Kommunedelplan Fv 17 og Fv 720 Kvarving - Sprova - Malm

Transkript

1 Kommunedelplan Fv 17 og Fv 720 Kvarving - Sprova - Malm Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Ivar Guntvedt Saksgang Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Møtedato Saksnr /12 Fylkesrådens innstilling: 1. Fylkesrådet støtter at ny Fv 17 legges i korridor B sør for Hjellbotn 2. Begge alternativene som er lagt ut på høring er akseptable med tanke på gjennomføring 1

2 7 Fylkesrådens vurdering Fylkesrådet har to roller å ivareta i denne saken. For det første er fylkesrådet myndighet vedrørende regional utvikling og kulturminner. For det andre representerer fylkesrådet vegmyndigheten, i dette tilfelle byggherrerollen. Det er en del av ansvaret for byggherrerollen å sørge for at det utarbeides plangrunnlag for utbyggingstiltak. Det foreligger alternativer, som er mulig å gjennomføre innenfor realistiske rammer. Gjennom planprosessen er det søkt vegtekniske tilpasninger for utfordringer som er avdekket i landskapet i forhold til den rammen fylkestinget så langt har vedtatt. Det har vært utfordrende å holde seg innenfor en økonomisk ramme som er lagt til grunn for det planlagte bompengeprosjektet. De anbefalte alternativene ivaretar dette på en tilstrekkelig måte. Konsekvensutredningen gir tilstrekkelig dokumentasjon for at ny trase i korridor B vest for Hjellbotn er det beste valget for fv. 17. Hvilken trase som velges for Fv 720 har regional betydning for forbindelsen mellom Innherred og Fosen, og størst lokal betydning for trafikken mellom Verran og Steinkjer. I den forbindelse kan det være grunnlag for å vektlegge særlig det alternativet som gir mest effektiv tilknytning mellom Tjuin og fv 17. Stjørdal, 31.oktober 2012 Tor Erik Jensen fylkesråd for samferdsel og miljø 7

3 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Verran og Steinkjer kommuner har lagt ut forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning på høring. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samråd med de berørte kommunene. Veianlegget er en del av veiprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Konsekvensutredningen viser at bygging av ny Fv. 17 sør for Hjellbotn er samfunnsøkonomisk klart bedre enn etter trasealternativene nord for HjellbotnNellamelen. I kommunedelplanen legges to trasealternativer ut på høring, B2a+C1 og B2ab3+C2, begge med bru over Beitstadsundet og veianlegg i dagen over Strømnestangen. Forskjellen ligger i kryssløsning og veitilknytningen til Malm, ved bruk av eksisterende fv. 720 eller anlegg av ny fylkesveg langs Beitstadsundet. B2a+C1 er rangert som best samlet sett for prissatte og ikke prissatte konsekvenser. B2ab3+C2 har beregnet samlet nytte som er 90 mill kr dårligere enn det første, en differanse som utgjør 10 % av anleggskostnaden. Usikkerheten som er lagt til grunn for KU er til sammenligning 25 %, slik at planfaglig vurderes alternativene som relativt likeverdige. I konsekvensutredningen er det et alternativ B2a+C1 (bruk av eksisterende Fv 720 til Malm) som med knapp margin er rangert bedre enn B2ab3+C2 (ny veg langs Beitstadfjorden). Anleggskostnaden for B2a+C1er beregnet til 881 mill kr (+/- 25 %). Tilsvarende for B2a+Cl er 940 mill kr (+/- 25 %). Begge er innenfor den rammen som er lagt inn i forslaget til bompengeprosjekt. Referanse for saken: Fylkestingets sak 9/65 - Vedtatt handlingsprogram for Nye fylkesveger Planprogram Øvri e dokumenter: Fv 17 og Fv 720 Kommunedelplan med Konsekvensutredning Saksframstilling Utbedring av fv.17 mellom Kvarving og Sprova og fv. 720 til Malm var en del av veiprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Samarbeidsprosjektet ble avviklet i Fylkestingets møte i juni Det ble vedtatt at arbeidet med kommunedelplanen skulle sluttføres. Vegprosjektet var planlagt delvis bompengefinansiert og det pågår nå et politisk arbeid for eventuelt å få i gang et nytt bompengeprosjekt for denne delen. Kommunedelplanen m/ konsekvensutredning er utarbeidet av Statens vegvesen. Fylkeskommunen skal uttale seg om planutkastet som omfatter vegtraseene og konsekvensutredningen. Ut fra en samlet vurdering av den samfunnsøkonomiske analysen og ønsker fra Verran og Steinkjer kommuner legges det ut to alternative 3

4 traseer på offentlig ettersyn/ høring. Begge traseene går på sørsiden av Hjellbotn med kryssing i bru over Beitstadsundet, den ene med adkomstveg til Malm etter eksisterende fv. 720 og den andre ved ny veg langs Beitstadsundet. Alternativ 1: B2a +C1 Alternativ 2: B2ab3+ C2-4

5 Plan ro rammet I fastsatt planprogrammet for arbeidet med kommunedelplanen ble det framlagt mange alternative traser og kombinasjoner av deltraseer etter to korridorer: A: nord for Vellamelen, - m/ kryssing av Dalbygda og tuneller i øst- og vestdelen B: sør for Hjellbotn - m/ bru over Beitstadsundet Til korridor B ble det skissert flere trasealternativer for tilknytning til Malm; etter eksisterende fv. 720, trase langs Beitstadsundet og to alternativer med bruforbindelser over sundet. I fylkeskommunens høringsuttalelse til planprogram, fra mai 2011, ble det uttrykt at planprogrammet ga et godt grunnlag for å belyse konsekvensene av mulige løsninger og valg av vegløsning. Utredningskravene som var satt i planprogrammet ble fra vår side vurdert som tilstrekkelig l ler Eld CI 81 B2a 82b, 4,1 b rv Malm 0 0 Konsekvensutrednin - samfunnsøkonomi/ mil'ø: I planprosessen er det gjennomført en bred konsekvensutredning med vekt på en samfunnsøkonomisk/ miljømessig analyse knyttet til trasealternativene. Det er også sett på lokal og regional utvikling og andre forhold knyttet til anlegget (geologi, gjennomførbarhet/ risiko). 5

6 I utredningen skilles det mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser: - Innsparing i reisetid - Ulykker - Støy Ikke prissatte konsekvenser: - Landskapsbilde - Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Analysen av rissatte konsekvenser viser at trasealternativer i korridor B, sør for Hjellbotn, kommer best ut etter utbedringsalternativet, opprusting av eksisterende fv. 17. I de tre beste B-alternativene inngår brualternativene B2a og B2b. Det ytterste brualternativet mot Hjellbotn faller ut. Alternativet som kommer best ut er B2a+C1 som innbefatter veg i dagen over Strømnes og adkomst til Malm etter eksisterende fv Deretter kommer to alternativer noenlunde likt ut; B2ab3+C2, som er en variant av den første, men med ny adkomstveg til Malm langs Beitstadsundet, og B2b+Cl som innbefatter tunnel gjennom Strømnes og adkomst til Malm etter eksisterende fv Ingen av alternativene kommer ut som økonomisk lønnsomme da investeringskostnadene er større enn beregnet nytteverdi. Ved vurderingen av ikke- rissatte konsekvenser kommer alle alternativene ut med en samlet negativ vurdering, med variasjon fra «middels negativ» til «middels til stor negativ». Best ut etter utbedringsalternativet kommer to alternativer i korridoren nord for Hjellbotn, Al +Cl og A3+C1 og en i korridoren sør for Hjellbotn, B2b+C1. Dette B- alternativet går i tunell gjennom Strømnes. Alle disse innbefatter adkomst til Malm etter eksisterende fv Det påpekes at Beitstadsundet og Hjellbotn er de mest markerte landskapstrekkene i området. Bru over Beitstadsundet og store terrenginngrep på Strømnes og Bjønnadalberget blir godt synlig fra fjorden. For landskapsbildet vurderes også alle A- alternativene å få stort omfang og negativt konsekvens for Dalbygda. Innen tema nærmiljø og friluftsliv vurderes konsekvensene nær tettstedene Vellamelen og Malm å ha størst betydning. Alle B-alternativene vurderes her som bedre enn A- alternativene. For utøvelse av friluftsliv anses tunell gjennom Strømnes (B2b) som det beste av B-alternativene. Mht. tema naturmiljø(priorinerte naturtyper, rødlistearter, verneområde sjøfugl) ansees B-alternativene jevnt over å være bedre enn de mer konfliktfylte A-alternativene. Området domineres av store områder med kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. De fleste gårdsanleggene i området har bebyggelse fra og 1900-tallet. Alternativene i korridor A vurderes her å ha minst konsekvenser. Det uttrykkes at alternativeneb1/b2a/b2b med bru over Beitstadsundet vil ødelegge den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn i tillegg til at relativt uberørte kulturmiljøer vil bli skadet på Strømnes. Innen tema naturressurser vurderes alle alternativene å ha negative konsekvenser. Dette er i all hovedsak knyttet til beslag av dyrkamark og de driftsmessige ulempene som en ny veg medfører. 6

7 Konsekvensutredningen gir ulik konklusjoner mht. valg av trase for adkomstveg inn til Malm, avhengig av vurderingstema. Anlegg etter eksisterende fv. 720 (C1) kommer best ut under temaene landskapsbildet, naturmiljø og kulturmiljø, mens tema nærmiljø og friluftsliv tilsier valg av ny vei langs Beitstadsundet(C2). Sammenstilling: I den samlede analysen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser vurderes alternativet B2a+C1samlet som det samfunnsøkonomiske beste alternativet. Alternativene B2b+C1 og B2ab3+C2 vurderes som de nest beste alternativene. B2b+C1 med tunell gjennom tangen vurderes å ha store fordeler i forhold til landskapet og inngrepet på Strømsnestangen. Konsekvensutrednin - lokale o re ionale forhold Analysen som ble utarbeidet i Bompengesamarbeidets utredning, «Rv17 Steinkjer- Namsos», fra 2008, er funnet tilstrekkelig for dette temaet. For forbindelsen mellom Innherred og Namdalen er det ikke stor betydning om korridor A eller B velges. Korridor B er noe lengre enn korridor A, men dette oppveies av betydningen for Verran og forbindelsen mellom Innherred og Fosen. For Verran har det stor betydning å få bedre veg både i retning Steinkjer og i retning Namdalen. Dette oppnås best ved B-korridoren. For Veldemelen er det viktig å avlaste tettstedsdannelsen for trafikk, noe som oppnås best ved B-korridoren, men også A-korridoren løser dette tilfredsstillende. A kombinert med U-korridoren løser ikke dette i like stor grad. Hvilken korridor som velges for Fv 720 har først og fremst lokal betydning for Verran, men har også regional betydning for forbindelsen mellom Innherred og Fosen. C2-korridoren er mest effektiv for forbindelsen mellom Verran og Steinkjer. Det kan ilegges avgjørende vekt at denne korndoren gtir best ttilknytning mellom Tjutin næringsområde og overordnet vegnett. Ranoerino: Rangering av alternativene etter samfunnsøkonomisk analyse og måloppnåelse: 1. B2a+C1 2. B2b+C1 3. B2ab3+C2 De tre best rangerte trasene ligger alle sør for Hjellbotn. Alternativer fra A-korridoren nådde ikke opp da de ble rangert lavt i den samfunnsøkonomiske analysen. Hørin salternativer: Etter ønske fra kommunene legges det 3. rangerte, B2ab3+C2 med ny veg langs Beitstadsundet, ut på høring sammen med høyest rangerte alternativet B2a+C1. Problemstillinger Det kommer klart fram i konsekvensutredning at trase-korridoren sør for Hjelbotn kommer klart bedre ut samfunnsøkonomisk enn å anlegge en ny fv. 17 nord og øst for Hjellbotn/ Vellamelen. 7

8 I hovedtrekk underbygger også konklusjonene i konsekvensutredning en entydig anbefaling av fv.17-trase innen B-korridoren; B2. Et mer åpent spørsmål er om veien skal legges i dagen eller i tunell gjennom Strømnestangen. Dette har en klar sammenheng med valg av trase for fv.720 til Malm, da tunellalternativet utelukker en adkomstveg langs Beitstadsundet. Kulturminner: Fylkeskommunen er myndighet etter Kulturminneloven. Samtidig er fylkeskommunen ikke delegert myndighet etter kml 8, slik at fylkeskommunen ikke på nåværende tidspunkt kan forskuttere eller si seg enig i en arealbruk som gir inngrep i automatisk freda kulturminner etter kml 3-4. Derfor må det understrekes at ved behandling av reguleringsplan må forholdet til slike kulturminner avklares gjennom registreringer etter kml. 9 og evt behandling etter kml. 8. Detaljendringer av trase kan bli nødvendig. Videre må en og påregne kostnader til utgravninger dersom en får aksept fra Riksantikvaren etter kml 8.4 for inngrep i automatisk freda kulturminner. Alternativene B gir et større potensial enn A-alternativene for å berøre automatisk freda kulturminner. I de områdene ligger det et potensial for både boplasser, bergkunstlokaliteter og graver fra tiden før Her må en derfor påregne omfattende behov for registreringer etter kml 9. Særlig kan registrering og leting etter bergkunst (helleristninger) bli omfattende. Også steinalderbosetninger og bosetninger fra jernalder/bronsealder må påregnes at finnes i området. En bør beregne god tid til slike registreringer, og en ber om at hensyn tas under planprosess til at feltsesongen går fra ca 15.april til 15.oktober. Konklusjon Konsekvensutredningen gir tilstrekkelig dokumentasjon for at ny trase i korridor B vest for Hjellbotn er det beste valget for fv 17. B2a+C1 er rangert som best samlet sett for prissatte og ikke prissatte konsekvenser. B2ab3+C2 har beregnet samlet nytte som er 90 mill kr dårligere enn det første, en differanse som utgjør 10 % av anleggskostnaden. Usikkerheten som er lagt til grunn for KU er til sammenligning 25 %. Planfaglig vurderes alternativene som relativt likeverdige. 8