Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Transkript

1 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, Statens vegvesen region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Per Morten Bjørgum Enhetsleder samfunnsutvikling per.morten.bjorgum@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

2 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 74/ Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn Vedlegg 1 Fv.17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm. Kommunedelplan med konsekvensutredninger 2 Oversiktskart 3 Plankart alternativ B2a+C1, datert Plankart alternativ B2ab3+C2 5 Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning, datert Utrykte vedlegg: 1 I Fv.17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm. Kommunedelplan Statens vegvesen med konsekvensutredninger 2 I Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning, datert Statens vegvesen region Midt I Temarapporter Statens vegvesen region Midt 4 I Geologisk rapport Statens vegvesen region Midt 5 I ROS- Analyse Statens vegvesen region Midt 6 I Risikoanalyse Statens vegvesen region Midt 7 S Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn

3 Saksopplysninger Fra Statens vegvesen er mottatt forslag til kommunedelplan for Fv 17/720, strekningen Sprova- Kvarving- Malm. Forslaget er utarbeidet av vegvesenet etter bestilling fra vegeier Nord- Trøndelag fylkeskommune. Tiltaket er av en slik størrelse og karakter at kommunedelplanen får krav om konsekvensutredning jfr plan- og bygningslovens bestemmelser om dette. Konsekvensutredningen er her innarbeidet i plandokumentet. Kommunedelplanarbeidet har fulgt de rammer som ble etablert gjennom behandling av planprogram for kommunedelplanarbeidet. I planprogrammet var det med to hovedkorridorer for trase for Fv 17, disse var benevnt A- korridor og B- korridor (se vedlagte oversiktskart). A- korridoren gjaldt en løsning nord for Vellamelen, mens B- korridoren gjaldt en løsning sør for Vellamelen og via Strømnes i Verran. Alternativene benevnt U er ulike varianter av utbedring av dagens trase gjennom Vellamelen. Vegalternativene fra Fv 17 og til Malm (Fv720) er benevnt med bokstaven C, der C1 er en oppgradering av dagens trase mens C2 er ny vegtrase langs Beitstadsundet fra Strømnes til Malm. De ulike alternativer ble analysert av SVV, og en kom til følgende: For Fv 17 isolert sett gir korridorene A og B stor grad av måloppnåelse, med alternativ B marginalt bedre enn A. Kombinert med løsningene for Fv 720 til Verran, gir både korridor A og de ulike U- alternativene vesentlig dårligere måloppnåelse enn korridor B. Basert på ovennevnte analyse og de to kommunenes krystallklare tilbakemelding, er det i arbeidet med kommunedelplanen særlig fokus på følgende to alternativer: B2a+C1: Fylkesveg 17 i ny trase over Beitstadsundet til Strømnestangen, og med Fv 720 i eksisterende trase til Malm, dog oppgradert. Knyttes til Fv 17 i Holmvika. B2ab3+C2: Fylkesveg 17 i ny trase over Beitstadsundet til Strømnestangen, og med ny Fv 720 til Verran i ny trase langs Beitstadsundet. Knyttes til Fv 17 på Strømnestangen. Se vedlagte kart over de aktuelle traseene. Alternativet B2ab3+C2 krysser over Holmvikbukta noe lenger ut i bukta enn B2a+C1, dette kombinert med at krysset flyttes gjør at alternativ B2ab3+C2 kan opprettholde 80 km/t gjennom Holmvika. Planstatus: Kommuneplanens arealdel for Verran, vedtatt februar 2011 viser trase tilnærma alternativet B2ab3+C2 som framtidig veg. Ny kommunedelplan vil ved endelig vedtak i kommunestyret gjelder foran kommuneplanens arealdel. Planforslaget i Steinkjer kommune I Steinkjer kommune viser kommunedelplanforslaget en løsning med ny trase for fv 17 på strekningen Kvarving- Sprova med løsning via Strømnestangen og Verran. Dagens Fv 17 går gjennom tettstedet Vellamelen med butikk, skole og andre tettstedsfunksjoner. Det gjøres i 2012 enkelte tiltak gjennom dette tettstedet for å redusere ulempen med gjennomgangstrafikk. Videre går dagens trase rundt Hjellnesset, en strekning som er meget ulykkesutsatt. Ny Fv 17 er dimensjonert i vegklasse S4 med vegbredde 10 meter og hastighet 80 km/t fram til avkjørselen for Fv 720. Etter avkjørselen tilsier trafikkmengden vegklasse H2 med vegbredde 7,5 meter og hastighet 80 km/t. Tunneller bygges med bredde 10,5 meter (Tunellklasse C)

4 Planforslaget innenfor Verran kommune Som nevnt inneholder planforslaget to alternativer innenfor Verran kommune. Forslagene er vesentlig forskjellige, idet det ene innebærer en oppgradering av dagens Fv 720 mens det andre innebærer ny vegtrase. Konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er oppdelt i hhv prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser: Alternativ Anleggskostnad i mill kr. (2011) Anleggskostnader kombinert med C- alternativ Netto nytte C1 C2 C1 C2 B2a B2ab Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket, dvs. hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å utføre tiltaket er fratrukket nytten. I netto nytte er besparelser mht. reisetid, skatt, støy og ulykker innkalkulert. Som for de fleste vegprosjekt i Norge er ingen av disse alternativene samfunnsøkonomisk lønnsomme. B2a i kombinasjon med C1 har en negativ samfunnsnytte på 304 millioner kroner, mens B2ab3 kombinert med C2 har en negativ samfunnsnytte på 387 millioner kroner. Dette gir en differanse på 83 millioner kroner (i flere av tabellene i rapporten er tallene avrundet til henholdsvis 300 og 390, noe som gir en differanse på 90). Ikke prissatte konsekvenser: Landskap: Om landskapsbildet konkluderes i temarapport landskap: Av C-alternativene er C1 det beste alternativet da C1 følger dagens veg og gir dermed lite endring av landskapsbildet. C2 får med påkobling til B1/B2 stort negativt omfang for Strømnes, men kommer bedre ut totalt sett enn C3 og C4 pga av at disse veglinjene har flere konfliktpunkter med brukryssing over Beitstadsundet og store inngrep i henholdsvis Holmfet og Solberg. C4 er det dårligste alternativet fordi det gir en dårligere kryssing med skråstilt bru over Beitstadsundet og medfører store inngrep i området rundt Beitstad Kirke. Nærmiljø og friluftsliv: Her heter det om C2: C2 forutsettes koblet med enten B1 eller B2a på Strømnestangen. Fra Strømnes følger C2 nordsiden av Beitstadsundet etter Sundbygdvegen frem mot Tjuin og Malm sentrum. Her er få boliger/ gårder og få hytter. Landarealene på nordsiden av Beitstadsundet er i dag lite brukt til friluftsliv. Ny veg vil bli et nytt inngrep, men antas ikke å ha vesentlig betydning for attraktiviteten eller bruksmuligheten fra sjøsiden. Omfanget for delområdene 11 og 12 er lite negativt og konsekvensen liten negativ.

5 C2 vil medføre at gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra Ressemlia og vil med det være en stor positiv endring for eksisterende boliger nær dagens fv. 720 i dette området. For Malm sentrum vil ikke ny innfartsveg via Tjuin medføre vesentlige endringer, gjennomgangstrafikken vil være som i dag. Ny innfartsveg vil likevel gi positive ringvirkninger for hele Malmsamfunnet, da store deler av dagens vegstrekning mellom Hjellosen og Malm oppleves som trafikkfarlig og kronglete. En ny innfartsveg langs Beitstadsundet vil koble Malm mye tettere til fv. 17 og tettstedet vil oppleves mer tilgjengelig og sentralt. Det vil ha positiv betydning for utvikling av næringsliv på Tjuin og for stedets identitet. Samlet vurdering alternativ C2 gir liten til middels positiv konsekvens (+ / + +). Naturmiljø: Jevnt over anses B-alternativene over fjorden som bedre enn A-korridoren der man blant annet unngår fuglefredningsområdet ved Vellamelen, og Moldelva med sine viktige naturtyper, arter og landskapsøkologiske funksjoner. Kryssing av Beitstadsundet forventes å gi små til moderate konsekvenser for naturmiljøet. Det er dog knyttet en del usikkerhet til konsekvensene av fylling i Holmvikbogen på Verran-siden der det må gjennomføres kartlegging av eventuelle prioriterte marine naturtyper før vegen bygges (mulig skjellsandområde). Kulturmiljø: Utbedrings- og A-alternativene vurderes som bedre enn B-alternativene ift. kulturmiljøet. Bru over Beitstadsundet vil svekke sundets historiske struktur som ferdselsåre og føre til store moderne inngrep i kulturlandskapet som tidligere er skånet for dette. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn i tillegg til at relativt uberørte kulturminner på Strømnes på blir skadet. Høringsalternativene anses imidlertid som bedre for kulturmiljøet totalt sett med mindre inngrep i kulturlandskapet enn det ei bru lengre sør over Beitstadsundet vil. Naturressurser: Fra temarapporten siteres: Alternativ C1 til B følger fv. 720 fra Malm og til kryss med B i Holmvikbogen. Utbedringer gir noe beslag av skog, beiter og dyrket jord langs dagens veg. Siden alternativet er lagt i dagens veg, skapes ingen nye barrierer for landbruksdrifta. Samlet beslag av dyrket mark er omtrent 34 dekar. Alternativet bedømmes å ha middels negativ konsekvens ( ). Alternativ C2 starter i Malm og er lagt langs Beitstadsundet før det kobler seg til alt. B1 eller B2 på Strømnes. Dagens grusveg følges, men standardheving gir store inngrep i form av skjæringer og fyllinger. Ny veg vil bli liggende nær gårdstun. Dette området rikt på storvilt, som også har en ressursmessig betydning for grunneierne. Samlet sett tar alternativet mer dyrket jord (39 dekar) enn C1 koblet til B-alternativene. En god del av denne jorda er imidlertid mindre lettbrukt. Alternativet har middels negativ konsekvens ( ). Og konklusjonen er: Av de ulike kombinasjonene gir A1/A2 og C3 størst negativ konsekvens. De beste alternativene for dette temaet er utbedringsalternativer kombinert med C1. B1 (med varianter) kombinert med C1/C2 gir også gode alternativer for dette temaet. Statens vegvesen sin anbefaling: Statens vegvesen skriver i oversendelsebrevet følgende: I rapporten er alt. B2a+C1 rangert høyest. Alternativet kommer best ut for prissatte konsekvenser med en anleggskostnad som er ca. 60 mill. kr. lavere og en netto nytte som er ca. 90 mill. kr. bedre enn alt. B2ab3+C2. For de ikke-prissatte konsekvenser er det lite som

6 skiller alternativene. Begge alternativene gir en god måloppnåelse. Ut fra dette vil Statens vegvesen gi en foreløpig anbefaling på alt. B2a+Cl som gir en tilfredsstillende løsning for trafikksikkerheten, trafikkavviklingen og miljøet. Vurdering: Om planforslaget: Planforslaget vurderes å inneholde alle de elementer et slikt forslag skal ha. Det er gjennomført grundige vurderinger med egne temarapporter for en rekke tema, det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse og laget en egen geologisk rapport. De ulike trasealternativer er fyldig og godt beskrevet i temarapporter og i selve planforslaget. Kommunene har deltatt aktivt i arbeidet med kommunedelplanen, og har også gitt mange innspill underveis i prosessen. Om alternativene: Begge de berørte kommunene har med all mulig tydelighet signalisert at de ønsker alternativet som benevnes B2ab3+C2. Dette begrunnes med at ny Fv 720 fra Strømnes gir bedre kurvatur og eliminerer behovet for rundkjøring og redusert fart i Holmvikbukta, samtidig som ny trase inn til Malm fjerner flaskehalsen Ressemlia. Kommunene Steinkjer og Verran har i dag samarbeide innen en rekke felter, og en tettere tilknytning og kortere avstander åpner for nye samarbeidsområder til felles nytte. Det er allerede i dag en betydeling inn- og utpendling fra Verran til nabokommunene, en utvikling som har vært økende de seinere år. Södra Cell Folla legger som kjent ned sin virksomhet i Follafoss med det første. Dette gjør at tilknytningen til en større arbeidsmarkedsregion på Innherred blir enda viktigere, samtidig som redusert avstand og kostnad gir eksisterende næringsliv bedre betingelser. Virkningen av NY veg til Malm mht identitet, tilhørighet og samfunnsutvikling vil trolig ha positive virkninger av en grad vi i dag ikke ser. Nyvegen vil knytte de gode naboer i Steinkjer og Verran tettere sammen, og gi muligheter til tettere samarbeid over kommunegrensa. Ett enkelt eksempel er samarbeide om idrettsanlegg, der det allerede er tanker om samarbeid knyttet til Beitstadhallen. Andre eksempler kan være samarbeid om vakttjenester innen teknisk drift, hjemmetjenester mv. Det vil være hensiktsmessig å få alle fordeler og ulemper med de aktuelle alternativene som nå prioriteres på bordet før en endelig avgjørelse angående trasevalg tas. Endelig avgjørelse mht trasevalg på overordnet nivå, gjøres av kommunestyrene ved sluttbehandlingen av kommunedelplanen. Det vil derfor være hensiktsmessig å legge begge de aktuelle alternativene ut til offentlig ettersyn. Konklusjon: Planforslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn som den foreligger. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato.

7 Behandling i Formannskapet Enstemmig vedtatt ble rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////