Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg.

Transkript

1 Statens vegvesen Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg. VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING / SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM Notat 27. november 2017, Statens vegvesen 1. Innledning I forbindelse med varsling av oppstart av planarbeid og høring av planprogram er det kommet opp flere innspill om omkjøringsveg på strekningen. I dette notatet er det gjort en overordnet vurdering av konsekvenser for sentrale tema ved en slik omkjøringsveg, sammenlignet med utvidelse av eksisterende fv. 44 (basisløsningen). En omkjøringsveg ligger utenfor rammene for prosjektet slik det er omtalt i «Utbyggingspakke Jæren», men ideen kom opp på traseutviklingsseminar for prosjektet i september 2016 og er også omtalt i pkt 3.2 i forprosjektet fra januar En omkjøringsveg har også vært skissert flere år tilbake, men tanken ble forlatt med bakgrunn i svært negative konsekvenser for jordbruket og tilbakemelding fra Fylkesmannen. Det er definert følgende mål med prosjektet: Et helhetlig og attraktivt sykkel- og gangsystem mellom Bryne og Kleppe Bedre trafikksikring blant annet ved sanering av avkjørsler og etablering av midtdeler Tiltaket skal ikke føre til uønskete trafikkproblem i Bryne eller Kleppe sentrum Reisetid i rushtrafikken på fv. 44 mellom Bryne og Kleppe skal reduseres For mer detaljert omtale av prosjektet, av basisløsningen og av vegstandard/tverrsnitt vises det til planprogrammet. 1

2 2. Alternative løsninger Basisløsningen Basisløsningen innebærer utvidelse/ombygging av dagens veg mellom Braut og Re/Brøytvegen, en strekning på litt i underkant av 5 km. Se figur 1. Det er H5-standard mellom Braut og Kåsen og mellom Orrevegen og Re/Brautvegen (fartsgrense 80/60 km/t, to felt og vegbredde 12,5 m inkludert fysisk midtdeler), mens det mellom Kåsen og Orrevegen er H6-standard (fartsgrense 60/50 km/t, fire felt og vegbredde 16 m). Bredde til skråninger og grøft kommer tillegg. Det skal være tilbud til gående og syklende på hele strekningen. Avkjørsler tillates ikke, og det er derfor behov for å etablere nye adkomstveger. Figur 1. Utvidelse av fv. 44 Braut Re (basisløsningen) 2

3 Lang omkjøringsveg På figur 2 (fig 3.2 i forprosjektet) er det vist prinsippskisse av to varianter av lang omkjøringsveg. Den ene varianten er en ren omkjøringsveg, mens den andre også har kryss i Tjøttavegen og tilknytning til fv. 44 i Bryne sentrum (Arne Garborgs veg). Begge to starter litt sør for Braut og går frem til Re/Brøytvegen, slik at strekningen skal være sammenlignbar. Strekningen er på ca. 4,5 km, regnet helt fra Braut. For lang omkjøringsveg er det lagt til grunn H5-standard, dvs fartsgrense 80 km/t, to felt og vegbredde 12,5 m inkludert fysisk midtdeler. Dersom det er behov for gang- og sykkelveg i tillegg langs dagens fv. 44, vil bredden øke til ca. 20 m. Bredde til skråninger og grøft kommer i tillegg. Det er lagt til grunn at det ikke gjøres noen nye tiltak på dagens fv. 44, heller ikke for gående og syklende. Det kan tenkes en variant der det bygges nye løsninger for gående og syklende langs dagens veg på hele strekningen. Figur 2. Lang omkjøringsveg som vist i forprosjektet prinsippskisse (supplert med variant vist med brun linje) 3

4 Kort omkjøringsveg Figur 3. Kort omkjøringsveg prinsippskisse med variant Ved høringen har det kommet inn flere forslag om kortere omkjøringsveg, fra nord for Kåsen og frem til M44/Orrevegen slik som skissert på figur 3. Klepp kommune ved hovedutval for lokal utvikling har i sin behandling 7.mars 2017 bedt om utgreiing av «Alternativ med omkjøringsveg frå Kåsen via Tjøtta til Reholen». Det kan etableres kryss og tilknytning til fv. 44/Bryne sentrum ved Tjøttavegen eller ved Jupitervegen. Omkjøringsvegen som er vist på figur 3 er på er på ca. 2,2 2,4 km. Det vil være tilstrekkelig med to felt, men det er ikke avklart om det vil være H5 standard (12,5 m bredde og 80 km/t) eller H4-standard (10 m bredde og 60 km/t). Bredde til skråninger og grøft kommer i tillegg. Det er lagt til grunn at det ikke gjøres noen tiltak på dagens veg mellom Kåsen og Orrevegen, heller ikke for gående og syklende. Det kan tenkes en variant der det bygges nye løsninger for gående og syklende langs dagens veg på denne strekningen. 4

5 I vedlegg 5 er det skissert en trase som går utenom utbyggingsområdet på Tjøtta. Denne er stiplet på figur 3. For at alternativet skal bli sammenlignbart med basisløsningen og med lang omkjøringsveg, legges det til grunn at det også gjøres tiltak på eksisterende veg i nord mellom Braut og Kåsen, og i sør mellom Reeholen/Tjøttavegen og Re/Brøytvegen. Det er da lagt til grunn samme standard som i basisløsningen, dvs. 12,5 m vegbredde. Det er også forutsatt ny g/sveg slik at det blir ca. 20 m total bredde. En kort omkjøringsveg uten tiltak på eksisterende veg i nord og i sør vil ikke løse det samme som en full utbygging/utvidelse av fv. 44 på hele strekningen vil gjøre, og er derfor ikke behandlet som eget alternativ. Mer detaljerte skisser av alternative løsninger for omkjøringsveg samt basisløsningen er vist i vedlegg. 3. Trafikale konsekvenser - trafikkavlastning Figur 4 viser dagens trafikk med blå skrift og trafikk i prognoseåret 2043 med rød skrift. Figuren viser at trafikken er lavest i sør (Brøytvegen) og høyere i nord (Braut). Størst er trafikken midt på strekningen, grunnet mye interntrafikk i området. Trafikken på fv. 506 Arne Garborg veg gjennom Bryne sentrum er omtrent like stor som på fv. 44 ved M44. Med bakgrunn i trafikktellinger og manuelle vurderinger et det anslått at gjennomgangstrafikken på strekningen er på under halvparten av totaltrafikken. Det betyr at den største andelen av trafikantene har målpunkt i området, og at mange skal til Bryne sentrum og fv. 506 Arne Garborgs veg. Av ca kjøretøy pr døgn ved Braut i prognoseåret, kan det anslås at av disse finnes igjen sør for Re/Brøytvegen. 5

6 13000 / / Figur 4. Trafikktall pr døgn (ÅDT). Dette betyr at en lang omkjøringsveg i vestre trase og uten kryss og tilknytning til Bryne sentrum vil innebære at den største andelen av trafikken vil bli igjen på dagens fv. 44. Trafikkberegninger viser at med en slik omkjøringsveg vil det forbli køsituasjoner på dagens fv. 44 i prognoseåret. En slik omkjøringsveg kan muligens flytte noe mer trafikk til fv. 223 Brøytvegen, dersom det også er mye kø på fv. 506 Arne Garborgs veg gjennom Bryne sentrum. En lang og kort omkjøringsveg med kryss og tilknytning til Bryne sentrum/fv. 506 vil gi mer avlastning, men for mange med målpunkt Bryne sentrum/fv. 506 vil det fortsatt lønne seg å kjøre dagens fv. 44. De største utfordringene med kapasiteten finner vi nær sentrum, i krysset fv. 44/Arne Garborgs veg. De høye trafikktallene på de sentrumsnære vegene gjenspeiler at de fleste har målpunkt i dette området. Et av hovedmålene med prosjektet er å bedre trafikkavviklingen lokalt og å redusere reisetiden. Siden gjennomgangstrafikken utgjør den minste andelen av trafikken vil etablering av en omkjøringsveg i mindre grad oppfylle dette enn basisløsningen. 6

7 4. Trafikksikkerhet På dagens fv. 44 mellom Orrevegen/Grødelandsvegen og Brøytvegen er det mange avkjørsler og dårlig sikt, og strekningen er særlig ulykkesutsatt. Ulykkesregisteret viser at det er 14 politiregistrerte ulykker med totalt 20 personskadde og 1 drept på strekningen siste 10 år. Strekningen er definert som en ulykkesstrekning*. (* En strekning på 1000 m som har 10 eller flere ulykker med personskade innenfor et tidsrom på 5 år). Trafikken på strekningen mellom Braut og Kåsen er høy, og det er 18 direkte avkjørsler til fv. 44. Ulykkesregisteret viser at det er 9 politiregistrerte ulykker med totalt 10 personskader på strekningen siste 10 år. Et av hovedmålene for utbyggingen av fv. 44 Braut Re er «Bedre trafikksikkerhet bla. ved sanering av avkjørsler og etablering av fysisk midtdeler». Lang omkjøringsveg vil føre til at en stor andel av trafikken vil gå på dagens ulykkesbelastede veg, der det ikke vil bli gjort tiltak. Kort omkjøringsveg vil være bedre enn lang omkjøringsveg, forutsatt at det etableres fysisk midtdeler og avkjørselssanering i nord og i sør. Måloppnåelsen ved en lang omkjøringsveg vil derfor være betydelig dårligere enn i basisløsningen, der det blant annet etableres underganger, bygges fysisk midtdeler og avkjørsler saneres på hele strekningen. 5. Forholdet for gående og syklende Det er ikke avklart om det vil være behov for gang- og sykkelveg langs en omkjøringsveg, eller om dette tilbudet kun skal være langs dagens fv. 44. En etablering langs fv. 44 vil betjene eksisterende og planlagte utbyggingsområder, samt transportsyklister. Det er mest sannsynlig at det er tilstrekkelig med kun dagens tilbud, og dette er lagt til grunn i vurderingene. Dagens tilbud for gående og syklende er av varierende kvalitet og tilfredsstiller ikke gjeldende standard. Ved en lang omkjøringsveg vil gående og syklende bruke dagens tilbud langs fv. 44 på hele strekningen, mens det ved kort omkjøringsveg er lagt til grunn nytt tilbud til gående og syklende i nord og i sør. I basisløsningen er det lagt til grunn nytt tilbud langs hele strekningen, og det gir dermed det beste tilbudet for gående og syklende. Et av hovedmålene ved utbyggingen er å gi et helhetlig og attraktivt gang- og sykkeltilbud på strekningen. Lang omkjøringsveg vil ha betydelig dårlige måloppnåelse enn basisløsningen, mens en kort omkjøringsveg vil være bedre enn en lang omkjøringsveg. 6. Arealforbruk - dyrket mark Det legges til grunn at en omkjøringsveg skal ha samme standard som er foreslått i nordre og søndre del av basisløsningen, dvs. en tofeltsveg med fysisk midtdeler og med bredde 12,5 m. Dersom det også skal etableres gang- og sykkelveg vil samlet bredde bli bortimot 20 m. Bredden på kort omkjøringsveg vil enten være 12,5 m eller 10,0 m. Siden avkjørsler ikke vil bli tillatt må det bygges nye adkomstveger og eventuelt underganger, noe som vil kreve ekstra areal. En omkjøringsveg vil dele opp eiendommer. 7

8 Regionalplan for Jæren angir langsiktig grense for landbruk og kjerneområde landbruk. På figur 5 er denne vist sammen med fv. 44 Braut Re. Figur 5. Utsnitt av temakart i Regionalplan for Jæren som viser kjerneområde for landbruk som lys grønt og hvordan Bryne og Klepp ligg som øyer i dette jordbrukslandskapet. Basisløsningen er vist med rød strek. Lang omkjøringsveg er vist med brun strek. Figuren viser at en lang omkjøringsveg i stor grad vil ligge i kjerneområde landbruk. En kort omkjøringsveg vil gå gjennom kjerneområdet på nordre del, samt en strekning ved Roslandsåna. Kort omkjøringsveg berører også dyrket mark ved Tjøtta, i et område satt av til utbyggingsformål. Basisløsningen innebærer en utvidelse av dagens fv. 44 i kjerneområde landbruk mellom Braut og nord for Kåsen. Se også vedlegg, der kjerneområde landbruk er skissert sammen med vegtrase for omkjøringsveg. Det er gjort en forenklet beregning av forbruk av dyrket mark, der det er merforbruk i forhold til basisløsningen som er beregnet. Det er usikkerhet i beregningene, bla i hvor mye lokalveger som må etableres. Det er skilt på forbruk innenfor og utenfor kjerneområde landbruk. Samlet merforbruk i lang omkjøringsveg er i størrelsesorden 40 daa. Merforbruk innenfor kjerneområde landbruk er i størrelsesorden daa avhengig av variant. Dersom det skal etableres g/s-veg i tillegg vil merforbruket øke med ca. 15 daa. Samlet merforbruk i kort omkjøringsveg er i størrelsesorden 25 daa. Merforbruk innenfor kjerneområde landbruk er i størrelsesorden daa avhengig av variant. Dersom det skal 8

9 etableres g/s-veg i tillegg vil merforbruket øke med 8-10 daa. En reduksjon i vegbredde fra 12,5 til 10 m reduserer forbruket med ca 5 daa. En ny veg i kjerneområde landbruk vil være i strid med nasjonale og regionale mål og føringer for dyrket mark, og det er sannsynlig at Fylkesmannen vil ha innsigelse slik det tidligere er uttalt. Fylkesmannen og fylkeskommunen vil som tilleggsargument kunne hevde at en ny veg gir økt utbyggingspress på jordbruksarealer som blir liggende mellom eksisterende og ny veg. Basisløsningen vil beslaglegge betydelig mindre dyrket mark enn en lang omkjøringsveg, føre til mindre oppdeling av eiendommer og i mindre grad berøre kjerneområde landbruk. En kort omkjøringsveg vil beslaglegge klart mindre dyrket mark enn en lang omkjøringsveg, men mer enn basisløsningen. 7. Arealforbruk - utbyggingsområder Tjøttaområdet er satt av som et nytt utbyggingsområde i kommuneplanen for Klepp, se figur 6. En omkjøringsveg som går gjennom dette utbyggingsområdet vil gi helt nye forutsetninger for arealutnyttelse, og føre til at det utnyttbare området vil bli redusert. I vedlegg 5 er det skissert en kort omkjøringsveg som går i ytterkant av utbyggingsområdet ved Tjøtta. Figur 6. Tjøttaområdet i Klepp. Utsnitt av kommuneplan for Klepp. En kort omkjøringsveg vil komme i direkte konflikt med det planlagte boligområdet Reemarka i Time, se figur 7. Boligområdet er i ettertid utvidet nordover. 9

10 Figur 7. Reemarka i Time. Område BB6 i kommuneplan for Time. Basisløsningen vil ikke være i direkte konflikt med de planlagte utbyggingsområdene. Både kort og lang omkjøringsveg vil gi mindre direkte konflikt med eksisterende bebyggelse og bygninger enn basisløsningen. 8. Kostnader Det er ikke gjennomført kostnadsberegninger, men det kan legges til grunn at en lang omkjøringsveg vil være mindre kostbar enn en utvidelse av fv. 44 på hele strekningen. Det er billigere å bygge ny veg på dyrket mark enn å utvide dagens veg, og en omkjøringsveg kan bygges med to felt på hele strekningen mot fire felt på midtre del av strekningen i basisløsningen. Ved en lang omkjøringsveg er det også mulig å ikke bygge parallell gangog sykkelveg. En kort omkjøringsveg vil være mindre kostbar enn en lang omkjøringsveg, og sannsynligvis noe billigere enn basisløsningen. 9. Oppsummert Det er på et overordnet nivå vurdert konsekvenser av alternative løsninger av omkjøringsveg, og sammenlignet disse med basisløsningen som er utvidelse av fv. 44 på hele strekningen mellom Braut og Re. Det er lagt til grunn at en omkjøringsveg skal inneholde utbyggingstiltak på hele strekningen mellom Braut og Re, også for kort omkjøringsveg. Kort omkjøringsveg uten utbyggingstiltak i nord og i sør er ikke sammenlignbar med de andre alternativene, og er ikke vurdert videre. Omkjøringsveg kommer dårligere ut på måloppnåelse enn basisløsningen, og både lang og kort omkjøringsveg har i tillegg stor konflikt med dyrket mark. Det anbefales å ikke arbeide videre med omkjøringsveg. Dersom det skal arbeides videre bør det skje gjennom en kommunedelplan med konsekvensutredning, inkludert nytt planprogram. 10

11 VEDLEGG; mer detaljerte ideskisser av omkjøringsveg Se neste sider. Grense for kjerneområde landbruk vist med grønn strek. NB: Omlagte lokalveger og g/s-veger er ikke vist, med unntak av basisløsningen. 11

12 1) Lang omkjøringsveg uten tilknytning til Bryne sentrum 12

13 2) Lang omkjøringsveg med kryss ved Tjøttavegen og nærføring Bryne sentrum 13

14 3) Kort omkjøringsveg med kryss ved Tjøttavegen 14

15 4) Kort omkjøringsveg med kryss ved Jupitervegen/M44 15

16 5) Kort omkjøringsveg i ytterkant av utbyggingsområdet ved Tjøtta 16

17 BASISLØSINGEN, inkludert omlagte tilkomstveger og g/s-veger 17