bare av bøk. Busksjiktet er ujevnt utviklet med bøk og rødhyll. Feltsjiktet bærer preg av slitasje og er jevnt over grasbundet. Lundrapp dominerer visuelt. Lokaliteten representerer et stort sammenhengende bøkeskogsområde som har høy landskapsmessig verdi. En rekke rødlistede sopper og insekter samt en rødlistet karplante er registrert i området jf. tabell 4-2. Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype /12/. Fiskemåkekoloni med tolv rugende par, en forholdsvis stor koloni i innlandet. Fiskemåke er ikke rødlistet, men er karakterisert som en ansvarsart for Norge (mer enn 30 % av europeisk populasjonen hekker i Norge). Fiskemåkekoloni med sju rugende par (fem på søndre og to på nordre). Naturtype: Rik edelløvskog Artsmangfold Naturtype: Rik edelløvskog Artsmangfold Rødlistearter Naturtype: Viltområde Artsmangfold Naturtype: Viltområde Viktig (B) Liten Stor Svært viktig (A) Liten Stor Viktig (B) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor Artsmangfold 20 Gopledal NV Tjæreblomeng (truet vegetasjonstype) på strandberg med sølvmure, smørbukk, ettårsknavel og dvergminneblom. (Naturtype er satt til kalkrike enger selv om det ikke var riktig så rikt). Naturtype: Kalkrik eng Artsmangfold Lokalt viktig (C) Liten Stor 21 Gopledal nord Strandberg med sesongfuktig eikeskog med einer, engtjæreblom, vivendel, liljekonvall, hengeaks, lundrapp, bøk, gulaks, gjerdevikke, jonsokkoll, sisselrot, hassel, lind (noen gamle, grove trær), spisslønn, stankstorkenebb, skogsvinerot, lundkarse og knollerteknapp. Tidligere er det rødlistede insektet Xestobium rufovillosum (DC) registrert nord i lokaliteten /7/. I lokaliteten er også den rødlistede soppen oksetungesopp (DC) Fistulina hepatica registrert /19/. En del gammel eik i området. 22 Gopledal Lokaliteten ligger i småkupert terreng med et par små daler og søkk, samt små koller. Det går en sti gjennom lokaliteten. Den avgrenses av granplantefelt og noe fattigere skog mot øst, hogstflater og utbygd område (vannverk) mot vest, ungskog mv. i sør, samt mer diffus og usikker grense mot nord. Vegetasjon: Det er snakk om en relativt frodig utforming av skogtypen, men høyt innslag av edelløvskogsarter. Treslagsblandingen er stor, med bl.a. eik, ask, lind, bøk, spisslønn, hassel, furu, gran og boreale løvtrær (osp, bjørk). Feltsjiktet har stedvis høyt innslag av varmekjære arter som myske, tannrot, skogbingel og kjempesvingel. I partier er det også fattigere med lavurtskog og knausskog. Skancke /28/ oppgir forekomst av grov bøk (62 cm i diameter) og hule eiker (45 og 62 cm i diameter). Påvirkningsgrad: Innenfor lokaliteten er det en del store og gamle trær av de fleste treslag, inkludert eik, bøk, lind, ask og furu. Det er derimot ganske lite dødt trevirke, men enkelte læger av furu, gran og eik. Spredt forekommer gammel, grov og innhul eik med betydelig alder ( eikekjemper ). Forekomsten av gammel eik er imidlertid lite sammenliknet med mange andre biologisk viktige Naturtype: Rik edelløvskog Artsmangfold Rødlistearter Naturtype: Boreonemoral blandingsskog Artsmangfold Rødlistearter Viktig (B) Liten Stor Svært viktig (A) Liten Stor 36

37 Registreringer og verdivurdering områder som er identifisert i regionen. Artsmangfold: På grov eik er det funnet lungenever og kystnever. Av karplanter kan, ut over tidligere arter nevnes knollerteknapp og skogkløver. Av moser ble den sårbare arten stammesigd Dicranum viride sannsynligvis funnet på ei grov lind. Arten er meget sjelden på Østlandet og dette er et av få funn i nyere tid. Den står på Bernkonvensjonens lister over truede arter og er rødlistet i mange europeiske land. Verdi: Ut fra mosefunnet blir verdien svært viktig, men også den rike skogen med mye kravfulle varmekjære arter, samt innslag av gamle trær tilsier en relativt høy verdi. Området har trolig ganske høy verdi for vilt. Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype /12/. Fylkesmannen har registrert en blandingsskog av gran og bøk nordøst for Gopledal /24/. Dette området overlapper med lokaliteten, men går også noe nord og øst for den. 23 Geitøya NV Sjøfuglkoloni. Hekking både på skjærene og på øya med hytta. Under befaring ble stokkand (2 hanner, trolig hekking i området), siland (1 par, parring), tjeld (1, trolig hekking), strandsnipe (ett par), fiskemåke (13 rugende fugler, trolig flere skjult på baksida av den største øya) og svartbak (1 voksen, ikke hekking) observert. Området vurderes som viktig ut fra at det er en forholdsvis stor koloni med fiskemåke for innlandet (norsk ansvarsart), mens tjeld er uvanlig hekkefugl ved ferskvann. 24 Hagalia Liten svartorsumpskog. Rik sumpskog er vurdert som en strekt truet vegetasjonstype /12/. Naturtype: Viltområde Artsmangfold Naturtype: Rik sumpskog Viktig (B) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor 25 Gopledal NØ Grov, gammel ask med stammediameter på ca. to meter. Små hulrom der greiner har brukket av fra stammen. Potensial for forekomst av sjeldne/rødlistede insekter og kryptogamer. Naturtype: Store gamle trær Artsmangfold Viktig (B) Liten Stor 26 Gopledal Ø I lia øst for Gopledal vokser ei grov eik med sprekkebark og spor etter gnagende insektlarver på tørrgrein. Gamle eiker er viktige som levested for insekter og sopper. 27 Guttebass Gopledal Lokaliteten er lagt inn som følge av notat fra Skancke /28/. Vegetasjonstype: Rik edelløvskog langs bekken, og flekkvis i hele området. Treslag: Lind, osp, bøk, myske. Grove trær: lindetre og grove osper ved bekken. Ett ospelæger med 45 cm diameter. Topografi: Hellende terreng ut mot Farris. Bekkekløft. Bonitet: Overveiende høy bonitet Lavurt-bøk/eikeskog er vurdert som noe truet vegetasjonstype. Blåbær-bøkeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype. Alm-lindeskog er vurdert som en hensynskrevende vegetasjonstype /12/. 28 Farriselva Farriseleva med kantsoner. Sjøørret, abbor, laks, ål og trepigget stingsild er registrert. Elva er sterkt påvirket av reguleringen av Farrisvannet. Naturtype: Store gamle trær Artsmangfold Naturtype: Rik edelløvskog Naturtype: Viktig bekkedrag Lokalt viktig (C) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor Lokalt viktig (C) Liten Stor 37

38 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Figur 4-3: Registreringskart naturmiljø 38

39 Registreringer og verdivurdering 4.4 Rødlistearter Gjennom databaser på sopp /19/, lav /20/, moser /21/ og karplanter der registrert en rekke rødlistede arter i planområdet. I tillegg er det i opplysninger fra Naturbasen og Fylkesmannen i Vestfold opplyst om rødlistede amfibier og insekter. Under følger en liste over registrerte rødlistearter i planområdet (tabell 4-2). De fleste rødlisteartene er knyttet til rik og gammel edelløvskog. Karplanter og amfibier er knyttet til våtmark og dammer. En rekke rødlistearter blant fugl besøker området (særlig Kilen) regelmessig, og enkelte rødlistearter blant fugl hekker trolig i området år om annet (kanskje særlig dvergspett, men også tydeligvis dverglo). Tabell 4-2. Oversikt over registrerte rødlistearter i utredningsområdet Latinsk navn Norsk navn og status Sopper Gymnopilus junonius Gullbittersopp (DC) 5 Mycoacia uda Grønngul vokspigg (V) 5 Phellinus robustus Eikeildkjuke (DC) 5 Russula pseudointegra Eikekremle (R) 5 Hygrophorus russula Kremlevokssopp (DC) 7 Dentipellis fragilis Piggskorpe (V) 10 Radulodon eriksonii Ospepigg (V) 10 Hapalopilus salmonicolor Laksekjuke (DC) 17 Russula illota Kantstankkremle (R) 7 Hygrophorus penarius Kremvokssopp (DC) 17 Inocybe sambucina (R) 17 Inonotus nodulosus Bøkekreftkjuke (V) 17 Marasmius alliaceus Stor løksopp (DC) 17 Mycena crocata Safranhette (V) 17 Mycena tintinnabulum Vinterhette (R) 17 Pleurotus dryinus Seig østerssopp (R) 17 Psathyrella cotonea Skjellsprøsopp (R) 17 Trametes gibbosa bøkekjuke (DC) 17 Ustulina deusta kullskorpe (DC) 17 Fistulina hepatica Oksetungesopp (DC) 21 Insekter Melitaea cinxia Prikket rutevinge (V) 17 Stigmella tityrella (DM) 17 Crepidophorus mutilatus (E) 17 Corticeus unicolor (DC) 17 Scaphidium quadrimaculatum (DC) 17 Mycetophagus quadripustulatus (DC) 17 Xestobium rufovillosum (DC) 21 Karplanter Dryopteris christata Vasstelg (DC) 17 Lokalitet Lythrum portula Vasskryp (V) Gopledal Moser Dicranum viride Stammesigd (V) 22 Amfibier Rana arvalis Spissnutet frosk (R) 11,13 Triturus vulgaris Småsalamander (V) 11, 13 Triturus cristatus Storsalamander (E) 13 39

40 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø 5 Verdivurdering Verdi for hver enkelt lokalitet er gitt i tabell 4-1. I tillegg til vurdering av enkeltlokaliteter er det funnet grunnlag for å avgrense større områder der enkeltlokalitetene kan settes i en større sammenheng ut fra funksjon, beliggenhet og artsforekomster. Det er funnet grunnlag for å dele opp området i seks delområder. Delområdene, som viser landskapsøkologisk sammenhenger, bygger på registreringene av naturtyper, jf. håndbok 140 /11/. Tre av områdene har til felles at dagens E18 fungerer som barriere. Delområde I Nordbytjern Delområdet består av lokalitet 10 og 11, en dam omgitt av sumpskog og gammel granskog. Her finnes rødlistete arter som småsalamander, spissnutefrosk og en soppart. Dagens E18 går rett forbi tjernet. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Stor Delområde II Ytretjern Lokalitet 12, 13 og 14 er tjern og sumpområde med rødlistede amfibier og verdifull sumpskog. Området kan trolig settes i sammenheng med dammer og sumpområder lenger nord. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Stor Figur 5-1: Eikeildkjuke. Rødlisteart finnet ved Kilen Delområde IV Sjøfuglkolonier Hekkeområder for sjøfugl i Farris er skilt ut som et eget delområde innenfor Farrisvannet siden det bedømmes å ha større verdier enn resten av vassdraget som ligger innenfor influensområdet. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Stor Delområde II Bøkeskogen Gopledal Delområdet består av lokalitetene 5, 6, 7, 8, 9, 17, 20, 21, 22, 25, 26 og 27. Området har gjennomgående bestander av edelløvskog som bøk, eik og lind. I tillegg er det verdifulle strand- og sumpområder i tilknytning til Farris. En rekke rødlistearter er knyttet til edelløvskogen i området. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Stor Figur 5-2: Dagens E18 sett fra Larviksporten 40

41 Verdivurdering Delområde V Martineåsen Anvik Delområdet består av lokalitetene 1, 2, 3, 4, 14, 15 og 16. Felles for delområdet er bestander av bøkeskog og varierende innslag av andre edelløvtrær som eik og lind. Deler av området påvirket av tradisjonelt skogbruk med hogstflater og granplantefelt, samt noe bebyggelse. Viltpåkjørsler i området antyder noe trekk av hjortevilt i området. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Stor Delområde VI Farriselva Farriselva er så kraftig påvirket av regulering, bebyggelse og andre inngrep at det er lite igjen av de opprinnelige verdiene i elva. Elva er imidlertid gyteområde for sjøørret, og den har et potensiale til å bli bedre om det innføres krav om minstevannføring og iverksettes ytterlige biotopbedrende tiltak for å bedre forholdene for fisk. Farriselva er derfor gitt liten til middels verdi. Liten Stor Restarealer Andre områder som ikke er spesielt omtalt over er gitt liten verdi. Dette omfatter skogs- og vannområder som er leveområde for ulike arter uten at dette etter gir grunnlag for spesiell verdisetting. Dette gjelder også Farrisvannet til tross for at vannet inngår i Siljanvanndraget som er vernet mot kraftutbygging. Ved Farriseidet er innsjøen kraftig påvirket av menneskelig inngrep over flere hundre år. Andre områder er derfor gitt liten verdi. Liten Stor Figur 5-4 viser verdikart for tema naturmiljø. Figur 5-3: Tjæreblomeng på Gopledal (lokalitet 20) 41

42 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Figur 5-4: Verdikart naturmiljø 42

43 Omfang og konsekvenser 6 Omfang og konsekvenser 6.1 Alternativ 0 Referansealternativet (0-alternativet) er dagens E18 med trafikk framskrevet til år I referansealternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikksikkerhet eller barriere ut over det som finnes ved utgangen av Det antas ikke å være behov for omfattende tiltak på sekundærvegnettet. 0-alternativet innebærer at trafikken øker med ca. 33 % i perioden, noe som betyr økt utslipp/forurensning og støy fra trafikken. Avrenning fra vegbanen går i dag direkte til terrenget. 6.2 Konsekvenser i ulike delområder I dette avsnittet omfang og konsekvens for de ulike alternativene med varianter vurdert for hvert enkelt delområde. Mange varianter er like, disse behandles derfor under ett. Ny veg vil medføre krav om oppsamling og rensing av overflatevann fra vegbanen før utslipp til resipient. Redusert utslipp av forurenset overflatevann fra vegbanen er for naturmiljøet langs vegen. Alle alternativene har mindre støy enn 0- alternativet siden ny veg støyskjermes. Dette kan også være i forhold til en del arter. Reduksjon i støy vil kunne øke andelen av fuglearter som er fortrengt av støy. Undersøkelser i Nederland har vist redusert tetthet på fuglefaunaen ved vegtrafikk over ÅDT på opptil to kilometer fra vegen /29/ Delområde I Nordbytjern Ny veg i dagens trasé (1A, 1B, 1C, 1D, 2A, 2B, 2C, 2D, 3A, 4A, 5A og 5G) Alle disse alternativene/variantene er en utvidelse av dagens veg. De medfører utfylling i Nordbytjern, (lokalitet 11, stor verdi). Dammen er levested for rødlistede amfibier. Utfyllingen vil sannsynligvis ødelegge amfibielokaliteten totalt. Som en del av vegplanene skal det etableres en ny dam. Dette begrenser det negative omfanget i forhold til amfibier. I tillegg vil vegen gå i kanten av en rik gammel granskog (lokalitet 10, stor verdi) med rødlistet vedboende sopp. Også her vil arealbeslag kunne redusere artsmangfoldet i området i noen grad. Viltgjerder fører til at vegens barriereeffekt øker. Området har stor verdi. Omfanget av alternativet vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som middels negativ ( ). Ny veg i tunnel (1E, 1I, 2E, 2I, 3E, 4F, 5H) Alle variantene har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet (Haga for alternativ 4), og dagens E18 fjernes. Dette fører til at delområde Nordbytjern ikke blir berørt av ny veg. Fjerning av dagens veg vil kunne styrke lokalitetene om dagens vegareal tilbakeføres til naturtilstand. Siden bebyggelsen i Larvik fortsatt vil være en barriere for dyrelivet, begrenses det positive omfanget av alternativet noe. Delområdet har stor verdi. Omfanget av alternativet vurderes som lite. Dette forutsettes at tunnelen tettes slik at sumpskog og Nordbytjern ikke dreneres. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). 43

44 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Delområde II Ytretjern Ny veg i dagens trasé (1A, 1B, 1C, 1D, 2A, 2B, 2C, 2D, 3A, 4A, 5A og 5G) Alle alternativene/variantene er en utvidelse av dagens veg. Sør for Ytretjern vil alternativene gjøre arealbeslag i en rik sumpskog med middels verdi (lokalitet 12). Den er en del av et større område som i dag deles av E18 og som samlet sett er gitt stor verdi. Området er allerede stekt påvirket av dagens veg, men et ytterligere arealbeslag er. Ytretjern som er en meget verdifull amfibielokalitet berøres ikke direkte av ny veg. Viltgjerder fører til at vegens barriereeffekt øker. Delområdet har samlet sett stor verdi, men de to enkeltlokalitetene som blir berørt har noe mindre verdi. Omfanget bedømmes å være lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( / ). Ny veg i tunnel (1E, 1I, 2E, 2I, 3E, 4F, 5H) Alle disse variantene har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet (Haga for variant 4F), og dagens E18 fjernes. Tunnelføringen og fjerning av dagens veg gjør at Ytretjernområdet blir styrket, spesielt forbindelsen mellom de to delområdene som ligger på hver side av dagens E18. Vegens barriereeffekt avtar. Området har stor verdi. Omfanget av alternativet vurderes som middels siden de landskapsøkologiske sammenhengene i området styrkes. Som beskrevet under delområde 1 forutsetter dette god tunneltetting. Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +) Delområde III Bøkeskogen Gopledal Ny veg i dagens trasé (1A, 1E, 2A og 2E) Delområdet III består av det sammenhengende grøntområde mellom Bøkeskogen og Gopledal, langs strandsonene til Farris. Dagens E18 er lagt i tunnel (Larviksporten) og videre på en viadukt (bru) forbi Bøkeskogen. Løsningen med viadukt ble valgt bl.a. for å begrense vegens barriereeffekt i forhold til Bøkeskogen. Alternativene har en forlengelse av tunnelen gjennom etablering av en 50 m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten. Ved eksisterende viadukt for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på nedsiden, mot Farris. En forlengelse av Larviksporten begrenser barriereeffekten noe, og vil bedre sammenhengen mellom Bøkeskogen og områdene på nordsida av vegen. På den andre siden vil barriereeffekten bli noe større vest for Larviksporten siden dyr må krysse under to bruer istedenfor en. Forurensningssituasjonen (både støy og forurenset overflatevann) vil bedres siden ny veg skjermes. Området har stor verdi. Samlet bedømmes alternativene å ha omfang. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Ny veg i dagens trasé uten forlenging av Larviksporten (1B og 2B) B-variantene har ingen forlenging av Larviksporten. Det fører til barriereeffekten øker i området. Som beskrevet ovenfor vil støybelastningen i Bøkeskogen avta. Delområdet har stor verdi. Samlet bedømmes disse variantene å ha til lite omfag. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten (0/ ). 44

45 Omfang og konsekvenser Lang løsmassetunnel Månejordet (1C og 2C) C-variantene har en forlenging av løsmassetunnelen forbi Månejordet. Dette vil bryte opp vegens barriereeffekt ytterligere, men Månejordet har ingen naturverdier, og Larvik by er uansett en stor barriere. Variantene bedømmes derfor likt som hovedalternativet. Delområdet har stor verdi. Variantene har omfag. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Løsmassetunnel forbi Bøkeskogen (1D, 1I, 2D, 2I, 3A og 3E) Variant D og alternativ 3 har tunnelføring som går delvis forbi Bøkeskogen. Dagens barriereeffekt vil brytes opp og den landskapsøkologiske sammenhengen mellom Bøkeskogen og Gopledal vil styrkes. Delområdet har stor verdi. Omfanget av alternativ 3 vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Bru over Farris (4A og 4F) Alternativ 4 går i bru over Farris ved Gopledal. Dette berører lokalitetene 7 (edelløvskog, middels verdi) og 8 (evje/myrområde, middels verdi) som begge ligger innenfor delområdet med stor verdi. Bortsett fra brufundament vil ikke areal beslaglegges direkte, men det vil skape en ny barriere i området. Selv om de registrerte lokalitetene i liten grad berøres direkte, kan brua gi skyggevirkning og ha annen negativ påvirkning på naturtypene. Siden dagens veg forbi Bøkeskogen fjernes vil barriereeffekten opphøre her. Dette oppveies ikke det negative omfanget ved Gopledal, men gjør at det negative omfanget begrenses. Delområdet har stor verdi. Omfanget av alternativet vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Tunnel forbi Bøkeskogen (5A og 5H) Alternativene har lang løsmassetunnel forbi Bøkeskogen og videre til Sky. Dette vil være i forhold til barrierevirkning og støy, og vil styrke de landskapsøkologiske sammenhengene i området betraktelig. Delområdet har stor verdi. Omfanget av alternativene vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +). Lokalveg mellom Farriseidet og Månejordet i dagen (5G) Variant 5G har adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet på dagens E18-trasé i stedet for å gå i tunnel. Det betyr at den positive effekten av å legge ny E18 i tunnel forbi Bøkeskogen begrenses noe. Delområdet har stor verdi. Omfanget av alternativene vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/+ +) Delområde IV Sjøfuglkolonier Bru over Farris (4A og 4F) Bruføringen for alternativ 4 berører sjøfuglkoloniene i Farris direkte om det bygges brupilar på holmen vest for Gopledal (lokalitet 18). Dette vil trolig føre til at kolonien blir forlatt. Vegen kan også ha en forstyrrende effekt på fuglelivet i området for øvrig, som har hekkelokaliteter også for ender og vadefugl. Delområdet har middels verdi. Omfanget av alternativet vurderes som middels. 45

46 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Konsekvensen vurderes som middels negativ ( ) Delområde V Martineåsen Anvik Ny veg i dagens trasé (alt. 1 og alt. 2) Ved Sky vil vegen legges i ny trasè like sør for dagens E18, og deler av en edelløvskog vil beslaglegges (lokalitet 16, middels verdi). Vegen vil svekke de landskapsøkologiske sammenhengene ved Martineåsen ved arealbeslag og økt barrierevirkning som en følge av viltgjerding. Delområdet har middels verdi. Omfanget av alternativene vurderes som lite til middels. Tunnel gjennom Martineåsen (alt. 3 og alt. 5) Tunnelføringen gjennom Martineåsen vil styrke de landskapsøkologiske sammenhengene for delområde Martineåsen Anvik. Alternativene vil bl.a. bedre forholdene for hjortevilt. Alternativene har et lite arealbeslag vest i området, men samlet sett vil de positive effektene av at trafikken blir lagt i tunnel overskygge dette. På Farriseidet vil det ikke bli ramper for avog påkjøring i retning Kristiansand. Denne trafikken må bruke eksisterende E18 fra Farriseidet til nytt kryss på E18 ved Sky. Dagens E18 fram til Sky vil omklassifiseres til lokalveg, og bygges om i forhold til dette, med smalere veg og lavere hastighetsnivå. Dette fører til at det fortsatt blir en del trafikk på dagens E18, noe som er med på å svekke den positive effekten av tunnelføring i forhold til barriereeffekt noe. Delområdet har middels verdi. Omfanget av alternativene vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Bru over Farris (alt. 4) Etter bruføringen over Farris legges vegen midt gjennom delområdet ved Vasvik. En kort tunnelføring er med på å bryte opp barrieren noe. Alternativet har inngrep i et edelløvskogsområde med middels verdi Delområdet har middels verdi. Omfanget av alternativene vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som middels negativ ( ). Figur 6-1: Gammel eik på Anvik (lokalitet 3) Delområde VI Farriselva Ingen av alternativene vil berøre Farriselva. Tunnelføring kan gi påvirkning helt oppe ved Farrisvannet i anleggsfasen, men ved en god anleggsgjennomføring vil elva ikke påvirkes av forurensning. 46

47 Omfang og konsekvenser Området har liten til middels verdi. Alle alternativene vurderes med omfang. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0) Restarealer Mellom de utskilte områdene med spesielle naturverdier er det stort sett ordinær naturområder. Ny veg vil også ha påvirkning på denne. I forhold til restarealene har tunnellengder betydning for vegens barriereeffekt. Dette positive bidraget er imidlertid begrenset siden Larvik by ligger som en stor barriere rett sør for planområdet. Utvidelse av dagens veg (1A, 1B, 1C, 1D, 2A, 2B, 2C og 2D) Alle disse variantene beslaglegger naturområder ved dagens veg, og barriereeffekten vil øke som en følge av viltgjerder. Variantene har ulike tunnellengder, men forskjellen mellom alternativene gir ikke utslag i omfangsvurderingene. Alternativ 2 har ny bru på pilarer i Farrisvannet i en del av vannet som er påvirket av andre inngrep. Delområdet har liten verdi. Variantene bedømmes å ha middels omfang. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Tunnel mellom Bommestad og Månejordet (1E, 1I, 2E og 2I) Variantene har tunnel mellom Bommestad og Månejordet, og har derfor et omfang på denne strekningen. Forholdet til Bøkeskogen er vurdert under delområde III. Mellom Farriseidet og Sky fører variantene til en økning i barriereeffekten ved viltgjerding. Dette er delvis behandlet under delområde V. Delområdet har liten verdi. Samlet sett bedømmes variantene å ha omfang. Konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Tunneler Månejordet Bøkeskogen og Farriseidet Sky (3A) Mellom Bommestad og Månejordet ligger alternativet i dagen. Det tar noe areal, samt at barriereeffekten øker. Mellom Månejordet og Sky ligger alternativet i tunnel bortsett fra dagsone forbi Farriseidet. Her vil barriereeffekten avta. Delområdet har liten verdi. Variantene bedømmes å ha lite omfang. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/ ). Sammenhengende tunnel Bommestad Sky (3E og 5H) Disse variantene har lange tunnelføringer. 3E har dagsone på Farriseidet, mens 5H har dagsone på Månejordet. I forhold til restarealer bedømmes de likt. Variantene fører til at dagens barriereeffekt avtar. Delområdet har liten verdi. Variantene bedømmes å ha middels omfang. Konsekvensen vurderes som liten (+). Bru over Farris (4A) Mellom Bommestad og Haga vil ny veg beslaglegge areal langs vegen, og barriereeffekten øker som en følge av viltgjerding. Lang tunnelføring mellom Haga og Gopledal begrenser omfanger av tiltaket her. Delområdet har liten verdi. Alternativet bedømmes å ha lite til middels omfang. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). 47

48 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Tunnel Bommestad Gopledal og bru over Farris (4F) Denne varianten har lang tunnelføring som er med på å begrense barriereeffekten i forhold til 0-alternativet. Delområdet har liten verdi. Omfanget av alternativene vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv (0/+). Tunnel mellom Månejordet og Sky (5A og 5G) Alternativ 5 med variant G gir økt barriereeffekt og har arealbeslag mellom Bommestad og Månejordet. Resten av parsellen er lagt i tunnel, og barrierevirkningen avtar. Delområdet har liten verdi. Variantene har samlet sett lite til middels omfang. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Figur 6-2: Fiskemåkekoloni ved Gopledal (lokalitet 18) 6.3 Vassdragsvern Generelt Vernet av varig verna vassdrag gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men det skal også tas hensyn til verneverdiene ved andre typer inngrep. VVV-status er ikke til hinder for at det kan gis tillatelse til mindre utvidelser av allerede eksisterende kraftverk og mindre vasskraftprosjekt under forutsetning av at verneverdiene som ligger til grunn for vernevedtaket ikke blir skadelidende. Til tross for vernestatusen tillates det normalt inngrep i vassdragene som representerer en permanent trussel mot vassdragsverdiene, bl.a. bygging av skogsbilveger, hyttebygging, hogst og oppdyrking av kantskogen. Lovverket som regulere varig vassdragsvern er m.a.o. mindre strengt enn mange andre typer vern. Farrisvannet Farrisvannet er regulert og det foreligger ikke minstevannføring for Farriselva. Inngrepene i strandsonen ved Farriseidet er betydelige etter langvarig industrivirksomhet. Området er også påvirket av veganlegg. Historisk sett ser ikke forvaltningen av området ut til å ha fremmet vassdragsvernet. I forbindelse med konsekvensutredningen av ny E18 er det identifisert en rekke verdifulle lokaliteter i nedbørfeltet til Farris. Ved å velge de alternativene som gir minst konflikt vil hensynet til verneverdiene i vassdraget bli tilgodesett. 6.4 Oppsummering Konsekvens for de ulike alternativene og variantene er gitt i tabell 6-1. Her er det også foretatt en innbyrdes rangering. Dette er gjort for på vise forskjellen mellom alternativene, også de som er gitt lik konsekvens. Grad av tunnelføring er avgjørende for rangeringen. Dette vises for eksempel godt for alternativ 1 der 1A, B, C og D er gitt lik konsekvens, men ulike tunnelføringer gjør at B rangeres som dårligst, fulgt av A som har forlenging av Larviksporten, C som har lang løsmassetunnel på Månejordet og D som også har løsmassetunnel forbi Bøkeskogen. I noen tilfeller bedømmes alternativene å ha nøyaktig samme konsekvens. Da er de gitt lik rangering. 48

49 Omfang og konsekvenser Tabell 6-1 Oppsummering av vurderingene av alternativer og varianter fordelt på delområder Alt./ variant Område I Nordbytjern Område II Ytretjern Område III Bøkeskog Gopledal Område IV Sjøfuglkoloni Restarealer Verdi Stor Stor Stor Liten Område V MartineåsenAnvik Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Rangering 1A Midd. Lite/ midd. / Intet 0 Lite/ midd. / Midd. / 13 1B Midd. Lite/ midd. / Intet/ lite 0/ Lite/ midd.. / Midd. / 14 1C Midd.. Lite/ midd. / Intet 0 Lite/ midd. / Midd. / 12 1D Midd. Lite/ midd. / Midd. + + Lite/ midd. / Midd. 11 1E Lite + Midd. + + Intet 0 Lite/ midd. / Intet I Lite + Midd. + + Lite + Lite/ midd. / Intet 0 +/ A Midd. Lite/ midd. / Intet 0 Lite/ midd. / Midd. / 13 2B Midd. Lite/ midd. / Intet/ lite 0/ Lite/ midd. / Midd. / 14 2C Midd. Lite/ midd. / Intet 0 Lite/ midd. / Midd. / 12 2D Midd. Lite/ midd. / Lite + Lite/ midd.. / Midd. 11 2E Lite + Midd. + + Intet 0 Lite/ midd.. / Intet I Lite + Midd. + + Lite + Lite/ midd.. / Intet 0 +/ A Midd.. Lite/ midd. / Lite + Lite + Lite 0/ 9 3E Midd. + Midd. + + Lite + Lite + Midd A Lite/ midd. / Lite Midd. neg Midd. Lite/ midd. 15 4F Lite + Midd. + + Lite Midd. neg Midd. Lite 0/+ / 10 5A Midd. Lite/ midd. / Midd. + + Lite + Lite/ midd G Midd. Lite/ midd. / Lite/ midd. +/+ + Lite + Lite/ midd H Lite + Midd. + + Midd. + + Lite + Midd

50 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø 6.5 Alternativvis oppsummering Konsekvensene for de ulike hovedalternative vurderes som ganske like, men på variantnivå er det forholdsvis store forskjeller, også innenfor hovedalternativene. Ved en rangering vil det være naturlig å vurdere alternativ 4 som dårligst, siden dette alternativet berører nye naturområder i vesentlig grad. For de andre alternativene vurderes tunnelalternativene (alt. 3 og 5) på generell basis som noe bedre enn 1 og 2 da de bl.a. har noe mindre påvirkning på naturtyper i tilknytning til Bøkeskogen/Farris og Martineåsen enn dagløsningene. Imidlertid er varianter av 1 og 2 med lang tunnel på strekningen Bommestad og Månejordet høyt rangert fordi arealtap ved Nordbytjern og Ytretjern unngås. Av denne grunn er slike varianter rangert høyere enn flere av variantene under 3 og Alternativ 1 Hovedalternativet (1A) Alternativet vil medføre delvis utfylling i Nordbytjern (dam med stor verdi). Dammen er levested for rødlistede amfibier. Utfyllingen vil trolig ødelegge dammen helt. I tillegg vil vegen gå i kanten av en rik gammel granskog (lokalitet 10, stor verdi) med rødlistet vedboende sopp. Også her vil arealbeslag kunne redusere artsmangfoldet i området. Etablering av ny dam begrenser de negative konsekvensene i forhold til amfibier. Sør for Ytretjern vil vegen beslaglegge utkanten av en rik sumpskog (lokalitet 12). Ved Bøkeskogen vil en forlenging av Larviksporten og en nedgang i støy være, mens to ekstra kjørefelt på ny viadukt er. Alternativet vil svekke de landskapsøkologiske sammenhengene i delområde V Martineåsen Anvik. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Variant 1B Variant 1B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk med hovedalternativet. På den skalaen som benyttes gir dette ikke utslag i omfangs- og konsekvensvurderingene. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 1C Varianten har en lang løsmassetunnel ved Månejordet. Dette vil bryte barriereeffekten av vegen, men Månejordet består av dyrket jord og idrettsbaner, slik at tunnelen ikke vil få vesentlige positive effekter for dyrelivet. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 1D Denne varianten har lang løsmassetunnel forbi Månejordet, Larviksporten forlenges og vegen legges i løsmassetunnel forbi Bøkeskogen. Varianten skiller seg fra hovedalternativet ved at de landskapsøkologiske forholdene ved Bøkeskogen styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. For de andre områdene med spesielle verdi er alternativet tilsvarende hovedalternativet. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 1E Variant 1E har lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Dette fører til at Nordbytjern 50

51 Omfang og konsekvenser og Yttertjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Varianten er som hovedalternativet forbi Bøkeskogen, dvs. utvidelse av dagens viadukt. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Variant 1I Variant 1I har en litt lengre tunnelføring enn E-varianten forbi Bøkeskogen, og er derfor bedre for delområdet Bøkeskogen Gopledal. Omfanget vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+) Alternativ 2 Hovedalternativet (2A) Den eneste forskjelle mellom alternativ 2 og alternativ 1 er ulik føring forbi Farriseidet. Alternativ 1 følger dagens trasé, mens alternativ 2 legges på bru over Farriseidet litt nord for dagens E18. I forhold til naturmiljø har denne forskjellen liten betydning siden området ved Farriseidet er utbygd og ikke har spesielle verdier knyttet til naturmiljøet. Det berører imidlertid det varig vernede Farrisvannet. Omfanget av alternativ 2 blir som for alternativ 1. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 2B Variant 2B har ingen forlengelse av Larviksporten, ellers er varianten identisk Figur 6-3: Lindeallé ved Anvik (lokalitet 4) 51

52 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø med hovedalternativet. På den skalaen som benyttes gir dette ikke utslag i omfangs- og konsekvensvurderingene. Konsekvensen vurderes som liten positiv (+). Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 2C Varianten har en lang løsmassetunnel ved Månejordet. Dette vil bryte barriereeffekten av vegen, men Månejordet består av dyrket jord og idrettsbaner, slik at tunnelen ikke vil få positive effekter for dyrelivet. Omfanget av alternativet vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( ). Variant 2D Varianten med lang løsmassetunnel forbi Månejordet, forlengelse av fjelltunnelen Larviksporten og løsmassetunnel forbi Bøkeskogen skiller seg fra hovedalternativet ved at de landskapsøkologiske forholdene ved Bøkeskogen styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 2E Varianten skiller seg fra hovedalternativet ved at lokalitetene 10, 11 og 12 ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som lite. Figur 6-4: Nordbytjern (lokalitet 10 og 11) Variant 2I Variant 2I har en litt lengre tunnelføring enn E-varianten forbi Bøkeskogen, og er derfor bedre for delområdet Bøkeskoge Gopledal. Omfanget vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/++) Alternativ 3 Hovedalternativet (3A) Alternativ 3 har løsmasetunnel forbi Bøkeskogen og tunnel gjennom Martineåsen. Som for alt. 1 og 2 vil delområde Nordbytjern og Ytretjern bli berørt. Tunnelføring forbi Bøkeskogen og gjennom Martineåsen bedrer de landskapsøkologiske sammenhengene i disse to delområdene. Farris berøres ved ny bru. Omfanget vurderes som lite. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 3E Varianten har tunnel fra Bommestad til Månejordet. Den skiller seg fra alternativ 3A ved at lokalitetene i delområde Nordby- 52

53 Omfang og konsekvenser tjern og Ytretjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som middels. Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +). Alternativet har direkte inngrep i et vassdrag som er varig vernet. Inngrepet i form av bru bedømmes ikke å komme i stor konflikt med vernet, siden hele vassdraget er sterkt påvirket ved kraftutbygging, og at ny bru ikke har direkte påvirkning på vassdraget, med et mulig unntak av to brupilarer. Ved Anvik legges vegen i ny trasè i nærheten av en gammel edelløvskog (lokalitet 1, middels verdi). Videre vil deler av edelløvskog på Martineåsen beslaglegges (lokalitet 16, middels verdi). Alternativet vil skape en helt ny barrierer for det landskapsøkologiske delområdet Bøkeskogen Gopledal, men barrieren som dagens E18 skaper her fjernes. Samlet vurderes omfanget som middels. Figur 6-5: Klourt i Gopledalsbukta (lokalitet 9) Alternativ 4 Hovedalternativet (4A) Alternativ 4 skiller seg fra de andre ved at det er lagt i en annen korridor og krysser Farris på bru mellom Gopledal og Vasvik. Alternativet vil som de andre medføre delvis utfylling i delområde I Nordbytjern og arealinngrep i delområde II Ytretjern. Videre tunnelføring mot Gopledal er siden vegens barriereeffekt brytes her. Alternativet vil gå i bru over Farris og lokalitetene 7 (edelløvskog, stor verdi), 8 (evje/myrområde, stor verdi) og 18 (fiskemåkekoloni, middels verdi) berøres. Bortsett fra brufundament vil ikke areal beslaglegges. Med brupilar på hekkeholmen for fiskemåke (lokalitet 18) forventes denne kolonien å bli forlatt. Vegen vil også virke forstyrrende på fuglelivet i området som i tillegg har flere hekkelokaliteter for ender, vadefugl og måker (lokalitet 19 fiskemåkekoloni, middels verdi og lokalitet 23 sjøfuglkoloni, middels verdi). Dagens E18 vil fjernes mellom Haga og Farriseidet. Det betyr at de landskapsøkologiske sammenhengene mellom Bøkeskogen og Farris styrkes. Konsekvensen vurderes som middels negativ ( ). Variant 4F Varianten skiller seg fra alternativ 4A med lang tunnel fra Bommestad til Månejordet. Delområde Nordbytjern og Ytretjern berøres dermed ikke av ny veg, og de landskapsøkologiske forholdene vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. I forhold til hovedalternativet blir derfor omfanget noe mindre. Omfanget vurderes som lite til middels. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ ( / ). 53

54 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, delrapport naturmiljø Alternativ 5 Hovedalternativet (5A) Alternativet tilsvarer alt. 3 bortsett fra tunnel forbi Farriseidet. Alternativet har derfor noe mer omfang for Bøkeskogen, men det gir ikke utslag på den skalene som benyttes. E18 fjernes helt fra Farrisvannet, noe som har en positiv virkning på det vernede vassdraget. Omfanget vurderes som lite negativ. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 5G Denne varianten har adkomstvegen fra Månejordet til Farriseidet i dagens E18-trasé i stedet for å gå i tunnel. Dette fører til at det blir trafikk langs Bøkeskogen. Trafikken vil bli langt mindre enn i dag, men noe av den positive effekten av å legge E18 i tunnel dempes. På den skalaen som benyttes her gir dette imidlertid ikke utslag. Omfanget vurderes som lite negativ. 6.6 Konsekvenser i anleggsperioden Forstyrrelse Anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse for dyrelivet. Fugler er spesielt sårbare i hekkeperioden. De fleste alternativene er lagt i nærheten av dagens veg, og støyømfintlige arter opptrer ikke her. Uansett har anleggsperioden begrenset varighet, og om arter unngår visse områder under anleggsperioden, vil de ta det i bruk igjen etterpå. Spesielt utsatt er området forbi Gopledal og Farris ved bygging av bru. Forurensning Anleggsperioden medfører alltid en risiko for forurensning i form av oljeutslipp, drivstofflekkasjer, kjemikalier og lignende av grunn og vassdrag. Det må iverksette gode rutiner for å forhindre dette. Tunnelvann fra anleggsfasen kan inneholde store mengder nitrogen (ammonium) som er giftig for fisk. Tunnelvannet må behandles før det slippes ut i vassdrag. Det er risiko for økt partikkeltilførsel til vassdrag under anleggsfasen pga. utslipp fra store tunneler, skjæringer og massedeponier. Inngrepene må planlegges i detalj, og utføres i en tid på året da dyrelivet i vassdraget er minst sårbart. Konsekvensen vurderes som liten negativ ( ). Variant 5H Varianten har tunnel fra Bommestad til Månejordet, og videre lang tunnel helt fram til Sky. Den skiller seg fra alternativ 5A ved at lokalitetene i delområde Nordbytjern og Ytretjern ikke blir berørt av vegen. De landskapsøkologiske forholdene ved Ytretjern vil styrkes med økte muligheter for migrasjon innen delområdet. Omfanget vurderes som middels. Figur 6-6: Gammel eik fra Kilen vest (lokalitet 5) Konsekvensen vurderes som middels positiv (+ +). 54