Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm"

Transkript

1 Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm Planbeskrivelse med konsekvensutredninger Høringsutgave Region midt August 2012

2

3 Rapport Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning fv. 17 og fv. 720 Emne: Samferdsel/Arealplan Rapport: TVF-RAP-001_rev00 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt Dato: Tilgjengelighet Alle Utarbeidet av: Synøve Aursand m.fl. Fag/Fagområde: Samferdsel Kontrollert av: Jan Olav Sivertsen Ansvarlig enhet: Plan Godkjent av: Jan Olav Sivertsen Emneord: Kommunedelplan Sya Jaos Jaos Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Sluppenveien 23 P.b Sluppen 7486 Trondheim Tel.: Fax:

4

5 Forord Statens vegvesen Region midt har som tiltakshaver, etter oppdrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune og i samarbeid med kommunene Verran og Steinkjer, utarbeidet et forslag til kommunedelplan med konsekvensutredninger for ny fv. 17 og fv. 720 på strekningen Kvarving- Sprova-Malm. Tiltaket omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Planprogrammet for tiltaket ble fastsatt i Verran kommune og Steinkjer kommune Tillegg til planprogrammet ble vedtatt i Verran kommune og Steinkjer kommune Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket skal gjennomføres. Rapporten skal utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for valg av vegtrasé, og det er lagt vekt på at utredningen skal holdes på et overordnet og beslutningsrelevant nivå. For ikke-prissatte tema i konsekvensutredningen er det utarbeidet egne temarapporter. I foreliggende rapport er et sammendrag fra hver temarapport gjengitt. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil berørte kommuner avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av Kommunedelplanen på strekningen. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved prosjektleder Asbjørn Moe. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. Kommunene vil legge forslaget til kommunedelplan med konsekvensutredninger en ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Høringsfristen vil framgå av vedtak i kommunene og annonser i pressen. Planen legges ut på kommunenes hjemmeside og og på Statens vegvesen sin hjemmeside under Offentlige høringer Spørsmål til kommunedelplanen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/asbjørn Moe, e-post: Tlf Steinkjer kommune v/ Arne Ivar Kvistad, e-post: Tlf Verran kommune v/ Per Morten Bjørgum, e-post: Tlf Uttalelser til Foreslått kommunedelplan med konsekvensutredninger sendes til de respektive kommunene: Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer, e-post: Verran kommune, Liaveien 1, 7790 Malm, e-post: 5

6

7 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Planer og retningslinjer Eksisterende forhold Tiltaksbeskrivelse Samfunnsøkonomisk analyse Lokale og regionale forhold Andre konsekvenser Måloppnåelse og rangering Planforslagene Innledning Bakgrunn for prosjektet Mål Finansiering Formelt grunnlag for planarbeidet planprogram Planprosess og medvirkning Framdrift Forholdet til annen planlegging Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal transportplan Regional arealpolitikk og jordvern Fylkesplan for Trøndelag Verneplaner Forholdet til naturmangfoldloven Gjeldende arealplaner Eksisterende forhold Dagens veg Øvrige forhold Tiltaksbeskrivelse Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Vegstandard Kryss Lokalt vegnett og gang- og sykkelveger Konstruksjoner Støy Anleggskostnader Tunnel B4/B5 og trasé B6/B Samfunnsøkonomisk analyse Metode Prissatte konsekvenser Trafikktall Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø

8 5.9 Naturressurser Sammenstilling Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling Lokal og regional utvikling Generelt om tema regional og lokal utvikling Regional utvikling - synergier Lokal utvikling synergier Arbeidsmarked og pendling, og mernytte Mernytte Tettstedsutvikling Transport og markedsmuligheter Oppsummering av lokal utvikling Andre konsekvenser Anleggsperioden Bruk av overskuddsmasser/deponiområder Grunnforhold Risikoanalyse Måloppnåelse og rangering Måloppnåelse Rangering Alternativer til høring Planforslagene Beskrivelse av planforslagene Konsekvenser av planforslagene Flom, stormflo og havnivåstigning ROS-analyse Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Bestemmelser og retningslinjer Planforutsetninger Planbestemmelser Retningslinjer for reguleringsplanfasen Referanseliste Vedlegg Oversiktskart, august Kommunedelplankart B2a+B5+B7+C1, august 2012 Kommunedelplankart B2ab3+B5+B7+C2, august 2012 Vedlegg og egne rapporter og kart som finnes på Statens vegvesens, samt kommunenes hjemmesider: Temarapport landskap, august 2012 Temarapport kulturmiljø, august 2012 Temarapport nærmiljø og friluftsliv, august 2012 Temarapport naturressurser, august 2012 Temarapport naturmiljø, august 2012 ROS-analyse fv. 17, august 2012 Geologisk rapport, juni 2012 Risikoanalyse, juni 2012 Plan- og profiltegninger 8

9 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Vegen er en viktig regional og lokal veg for mange kommuner og lokalsamfunn, for næringsliv og sysselsetting, som bindeledd mellom regioner og for den regionale transporten. Tiltaket som utredes inngikk i en felles satsning på utbedring av fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer. Det opprinnelige samarbeidsprosjektet ble avviklet våren 2012, men fylkestinget har likevel vedtatt at arbeidet med denne kommunedelplanen skal ferdigstilles. Figur 0-1: Oversiktskart over tiltaksområdet Mål Et viktig mål er å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene. Lokalt er det et mål å knytte de aktuelle kommunene nærmere sammen i reisetid, og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både når det gjelder transport av varer og utveksling av arbeidskraft Finansiering I utgangspunktet var utbedring av fv. 17 mellom Kvarving og Sprova og fv.720 til Malm en del av vegprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Vegprosjektet var planlagt delvis bompengefinansiert. Vegprosjektet ble vedtatt avviklet i Fylkestingets junimøte i Det pågår et politisk arbeid for eventuelt å få i gang et nytt bompengeprosjekt. 9

10 0.1.4 Formelt grunnlag for planarbeidet og planprosess Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften». Det faste utvalg for plansaker i Steinkjer og Verran kommune er planmyndighet og skal fremme og behandle kommunedelplanen før den legges fram for vedtak i kommunestyrene Framdrift Kommunedelplan med KU forventes lagt ut på høring i perioden september-oktober Etter høringsperioden vil Steinkjer og Verran kommune sluttbehandle planen, og trasévedtak kan forventes i desember Planer og retningslinjer Miljøverndepartementet har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer (RPR) som gir føringer for fysisk planlegging, og som vil være relevante for fv. 17. o Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging o Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal transportplan (NTP) omhandler riksvegnettet i Norge, og fv. 17 er følgelig ikke omtalt her. Stortingsmelding om regional arealpolitikk fra (St. mld. Nr. 29 ( )) signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Fylkesplan for Trøndelag Fjære-/gruntvannsområdet Vellamelen, i østre del av Hjellbotn, har status som dyrefredningsområde, nærmere bestemt for sjøfugl. Utløpet til Moldelva ligger sentralt i området. Ingen verna vassdrag blir berørt av utbyggingen. Det er ikke registrert naturtyper i influensområdet som er utvalgt i henhold til forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai Imidlertid er det registrert svarhalespove i Vellamelen, en art som er prioritert i henhold til forskriften. Gjeldende arealplaner o Kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune ble vedtatt i desember o Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset ble vedtatt i desember o Kommuneplanens arealdel for Verran ble vedtatt Eksisterende forhold Fv.17 mellom Kvarving og Sprova har en lengde på ca. 9,9 km, og har en registrert trafikkmengde på ca kjøretøy pr. døgn (ÅDT) fram til kryss med fv. 720 i Hjellbotn. Nord for krysset har fv. 17 en ÅDT på ca kjøretøy pr. døgn. Vegen går gjennom tettstedet Vellamelen, med kryssing i plan for skolebarn som går på Vellamelen skole. Strekningen rundt Hjellneset er spesielt ulykkesutsatt med en opphopning av ulykker. Fv. 720 mellom Hjellbotn og Malm har en lengde på ca. 8,7 km. ÅDT varierer fra ca kjøretøy pr. døgn ved Hjellbotn til ca ved Malm. 10

11 Beitstadsundet og Hjellbotn er de mest markerte landskapstrekkene i området. Åser og daldrag parallelt med Beitstadsundet, langgrunne strender, skogsområder og jordbrukslandskap i de flatere partiene er også karakteristiske trekk. Figur 0-2: Beitstadsundet. I området finnes kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. Det er gjort gravfunn (rundrøys) og spor etter bosetning fra bronse-/jernalderen og udaterte løsfunn. Beitstadsundet er en viktig historisk ferdselsåre og har kulturhistorisk betydning for hele regionen. Det er registrert flere prioriterte naturtypelokaliteter tilknyttet land og ferskvann. Av viltlokaliteter finnes leveområde og trekkruter for elg, hekkelokaliteter for fjellvåk og ulike funksjonsområder for øvrig fugl. Det er registrert enkelte rødlistede arter, fugler, karplanter, lav, ingen sopp eller moser. Ulike spor av gaupe er registrert, oter og ål forventes i flere av vassdragene. Området domineres av store arealer med fulldyrket jord. Hovedproduksjonen på den dyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. 11

12 0.4 Tiltaksbeskrivelse Figur 0-3: Oversikt over aktuelle korridorer og traséer. (Kartet er vist i A3 bakerst i rapporten) Planområdet for ny. fv. 17 strekker seg fra Kvarving til Sprova i to korridorer, A og B, som ligger nord og sør for Hjellbotn. I tillegg er det foreslått mulige traséer for utbedring av dagens fv. 17 mellom Kvarving og Sprova, benevnt som U. Korridor C angir nye traséer for ny fv. 720 til Malm som ligger på begge sider av Beitstadsundet. Ut fra forventet trafikkmengde skal dimensjoneringsklasse S4 legges til grunn for vegutformingen for fv. 17 øst for kryss med fv Denne dimensjoneringsklassen har fartsgrense 80 km/t. For fv. 17, vest for kryss med fv. 720, og for fv. 720 legges H2-standard til grunn. Her er også fartsgrensen 80 km/t. Figur 0-4: Til venstre: Tverrprofil S4, 10 m vegbredde. Til høyre: H2 standard, 7,5 meter vegbredde. Tunneler på fv. 17 forutsettes i tunnelklasse C. Evt. tunnel på fv. 720 vil bli i tunnelklasse B. Det forutsettes at kryss bygges som T-kryss eller rundkjøring. Det er ikke lagt opp til bygging av egne gang- og sykkelveger i prosjektet unntatt i alt C1. Det vil være aktuelt med støyskjermingstiltak langs ny fv. 17/ fv. 720 der støynivået beregnes til å overstiger grenseverdiene satt av Miljøverndepartementet. 12

13 Anleggskostnader Tabellen viser beregnede anleggskostnader i mill kr. inkl. mva. Usikkerhet +/- 25%. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, riggkostnader og byggherrekostnader. Tabell 0-1: Anleggskostnader i mill kr. Kostnader alternativer Kostnader kombinasjoner mot C Alternativ Sum C1 C2 C3 C4 A A A A2/U U B B1b B2a B2ab B2b B Samfunnsøkonomisk analyse Metode Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser Prissatte konsekvenser Innsparing i reisetid For de nye alternativene er det beregnet reduksjon i kjøretid sammenlignet med dagens situasjon (alternativ 0). I dag er beregnet kjøretid mellom Kvarving og Sprova 10 minutter. Ved å bygge A- korridoren kan man spare opp mot 4 minutter. Ved å bygge B-korridoren, som er litt lenger, spares rundt 2 minutter. Fra Kvarving til Malm er det beregnet en reisetid i dagens situasjon på 16 minutter. Ved å bygge B- korridoren eller C4, som går direkte fra Kvarving til Malm, kan man spare opp til 7 minutter. A- korridoren gir kun innsparing på opp mot 3 minutter. Ulykker A - og U-alternativene kommer noe bedre ut enn B-alternativene for ulykker. Dette er trolig fordi A- alternativene er kortere (ca 7-8 km) enn B-alternativene (ca 9-11 km). Trafikken som blir igjen på eksisterende vegnett har også betydning for resultatet. Derfor kommer A3C1 svært godt ut, siden nesten all trafikken mellom Kvarving og Sprova flyttes over til ny veg. 13

14 Støy Tabell 0-2: Oversikt over støyplagede personer. Svært støyplagede personer er regnet ut fra et gjennomsnitt på 2,34 personer pr bolig. Alt. 0 A1C1 A1C4 A2A/UU C1 A3C1 U1C1 B1C1 B1C2 B3C1 Antall svært støyplagede personer Det er ikke utført egne støyberegninger for B2a, B2ab3 og B2b. Disse er tilnærmet lik B1. Ved bygging av ny veg utenfor eksisterende vegtrasé får vi den største gevinsten når det gjelder støyplagede. Det viser tabellen for A1C4 og B1C2. Her blir dagens vegnett, hvor de fleste bor, avlastet. Samlet vurdering prissatte konsekvenser Tabell 0-3: Endringer i prissatte konsekvenser i perioden (nåverdi i mill kr). Aktør Komponenter A1C1 A1C4 A3C1 A2A/U UC1 U1C1 B1C1 B1C2 B2ab3 C2 B2aC1 B2bC1 B3C1 Trafikant- og transport - brukere SUM SUM Det offentlige Drift og vedlikehold Operatører Investeringer Overføringer Skatte- og avgifter SUM Samfunnet forøvrig Ulykker Restverdi Støy - og luftforurensning Skattekostnad SUM Netto nytte NN Tabell 0-3 viser nåverdi for alternativene slik de fremkommer av Effektberegningene. 14

15 Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket. Netto nytte viser hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre tiltaket er fratrukket nytten. Ingen av alternativene er økonomisk lønnsomme. Investeringskostnadene er for store i forhold til nytte for trafikanter og transportbrukere samt ulykker og støy. Alternativ B2aC1 vurderes som det beste alternativet ut fra beregning for prissatte konsekvenser, etter alternativ Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Innenfor det definerte influensområdet utgjør Beitstadsundet og Hjellbotn, som ligger helt innerst i Trondheimsfjorden, de mest markerte landskapstrekkene i området. Åser og daldrag, Hjellbotn med sine langgrunne strender, skogsområdene og jordbrukslandskap i de flatere partiene, er andre karakteristiske landskapstrekk. Mest bebyggelse finnes i industristedet Malm og tettstedet Vellamelen, men i hovedsak består planområdet av skogsområder med dyrka mark og gårdsbebyggelse. Figur 0-5: Fra Beitstadsundet sett mot Vellamelen. Beitstad kirke omgitt av vakkert kulturlandskap til høyre i bildet. Ny veg (alt C4 og B3) sør for Hjellbotn krysser sundet med bru i dette området. Alle A-alternativene får stort omfang og middels negativ konsekvens for Dalbygda. For reiseopplevelsen kommer A-alternativene klart dårligst ut av alle alternativene. Alternativ B1, B1b3 og B2a og B2ab3 får alle store inngrep på Strømnes og Bjønnadalberget, og de blir godt synlige fra fjorden med de lengste bruføringene over Beitstadsundet. Av disse er det B2ab3 som kommer best ut. B1 rangeres lavest. B3 får stort omfang ved Beitstad kirke, da den blir liggende som en barriere mellom kirka, bebyggelsen og fjorden. B3 vurderes likevel til å komme bedre ut enn B1 fordi den ikke berører Strømnes og Bjønnadalberget. Den får mindre omfang i Holmvikområdet enn B1 og B1b3. B2b-alternativet rangeres høyest av B-alternativene. Tunnelføring gjennom Strømnes gir minst omfang. B2b krysser Beitstadsundet med den korteste bruføringen og ligger godt forankret i landformen. Av C-alternativene er C1 det beste alternativet fordi det følger dagens veg og gir lite endring av landskapsbildet. C2 får med påkobling til B1/B2 stort negativt omfang for Strømnes. Ved sammenstilling er hver korridor rangert i følgende rekkefølge: U, A, B. De ulike C-variantene gir forskjellig utslag når de settes sammen med enten U, A eller B-alternativene. C1 er bedre enn C2, C3 og C4. Generelt gir alle utbedringsalternativene U1, U2 og AU lavere konsekvens og høyere rangering enn de andre. AU berører flest delområder med størst omfang av alternativene, og vil være en dårligere veglinje enn både U1 og U2. Nærmiljø og friluftsliv Beitstadfjorden har betydning som rekreasjonsområde både i lokal- og regional sammenheng. Øvrige arealer innenfor influensområdet har hovedsakelig lokal verdi. De områder som er av størst lokal verdi 15

16 er arealer for lek, opphold og nærrekreasjon i tilknytning til tettstedene og boligområdene innenfor planområdet. Skogområdene utenfor tettbygde områder er generelt lite i bruk som friluftsområder. For dette temaet har konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv i og nær tettstedene Vellamelen og Malm størst betydning da det er der det bor og ferdes flest mennesker. Figur 0-6: Foto mot Tjuin-området tatt fra Holmfetbukta på andre siden av sundet 0-alternativet vil være den dårligste løsningen for fremtiden siden dagens fv. 17 og fv. 720 har negative konsekvenser for de tettest befolkede områdene. U- alternativene er nest dårligst da de gir liten endring for tettstedene. Alle B- alternativene er bedre enn A-alternativene da de ikke medfører negative konsekvensene i Dalbygda/ Fosneslia og bringer ny fv.17 nærmere Malm sentrum. B-alternativene berører ikke direkte verken Vellamelen eller Malm, men gir indirekte positive konsekvenser for Vellamelen, siden gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra sentrum. På strekningen Kvarving til Holmvikbukta er B2a det beste alternativet. B1 gir større negative konsekvenser for friluftsliv på Strømnestangen og B3 gir konflikt med kirka og prestegården. B7 vurderes som bedre for nærmiljøet i Osmarka enn B6. Alle A-alternativene gir positive konsekvenser for Vellamelen sentrum. A1 gir minst ulemper for Dalbygda/ Fosneslia og er derfor best av A-alternativene. Utbedringsalternativene U1 og U2 er nesten like, men tunnelløsning for U1 er noe bedre for Østvik gård enn U2. U1 rangeres derfor foran U2. Kombinasjonsalternativet A2 +A/U +U flytter trafikken ut av Vellamelen og gir derfor mer positiv konsekvens enn U1 og U2. C-alternativene henger sammen med valg av enten A-, B- eller U-alternativ og vil med det også være en del av en forbedring. C1 som er en utbedring av dagens fv. 720 inn til Malm gir mindre positiv konsekvens for nærmiljø og boligområder i Malm enn C2, C3 og C4. C2 har færre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv enn C3 og C4 og vurderes derfor som best av C-alternativene. Den beste kombinasjonen for nærmiljø og friluftsliv er B2a + C2. Naturmiljø Det er registrert 19 prioriterte naturtypelokaliteter tilknyttet land og ferskvann i influensområdet. Av marine naturtyper er det registrert bløtbunnsområder i strandsonen, samt at fjordsystemet kan klassifiseres som fjorder med naturlig oksygeninnhold i bunnvannet. Ni viktige viltlokaliteter er registrert. Flere av elvene/bekkene er leveområder for spurvefugl, og hele fjordsystemet samt Landsemvatnet har stor betydning for vannfugl. Det er seks elver med oppgang av laks og/eller sjøørret i influensområdet. Figur 0-7: Dyrefredningsområde i Vellamelen. Av rødlistede arter er det registrert fem karplanter og seks lav i og nær influensområdet. Det er ikke registrert rødlistede arter av sopp eller moser. Det er registrert 19 rødlistede fuglearter, da i hovedsak tilknyttet fjordsystemet og vassdrag, samt kulturlandskapet. 16

17 Det eneste verneområdet i influensområdet er Vellamelen, et fjære-/gruntvannsområde i østre del av Hjellbotn i Steinkjer kommune. Vellamelen har status som dyrefredningsområde med vernetema sjøfugl. A-alternativene medfører generelt størst negativ konsekvens. U1 og U2 er også blant de beste trasévalgene for naturmiljøet. B-alternativene gir ulik konsekvensgrad, men er jevnt over bedre for naturmiljøet enn de mest konfliktfylte A-alternativene. For B-korridoren er det usikkerhet knyttet til konsekvensene av fylling i Holmvika som kan påvirke vurderingen. Alternativ C3 og C4 er blant de beste valgene for naturmiljøet. De andre C-alternativene medfører noe større konflikt. Kombinasjonen som gir minst konflikt med naturmiljøet er B3+B6+C1. Lenkene med A-alternativer, med unntak av A2+AU+U+C1 (verst kombinasjon), gir også moderate konsekvenser når de kombineres med C3 eller C4. For disse lenkene er det størst konflikt med Moldelva. Kulturmiljø Figur 0-8: Beitstad kirke sett fra strandsonen ved Laberget. Området domineres av store områder med kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. De fleste gårdsanleggene i området har bebyggelse fra og 1900-tallet. Rundt tettstedene har moderne inngrep ført til at den historiske og kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøer og landskap er svekket. I Malm er den enhetlige bygningsmassen, arbeiderboligene til gruvearbeiderne, bevart. Kombinasjonene av A1+C4, A2+C4, B3+B4+B6+C1 og B3+B4+B7+C1 gir størst negativ konsekvens. Dette fordi alle de nevnte alternativer vil ha bru over Beitstadsundet som vil svekke sundets historiske struktur som ferdselsåre og føre til store moderne inngrep i kulturlandskap som tidligere er skånet for dette. B3 vil lage en barriere mellom Solberg gård (det gamle kirkestedet) og kirka samt redusere den historiske lesbarheten mellom Solberg, Utvik og Beitstadsundet. B1/B2a/B2b vil ødelegge den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn i tillegg til at relativt uberørte kulturmiljøer vil blir skadet på Strømsnes. De alternativene som har minst negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er C1 kombinert med A1, A3, A2+AU+U, U1 eller U2. Alternativene til vegtrasé vil i stor grad følge dagens veg eller etablerte, moderne strukturer i kulturlandskapet. Naturressurser Innenfor det definerte influensområder er det en lang rekke gårdsbruk. Hovedproduksjonen på den fulldyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. De dyrkede arealene er hovedsakelig lettdrevne med en god arrondering. Av skog dominerer grans. Boniteten varierer, men det er mye høy bonitet. Alle alternativer har negative konsekvenser for tema naturressurser. Dette er i all hovedsak knyttet til beslag av dyrket jord og driftsmessige ulemper som en ny veg medfører. A-alternativene har jevnt over de største negative konsekvensene, spesielt A1 og A2 som er gitt stor negativ konsekvens. Det kommer av store arealbeslag av dyrket mark i Dalbygda og på Sprova. B-alternativene er noe bedre, men de tar dyrket jord på Vikan. B3 har imidlertid like store negativ konsekvenser som A1/A2, noe som kommer av stort arealbeslag av dyrket jord Solberg-Utvikområdet. Utbedringsalternativene er beste for dette temaet. 17

18 Av de ulike kombinasjonene gir A1/A2 og C3 størst negativ konsekvens. De beste alternativene for dette temaet er utbedringsalternativer kombinert med C1. B1 (med varianter) kombinert med C1/C2 gir også gode alternativer for dette temaet Sammenstilling Sammenstilling er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordeler ved foreslått utbygging veies mot ulempene den fører med seg. Sammenstillingen gir en illustrasjon på hva det koster samfunnet å ivareta de ikke-prissatte verdiene. Prissatte konsekvenser Etter 0-alternativet kommer alternativ B2a+C1 best ut for prissatte konsekvenser. Netto nytte er beregnet til -304 mill. kr. Tabell 0-4: De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser, i rangert rekkefølge. Beregnet netto nytte Differanse fra B2a+C1 Rangering B2a+C1-304 mill. kr. 1. B2ab3+C2-387 mill. kr. -83 mill. kr. 2. B2b+C1-389 mill. kr. -85 mill. kr. 2. Ikke prissatte konsekvenser Alle alternativene kommer ut med samlet negativ vurdering for ikke prissatte konsekvenser. Konsekvensen varierer fra middels negativ til middels til stor negativ. For ikke-prissatte konsekvenser er utbedringsalternativene samt A1+C1 og A3+C1 og B2b+C1 best etter 0-alternativet. Rangert på 3. plass, nært opp til 2. plass, er øvrige alternativer i B-korridoren kombinert med C1/C2. Samlet vurdering Samlet vurdering viser at prosjektet ikke er lønnsomt. Tabell 0-5: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. 0-alternativet er ikke med i tabellen, men dette er rangert som nr. 1. Netto nytte for prissatte konsekvenser er oppgitt i mill kr., og de er rundet av til nærmeste 10 mill. kr. A1C1 A1C4 A3C1 A2A/UU C1 U1C1 B1C1 B1C2 B2ab3 C2 B2aC1 B2bC1 B3C1 Netto nytte NN Prissatte konsekvenser (2011-kr.) Vurdering ikke-prissatte og rangering Negativ Negativ - -/ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ - -/ Samfunnsøkonomisk vurdering Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Rangering Når de negative totalvurderingene for både de prissatte og de ikke-prissatte sammenstilles, så må nødvendigvis totalvurderingen bli negativ, og utbyggingen rangeres etter alternativ 0. 0-alternativet er ikke vist i tabellen nedenfor, men er rangert som nr

19 B2a+C1 er rangert som det beste av utbyggingsalternativene for prissatte konsekvenser med minst negativ netto nytte på mill. kr. For ikke-prissatte er det samme alternativet rangert som nr.3, men det ligger nært opp til de som er rangert som nr. 2. Alternativ B2a+C1 vurderes samlet som det samfunnsøkonomisk beste alternativet. Alternativ B2b+C1 og B2ab3+C2 vurderes å være de nest beste utbyggingsalternativene. De har noe lavere netto nytte, men B2b+C1 har store fordeler i forhold til landskapet og inngrepet på Strømnestangen. B2b+C1 og B2ab3+C2 har begge bedre kurvatur enn B2a+C Lokale og regionale forhold Temaet handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrete forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Drøftingen vil ikke kunne gi eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter og hva som kan bli sannsynlig utvikling som følge av tiltaket. Hensikten med utredningene er å skaffe beslutningsrelevant informasjon for valg av korridor/ alternativ, ikke for om tiltaket skal gjennomføres eller ikke. Med beslutningsrelevant menes her forhold og virkninger som er viktig å belyse for å kunne vurdere eventuelle forskjeller mellom korridorene A og B og utbedringsalternativene, og om en korridor kan synes riktigere enn den andre på bakgrunn av mål og ønskede virkninger. Planprogrammet viser til utredningsbehov for følgende tema: arbeidsmarked og pendling, regional og lokal utvikling - synergier, tettstedsutvikling, mernytte og transport og markedsmuligheter. I forbindelse med Bompengesamarbeidet ble det i 2008 gjort en omfattende utredning i prosjektrapporten Rv17 Steinkjer-Namsos, utarbeidet av Trøndelag Forskning og utvikling AS, Her belyses lokale og regionale forhold godt, og det er ikke funnet relevant å gjøre nye beregninger knyttet til temaet i denne konsekvensutredningen. Alle tema fra planprogrammet er omtalt og vurdert ut i fra kjent kunnskap. Kort oppsummert er det vurdert at det vil være av mindre betydning om korridor A eller B velges. Begge korridorene vil ha positive virkninger for alle utredningstema. Det er vurdert at det for lokale og regionale forhold er utbedring av vegstrekningene som er av størst betydning, ikke valg av korridor. For Malm vil korridor B være noe mer positiv ift reisetid og opplevelsen av å komme nærmere arbeids- og handelsmarked i Steinkjer og Innherred. Andre lokale tiltak, og større regionale virkninger anses å være av større betydning for arbeidsmarked og pendling, enn valg av korridor. 0.7 Andre konsekvenser Anleggsperioden All anleggsvirksomhet medfører belastninger på omgivelsene. Hovedproblemene i anleggsfasen vil kunne være: Støy og rystelser fra driving av tunneler. Forstyrrelser fra anleggsdrift i dagen Utslipp av olje og diesel Massetransport (støy, støv, søle og trafikksikkerhet) Avløpsvann fra tunneldriving og sigevann fra fyllinger Bruarbeider i og i umiddelbar nærhet av Beitstadsundet og Holmvikbogen Midlertidig beslag av arealer til anleggsvirksomhet Sikring av anleggsplass og skoleveg for barn Trafikkavvikling for alle trafikantgrupper og eiendommer gjennom alle faser av anleggsperioden. Visuelt miljø. 19

20 0.7.2 Geologi For alle tunnelalternativene er det gjort en vurdering av bl.a. bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggforhold, topografi og bergoverdekning. Figur 0-9: Nummerering av tunneler som er vurdert. Tunnel 3, 6, 7, 8, 9 og 18, har fått karakter «dårlig grad av gjennomførbarhet», og de anbefales ikke. Tunnel 14, 15 og 16 er vurdert å ha «middels grad av gjennomførbarhet». Tunnel 5, 17 og 19 har fått karakter «god grad av gjennomførbarhet», og anbefales. Tunnel 11, den lengste tunnelen lengst nord på alternativ A1, er gjennomførbar, men den anbefales ikke. Det er kompliserte forhold i østre påhugg. Tunnel 10, ved alternativ a1 er et godt alternativ til tunnel Geoteknikk Boringer utført i kvikkleiresone nr Sprovamarka viser ikke kvikkleire eller spørbruddmateriale. Det er imidlertid påtruffet kvikkeleire og sprøbruddmateriale flere steder utenfor de kjente sonene. Videre er områdene som det er påtruffet kvikkleire eller sprøbruddmateriale markert på figuren under. Figur 0-10: Kvikkleirekartlegging - faregrad med registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale (kilde: og egne påføringer med rød farge) 20

21 0.7.4 Deponiområder Etter at det er gjort valg av utbyggingsalternativ, og i forbindelse med videre planlegging, vil det bli behov for å gjøre mer detaljerte mengdeberegninger som viser nødvendig størrelse på deponivolum. Egnede bruksområder og deponiområder må inngå som en vesentlig del av reguleringsplanleggingen for valgt alternativ Risikoanalyse Alle de åtte alternativene vurderes som forbedring av trafikksikkerheten i området. A1C4 og A2C4 er de alternativene som beregnes til å ha samlet lavest risiko. Disse alternativene har høyest investeringskostnader. 0.8 Måloppnåelse og rangering Måloppnåelse Både korridor A og B gir stor grad av måloppnåelse, men B gir marginalt bedre måloppnåelse enn A. Av C-alternativene gir C1 mot A eller U dårligst måloppnåelse Rangering Ut fra en samlet vurdering av samfunnsøkonomisk analyse og måloppnåelse er de tre beste alternativer fra den samfunnsøkonomiske analysen rangert som følger: 1. B2a+B5+B7+C1, investeringskostnad er 881 mill. kr. (+/- 25 %). 2. B2b+B5+B7+C1, investeringskostnad er 973 mill. kr. (+/- 25 %). 3. B2a+b3+B5+B7+C2, investeringskostnad er 940 mill. kr. (+/- 25 %). Nr. 1 og 3 legges ut på høring. 0.9 Planforslagene Med bakgrunn i den Samfunnsøkonomisk analysen og ønsker fra Verran og Steinkjer kommune vil alternativ B2a+B5+B7+C1 og alternativ B2a+b3+B5+B7+C2 legges ut på høring. Alternativ B2a gir en kjørelengde på ca m (B2a+B5+B7) mellom Kvarving og Sprova. Korridor B2a+b3 gir 50 meter kortere kjørelengde på strekningen. Bru over Beitstadsundet har seilingshøyde på minimum 22 m. Det er behov for utfylling og bru i Holmvikbogen. Det planlegges en meter lang bru helt inn mot land på den søndre siden av bukta. For B2ab3 vil fylling og bru ligge lenger ut i sundet. Når B2a møter dagens fv. 720, C1, etableres en rundkjøring her for forbindelsen til Malm. Fartsgrensen må reduseres til 60 km/t i dette området. B2a går videre i tunnel i trasé B5. For B2a+b3 vil det etableres et T-kryss på Strømnes, hvor C2, som er ny veg til Malm, går langs Beitstadsundet og ned til Malm. B2a+b3 fortsetter i samme trasé, B5+B7 til Sprova. 21

22 Figur 0-11: B2a+B5+B7+C1, alternativ veglinje mellom Kvarving-Sprova-Malm, forslag til Kommunedelplan. Figur 0-12: B2ab3+B5+B7+C2, alternativ veglinje mellom Kvarving-Sprova-Malm, forslag til Kommunedelplan. 22

23 0.9.1 Konsekvenser av planforslagene Begge alternativene gir store inngrep med skjæringer på Strømnes og Bjønnadalberget, og blir godt synlige fra fjorden med bruføringen over Beitstadsundet. Den nye vegen vil påvirke boligene i Vestvikområdet noe negativt. I tillegg vil friluftslivskvalitetene i området ved ny bru bli noe redusert. Flytting av trafikken vekk fra fredningsområdet Vellamelen er positivt for fuglelivet. Kryssing i Holmvikbogen på fylling gir et langt større inngrep i fjorden enn en ren bruløsning og berører naturmiljøet. I forhold til kulturmiljøet vil den nye vegen redusere historiske strukturer ved at traséen går på tvers av fv En ny bru over sundet vil påvirke kulturmiljøet negativt og endre den historiske lesbarheten. Alternativet vil redusere sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn, i tillegg til at relativt uberørte kulturmiljøer vil bli skadet. For kulturmiljøet vil nytt kryss mellom ny fv. 17 og fv. 720 blir dominerende i landskapet med både skjæringer og fyllinger. Her er konsekvensen størst for B2a+C1, mens B2a+b3+C2 kommer noe bedre ut. Den historiske lesbarheten reduseres og den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser svekkes. For naturressurser medfører den nye vegen en ulempe vest for Østvik der åpne jorder tilhørende flere gårder splittes og skaper driftsmessige ulemper. Beslag av dyrket mark og noe beslag av skog representerer også en negativ konsekvens ved planforslaget. For C1 vil utbedring av vegen ned mot sjøen berøre den allerede smale buffersonen mellom naturtypen og vegen ved Landsemvatnet, hvorfra den anadrome Holmvikelva kommer. I tillegg økes tilførsler av forurensning som kan ødelegge leveområder for fugl og vilt. C2 representerer helt ny veg fra Strømnes til Malm. Dette gir positive konsekvenser for nærmiljøet langs eksisterende fv. 720 nær Malm pga avlastning av trafikk. Næringslivet i Malm ønsker sterkt en ny veg på strekningen og mener dette vil være positivt for Malm Geologi Påhugget til tunnel mellom Holmvikbogen og Hjellosen må trekkes så langt øst som mulig ut mot Hjellbotn Geoteknikk B-korridor På deler av strekningen mellom Kvarving og Beitstadsundet er det nødvendig med tiltak som å slake ned fyllingsutslaget av stabilitetshensyn. I Beitstadsundet kan pilarer i sundet for brua fundamenteres på spissbærende peler til berg eller fast grunn. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua. Over Strømnestangen går vegen i hovedsak i vegskjæring i berg. Utsprengning og sikring av bergskjæringer må vurderes av ingeniørgeolog. Løsmasseskjæringer over berg tilrås anlagt med helning 1:3. I Holmvikbogen må det iverksettes stabiliserende tiltak. Motfylling vurderes som det mest aktuelle stabiliserende tiltak. 23

24 Inn mot tunnelpåhugget sør i tunnel B5 ligger vegen i inntil ca. 22 m høy skjæring. For å sikre overflatestabiliteten av vegskjæringene må det vurderes plastring av skjæringene eventuelt pukkfylte grøfter. Ved Alhusøra, nord for tunnel B4, vurderes det at det ikke er mulig å legge ut vegfyllinga uten stabiliserende tiltak. C-korridor For å sikre overflatestabiliteten av vegskjæringene må det vurderes plastring av skjæringene eventuelt pukkfylte grøfter Flom, stormflo og havnivåstigning Alternativene vil ikke berøre større vassdrag som ikke allerede i dag er berørt av veg eller andre inngrep. Når det gjelder havnivåstigning og stormflo, er det vurdert at dette ikke vil ha vesentlig betydning for alternativene ROS-analyse ROS-analyse for prosjektet viser at det gjennom videre planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. For hendelsene som havner i rød eller gul sone, er det foreslått tiltak og eventuelt oppfølgende undersøkelser. Når disse følges opp vurderes hendelsene å være innenfor et akseptabelt risikonivå Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er foreslått en rekke avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. De fleste av disse vil bli ivaretatt gjennom videre planlegging og i neste planfase. 24

25 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Vegen er en viktig regional og lokal veg for mange kommuner og lokalsamfunn, for næringsliv og sysselsetting, som bindeledd mellom regioner og for den regionale transporten. Tiltaket som utredes inngikk i en felles satsning på utbedring av fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer. Det opprinnelige samarbeidsprosjektet ble avviklet våren 2012, men fylkestinget har likevel vedtatt at arbeidet med denne kommunedelplanen skal ferdigstilles. Dagens fv. 17 og fv. 720 Kvarving - Sprova - Malm har en ujevn og til dels dårlig standard på store deler av strekningen. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegene ikke oppfyller dagens krav til vegstandard når det gjelder framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Vegene er til dels ulykkesbelastet, og ved økt trafikk i årene som kommer er det grunn til å frykte at ulykkessituasjonen vil forverre seg. Figur 1-1: Oversiktskart fra Statens vegvesens hjemmeside. 1.2 Mål Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet Fv. 17 fra Steinkjer til Bodø er kjent som Kystriksvegen, og er en populær turistveg spesielt i sommersesongen. Fv. 17 er også hovedferdselsåre mellom Steinkjer og Namsos, og sammen med fv. 720 utgjør fv. 17 også hovedveg mellom Malm og Steinkjer. Vegen er viktig for både person- og næringstransport på disse strekningene, og tungtrafikken utgjør ca. 16 %. Dette er en høy tungtrafikkandel, da gjennomsnittet for riks- og fylkesveger i Norge er ca. 10 %. 25

26 Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene Lokale målsetninger ved prosjektet Knytte de aktuelle kommunene nærmere sammen i reisetid, og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både når det gjelder transport av varer og utveksling av arbeidskraft. Redusert reisetid og bedret framkommelighet mellom Malm og Steinkjer. Redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg spesielt gjennom Vellamelen. Forbedre trafikksikkerheten ved sanering av avkjørsler og etablering av nye sentrale kryss. Forbedre forholdene for myke trafikanter ved at dagens veg i stor grad kan benyttes som lokalveg og gang-/sykkelveg. 1.3 Finansiering I utgangspunktet var utbedring av fv. 17 mellom Kvarving og Sprova og fv.720 til Malm en del av vegprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Vegprosjektet var planlagt delvis bompengefinansiert. Vegprosjektet ble vedtatt avviklet i Fylkestingets junimøte i Det pågår et politisk arbeid for eventuelt å få i gang et nytt bompengeprosjekt. I løpet av høsten 2012 vil det sannsynligvis avklares om et nytt bompengeprosjekt kan startes opp. Kommunene Steinkjer og Verran har signalisert at de vil fremme forslag for fylkestinget om å starte et nytt bompengeprosjekt som bare omhandler strekningen Dyrstad- Sprova- Malm. Prosjektet har en investeringsramme på 1 milliard kroner og omhandler strekningen Dyrstad Kvarving i tillegg til de tiltakene som utredes i denne kommunedelplanen. Andre politiske krefter ønsker å gjenoppta det opprinnelige Fv. 17 Steinkjer - Namsos prosjektet. Med et fylkeskommunalt vedtak om offentlig andel til finansiering, kan arbeidet med et nytt vegprosjekt startes opp igjen. Endelig vedtak om bompengefinansiering av vegprosjektet gjøres av Stortinget gjennom en egen proposisjon. 1.4 Formelt grunnlag for planarbeidet planprogram Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften». Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal gjennomføres. Planprogrammet er fastsatt av Steinkjer og Verran kommune. Planprogrammet har lagt rammer og premisser for konsekvensutredningen, og har beskrevet metode og aktuelle alternativer som skal utredes. 1.5 Planprosess og medvirkning Det faste utvalg for plansaker i Steinkjer og Verran kommune er planmyndighet, og skal fremme og behandle kommunedelplanen før den legges fram for vedtak i kommunestyrene. 26

27 Planarbeidet har blitt utført gjennom et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og Multiconsult. I planperioden er det avholdt flere møter mellom de involverte partene. Det er også avholdt et åpent møte i forbindelse med høring av planprogrammet. Enkeltpersoner og organisasjoner har hatt anledning til å komme med innspill i hele planprosessen. Det vil være anledning til å komme med uttalelser når kommunedelplanen og konsekvensutredningen legges ut på høring/offentlig ettersyn. Det vil også bli avholdt folkemøte i høringsperioden. 1.6 Framdrift Kommunedelplan med KU forventes lagt ut på høring i perioden september-oktober Etter høringsperioden vil Steinkjer og Verran kommune sluttbehandle planen, og trasévedtak kan forventes i desember

28 2 Forholdet til annen planlegging 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Miljøverndepartementet har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer (RPR) som gir føringer for fysisk planlegging, og som vil være relevante for fv. 17. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir nasjonale mål og retningslinjer. I målsettingen heter det blant annet: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Videre heter det: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrep mest mulig. I Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen tas det sikte på at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø (Miljøverndepartementet 1995). På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. I den grad arealer som brukes til dette går tapt, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. 2.2 Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) omhandler riksvegnettet i Norge, og fv. 17 er følgelig ikke omtalt her. 2.3 Regional arealpolitikk og jordvern Stortingsmelding om regional arealpolitikk fra (St. mld. Nr. 29 ( )) signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4% av arealene i landet er dyrkbar mark. Mesteparten av våre utbygde områder er konsentrert rundt den dyrkbare marken, og skaper konflikter mellom ytterligere konsentrasjon og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal og transportplanlegging slik at alternative areal og transportstrategier på et tidlig tidspunkt vil kunne 28

29 bidra til økt kvalitet og effektivitet i planprosessene og gi et bedre grunnlag for politisk avveining og vedtak. Nyere målsetninger om jordvern er nedfelt i siste stortingsmelding om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St. mld. Nr. 26 ( )). Regjeringen sier i denne meldingen av den vil: Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 Stimulere kommunen til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer. Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverninteresser. Arbeide for å redusere avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak. Det pågår arbeid på flere ulike nivåer for å styrke jordvernet, blant annet utredes det en egen hjemmel i jordloven for vern av dyrket mark. 2.4 Fylkesplan for Trøndelag Tiltaket er ikke omtalt spesielt i gjeldende felles fylkesplan for trøndelagsfylkene. 2.5 Verneplaner Fjære-/gruntvannsområdet Vellamelen i østre del av Hjellbotn har status som dyrefredningsområde, nærmere bestemt for sjøfugl. Utløpet til Moldelva ligger sentralt i området. Det aktuelle området inkluderer fjære- og gruntvannsområder langs en strandlinje på ca. 3,2 km. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av kulturlandskap og tettstedsnære områder. Formålet med fredningen er å sikre et viktig hvile-/beiteområder for vadefugl og ender m.m. Området har en viss betydning som hekkeområde for sjøfugl. Ingen verna vassdrag blir berørt av utbyggingen. 2.6 Forholdet til naturmangfoldloven Stortingsmelding nr. 42 ( ), plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder og ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forvaltningssammenheng. Naturmangfoldsloven har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Blant annet er tiltakshaver gjennom naturmangfoldloven pålagt å etablere et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å gjennomføre tiltaket på en best mulig måte i tråd med lovens prinsipper. I temarapport for naturmiljø (oppsummert i kapittel 5.7) legges kunnskapsgrunnlag for de alternative vegtraséene fram for bruk i forvaltningsprosesser, og det vurderes videre hvorvidt disse naturverdiene faller innunder virkeområdet til loven. Det må her påpekes at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig når det gjelder konsekvensene av en fylling i Holmvika (som B-korridoren medfører), samt anleggs- og deponiområder som foreløpig ikke er avklart. Det er ikke registrert naturtyper i influensområdet som er utvalgt i henhold til forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai På sikt vil trolig listene med utvalgte arter og naturtyper bli markant utvidet, og trolig omfatte de mest truede artene og naturtypene fra rødlistene. 29

30 Imidlertid er det registrert svarhalespove i Vellamelen, en art som er prioritert i henhold til forskriften. Dette betyr at en evt. bygging av ny veg gjennom området må ta spesielt hensyn til arten, hvilket også betyr at leveområdet ikke må bli negativt berørt i en slik grad at arten skades eller ødelegges. Det er ikke registrert fredede arter nevnt i naturmangfoldlovens forskrift om fredning av truede arter. Ut i fra dette kan vi ikke se at de planlagte tiltakene langs Hjellbotn utløser behov for tiltak etter naturmangfoldloven. 2.7 Gjeldende arealplaner Steinkjer kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i desember Korridorene for fv. 17/fv. 720 ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder. (Områder regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.) Figur 2-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset ble vedtatt i desember Korridoren for fv. 17 berører LNF A-områder og boligområder i Vellamelen. Planen for Hjellneset blir kun berørt av evt. omlegging av fv. 720 i forbindelse med korridor A for fv

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7 Arkivsaksnr: 2010/5026 Klassering: 143/Q13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad KOMMUNEDELPLAN FV.

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune KONSEKVENSUTREDNING E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune Region midt Ålesund kontorsted Desember 2012 Forside: Kartutsnitt viser alternative veglinjer som er utredet

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Statens

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Forslag til planprogram Oppsummering av høringsuttalelser Prosjektnummer 204548 Ansvarssted 22330 Mai 2010 P:\07

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM

STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2010/305-10 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet STATUS I

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Sissel Elisabet Slapgård Tlf. direkte: 74 16 80 23 E-post: ses@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 07.11.2012 Var ref.: 2011/1014 Arkivnr: 421.3 Steinkjer kommune

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon juli-2009. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Detaljregulering del av Velvang Østre, gnr. 79, bnr. 1 i Stjørdal kommune. Forlengelse av molo og utvidelse av eksisterende campingplass.

Detaljregulering del av Velvang Østre, gnr. 79, bnr. 1 i Stjørdal kommune. Forlengelse av molo og utvidelse av eksisterende campingplass. Detaljregulering del av Velvang Østre, gnr. 79, bnr. 1 i Stjørdal kommune. Forlengelse av molo og utvidelse av eksisterende campingplass. Forslag til P L A N P R O G R A M Flyfoto over området. Mulig planområdet

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune Samordningsstaben Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Stavdal Arkivsaksnr.: 15/1324 Arkiv: PLANI 2012002-Reguleringsplan del av Ørnes sentrum FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport: Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Rapport. Statens vegvesen Region midt. OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id 2015006) EMNE. 416474-PLAN-PBL-03_rev00

Rapport. Statens vegvesen Region midt. OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id 2015006) EMNE. 416474-PLAN-PBL-03_rev00 Rapport Statens vegvesen Region midt OPPDRAG E6 Selli Asphaugen Trøa (Plan-id 2015006) EMNE 416474-PLAN-PBL-03_rev00 Forside: Rungstadvatnet sett fra Aspåsen (foto: Multiconsult ASA) Bilder og figurer:

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Samlet KU-rapport E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Samlet KU-rapport (sammendrag) KU KDP_Kvithammar-Åsen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Skjema for behandling av saker etter plan- og bygningsloven - Oppland

Skjema for behandling av saker etter plan- og bygningsloven - Oppland FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon 2-2008. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN Harakollen Boligutvikling As vil på veien av grunneier Nils Petter Hobbelstad og Per Hobbelstad komme med innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Planprogram fv. 704 Sandmoen - Tulluan

Planprogram fv. 704 Sandmoen - Tulluan Forord Trondheim og Klæbu kommuner og Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for fv 704 Sandmoen Tulluan. Kommunene er planmyndighet, og

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Beskrivelse med konsekvensutredning og bestemmelser Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli-Asp

Beskrivelse med konsekvensutredning og bestemmelser Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli-Asp KOMMUNEDELPLAN Høringsutgave Multiconsult Beskrivelse med konsekvensutredning og bestemmelser Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli-Asp Kommune: Steinkjer 28.06.2013 Forside: Dagens E6 og Rungstadvatnet

Detaljer