E18 Larvik. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Nærmiljø og friluftsliv.

Transkript

1 E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Region sør Utbyggingsavdelingen Mai 2007

2 Forside: Statens vegvesen Kartgrunnlag: Statens vegvesen / Statens kartverk Foto: Multiconsult AS, Statens vegvesen Skråbilder: Fotonor AS Ortofoto: Mapaid AS

3 Forord Forord Statens vegvesen utarbeider planer for utbygging av ny firefelts E18 i Larvik, på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan og bygningslovens kapittel VII-A og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av parsellen E18 Bommestad Sky vil være siste ledd i utvikling av E18 til fullverdig motorveg med fire felt gjennom Vestfold. Dette er en høyt prioritert oppgave i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet nærmiljø og friluftsliv, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne temarapporten vil inngår i konsekvensutredningens hovedrapport. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Planlegging Vestfold, ved prosjektleder Øyvind Firman. Eva Preede er prosjektleder for strekningen Bomemstad Sky. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide denne temarapporten. Naturforvalter Gunnar Bratheim har vært fagansvarlig og sivilingeniør Lars Hjermstad har vært ansvarlig for kvatsikringen. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region sør Prosjekt E18 Planlegging Vestfold Planlegger Eva Preede Telefon E-post: eva.preede@vegvesen.no Prosjektleder Øyvind Firman Telefon E-post: oyvind.firman@vegvesen.no Tønsberg/Arendal, mai

4 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag Innledning Områdebeskrivelse Omfang og konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Bompengefinansiering Trafikk Metode Utredningsprogrammet Metodikk Influensområde Datakilder Registreringer og verdivurdering Befolkning Verdivurderingene Bebygde områder Offentlige og felles uteområder, møteplasser Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende elementer Friluftsområder Omfang og konsekvenser Alternativ Konsekvenser i ulike delområder Alternativvis oppsummering Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser...89 Referanser

5 Sammendrag Innledning 0 Sammendrag 0.1 Innledning Som følge av økte krav til vegstandard og trafikksikkerhet og økt trafikk har Statens vegvesen utarbeidet planer for ny E18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik kommune. Denne temarapporten beskriver konsekvenser for fagtema nærmiljø og friluftsliv. Oversikt over vegalternativer Det utredes fem hovedalternativer for ny E18. I tillegg er det en rekke varianter med ulik grad av tunnelløsninger. Hovedalternativ 1, 2, 3 og 5 går nær dagens E18, mens alternativ 4 går i ny trasé med bru over Farris. Disse alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet, som er dagens veg med forventet trafikkøkning på 33 % fram til Oversikt over alternativene er gitt i tabell Områdebeskrivelse Influensområdet er delt inn i 16 ulike delområder, hvorav noen er rene boligområder, noen har blandet funksjon og bebyggelse, og noen er friluftsområder Bebygde områder Bommestad Bommestad ligger ved Lågen, der dagens E18 krysser elva. Området har blandet bebyggelse. Vest for elva ligger det et boligområde på nordsiden av E18, med i overkant av 20 boliger. Flertallet av boligene ligger støyutsatt til. Sør for E18 ligger det næringsbebyggelse med bl.a. bilforhandlere og verksted, men det er også noen boliger langs rv. 40. Områdene øst for Lågen, hvor bl.a. Bommestad skole ligger, er utenfor influensområdet. Det er gang-/sykkelveg fra boligområdene i Nordbyåsen mot Bommestad skole, og langs rv. 40. Delområdet har få boliger og et dårlig servicetilbud i forhold til nærmiljøfunksjoner. Vegsystemet danner kraftige barrierer i området, til tross for et utbygd gang- og sykkelvegnett. Området har n verdi. Liten Stor Tabell 0.1: Oversikt over alternativer Alternativ Variant Beskrivelse Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Alternativ 2: Utvidelse langs dagens veg, med ny bru på Farriseidet Alternativ 3: Tunnel Månejordet Bøkeskogen og gjennom Martineåsen Alternativ 4: Ny bru over Farris Alternativ 5: Tunnel fra Månejordet til Sky 1A 2A 1B/2B 1C/2C 1D/2D 1E/2E 1I/2I 3A 3E 4A 4F 5A 5G 5H Breddeutvidelse med 2 nye felt langs dagens veg. Inkluderer 50 meter løsmassetunnel ved Månejordet, i forlengelse av fjelltunnel gjennom Larviksporten. Hastighet på Farriseidet blir begrenset til 80 eller 90 km/t på grunn av kurvaturen på eksisterende bru. Som alternativ 1, men med ny bru på Farriseidet nord for dagens vegtrasé. Hastigheten kan dermed være 100 eller 110 km/t på hele parsellen. Som 1A /2A, men uten løsmassetunnel ved Månejordet Som 1A/2A, men løsmassetunnel i forlengelse av Larviksporten forlenges 400 m mot øst, forbi Månejordet Sammenhengende tunnel forbi Månejordet, gjennom Larviksporten og forbi Bøkeskogen. Delvis løsmassetunnel og delvis fjelltunnel. Tunnel fra Bommestad til utløp Larviksporten. Dagens E18 fjernes på strekningen Tunnel fra Bommestad til Farriseidet. Kombinasjon av 1D og 1E Tunnel forbi Månejordet og Bøkeskogen som i variant 1D, ny bru på Farrisiedet og tunnel gjennom Martineåsen til Sky. Sammenhengende tunnel fra Bommestad til Farriseidet som i varianten 1I/2I, deretter videre som 3A Som alt. 1 fra Bommestad til Vestmarkveien deretter tunnel fram til Farris sør for Gopledal. Herfra vil vegen gå på bru over til Vasvik. Krysset på Sky flyttes lenger øst mot Vasvik. Dagens E18 fjernes fra Vestmarkveien til Farriseidet. Som 4A, men med tunnel fra Bommestad helt fram til Farris Som alt. 1 fram til Månejordet, deretter tunnel helt til Sky. Lokalveg går i egen tunnel fra Månejordet til Farriseidet, og dagens E18 fjernes på denne strekningen. Som alt. 5A, men lokalvegen følger dagens E18 fra Månejordet til Farriseidet. Tunnel fra Bommestad til Vestmarkveien, deretter 700 meter dagsone og videre i tunnel som 5A. 5

6 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv Nordbyåsen Nordbyåsen er et vanlig boligfelt, med hovedsakelig eneboliger. Området har kvater i form av utsikt (noen steder), gode solforhold og grønne omgivelser. Tilgangen til marka er sikret gjennom undergang ved Nordliveien/Kverken. En del av boligene er støyutsatt. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Stor Haga/Torstvedt Haga og Torstvedt er boligområder med hovedsakelig eneboliger, men med innslag av annen, tettere bebyggelse (blokker og småhus). Områdene har god tilgjengelighet til rekreasjonsarealer, og underganger ved Trollsteinen barnehage og Vestmarkveien gir god forbindelse innover mot Vestmarka. Det er mange tilrettelagte lekearealer innenfor delområdet, blant annet er det et stort leke-/aktivitetsområde i Hagadumpen, like ved Haga grendehus, med akebakke, hoppbakke, fotballbane m.m. Nordbyen kjøpesenter ligger like ved delområdet, noe som gir god tilgang til en rekke servicetilbud. Det er gjennomgangstrafikk på boligvegene i delområdet, men noen boliger er plaget av støy fra E18. Torstvedtjordet er avsatt som boligområde og skole i kommunedelplan for Larvik by. Høy boligtetthet og god tilgjengelighet til servicetilbud og rekreasjonsarealer trekker verdien opp fra middels. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Stor boligområdet vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Stor Bøkelia Bøkelia er et eldre, enhetlig boligområde i øverste del av Larvik sentrum. Området er velholdt og med god tilgjengelighet til servicefunksjoner, men har små private utearealer og felles uteområder. Området grenser til Bøkeskogen, og nærheten til friområdene i Bøkeskogen og Lovisenlund er et pluss for området. At området er en del av sentrumsstrukturen i Larvik, med høy boligtetthet, trekker opp verdien. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Stor Farriseidet Boligområde Boligområdet på Farriseidet har eldre villabebyggelse med store hager. Området er imidlertid svært støyutsatt fra E18, og ved boligene nærmest vegen oppleves også E18 og trafikksystemet på Farriseidet som en tung visuell og funksjonell barriere. Området har for øvrig bra tilgjengelighet til servicefunksjoner og friluftsområder. Leikvang barnehage ligger i delområdet, ca. 200 meter fra E18. Like ved barnehagen er det også nærbutikk. Området vurderes samlet å ha middels verdi. Liten Stor Lovisenlund/Nanset vest Bebyggelsen på Lovisenlund /Nanset vest er en blanding av nyere og eldre eneboliger, og nyere rekkehus-/småhusbebyggelse Bøkelia. Deler av bebyggelsen er trafikkbelastet, både ved E18 og langs Nansetgata. Området ligger nær viktige rekreasjonsarealer som Månejordet, Fagerlibanen, Lovisenlund og Bøkeskogen, og med god tilgjengelighet til Vestmarka. Idrettsanleggene på Lovisenlund og Månejordet er områder med stor verdi, mens Næringsområde Nedre del av Farriseidet er preget av vesystemene i tilknytning til E18, men har også noe næringsareal. Næringsvirksomheten på Farriseidet er i n grad rettet mot nærmiljøet, og det er ingen viktige områder her i forhold til lek, rekreasjon eller opphold. Området har n verdi. Liten Stor 6

7 Sammendrag Områdebeskrivelse Veldrebakken Veldrebakken er et tett og enhetlig utbygd område med småhus/kjedete boliger fra 1980-tallet. Området har kvater i form av god tilgjengelighet til friluftsområder og god eksponering og utsikt. Noen av boligene nederst i området er utsatt for støy fra E18. Høy boligtetthet og god tilgjengelighet til servicetilbud og rekreasjonsarealer trekker verdien opp fra middels. Området vurderes samlet å ha middels til stor verdi. Liten Stor Vasvik/Anvik Vasvik/Anvik ligger mellom Farrisvannet og Sky. Området er et boligfelt med eneboliger av varierende alder. Noen av boligene har store tomter, og området har god tilgjengelighet til Farris og skogområdene i nord og vest. Få boliger og lang avstand til servicetilbud trekker verdien ned fra middels. Området har n til middels verdi. Liten Stor Friluftsområder Strandsonen langs Lågen Fra Bommestad og sør til Yttersø er det merket og tilrettelagt tursti, den såkalte Elvestien, som er nær 4 km lang. Elvelandskapet har et rikt dyre- og planteliv, og er rikt på opplevelser. Delområdet er brukt av beboerne i influensområdet. Naturinngrep og barrierer i form av veg og bebyggelse trekker verdien noe ned. Lågen er imidlertid en av de beste lakseelvene på Østlandet, og svært attraktiv i forhold til fritidsfiske. Området har middels verdi. Liten Stor Vestmarka sør Vestmarka er et stort sammenhengende skogområde som tilbyr stillhet og naturopplevelser og gir mulighet for en rekke ulike aktiviteter. Området har god tilgjengelighet for alle aldersgrupper, og et godt utviklet sti-/løypenett. Området har et stort antall brukere og er hyppig brukt av mange av disse. Vestlige deler De vestlige delene av marka, nærmest de viktige innfallsportene er de mest brukte områdene, og her er det også avgrensede aktivitetsområder som Bjørndalen (hoppbakker, fotballbane, gapahuk/lavvo for Nanset skole) og Dammen (rideskole/ ridesenter) som er viktige for barn og unge. Delområdet vurderes å ha stor verdi. Liten Stor Østlige deler De østlige delene mot Lågen er mindre tilrettelagt med stier og løyper, ligger lenger unna tyngdepunktet av bebyggelsen og brukes også mindre. Dette er områder med middels verdi. Liten Stor Bøkeskogen-Kilen Bøkeskogen ligger sentralt i Larvik med god tilgjengelighet fra bebyggelsen, og er et svært mye benyttet friluftsområde. Bøkekroa er et naturlig samlingssted i området, og det er også gode parkeringsmuligheter ved kroa og Lovisenlund stadion. Området er tilrettelagt med turveier/-stier, som brukes til turgåing, jogging, sykling etc. Området har høy opplevelsesverdi, og Bøkeskogen er vernet etter naturvernloven som landskapsvernområde. Støy fra E18 er dominerende i de nedre (nordlige ) delene av skogen og reduserer opplevelsesverdien. Det er vegforbindelse fra Bøkeskogen ned mot Kilen, under viadukten for E18. Kilen er blant de lettest tilgjengelige strandarealene ved Farris. Her er det gode bademuligheter med flotte svaberg på vestsiden. Det er også gressletter og tilrettelagt piknikområde, turveger og småbåthavn i delområdet. Kilen er sikret som friområde gjennom offentlig oppkjøp. Områdene ved Kilen er svært mye brukt. Strandsonen her er lett tilgjengelig og godt 7

8 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv egnet til bading, turgåing og andre aktiviteter i tilknytning til vannet. Delområdet Bøkeskogen-Kilen har stor verdi. Liten Stor Strandsonen Farris øst Strandsonen langs Farrisvannet har svært store naturkvater, med flotte svaberg, og flere små strender, med Kattestranda som den mest brukte. Området har svært mange brukere, og en rekke organiserte aktiviteter knyttet til organisasjonsvirksomhet og undervisning foregår i strandsonen. Delområdet bindes sammen av Farrisstien, en 8 km lang natursti fra Bøkeskogen i Larvik til Onokrysset ved Vestmarkveien. I sør er området ved Framnes, med Farris naturskole, mye brukt. Farris naturskole er en kommunal virksomhet, som tilrettelegger undervisning og aktiviteter for skolene i kommunen. Strandsonen langs Farris brukes generelt også en del av skolene til ekskursjoner og undervisning/prosjekter i natur- og miljøfag Nord for Kattestranda ligger Farris padleklubb sine lokaler. Ved Gopledal er det en mindre småbåthavn, og sør for Goplerdal er det flere fine badeplasser. Ved Fossane er det speiderhytte, og ved Trettenes er det bygninger som leies ut til aktiviteter for skoler, barnehager m.v. Naturkvatene kombinert med mange brukere gjør at området vurderes å ha stor verdi. Liten Stor Farrisvannet Farrisvannet er svært mye brukt som friluftsområde, til tross for at de fleste brukerne også har god tilgang til en svært attraktiv skjærgård. Selve innsjøen blir brukt til rekreasjon med småbåt, kano/kajakk og i sommersesongen også med rutebåt/ turistbåt. Skolene bruker vannet noe i forbindelse med prosjekter/undervisning, ofte som en del av opplegget ved Farris naturskole. Småbåttrafikk skjer hovedsakelig med utgangspunkt i småbåthavnene i Kilen og Gopledal. Fiske og turer med strandhogg på øyer eller langs land er typiske aktiviteter. I tillegg til aktivitetsmulighetene knytett til som vannet, gir det også opplevelsesverdi i forhold til turer i omkringliggende områder. God tilgjengelighet bidrar også til at vannet har høy verdi. De delene av Farrisvannet som er innenfor influensområdet vurderes å ha stor verdi for nærmiljø og friluftsliv Liten Stor Strandsonen Farris vest Strandsonen på vestsiden av Farris, fra Vasvik og nordover, har mange av de samme naturkvatene som strandsone på østsiden. Sammenliknet med østsiden er solforholdene og tilgjengeligheten dårligere. Bruken av områdene er således mindre. Områdene nærmest Vasvik er imidlertid et viktig nærfriluftsområde for beboerne her. Det er flere fine badeplasser langs strandsonen. Geitøya er et attraktivt turmål med båt/kano/kajakk, og her er det også noen få hytter. Planlagt omlegging av Vestfoldbanen kan bedre tilgjengeligheten, og dette drar opp verdien noe. Området vurderes å ha middels verdi. Liten Stor Martineåsen Martineåsen er stedvis bratt, og er mindre attraktiv som turmål enn de fineste områdene i Vestmarka. Det er tilrettelagte løyper og området har opplevelsesverdi, bl.a. gjennom utsikt. Åsen fungerer som nærfriluftsområde for beboerne på Farriseidet og Veldrebakken, og brukes også av Sky skole. Områdene ved Ulfsbakktjern og Veldre naturminne brukes imidlertid mer. Videre boligutbygging i vestre del av Larvik kan øke områdets verdi som nærfriluftsområde, men innebærer samtidig en risiko for nedbygging av arealene. Området vurderes å ha middels verdi. Liten Stor 8

9 Sammendrag Omfang og konsekvenser Området langs E18 Skråningen ned mot E18 er mindre egnet som friluftsområde på grunn av miljøbelastningen fra vegen og fordi området er bratt og tilgjengelig. Denne delen av Martineåsen vurderes å ha n verdi. Liten Stor Geitås I de seinere årene har det blitt ryddet flere turstier i området Geitås Skautvet. Larvik Turistforening åpnet Skautvetløypa i oktober Løypa går fra barkfyllinga på Sky til Vardeberget og Strandgården på vestsiden av Farris. Området er i tillegg et viktig nærfriluftsområde for beboerne i Vasvik/ Anvik. I et lengre tidsperspektiv kan bedre tilgjengelighet og ytterligere utbygging av områdene vest for Larvik sentrum øke bruken av området, noe som drar opp verdien. Områdene har n til middels verdi. Liten Stor 0.3 Omfang og konsekvenser Alternativ 0 Alternativ 0 er sammenlikningsgrunnlaget for alle konsekvensvurderingene. I 0- alternativet beholdes dagens vegsystem på parsellen Bommestad Sky, mens naboparsellene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense bygges ut til firefeltsveg. Trafikken ved Bommestad (ÅDT for E18 ved bru over Lågen) er beregnet til å øke fra i dag til om lag (sum ny og gammel E18) i antatt åpningsår for ny veg (2013), og videre til i Ved Vestmarka er tilsvarende trafikktall i dagens situasjon, i 2013 og i 2028 På E18 mellom Farriseidet og Sky øker trafikken fra i dag til i 2013, og videre til i Som følge av trafikkøkningen vil støy og luftforurensing øke noe i forhold til dagens situasjon. Barriereeffektene av vegen er imidlertid så store allerede med dagens trafikk, at disse i n grad vil endres Alternativ 1 Hovedalternativet 1A Alternativ 1 har små, negative konsekvenser for barrierevirkningen på det meste av strekningen, som følge av breddeutvidelsen av dagens veg. Dagens underganger beholdes imidlertid, og ved Månejordet forlenges Larviksporten med en 50 m lang løsmassetunnel, noe som reduserer barrierevirkningen i dette delområdet. I alternativ 1A vil antall boenheter i gul støysone (L den db) reduseres fra 379 i 0-alternativet til 343. Antall boenheter i rød sone (>L den 65 db) reduseres fra 40 til 36 før lokale skjermingstiltak. Dette vurderes å Antall boenheter i rød og gul støysone fra E Lden db Lden db Lden db Lden db alt Alt 1A Alt 1B Alt 1C Alt 1D Alt 1E Alt. 1I Alt 2A Alt 2B Alt 2C Alt 2D Alt 2E Alt. 2I Alt 3A Alt 3E Alt 4A Alt 4F Alt 5A Alt 5G Alt 5H Alt1 Alt2 Alt3 Alt 4 Alt 5 Figur 0.1: Støyutsatte boenheter i de ulike alternativene 9

10 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv oppveie de negative konsekvensene av breddeutvidelsen. Støyreduksjonen i de viktige friluftsområdene ved Bøkeskogen og Kilen er imidlertid n. Antall utsatte over SFTs anbefalte luftkvatskriterier for svevestøv PM 10 øker fra 73 personer i alternativ 0 til 351 personer i alternativ 1A. Lokalt ved Farriseidet har alternativ 1 en dårlig løsning, som innebærer at vegen kommer nærmere bebyggelsen og støynivået øker. Samlet sett vurderes hovedalternativet 1A å komme ut på negativ side, med ubetydelig til n negativ konsekvens (0/-). Variant 1B Variant B er identisk med alternativ 1A, med unntak av at løsmassetunnel ved Månejordet ikke inngår. Det oppnås derfor ikke samme reduksjon i barrierevirkningen som i hovedalternativet Konsekvensene vurderes samlet som n negativ (-). Variant 1C Variant C har lang løsmassetunnel ved Månejordet og reduserer barrierevirkningen i dette området betydelig. Dette gir bl.a. bedre tilgjengelighet til Vestmarka. Samlet sett vurderes de positive virkningene av varianten 1C å oppveie de negative. Konsekvensen vurderes som ubetydelig /ingen (0). Variant 1D Variant D har løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, og bidrar dermed til å styrke forbindelsen mellom det to viktige friluftsområdene Bøkeskogen og Kilen, som begge har stor verdi. Konsekvensen vurderes samlet som n positiv (+). Variant 1E Tunnel fra Bommestad til Månejordet reduserer støy og barrierevirkning for boligområdene i Nordbyåsen, Hagalia og Torstvedt, og ved Månejordet. 255 færre personer får nivåer over anbefalte luftkvatskriterier sammenliknet med hovedalternativet 1A. Varianten gir samlet sett betydelig mindre barriere mot Vestmarka. 1E vurderes å ha n positiv konsekvens (+). Variant 1I I variant 1I kombineres tunnelløsningen fra variantene D og E, slik at vegen går i tunnel fra Bommestad og helt fram til Farriseidet. Dermed oppnås både avlastning av boligområdene fra Nordbyåsen til Lovisenlund/Nanset vest, redusert barriere mot Vestmarka og redusert barriere mellom Bøkeskogen og Kilen. Variant 1I vurderes å ha middels positiv konsekvens (++) Alternativ 2 Hovedalternativet 2A Alternativ 2 er identisk med alternativ 1, med unntak av bruløsningen på Farriseidet. Ny bru nærmere Farris trekker vegen lenger unna bebyggelsen, og gir betydelige reduksjoner i støynivået. Dette gjenspeiles også i støytallene for alternativet samlet sett. I alternativ 2A vil antall boenheter i gul støysone (L den db) reduseres fra 379 i 0-alternativet til 247. Antall boenheter i rød sone (>L den 65 db) reduseres fra 40 til 13 før lokale skjermingstiltak. Antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier øker fra 73 personer i alternativ 0 til 337 personer i alternativ 2A. Samlet sett vurderes alternativ 2A å ha n positiv konsekvens (+). Variant 2B Variant B er identisk med alternativ 2A, med unntak av at løsmassetunnel ved Månejordet ikke inngår. Det oppnås derfor ikke samme reduksjon i barrierevirkningen som i hovedalternativet. Konsekvensene vurderes samlet som ubetydelig til n positiv (0/+). Variant 2C Variant C har lang løsmassetunnel ved Månejordet og reduserer barrierevirkningen i dette området betydelig. Dette gir bl.a. bedre tilgjengelighet til Vestmarka. Konsekvensen vurderes som n til middels positiv (+/++). Variant 2D Variant D har løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, og bidrar dermed til å styrke forbindelsen mellom det to viktige friluftsområdene Bøkeskogen og Kilen, som begge har stor verdi. 10

11 Sammendrag Omfang og konsekvenser Konsekvensen av variant 2D vurderes samlet som middels positiv (++). Variant 2E Tunnel fra Bommestad til Månejordet reduserer støy, og barrierevirkning for boligområdene i Nordbyåsen, Hagalia og Torstvedt, og ved Månejordet. Varianten gir samlet sett betydelig mindre barriere mot Vestmarka. Luftforurensingen reduseres også betydelig sammenliknet med hovedalternativet, men øker i forhold til alternativ 0. 2E vurderes samlet å ha middels positiv konsekvens (++). Variant 2I I variant 2I kombineres tunnelløsningen fra variantene D og E, slik at vegen går i tunnel fra Bommestad og helt fram til Farriseidet. Dermed oppnås både avlastning av boligområdene fra Nordbyåsen til Lovisenlund/Nanset vest, redusert barriere mot Vestmarka og redusert barriere mellom Bøkeskogen og Kilen. Variant 2I vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens (++/+++) Alternativ 3 Hovedalternativet 3A Alternativ 3A har løsmassetunnel ved Månejordet, og har dermed positive effekter for området Lovisenlund/Nanset vest og for barrierevirkningen mot Vestmarka. Tilsvarende som variantene 1D og 2D har alternativ 3A også løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, og bidrar dermed til å styrke forbindelsen mellom det to viktige friluftsområdene Bøkeskogen og Kilen, som begge har stor verdi. Tunnel gjennom Martineåsen gir kun marginale forbedringer for friluftslivet. Bruløsningen på Farriseidet gir betydelige forbedringer i forhold til dagens situasjon, ikke minst støymessig. Forbedringene er imidlertid mindre enn i alternativ 2. I alternativ 3A vil totalt sett antall boenheter i gul støysone (L den db) reduseres fra 379 i 0-alternativet til 134. Antall boenheter i rød sone (>L den 65 db) reduseres fra 42 til 8 før lokale skjermingstiltak. Antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier øker fra 73 personer i alternativ 0 til 321 personer i alternativ 3A. Trafikalt sett vil alternativ 3 bidra til at noe av E18-trafikken vil overføres til lokalvegnettet, først og fremst rv 40 og Nansetgata. Dette skyldes relativt høye bompengesatser i dette alternativet. Etter at bompengeperioden er over, vil omfanget av trafikk på lokalvegnettet reduseres til om lag samme nivå som i 0-alternativet. Alternativ 3A vurderes samlet å ha middels positiv konsekvens (++). Variant 3E Tunnel fra Bommestad til Månejordet reduserer støy og barrierevirkning for boligområdene i Nordbyåsen, Hagalia og Torstvedt., og gir samlet sett mindre barriere mot Vestmarka. Sammenliknet med hovedalternativet reduseres antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier fra 321 personer til 66 personer. Dette innebærer likevel en n økning sammenliknet med alternativ 0. Varianten 3E vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens (++/+++) Alternativ 4 Hovedalternativet 4A Alternativ 4A gir store positive virkninger for delområdene Lovisenlund/Nanset vest, Farriseidet, Vestmarka sør og Bøkeskogen- Kilen. Dette fordi dagens veg med støy og barrierevirkning forsvinner fra disse områdene. Forbindelsene fra Bøkeskogen og bebyggelsen i Larvik mot Kilen og Vestmarka åpnes opp, og arealene som beslaglegges av dagens veg kan omdisponeres til landbruks- og rekreasjonsformål. For Vasvik/Anvik er alternativ 4 et svært stort inngrep som vil kreve innløsing av 9-10 boliger. Dermed forsvinner nærmere halvparten av boligen i denne grenda, og nærmiljøet vil bli sterkt påvirket av dette. For strandsonen langs Farris vil alternativ 4A innebære et stort inngrep som reduserer opplevelsesverdien og medfører støy og arealbeslag i områder med stor verdi for friluftsliv. Bruløsningen er også for bruk av selve vannet til friluftsliv, gjennom støy og redusert opplevelsesverdi. Trafikalt sett vil alternativ 4A bidra til at en del av E18-trafikken vil overføres til lokalvegnettet, først og fremst rv 40 og Nansetgata. Dette skyldes innkreving av bompenger mellom Bommestad og Vasvik, og at det å kjøre om krysset på Vasvik via Farriseidet til Larvik for mange vil være en 11

12 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv omveg. Økt trafikk inn til Larvik på rv. 40 vil innebære økt miljøbelastning for tettbebyggelsen i Larvik sentrum. Etter at bompengeinnkrevingen er over, vil omfanget av trafikk på lokalvegnettet reduseres til om lag samme nivå som i 0-alternativet. I alternativ 4A vil antall boenheter i gul støysone (L den db) reduseres fra 379 i 0-alternativet til 49. Antall boenheter i rød sone (>L den 65 db) reduseres fra 40 til 0. Antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier for svevestøv PM 10 øker fra 73 personer i alternativ 0 til 167 personer i alternativ 4A En totalvurdering av alternativ 4 er krevende, da alternativet gir store konsekvenser både på positiv og negativ side. Samtidig er det usikkerheter knyttet til trafikkmengder på lokalvegnettet. I sum gir imidlertid alternativet svært god avlastning av bomiljøene, og redusert barrierevirkning. Dette vurderes for tema nærmiljø og friluftsliv å veie tyngre enn de nye inngrepene som følge av veglinjen over Farris. Alternativ 4A vurderes samlet å ha n positiv konsekvens (+). Variant 4F I variant 4F går vegen i tunnel helt fra Bommestad til Farris ved Gopledal. Dette Tabell 0.1: Oppsummering av konsekvensvurderingene Alternativ/ variant Samlet konsekvens Rangering 1A 0/- 18 1B C D E I A 0/+ 15 2B C D E I ++ / A E ++/ A F A ++/ G +/ H reduserer støy og barrierevirkning for boligområdene i Nordbyåsen, Hagalia og Torstvedt, og gir dermed mindre barriere mot Vestmarka og lavere støybelastning på boliger og friluftsområder på den aktuelle strekningen. Varianten 4F vurderes totalt sett å ha middels positiv konsekvens (++) Alternativ 5 Hovedalternativet 5A I likhet med variant 1D, 2D og alternativ 3 har alternativ 5A løsmassetunnel forbi Bøkeskogen, og bidrar dermed til å styrke forbindelsen mellom det to viktige friluftsområdene Bøkeskogen og Kilen, som begge har stor verdi. Løsmassetunnel ved Månejordet reduserer barrierevirkningen i dette området betydelig. Dette gir bl.a. bedre tilgjengelighet til Vestmarka. Ved Farriseidet gir tunneløsningen en betydelig miljøforbedring for bebyggelsen, mens tunnel gjennom Martineåsen gir kun marginale forbedringer for friluftslivet. På strekningen fra Bommestad til Månejordet er alternativ 5A tilsvarende alternativ 1A. Trafikalt sett vil alternativ 5 bidra til at en betydelig andel av E18-trafikken vil overføres til lokalvegnettet, først og fremst rv 40 og Nansetgata. Dette skyldes høye bompengesatser i dette alternativet. Etter at bompengeperioden er over, vil omfanget av trafikk på lokalvegnettet reduseres til om lag samme nivå som i 0-alternativet. Støymessig vil i alternativ 5A antall boenheter i gul støysone (L den db) reduseres fra 379 i 0-alternativet til 88. Antall boenheter i rød sone (>L den 65 db) reduseres fra 40 til 11 før lokale skjermingstiltak. Antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier for svevestøv PM 10 øker fra 73 personer i alternativ 0 til 316 personer i alternativ 5A Samlet sett vurderes alternativ 5A å ha middels til stor positiv konsekvens (++/+++). Variant 5G Varianten 5G innebærer at dagens veg blir benyttet som lokalveg fra Månejordet til Farriseidet. Gevinsten ved å legge E18 i tunnel på denne strekningen blir dermed mindre, siden barrierevirkningen av 12

13 Sammendrag Konsekvenser i anleggsperioden eksisterende veg opprettholdes. Det vil fremdeles bli noe støybelastning på arealene langs vegen, selv om trafikken blir betydelig mindre. Samlet sett vurderes varianten 5G å ha n til middels positiv konsekvens (+/++). Variant 5H I varianten 5H er det tunnel fra Bommestad til Månejordet. For å få til kryss med lokalvegnettet blir det her en dagsone på om lag 700 meter, før vegen igjen går inn i tunnel videre helt til Sky. Dette gir redusert miljøbelastning og barrierevirkning på nesten hele strekningen fra Bommestad til Sky. Antall personer utsatt for nivåer over SFTs anbefalte luftkvatskriterier reduseres fra 316 personer i hovedalternativet 5A til 101 personer i 5H. Varianten vurderes å gi stor positiv konsekvens (+++) Rangering Oppsummering av konsekvenser og rangering av alternativene er vist i tabell 0.1. Variant 5H er vurdert som det beste alternativet for nærmiljø og friluftsliv, etterfulgt av 3E og 2I. Alternativene 1A og 1 B er vurdert som dårligst, og er de eneste alternativene som kommer ut på negativ side sammenliknet med alternativ Konsekvenser i anleggsperioden Støy Anleggsarbeider i form av sprenging, massetransport m.v. vil gi støy i forhold til nærliggende bebyggelse. Bygging av løsmassetunneler ved Månejordet, Bøkeskogen og Farriseidet er anleggsteknisk krevende i form av betydelig massetransport og behov for spunting og pæling. Spesielt på Farriseidet vil dette kunne gi en betydelig støybelastning for nærliggende bebyggelse. Ventilasjon fra tunnelvifter kan gi støy lokalt rundt tunnelpåhugg. stengt i perioder, slik at denne trafikken må kjøre alternative ruter på lokalvegnettet. Omfanget av stenginger vil bli størst i alternativ 5 og minst i alternativ Barrierevirkning Samtlige underganger langs E18 skal byttes ut og utvides. Perioder med stenging av forbindelsene vil derfor være nødvendig. Det bør legges vekt på at nærliggende underganger ikke stenges samtidig, slik at alternative traséer er tilgjengelig. 0.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som bør vurderes i den videre planleggingen er: lokale skjermingstiltak mot støy og optimalisering i forhold til langsgående skjerming i den videre planleggingen. optimalisere plassering av tunnelmunninger for å unngå overskridelser av anbefalte luftkvatskriterier dersom dette er mulig. vurdere hvordan et gang- /sykkelvegsystem ved Farriseidet og Bergeløkka kan utformes for å gi bedre tilknytning mot Farris og området ved Kilen. 0.6 Oppfølgende undersøkelser Et miljøprogram for videre prosjektering bør utarbeides etter at alternativ er valgt. Det bør som en del av detaljplanleggingen lages et miljøoppfølgingsprogram for å ivareta konsekvenser i anleggsfasen Trafikk I forbindelse med ombygging av ramper, og bygging og tilkobling av interimsveger kan det være behov for å avvikle E18-trafikken gjennom Larvik i kortere perioder. Likeledes kan påkjøringsramper ved Farriseidet bli 13

14 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Nasjonal transportplan /1/ er det en høyt prioritert målsetting å videreføre utbyggingen av E18, for å få sammenhengende firefelts motorveg gjennom Vestfold. Parsellen fra Bommestad til Sky er den siste parsellen i Vestfold som gjenstår å planlegge, og er også den som er planlagt utbygd sist av parsellene gjennom fylket Mål for prosjektet I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter er det utarbeidet et sett med overordnede mål for prosjektet. Disse målene er: Løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling. Farris skal sikres som drikkevannskilde. Det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik. E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet / Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur. Løsningene skal ha høy estetisk kvat. Det fjerde punktet er spesielt relevant for denne delrapporten. 1.2 Dagens situasjon E18 som overordnet stamveg E18 er stamvegen mellom Oslo, Vestfold, Grenlandsområdet og Kristiansand, og sammen med E39 også stamveg mellom Oslo og Stavanger. Stamvegstrekningen betjener en tett befolket kyststripe med flere tunge næringslivskonsentrasjoner, og har samtidig betydelig turisttrafikk, særlig om sommeren. Vestfoldbyene har etter hvert utviklet seg til å bli et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, samtidig som regionen har vært i sterk vekst. Transportetterspørselen mot Oslo er økende, også som følge av mer dagpendling Strekningen Bommestad Sky I 1978 ble trafikken på E18 flyttet til ny trasé utenom bebyggelsen i Larvik. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler og kryssene er planskilte. I all hovedsak tilfredsstiller den kravene til Motorveg B. Omleggingen var krevende og utbyggingen gikk over lang tid. Løsningen som ble valgt innebar flere kompromisser, både vegteknisk og i forhold til omgivelsene. Krysset på Farriseidet var for eksempel det første i landet med trafikken fordelt i tre plan. Ved passering av Bøkeskogen er det bygd ei stor bru over terrenget, en såkalt viadukt, for å redusere barrierevirkningen. Svingen på Farriseidet er så krapp at den ikke kan skiltes for mer enn 80 eller 90 km/t. Dagens E18 forbi Larvik har en relativt bra standard etter norske forhold, men har likevel mange ulykker. Dette er hovedsakelig knyttet til trafikkmengden, men utformingen av vegen har også betydning. Det fleste ulykkene har lettere personskade og er gjerne tilknyttet kryssene. Dødsulykkene og andre alvorlige ulykker er spredt på hele strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger mellom og i Trafikktellingene viser at trafikken nord for Bommestad er nesten og at den reduseres med ca. ⅓ ved Larvik. Trafikken ligger opp mot kapasitetsgrensen for en Tabell 1.1: Trafikkmengder langs E18, 2005 Tellepunkt ÅDT 2005 Merknad Kopstad Nord for Tønsberg Klinestad Nord for Sandefjord Amundrød Nord for Bommestad Vestmarka Mellom Bommestad og Farriseidet Pauler Vest for Larvik Solum Ved fylkesgrensa mot Telemark 14

15 Innledning Planprosess tofeltsveg. I følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikken overstiger kjøretøyer/døgn. Dette er i hovedsak begrunnet ut fra trafikksikkerhet. Ut fra framkommelighet kan trafikken på en tofeltsveg være opp mot i ÅDT. Trafikken i Vestfold generelt og på E18 spesielt har vist en sterk økning de siste årene. I perioden fra 1993 til 2004 økte E18- trafikken ved tellepunktet på Klinestad med om lag 4 % årlig, tilsvarende en økning på 54 % over hele perioden. 1.3 Planprosess Statens vegvesen utarbeidet høsten 2005 forslag til planprogram for E18 Bommestad Sky /2/. I forkant av planprogrammet var det også gjennomført en silingsprosess for å finne fram til hvilke vegalternativer som burde utredes, se nærmere omtale i kapittel Planprogrammet var til høring vinteren 2006, og på bakgrunn av høringen ble det gjort enkelte justeringer. Endelig planprogram ble vedtatt av Larvik kommune, som er planmyndighet, i september 2006 /3/. Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles i løpet av 2006, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E18 vil sendes på høring i løpet av våren Figur 1.1: Trafikkmengder på eksisterende vegnett,

16 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Standard og utforming Ny E18 Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler. På strekningen fra Bommestad til avkjøring mot Larvik og Stavern skal ny E18 være dimensjonert for ÅDT > med et normalprofil på 26 meter. Strekningen vest for avkjøringen skal være dimensjonert for ÅDT mellom og , og planlegges i utgangspunktet med et normalprofil på 20 meter, se figur 2.1 Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t (med unntak av alternativ 1, se kapittel 2.2). Skiltet hastighet vil være 100 eller 110 km/t, avhengig av framtidig regelverk i forhold til fartsgrenser Tunneler Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5 på stamveg. Trafikkmengden på den aktuelle vegparsellen tilsier ikke behov for luftrenseanlegg utover ordinær tunnelventilasjon Kryss Det er planlagt planskilt kryss ved Bommestad som en del av utbyggingen av E18 på parsellen Langåker Bommestad. Her foreligger det godkjent reguleringsplan. Det skal også etableres planskilt kryss ved Sky som en del av parsellen Sky Telemark grense. Reguleringsplanen for denne parsellen Figur 2.2: Tunnelprofil T9,5 (mål i m) planlegges oversendt Larvik kommune til politisk behandling i løpet av Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges på parsellen Bommestad Sky, vil krysset på Sky bli erstattet av et nytt kryss på Vasvik, se omtale av alternativ 4 i kapittel 0.). På parsellen Bommestad Sky er det lagt opp til kryss mot eksisterende vegnett på Farriseidet i alle alternativer, unntatt alternativ 4, som kombinerer flytting av krysset på Sky med avkjøring til Farriseidet. Løsningene er noe ulike i de forskjellige vegalternativene, se beskrivelse under det enkelte alternativ. I tillegg er det vurdert trafikale og miljømessige virkninger av et eventuelt planskilt kryss ved Torstvedtjordet, som gir tilknytning mellom E18 og Nansetgata ved rundkjøringen nordøst for Nordbyen kjøpesenter. Løsningen for et slikt kryss med tilhørende tilførselsveg til E18 er ikke detaljert på dette planstadiet. På veger med fartsgrense 100 eller 110 km/t Figur 2.1: Tverrprofil for de to ulike vegbreddene, 26 m til venstre, 20 m til høyre 16

17 Beskrivelse av tiltaket Standard og utforming er det av trafikksikkerhetsmessige grunner ønskelig at kryss i sin helhet blir lagt i dagsoner. At ramper skal ligge i dagsoner har derfor vært en premiss for planleggingen av ny E18 Bommestad Sky. Ramper ført inn i tunnel kan gi større ulykkesrisiko, blant annet som følge av vanskelige lysforhold. Dette krever ekstra lengder på rampene. Ramper i tunnel er også kostbart, og gir et mer bymessig enn landlig inntrykk Parallellveg Det er ikke lagt opp til å etablere gjennomgående parallellvegsystem på strekningen. Ved omkjøringssituasjoner som følge av ulykker eller vedlikehold, er det planlagt å avvikle trafikken som tovegstrafikk i en kjørebane, se kapittel Mulig alternativ rute for trafikk som av ulike årsaker ikke kjører E18, er rv. 303 fra Farriseidet gjennom Larvik sentrum og Torstrand til kryss med rv. 40 (Øyakrysset), og rv. 40 videre mot Bommestad til kryss med E18. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk på denne strekningen Overvannshåndtering Vegen vil bygges med lukket drenering, og overvann håndteres med lokale infiltrasjonsløsninger og fordrøynings-/sedimentasjonsbassenger. I nedbørfeltet til drikkevannskilden Farris kan det på noen strekninger være aktuelt å føre overvannet ut av nedbørfeltet, dette avklares i en seinere planfase. Overvann fra vegbanen i tunnel og avløpsvann fra tunnelvask vil håndteres i lukket system og forutsettes underlagt tilfredsstillende rensing før det slippes ut til resipient. Det legges opp til å ta vare på overvann fra vegbanen, også på strekninger med bru. De tekniske løsningene for dette er imidlertid ikke avklart på dette planstadiet Formingsveileder for ny E18 Det er utarbeidet en egen formingsveileder for E18 i Vestfold /30/. Veilederen angir prinsipper for utforming som skal gjelde for all planlegging og prosjektering av ny E18 gjennom fylket. Ny E18 mellom Bommestad og Sky vil derfor planlegges med det samme formmessige uttrykk som parsellene lenger nord i fylket. Figur 2.3: Aktuell utforming av tunnelportaler på E18 Figur 2.4: Eksempel på støyskjerm langs E18 i Vestfold Andre elementer Gang- og sykkelvegsystem Som en del av ny E18 mellom Bommestad og Sky planlegges det et forbedret system for gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med lokalvegsystemet på Farriseidet Fotgjengere og syklister skal ha eget tilbud atskilt fra E18 på strekningen. Kryssinger skal i henhold til vegnormalene være planskilte og anlegges på steder man forventer mer enn 50 kryssinger i døgnet. Disse kryssingene kan kombineres med kryssinger for lokalveger og landbruk. Det er i arbeidet med ny E18 lagt opp til å beholde de kryssingspunktene som er langs eksisterende E18, hvor det er kulverter/ underganger ved Kverken/Nordliveien, Haga, nord for Nanset idrettsanlegg, ved Vestmarkveien, og ved Gopledalsveien. I tillegg kommer mulighet for å krysse over tunneler og under bruer, som ved Bøkeskogen og Farriseidet. Rasteplass Det planlegges ikke nye rasteplasser eller serviceanlegg på strekningen fra Bommestad til Sky. I forbindelse med ny E18 mellom 17

18 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv Sky og Telemark grense er det planlagt rasteplass ved Hallevannet (4,5 km vest for Sky), hvor det også er rasteplass i dag. Nord for Larvik ligger de nærmeste rasteplassene ved Ramsum i Stokke. Ekspressbusstopp Statens vegvesen Region sør har nylig laget en egen utredning om ekspressbusstopp på E18 på strekningen Oslo Kristiansand /31/. I denne utredningen er Farriseidet utpekt som stoppested for ekspressbussene. Avkjøringen til Skien/Porsgrunn og Fokserødkrysset i Sandefjord er utpekte stoppesteder på hver side av Larvik. Plassering av den framtidige ekspressbussterminalen er vurdert i forbindelse med planleggingen av kryss og lokalvegsystemet på Farriseidet. Terminalen er foreløpig tenkt plassert nær eksisterende bensinstasjoner, men endelig plassering vil avklares i en seinere planfase. Dersom alternativ 4 med ny bru over Farris velges som trasé for ny E18, kan det være aktuelt å plassere terminalen ved Bommestad i stedet for ved Farriseidet. Innløsing av boliger Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. De boligene som er forutsatt innløst er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E18, definert som innenfor 50 m fra senterlinje fra nærmeste kjørebane. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Støytiltak Det er planlagt langsgående skjerming på store deler av ny E18, for å redusere støynivået for eksisterende boligområder og rekreasjonsarealer. Tiltak vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) /9/. Der det planlegges støyvoller langs E18, vil disse ha en høyde på om lag fem meter. Støyskjermer på bru planlegges med en høyde på to meter. 2.2 Vegalternativer Planprogrammet fastsetter at det skal utredes fem hovedalternativer i tillegg til 0- alternativet. I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres en eller flere av vegalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på ulike delstrekninger, og er omtalt under hvert enkelt alternativ. En samlet oversikt er gitt i kapittel Silingsprosess Gjennom en åpen prosess i samarbeid med omgivelsene har det kommet inn mange forslag til løsninger. Totalt har det blitt utarbeidet 20 alternativer som har blitt presentert i åpne møter. I en konsekvensutredning vil det være bortimot umulig å håndtere 20 ulike alternativer (som også er svært like på mange punkter). Det er derfor gjennomført en utvelgelsesprosess, heretter kalt siling, for å få et håndterlig antall alternativer. Gjennom silingsprosessen har man forsøkt å beholde alternativer som dekker bredden av det som har vært foreslått. Det har vært gjennomført siling i to faser; først fra 20 til 8 alternativer og så deretter fra 8 til 4 alternativer. Silingsprosessen har vært gjennomført i nær dialog med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter. Det er utarbeidet en egen silingsrapport som redegjør mer detaljert for prosessen /4/. I forbindelse med høring av planprogrammet våren 2006 kom det inn innspill som medførte at det nåværende alternativ 5 ble tatt inn. Dette alternativet tilsvarer et alternativ som tidligere ble silt ut. I tillegg ble det i en siste fase vurdert et alternativ som ligger i tunnel under Bøkeskogen. Dette alternativet ble også silt bort. Begrunnelse og dokumentasjon finnes i et eget notat Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18. Sammenlikningsår (beregningsår) for alternativene er i planprogrammet fastsatt til I 0-alternativet er derfor trafikkmengdene på E18 framskrevet til 2035, ut fra prognoser for trafikkvekst utarbeidet av Vegdirektoratet. I 0-alternativet er det ikke forutsatt forbedringstiltak i forhold til støy, trafikk- 18

19 Beskrivelse av tiltaket Vegalternativer sikkerhet, luftforurensing eller barriereeffekt ut over det som finnes pr. i dag. Det antas heller ikke å være behov for omfattende tiltak på tilknyttede riks- og fylkesveger, og det er derfor ingen slike tiltak i 0-alternativet. Det er i 0-alternativet forutsatt at ny firefelts E18 er etablert på strekningene Langåker Bommestad og Sky Telemark grense (Langangen). Tilhørende planskilte kryss på Sky og Bommestad er også etablert Alternativ 1: Utvidelse langs dagens veg Hovedalternativet 1A Alternativ 1A bygger videre på de løsningene som ble valgt ved utbygging av dagens E18. Det etableres to nye kjørefelt i dagen på nordsiden av dagens veg fra Bommestad til tunnelen Larviksporten, hvor det etableres en ny fjelltunnel parallelt med dagens tunnel. Samtidig forlenges tunnelen gjennom etablering av en 50 m lang løsmassetunnel på østsiden av Larviksporten, slik at barrierevirkningen mot Vestmarka og Farris reduseres. Ved eksisterende viadukt (bru) for dagens E18 forbi Bøkeskogen skjer utvidelsen med ny viadukt på den siden som vender mot Farris. Forbi Farriseidet og videre mot Sky vil vegen utvides på sørsiden av eksisterende E18. På Farriseidet bygges ny bru parallelt med eksisterende bru, og vegen kommer her nærmere bebyggelsen enn i dag. På grunn av kurvaturen på eksisterende E18 på Farriseidet må hastigheten på ny E18 skiltes ned til 80 eller 90 km/t på dette partiet. Figur 2.5: Alternativ 1 er i prinsippet en ren utvidelse av dagens veg, med to nye felt ved siden av eksisterende E18. Kurvaturen på Farriseidet gjør at hastigheten må skiltes ned til 80 eller 90 km/t 19

20 E18 Bommestad Sky Konsekvensutredning, temarapport nærmiljø og friluftsliv Figur 2.6: Utsnitt over alternativ 1 med lokalveger og kryss på Farriseidet Alternativ 1 er å anse som en minimumsløsning, der det ikke er lagt inn særskilte tiltak utover det som er helt påkrevd for å få en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig veg. Alternativet er således i tråd med retningslinjer for planlegging av vegtiltak etter plan- og bygningsloven /15/, som spesifiserer at rimeligste realistiske alternativ må utredes. Alternativet vil trolig medføre at seks bolighus vil innløses. Kryss og lokalvegsystem Lokalvegene på Farriseidet må justeres for å bedre trafikksikkerheten. Dette innebærer ombygging av rampene på E18 og bygging av to rundkjøringer på Farriseidet. Det vil fremdeles være tre nivåer med bruer over Farriselva: bru for E18, bru for riksveg mot Larvik og bru for lokalveg mot Farriseidet samt gang- og sykkeltrafikk. Løsningen er til en viss grad tilpasset foreslått vern av kryssområdet på Farriseidet og viadukten ved Bøkeskogen i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner /5/. Ut over dette er det planlagt planskilte kryss ved Bommestad og Sky, men dette inngår ikke på denne vegparsellen. Varianter Alternativ 1 har fem varianter, som beskrevet i tabellen under. Tabell 2.2: Varianter av alternativ 1 Beskrivelse Kommentar 1B Ingen løsmassetunnel ved Som dagens Månejordet situasjon 1C Lang løsmassetunnel ved Løsmassetunnel forlenges 400 m mot øst Månejordet Lang løsmassetunnel 1D Månejordet, forlenget Tunnel fra Månejordet til fjelltunnel Larviksporten, løsmassetunnel Farriseidet Bøkeskogen. 1E Tunnel fra Bommestad til Dagens E18 fjernes 1I utløp Larviksporten Tunnel fra Bommestad til Farriseidet på strekningen Kombinasjon av 1D og 1E Variant B er en minimumsløsning hvor løsmassetunnelen som er planlagt ved Larviksporten/Månejordet i alternativ 1A kuttes ut. Variant C er en løsning der E18 vil gå i løsmassetunnel forbi Månejordet, og i variant D forlenges løsmassetunnelen også forbi Bøkeskogen, tilsvarende som i alternativ 3. Variant E innebærer fjelltunnel fra Bommestad og løsmassetunnel ved Månejordet. Tunnelen vil ha utløp vest for Larviksporten. I variant I er løsningene fra variant D og E kombinert i en lang tunnel fra Bommestad til Farriseidet, dels som fjelltunnel og dels som løsmassetunnel. Tabell 2.1: Tekniske data for alternativ 1. Hovedalternativet 1A med varianter B, C, D, E og I Parameter 1A 1B 1C 1D 1E 1I Anleggskostnad (2006-kr) Lengde ny E18: - fjelltunnel - løsmassetunnel - bru 740 mill. kr 720 mill. kr 890 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr m 100 m 50 m 730 m m 100 m 0 m 730 m m 100 m 455 m 730 m m 300 m 650 m 490 m m m 530 m 610 m m m 300 m 370 m 20