Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm"

Transkript

1 Kommunedelplan Fv. 17 og fv.720 Kvarving-Sprova-Malm Planbeskrivelse med konsekvensutredninger Høringsutgave Region midt August 2012

2

3 Rapport Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning fv. 17 og fv. 720 Emne: Samferdsel/Arealplan Rapport: TVF-RAP-001_rev00 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt Dato: Tilgjengelighet Alle Utarbeidet av: Synøve Aursand m.fl. Fag/Fagområde: Samferdsel Kontrollert av: Jan Olav Sivertsen Ansvarlig enhet: Plan Godkjent av: Jan Olav Sivertsen Emneord: Kommunedelplan Sya Jaos Jaos Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Sluppenveien 23 P.b Sluppen 7486 Trondheim Tel.: Fax:

4

5 Forord Statens vegvesen Region midt har som tiltakshaver, etter oppdrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune og i samarbeid med kommunene Verran og Steinkjer, utarbeidet et forslag til kommunedelplan med konsekvensutredninger for ny fv. 17 og fv. 720 på strekningen Kvarving- Sprova-Malm. Tiltaket omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Planprogrammet for tiltaket ble fastsatt i Verran kommune og Steinkjer kommune Tillegg til planprogrammet ble vedtatt i Verran kommune og Steinkjer kommune Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket skal gjennomføres. Rapporten skal utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for valg av vegtrasé, og det er lagt vekt på at utredningen skal holdes på et overordnet og beslutningsrelevant nivå. For ikke-prissatte tema i konsekvensutredningen er det utarbeidet egne temarapporter. I foreliggende rapport er et sammendrag fra hver temarapport gjengitt. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil berørte kommuner avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av Kommunedelplanen på strekningen. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved prosjektleder Asbjørn Moe. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. Kommunene vil legge forslaget til kommunedelplan med konsekvensutredninger en ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Høringsfristen vil framgå av vedtak i kommunene og annonser i pressen. Planen legges ut på kommunenes hjemmeside og og på Statens vegvesen sin hjemmeside under Offentlige høringer Spørsmål til kommunedelplanen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/asbjørn Moe, e-post: Tlf Steinkjer kommune v/ Arne Ivar Kvistad, e-post: Tlf Verran kommune v/ Per Morten Bjørgum, e-post: Tlf Uttalelser til Foreslått kommunedelplan med konsekvensutredninger sendes til de respektive kommunene: Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer, e-post: Verran kommune, Liaveien 1, 7790 Malm, e-post: 5

6

7 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Planer og retningslinjer Eksisterende forhold Tiltaksbeskrivelse Samfunnsøkonomisk analyse Lokale og regionale forhold Andre konsekvenser Måloppnåelse og rangering Planforslagene Innledning Bakgrunn for prosjektet Mål Finansiering Formelt grunnlag for planarbeidet planprogram Planprosess og medvirkning Framdrift Forholdet til annen planlegging Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal transportplan Regional arealpolitikk og jordvern Fylkesplan for Trøndelag Verneplaner Forholdet til naturmangfoldloven Gjeldende arealplaner Eksisterende forhold Dagens veg Øvrige forhold Tiltaksbeskrivelse Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Vegstandard Kryss Lokalt vegnett og gang- og sykkelveger Konstruksjoner Støy Anleggskostnader Tunnel B4/B5 og trasé B6/B Samfunnsøkonomisk analyse Metode Prissatte konsekvenser Trafikktall Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø

8 5.9 Naturressurser Sammenstilling Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling Lokal og regional utvikling Generelt om tema regional og lokal utvikling Regional utvikling - synergier Lokal utvikling synergier Arbeidsmarked og pendling, og mernytte Mernytte Tettstedsutvikling Transport og markedsmuligheter Oppsummering av lokal utvikling Andre konsekvenser Anleggsperioden Bruk av overskuddsmasser/deponiområder Grunnforhold Risikoanalyse Måloppnåelse og rangering Måloppnåelse Rangering Alternativer til høring Planforslagene Beskrivelse av planforslagene Konsekvenser av planforslagene Flom, stormflo og havnivåstigning ROS-analyse Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Bestemmelser og retningslinjer Planforutsetninger Planbestemmelser Retningslinjer for reguleringsplanfasen Referanseliste Vedlegg Oversiktskart, august Kommunedelplankart B2a+B5+B7+C1, august 2012 Kommunedelplankart B2ab3+B5+B7+C2, august 2012 Vedlegg og egne rapporter og kart som finnes på Statens vegvesens, samt kommunenes hjemmesider: Temarapport landskap, august 2012 Temarapport kulturmiljø, august 2012 Temarapport nærmiljø og friluftsliv, august 2012 Temarapport naturressurser, august 2012 Temarapport naturmiljø, august 2012 ROS-analyse fv. 17, august 2012 Geologisk rapport, juni 2012 Risikoanalyse, juni 2012 Plan- og profiltegninger 8

9 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Vegen er en viktig regional og lokal veg for mange kommuner og lokalsamfunn, for næringsliv og sysselsetting, som bindeledd mellom regioner og for den regionale transporten. Tiltaket som utredes inngikk i en felles satsning på utbedring av fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer. Det opprinnelige samarbeidsprosjektet ble avviklet våren 2012, men fylkestinget har likevel vedtatt at arbeidet med denne kommunedelplanen skal ferdigstilles. Figur 0-1: Oversiktskart over tiltaksområdet Mål Et viktig mål er å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene. Lokalt er det et mål å knytte de aktuelle kommunene nærmere sammen i reisetid, og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både når det gjelder transport av varer og utveksling av arbeidskraft Finansiering I utgangspunktet var utbedring av fv. 17 mellom Kvarving og Sprova og fv.720 til Malm en del av vegprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Vegprosjektet var planlagt delvis bompengefinansiert. Vegprosjektet ble vedtatt avviklet i Fylkestingets junimøte i Det pågår et politisk arbeid for eventuelt å få i gang et nytt bompengeprosjekt. 9

10 0.1.4 Formelt grunnlag for planarbeidet og planprosess Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften». Det faste utvalg for plansaker i Steinkjer og Verran kommune er planmyndighet og skal fremme og behandle kommunedelplanen før den legges fram for vedtak i kommunestyrene Framdrift Kommunedelplan med KU forventes lagt ut på høring i perioden september-oktober Etter høringsperioden vil Steinkjer og Verran kommune sluttbehandle planen, og trasévedtak kan forventes i desember Planer og retningslinjer Miljøverndepartementet har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer (RPR) som gir føringer for fysisk planlegging, og som vil være relevante for fv. 17. o Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging o Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal transportplan (NTP) omhandler riksvegnettet i Norge, og fv. 17 er følgelig ikke omtalt her. Stortingsmelding om regional arealpolitikk fra (St. mld. Nr. 29 ( )) signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Fylkesplan for Trøndelag Fjære-/gruntvannsområdet Vellamelen, i østre del av Hjellbotn, har status som dyrefredningsområde, nærmere bestemt for sjøfugl. Utløpet til Moldelva ligger sentralt i området. Ingen verna vassdrag blir berørt av utbyggingen. Det er ikke registrert naturtyper i influensområdet som er utvalgt i henhold til forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai Imidlertid er det registrert svarhalespove i Vellamelen, en art som er prioritert i henhold til forskriften. Gjeldende arealplaner o Kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune ble vedtatt i desember o Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset ble vedtatt i desember o Kommuneplanens arealdel for Verran ble vedtatt Eksisterende forhold Fv.17 mellom Kvarving og Sprova har en lengde på ca. 9,9 km, og har en registrert trafikkmengde på ca kjøretøy pr. døgn (ÅDT) fram til kryss med fv. 720 i Hjellbotn. Nord for krysset har fv. 17 en ÅDT på ca kjøretøy pr. døgn. Vegen går gjennom tettstedet Vellamelen, med kryssing i plan for skolebarn som går på Vellamelen skole. Strekningen rundt Hjellneset er spesielt ulykkesutsatt med en opphopning av ulykker. Fv. 720 mellom Hjellbotn og Malm har en lengde på ca. 8,7 km. ÅDT varierer fra ca kjøretøy pr. døgn ved Hjellbotn til ca ved Malm. 10

11 Beitstadsundet og Hjellbotn er de mest markerte landskapstrekkene i området. Åser og daldrag parallelt med Beitstadsundet, langgrunne strender, skogsområder og jordbrukslandskap i de flatere partiene er også karakteristiske trekk. Figur 0-2: Beitstadsundet. I området finnes kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. Det er gjort gravfunn (rundrøys) og spor etter bosetning fra bronse-/jernalderen og udaterte løsfunn. Beitstadsundet er en viktig historisk ferdselsåre og har kulturhistorisk betydning for hele regionen. Det er registrert flere prioriterte naturtypelokaliteter tilknyttet land og ferskvann. Av viltlokaliteter finnes leveområde og trekkruter for elg, hekkelokaliteter for fjellvåk og ulike funksjonsområder for øvrig fugl. Det er registrert enkelte rødlistede arter, fugler, karplanter, lav, ingen sopp eller moser. Ulike spor av gaupe er registrert, oter og ål forventes i flere av vassdragene. Området domineres av store arealer med fulldyrket jord. Hovedproduksjonen på den dyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. 11

12 0.4 Tiltaksbeskrivelse Figur 0-3: Oversikt over aktuelle korridorer og traséer. (Kartet er vist i A3 bakerst i rapporten) Planområdet for ny. fv. 17 strekker seg fra Kvarving til Sprova i to korridorer, A og B, som ligger nord og sør for Hjellbotn. I tillegg er det foreslått mulige traséer for utbedring av dagens fv. 17 mellom Kvarving og Sprova, benevnt som U. Korridor C angir nye traséer for ny fv. 720 til Malm som ligger på begge sider av Beitstadsundet. Ut fra forventet trafikkmengde skal dimensjoneringsklasse S4 legges til grunn for vegutformingen for fv. 17 øst for kryss med fv Denne dimensjoneringsklassen har fartsgrense 80 km/t. For fv. 17, vest for kryss med fv. 720, og for fv. 720 legges H2-standard til grunn. Her er også fartsgrensen 80 km/t. Figur 0-4: Til venstre: Tverrprofil S4, 10 m vegbredde. Til høyre: H2 standard, 7,5 meter vegbredde. Tunneler på fv. 17 forutsettes i tunnelklasse C. Evt. tunnel på fv. 720 vil bli i tunnelklasse B. Det forutsettes at kryss bygges som T-kryss eller rundkjøring. Det er ikke lagt opp til bygging av egne gang- og sykkelveger i prosjektet unntatt i alt C1. Det vil være aktuelt med støyskjermingstiltak langs ny fv. 17/ fv. 720 der støynivået beregnes til å overstiger grenseverdiene satt av Miljøverndepartementet. 12

13 Anleggskostnader Tabellen viser beregnede anleggskostnader i mill kr. inkl. mva. Usikkerhet +/- 25%. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, riggkostnader og byggherrekostnader. Tabell 0-1: Anleggskostnader i mill kr. Kostnader alternativer Kostnader kombinasjoner mot C Alternativ Sum C1 C2 C3 C4 A A A A2/U U B B1b B2a B2ab B2b B Samfunnsøkonomisk analyse Metode Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser Prissatte konsekvenser Innsparing i reisetid For de nye alternativene er det beregnet reduksjon i kjøretid sammenlignet med dagens situasjon (alternativ 0). I dag er beregnet kjøretid mellom Kvarving og Sprova 10 minutter. Ved å bygge A- korridoren kan man spare opp mot 4 minutter. Ved å bygge B-korridoren, som er litt lenger, spares rundt 2 minutter. Fra Kvarving til Malm er det beregnet en reisetid i dagens situasjon på 16 minutter. Ved å bygge B- korridoren eller C4, som går direkte fra Kvarving til Malm, kan man spare opp til 7 minutter. A- korridoren gir kun innsparing på opp mot 3 minutter. Ulykker A - og U-alternativene kommer noe bedre ut enn B-alternativene for ulykker. Dette er trolig fordi A- alternativene er kortere (ca 7-8 km) enn B-alternativene (ca 9-11 km). Trafikken som blir igjen på eksisterende vegnett har også betydning for resultatet. Derfor kommer A3C1 svært godt ut, siden nesten all trafikken mellom Kvarving og Sprova flyttes over til ny veg. 13

14 Støy Tabell 0-2: Oversikt over støyplagede personer. Svært støyplagede personer er regnet ut fra et gjennomsnitt på 2,34 personer pr bolig. Alt. 0 A1C1 A1C4 A2A/UU C1 A3C1 U1C1 B1C1 B1C2 B3C1 Antall svært støyplagede personer Det er ikke utført egne støyberegninger for B2a, B2ab3 og B2b. Disse er tilnærmet lik B1. Ved bygging av ny veg utenfor eksisterende vegtrasé får vi den største gevinsten når det gjelder støyplagede. Det viser tabellen for A1C4 og B1C2. Her blir dagens vegnett, hvor de fleste bor, avlastet. Samlet vurdering prissatte konsekvenser Tabell 0-3: Endringer i prissatte konsekvenser i perioden (nåverdi i mill kr). Aktør Komponenter A1C1 A1C4 A3C1 A2A/U UC1 U1C1 B1C1 B1C2 B2ab3 C2 B2aC1 B2bC1 B3C1 Trafikant- og transport - brukere SUM SUM Det offentlige Drift og vedlikehold Operatører Investeringer Overføringer Skatte- og avgifter SUM Samfunnet forøvrig Ulykker Restverdi Støy - og luftforurensning Skattekostnad SUM Netto nytte NN Tabell 0-3 viser nåverdi for alternativene slik de fremkommer av Effektberegningene. 14

15 Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket. Netto nytte viser hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre tiltaket er fratrukket nytten. Ingen av alternativene er økonomisk lønnsomme. Investeringskostnadene er for store i forhold til nytte for trafikanter og transportbrukere samt ulykker og støy. Alternativ B2aC1 vurderes som det beste alternativet ut fra beregning for prissatte konsekvenser, etter alternativ Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Innenfor det definerte influensområdet utgjør Beitstadsundet og Hjellbotn, som ligger helt innerst i Trondheimsfjorden, de mest markerte landskapstrekkene i området. Åser og daldrag, Hjellbotn med sine langgrunne strender, skogsområdene og jordbrukslandskap i de flatere partiene, er andre karakteristiske landskapstrekk. Mest bebyggelse finnes i industristedet Malm og tettstedet Vellamelen, men i hovedsak består planområdet av skogsområder med dyrka mark og gårdsbebyggelse. Figur 0-5: Fra Beitstadsundet sett mot Vellamelen. Beitstad kirke omgitt av vakkert kulturlandskap til høyre i bildet. Ny veg (alt C4 og B3) sør for Hjellbotn krysser sundet med bru i dette området. Alle A-alternativene får stort omfang og middels negativ konsekvens for Dalbygda. For reiseopplevelsen kommer A-alternativene klart dårligst ut av alle alternativene. Alternativ B1, B1b3 og B2a og B2ab3 får alle store inngrep på Strømnes og Bjønnadalberget, og de blir godt synlige fra fjorden med de lengste bruføringene over Beitstadsundet. Av disse er det B2ab3 som kommer best ut. B1 rangeres lavest. B3 får stort omfang ved Beitstad kirke, da den blir liggende som en barriere mellom kirka, bebyggelsen og fjorden. B3 vurderes likevel til å komme bedre ut enn B1 fordi den ikke berører Strømnes og Bjønnadalberget. Den får mindre omfang i Holmvikområdet enn B1 og B1b3. B2b-alternativet rangeres høyest av B-alternativene. Tunnelføring gjennom Strømnes gir minst omfang. B2b krysser Beitstadsundet med den korteste bruføringen og ligger godt forankret i landformen. Av C-alternativene er C1 det beste alternativet fordi det følger dagens veg og gir lite endring av landskapsbildet. C2 får med påkobling til B1/B2 stort negativt omfang for Strømnes. Ved sammenstilling er hver korridor rangert i følgende rekkefølge: U, A, B. De ulike C-variantene gir forskjellig utslag når de settes sammen med enten U, A eller B-alternativene. C1 er bedre enn C2, C3 og C4. Generelt gir alle utbedringsalternativene U1, U2 og AU lavere konsekvens og høyere rangering enn de andre. AU berører flest delområder med størst omfang av alternativene, og vil være en dårligere veglinje enn både U1 og U2. Nærmiljø og friluftsliv Beitstadfjorden har betydning som rekreasjonsområde både i lokal- og regional sammenheng. Øvrige arealer innenfor influensområdet har hovedsakelig lokal verdi. De områder som er av størst lokal verdi 15

16 er arealer for lek, opphold og nærrekreasjon i tilknytning til tettstedene og boligområdene innenfor planområdet. Skogområdene utenfor tettbygde områder er generelt lite i bruk som friluftsområder. For dette temaet har konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv i og nær tettstedene Vellamelen og Malm størst betydning da det er der det bor og ferdes flest mennesker. Figur 0-6: Foto mot Tjuin-området tatt fra Holmfetbukta på andre siden av sundet 0-alternativet vil være den dårligste løsningen for fremtiden siden dagens fv. 17 og fv. 720 har negative konsekvenser for de tettest befolkede områdene. U- alternativene er nest dårligst da de gir liten endring for tettstedene. Alle B- alternativene er bedre enn A-alternativene da de ikke medfører negative konsekvensene i Dalbygda/ Fosneslia og bringer ny fv.17 nærmere Malm sentrum. B-alternativene berører ikke direkte verken Vellamelen eller Malm, men gir indirekte positive konsekvenser for Vellamelen, siden gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra sentrum. På strekningen Kvarving til Holmvikbukta er B2a det beste alternativet. B1 gir større negative konsekvenser for friluftsliv på Strømnestangen og B3 gir konflikt med kirka og prestegården. B7 vurderes som bedre for nærmiljøet i Osmarka enn B6. Alle A-alternativene gir positive konsekvenser for Vellamelen sentrum. A1 gir minst ulemper for Dalbygda/ Fosneslia og er derfor best av A-alternativene. Utbedringsalternativene U1 og U2 er nesten like, men tunnelløsning for U1 er noe bedre for Østvik gård enn U2. U1 rangeres derfor foran U2. Kombinasjonsalternativet A2 +A/U +U flytter trafikken ut av Vellamelen og gir derfor mer positiv konsekvens enn U1 og U2. C-alternativene henger sammen med valg av enten A-, B- eller U-alternativ og vil med det også være en del av en forbedring. C1 som er en utbedring av dagens fv. 720 inn til Malm gir mindre positiv konsekvens for nærmiljø og boligområder i Malm enn C2, C3 og C4. C2 har færre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv enn C3 og C4 og vurderes derfor som best av C-alternativene. Den beste kombinasjonen for nærmiljø og friluftsliv er B2a + C2. Naturmiljø Det er registrert 19 prioriterte naturtypelokaliteter tilknyttet land og ferskvann i influensområdet. Av marine naturtyper er det registrert bløtbunnsområder i strandsonen, samt at fjordsystemet kan klassifiseres som fjorder med naturlig oksygeninnhold i bunnvannet. Ni viktige viltlokaliteter er registrert. Flere av elvene/bekkene er leveområder for spurvefugl, og hele fjordsystemet samt Landsemvatnet har stor betydning for vannfugl. Det er seks elver med oppgang av laks og/eller sjøørret i influensområdet. Figur 0-7: Dyrefredningsområde i Vellamelen. Av rødlistede arter er det registrert fem karplanter og seks lav i og nær influensområdet. Det er ikke registrert rødlistede arter av sopp eller moser. Det er registrert 19 rødlistede fuglearter, da i hovedsak tilknyttet fjordsystemet og vassdrag, samt kulturlandskapet. 16

17 Det eneste verneområdet i influensområdet er Vellamelen, et fjære-/gruntvannsområde i østre del av Hjellbotn i Steinkjer kommune. Vellamelen har status som dyrefredningsområde med vernetema sjøfugl. A-alternativene medfører generelt størst negativ konsekvens. U1 og U2 er også blant de beste trasévalgene for naturmiljøet. B-alternativene gir ulik konsekvensgrad, men er jevnt over bedre for naturmiljøet enn de mest konfliktfylte A-alternativene. For B-korridoren er det usikkerhet knyttet til konsekvensene av fylling i Holmvika som kan påvirke vurderingen. Alternativ C3 og C4 er blant de beste valgene for naturmiljøet. De andre C-alternativene medfører noe større konflikt. Kombinasjonen som gir minst konflikt med naturmiljøet er B3+B6+C1. Lenkene med A-alternativer, med unntak av A2+AU+U+C1 (verst kombinasjon), gir også moderate konsekvenser når de kombineres med C3 eller C4. For disse lenkene er det størst konflikt med Moldelva. Kulturmiljø Figur 0-8: Beitstad kirke sett fra strandsonen ved Laberget. Området domineres av store områder med kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. De fleste gårdsanleggene i området har bebyggelse fra og 1900-tallet. Rundt tettstedene har moderne inngrep ført til at den historiske og kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøer og landskap er svekket. I Malm er den enhetlige bygningsmassen, arbeiderboligene til gruvearbeiderne, bevart. Kombinasjonene av A1+C4, A2+C4, B3+B4+B6+C1 og B3+B4+B7+C1 gir størst negativ konsekvens. Dette fordi alle de nevnte alternativer vil ha bru over Beitstadsundet som vil svekke sundets historiske struktur som ferdselsåre og føre til store moderne inngrep i kulturlandskap som tidligere er skånet for dette. B3 vil lage en barriere mellom Solberg gård (det gamle kirkestedet) og kirka samt redusere den historiske lesbarheten mellom Solberg, Utvik og Beitstadsundet. B1/B2a/B2b vil ødelegge den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn i tillegg til at relativt uberørte kulturmiljøer vil blir skadet på Strømsnes. De alternativene som har minst negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er C1 kombinert med A1, A3, A2+AU+U, U1 eller U2. Alternativene til vegtrasé vil i stor grad følge dagens veg eller etablerte, moderne strukturer i kulturlandskapet. Naturressurser Innenfor det definerte influensområder er det en lang rekke gårdsbruk. Hovedproduksjonen på den fulldyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. De dyrkede arealene er hovedsakelig lettdrevne med en god arrondering. Av skog dominerer grans. Boniteten varierer, men det er mye høy bonitet. Alle alternativer har negative konsekvenser for tema naturressurser. Dette er i all hovedsak knyttet til beslag av dyrket jord og driftsmessige ulemper som en ny veg medfører. A-alternativene har jevnt over de største negative konsekvensene, spesielt A1 og A2 som er gitt stor negativ konsekvens. Det kommer av store arealbeslag av dyrket mark i Dalbygda og på Sprova. B-alternativene er noe bedre, men de tar dyrket jord på Vikan. B3 har imidlertid like store negativ konsekvenser som A1/A2, noe som kommer av stort arealbeslag av dyrket jord Solberg-Utvikområdet. Utbedringsalternativene er beste for dette temaet. 17

18 Av de ulike kombinasjonene gir A1/A2 og C3 størst negativ konsekvens. De beste alternativene for dette temaet er utbedringsalternativer kombinert med C1. B1 (med varianter) kombinert med C1/C2 gir også gode alternativer for dette temaet Sammenstilling Sammenstilling er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordeler ved foreslått utbygging veies mot ulempene den fører med seg. Sammenstillingen gir en illustrasjon på hva det koster samfunnet å ivareta de ikke-prissatte verdiene. Prissatte konsekvenser Etter 0-alternativet kommer alternativ B2a+C1 best ut for prissatte konsekvenser. Netto nytte er beregnet til -304 mill. kr. Tabell 0-4: De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser, i rangert rekkefølge. Beregnet netto nytte Differanse fra B2a+C1 Rangering B2a+C1-304 mill. kr. 1. B2ab3+C2-387 mill. kr. -83 mill. kr. 2. B2b+C1-389 mill. kr. -85 mill. kr. 2. Ikke prissatte konsekvenser Alle alternativene kommer ut med samlet negativ vurdering for ikke prissatte konsekvenser. Konsekvensen varierer fra middels negativ til middels til stor negativ. For ikke-prissatte konsekvenser er utbedringsalternativene samt A1+C1 og A3+C1 og B2b+C1 best etter 0-alternativet. Rangert på 3. plass, nært opp til 2. plass, er øvrige alternativer i B-korridoren kombinert med C1/C2. Samlet vurdering Samlet vurdering viser at prosjektet ikke er lønnsomt. Tabell 0-5: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. 0-alternativet er ikke med i tabellen, men dette er rangert som nr. 1. Netto nytte for prissatte konsekvenser er oppgitt i mill kr., og de er rundet av til nærmeste 10 mill. kr. A1C1 A1C4 A3C1 A2A/UU C1 U1C1 B1C1 B1C2 B2ab3 C2 B2aC1 B2bC1 B3C1 Netto nytte NN Prissatte konsekvenser (2011-kr.) Vurdering ikke-prissatte og rangering Negativ Negativ - -/ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ - -/ Samfunnsøkonomisk vurdering Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Negativ Rangering Når de negative totalvurderingene for både de prissatte og de ikke-prissatte sammenstilles, så må nødvendigvis totalvurderingen bli negativ, og utbyggingen rangeres etter alternativ 0. 0-alternativet er ikke vist i tabellen nedenfor, men er rangert som nr

19 B2a+C1 er rangert som det beste av utbyggingsalternativene for prissatte konsekvenser med minst negativ netto nytte på mill. kr. For ikke-prissatte er det samme alternativet rangert som nr.3, men det ligger nært opp til de som er rangert som nr. 2. Alternativ B2a+C1 vurderes samlet som det samfunnsøkonomisk beste alternativet. Alternativ B2b+C1 og B2ab3+C2 vurderes å være de nest beste utbyggingsalternativene. De har noe lavere netto nytte, men B2b+C1 har store fordeler i forhold til landskapet og inngrepet på Strømnestangen. B2b+C1 og B2ab3+C2 har begge bedre kurvatur enn B2a+C Lokale og regionale forhold Temaet handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrete forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Drøftingen vil ikke kunne gi eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter og hva som kan bli sannsynlig utvikling som følge av tiltaket. Hensikten med utredningene er å skaffe beslutningsrelevant informasjon for valg av korridor/ alternativ, ikke for om tiltaket skal gjennomføres eller ikke. Med beslutningsrelevant menes her forhold og virkninger som er viktig å belyse for å kunne vurdere eventuelle forskjeller mellom korridorene A og B og utbedringsalternativene, og om en korridor kan synes riktigere enn den andre på bakgrunn av mål og ønskede virkninger. Planprogrammet viser til utredningsbehov for følgende tema: arbeidsmarked og pendling, regional og lokal utvikling - synergier, tettstedsutvikling, mernytte og transport og markedsmuligheter. I forbindelse med Bompengesamarbeidet ble det i 2008 gjort en omfattende utredning i prosjektrapporten Rv17 Steinkjer-Namsos, utarbeidet av Trøndelag Forskning og utvikling AS, Her belyses lokale og regionale forhold godt, og det er ikke funnet relevant å gjøre nye beregninger knyttet til temaet i denne konsekvensutredningen. Alle tema fra planprogrammet er omtalt og vurdert ut i fra kjent kunnskap. Kort oppsummert er det vurdert at det vil være av mindre betydning om korridor A eller B velges. Begge korridorene vil ha positive virkninger for alle utredningstema. Det er vurdert at det for lokale og regionale forhold er utbedring av vegstrekningene som er av størst betydning, ikke valg av korridor. For Malm vil korridor B være noe mer positiv ift reisetid og opplevelsen av å komme nærmere arbeids- og handelsmarked i Steinkjer og Innherred. Andre lokale tiltak, og større regionale virkninger anses å være av større betydning for arbeidsmarked og pendling, enn valg av korridor. 0.7 Andre konsekvenser Anleggsperioden All anleggsvirksomhet medfører belastninger på omgivelsene. Hovedproblemene i anleggsfasen vil kunne være: Støy og rystelser fra driving av tunneler. Forstyrrelser fra anleggsdrift i dagen Utslipp av olje og diesel Massetransport (støy, støv, søle og trafikksikkerhet) Avløpsvann fra tunneldriving og sigevann fra fyllinger Bruarbeider i og i umiddelbar nærhet av Beitstadsundet og Holmvikbogen Midlertidig beslag av arealer til anleggsvirksomhet Sikring av anleggsplass og skoleveg for barn Trafikkavvikling for alle trafikantgrupper og eiendommer gjennom alle faser av anleggsperioden. Visuelt miljø. 19

20 0.7.2 Geologi For alle tunnelalternativene er det gjort en vurdering av bl.a. bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggforhold, topografi og bergoverdekning. Figur 0-9: Nummerering av tunneler som er vurdert. Tunnel 3, 6, 7, 8, 9 og 18, har fått karakter «dårlig grad av gjennomførbarhet», og de anbefales ikke. Tunnel 14, 15 og 16 er vurdert å ha «middels grad av gjennomførbarhet». Tunnel 5, 17 og 19 har fått karakter «god grad av gjennomførbarhet», og anbefales. Tunnel 11, den lengste tunnelen lengst nord på alternativ A1, er gjennomførbar, men den anbefales ikke. Det er kompliserte forhold i østre påhugg. Tunnel 10, ved alternativ a1 er et godt alternativ til tunnel Geoteknikk Boringer utført i kvikkleiresone nr Sprovamarka viser ikke kvikkleire eller spørbruddmateriale. Det er imidlertid påtruffet kvikkeleire og sprøbruddmateriale flere steder utenfor de kjente sonene. Videre er områdene som det er påtruffet kvikkleire eller sprøbruddmateriale markert på figuren under. Figur 0-10: Kvikkleirekartlegging - faregrad med registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale (kilde: og egne påføringer med rød farge) 20

21 0.7.4 Deponiområder Etter at det er gjort valg av utbyggingsalternativ, og i forbindelse med videre planlegging, vil det bli behov for å gjøre mer detaljerte mengdeberegninger som viser nødvendig størrelse på deponivolum. Egnede bruksområder og deponiområder må inngå som en vesentlig del av reguleringsplanleggingen for valgt alternativ Risikoanalyse Alle de åtte alternativene vurderes som forbedring av trafikksikkerheten i området. A1C4 og A2C4 er de alternativene som beregnes til å ha samlet lavest risiko. Disse alternativene har høyest investeringskostnader. 0.8 Måloppnåelse og rangering Måloppnåelse Både korridor A og B gir stor grad av måloppnåelse, men B gir marginalt bedre måloppnåelse enn A. Av C-alternativene gir C1 mot A eller U dårligst måloppnåelse Rangering Ut fra en samlet vurdering av samfunnsøkonomisk analyse og måloppnåelse er de tre beste alternativer fra den samfunnsøkonomiske analysen rangert som følger: 1. B2a+B5+B7+C1, investeringskostnad er 881 mill. kr. (+/- 25 %). 2. B2b+B5+B7+C1, investeringskostnad er 973 mill. kr. (+/- 25 %). 3. B2a+b3+B5+B7+C2, investeringskostnad er 940 mill. kr. (+/- 25 %). Nr. 1 og 3 legges ut på høring. 0.9 Planforslagene Med bakgrunn i den Samfunnsøkonomisk analysen og ønsker fra Verran og Steinkjer kommune vil alternativ B2a+B5+B7+C1 og alternativ B2a+b3+B5+B7+C2 legges ut på høring. Alternativ B2a gir en kjørelengde på ca m (B2a+B5+B7) mellom Kvarving og Sprova. Korridor B2a+b3 gir 50 meter kortere kjørelengde på strekningen. Bru over Beitstadsundet har seilingshøyde på minimum 22 m. Det er behov for utfylling og bru i Holmvikbogen. Det planlegges en meter lang bru helt inn mot land på den søndre siden av bukta. For B2ab3 vil fylling og bru ligge lenger ut i sundet. Når B2a møter dagens fv. 720, C1, etableres en rundkjøring her for forbindelsen til Malm. Fartsgrensen må reduseres til 60 km/t i dette området. B2a går videre i tunnel i trasé B5. For B2a+b3 vil det etableres et T-kryss på Strømnes, hvor C2, som er ny veg til Malm, går langs Beitstadsundet og ned til Malm. B2a+b3 fortsetter i samme trasé, B5+B7 til Sprova. 21

22 Figur 0-11: B2a+B5+B7+C1, alternativ veglinje mellom Kvarving-Sprova-Malm, forslag til Kommunedelplan. Figur 0-12: B2ab3+B5+B7+C2, alternativ veglinje mellom Kvarving-Sprova-Malm, forslag til Kommunedelplan. 22

23 0.9.1 Konsekvenser av planforslagene Begge alternativene gir store inngrep med skjæringer på Strømnes og Bjønnadalberget, og blir godt synlige fra fjorden med bruføringen over Beitstadsundet. Den nye vegen vil påvirke boligene i Vestvikområdet noe negativt. I tillegg vil friluftslivskvalitetene i området ved ny bru bli noe redusert. Flytting av trafikken vekk fra fredningsområdet Vellamelen er positivt for fuglelivet. Kryssing i Holmvikbogen på fylling gir et langt større inngrep i fjorden enn en ren bruløsning og berører naturmiljøet. I forhold til kulturmiljøet vil den nye vegen redusere historiske strukturer ved at traséen går på tvers av fv En ny bru over sundet vil påvirke kulturmiljøet negativt og endre den historiske lesbarheten. Alternativet vil redusere sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn, i tillegg til at relativt uberørte kulturmiljøer vil bli skadet. For kulturmiljøet vil nytt kryss mellom ny fv. 17 og fv. 720 blir dominerende i landskapet med både skjæringer og fyllinger. Her er konsekvensen størst for B2a+C1, mens B2a+b3+C2 kommer noe bedre ut. Den historiske lesbarheten reduseres og den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser svekkes. For naturressurser medfører den nye vegen en ulempe vest for Østvik der åpne jorder tilhørende flere gårder splittes og skaper driftsmessige ulemper. Beslag av dyrket mark og noe beslag av skog representerer også en negativ konsekvens ved planforslaget. For C1 vil utbedring av vegen ned mot sjøen berøre den allerede smale buffersonen mellom naturtypen og vegen ved Landsemvatnet, hvorfra den anadrome Holmvikelva kommer. I tillegg økes tilførsler av forurensning som kan ødelegge leveområder for fugl og vilt. C2 representerer helt ny veg fra Strømnes til Malm. Dette gir positive konsekvenser for nærmiljøet langs eksisterende fv. 720 nær Malm pga avlastning av trafikk. Næringslivet i Malm ønsker sterkt en ny veg på strekningen og mener dette vil være positivt for Malm Geologi Påhugget til tunnel mellom Holmvikbogen og Hjellosen må trekkes så langt øst som mulig ut mot Hjellbotn Geoteknikk B-korridor På deler av strekningen mellom Kvarving og Beitstadsundet er det nødvendig med tiltak som å slake ned fyllingsutslaget av stabilitetshensyn. I Beitstadsundet kan pilarer i sundet for brua fundamenteres på spissbærende peler til berg eller fast grunn. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua. Over Strømnestangen går vegen i hovedsak i vegskjæring i berg. Utsprengning og sikring av bergskjæringer må vurderes av ingeniørgeolog. Løsmasseskjæringer over berg tilrås anlagt med helning 1:3. I Holmvikbogen må det iverksettes stabiliserende tiltak. Motfylling vurderes som det mest aktuelle stabiliserende tiltak. 23

24 Inn mot tunnelpåhugget sør i tunnel B5 ligger vegen i inntil ca. 22 m høy skjæring. For å sikre overflatestabiliteten av vegskjæringene må det vurderes plastring av skjæringene eventuelt pukkfylte grøfter. Ved Alhusøra, nord for tunnel B4, vurderes det at det ikke er mulig å legge ut vegfyllinga uten stabiliserende tiltak. C-korridor For å sikre overflatestabiliteten av vegskjæringene må det vurderes plastring av skjæringene eventuelt pukkfylte grøfter Flom, stormflo og havnivåstigning Alternativene vil ikke berøre større vassdrag som ikke allerede i dag er berørt av veg eller andre inngrep. Når det gjelder havnivåstigning og stormflo, er det vurdert at dette ikke vil ha vesentlig betydning for alternativene ROS-analyse ROS-analyse for prosjektet viser at det gjennom videre planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. For hendelsene som havner i rød eller gul sone, er det foreslått tiltak og eventuelt oppfølgende undersøkelser. Når disse følges opp vurderes hendelsene å være innenfor et akseptabelt risikonivå Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er foreslått en rekke avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. De fleste av disse vil bli ivaretatt gjennom videre planlegging og i neste planfase. 24

25 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Vegen er en viktig regional og lokal veg for mange kommuner og lokalsamfunn, for næringsliv og sysselsetting, som bindeledd mellom regioner og for den regionale transporten. Tiltaket som utredes inngikk i en felles satsning på utbedring av fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer. Det opprinnelige samarbeidsprosjektet ble avviklet våren 2012, men fylkestinget har likevel vedtatt at arbeidet med denne kommunedelplanen skal ferdigstilles. Dagens fv. 17 og fv. 720 Kvarving - Sprova - Malm har en ujevn og til dels dårlig standard på store deler av strekningen. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegene ikke oppfyller dagens krav til vegstandard når det gjelder framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Vegene er til dels ulykkesbelastet, og ved økt trafikk i årene som kommer er det grunn til å frykte at ulykkessituasjonen vil forverre seg. Figur 1-1: Oversiktskart fra Statens vegvesens hjemmeside. 1.2 Mål Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet Fv. 17 fra Steinkjer til Bodø er kjent som Kystriksvegen, og er en populær turistveg spesielt i sommersesongen. Fv. 17 er også hovedferdselsåre mellom Steinkjer og Namsos, og sammen med fv. 720 utgjør fv. 17 også hovedveg mellom Malm og Steinkjer. Vegen er viktig for både person- og næringstransport på disse strekningene, og tungtrafikken utgjør ca. 16 %. Dette er en høy tungtrafikkandel, da gjennomsnittet for riks- og fylkesveger i Norge er ca. 10 %. 25

26 Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene Lokale målsetninger ved prosjektet Knytte de aktuelle kommunene nærmere sammen i reisetid, og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både når det gjelder transport av varer og utveksling av arbeidskraft. Redusert reisetid og bedret framkommelighet mellom Malm og Steinkjer. Redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg spesielt gjennom Vellamelen. Forbedre trafikksikkerheten ved sanering av avkjørsler og etablering av nye sentrale kryss. Forbedre forholdene for myke trafikanter ved at dagens veg i stor grad kan benyttes som lokalveg og gang-/sykkelveg. 1.3 Finansiering I utgangspunktet var utbedring av fv. 17 mellom Kvarving og Sprova og fv.720 til Malm en del av vegprosjektet «Fv. 17 Steinkjer - Namsos». Vegprosjektet var planlagt delvis bompengefinansiert. Vegprosjektet ble vedtatt avviklet i Fylkestingets junimøte i Det pågår et politisk arbeid for eventuelt å få i gang et nytt bompengeprosjekt. I løpet av høsten 2012 vil det sannsynligvis avklares om et nytt bompengeprosjekt kan startes opp. Kommunene Steinkjer og Verran har signalisert at de vil fremme forslag for fylkestinget om å starte et nytt bompengeprosjekt som bare omhandler strekningen Dyrstad- Sprova- Malm. Prosjektet har en investeringsramme på 1 milliard kroner og omhandler strekningen Dyrstad Kvarving i tillegg til de tiltakene som utredes i denne kommunedelplanen. Andre politiske krefter ønsker å gjenoppta det opprinnelige Fv. 17 Steinkjer - Namsos prosjektet. Med et fylkeskommunalt vedtak om offentlig andel til finansiering, kan arbeidet med et nytt vegprosjekt startes opp igjen. Endelig vedtak om bompengefinansiering av vegprosjektet gjøres av Stortinget gjennom en egen proposisjon. 1.4 Formelt grunnlag for planarbeidet planprogram Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften». Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal gjennomføres. Planprogrammet er fastsatt av Steinkjer og Verran kommune. Planprogrammet har lagt rammer og premisser for konsekvensutredningen, og har beskrevet metode og aktuelle alternativer som skal utredes. 1.5 Planprosess og medvirkning Det faste utvalg for plansaker i Steinkjer og Verran kommune er planmyndighet, og skal fremme og behandle kommunedelplanen før den legges fram for vedtak i kommunestyrene. 26

27 Planarbeidet har blitt utført gjennom et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og Multiconsult. I planperioden er det avholdt flere møter mellom de involverte partene. Det er også avholdt et åpent møte i forbindelse med høring av planprogrammet. Enkeltpersoner og organisasjoner har hatt anledning til å komme med innspill i hele planprosessen. Det vil være anledning til å komme med uttalelser når kommunedelplanen og konsekvensutredningen legges ut på høring/offentlig ettersyn. Det vil også bli avholdt folkemøte i høringsperioden. 1.6 Framdrift Kommunedelplan med KU forventes lagt ut på høring i perioden september-oktober Etter høringsperioden vil Steinkjer og Verran kommune sluttbehandle planen, og trasévedtak kan forventes i desember

28 2 Forholdet til annen planlegging 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Miljøverndepartementet har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer (RPR) som gir føringer for fysisk planlegging, og som vil være relevante for fv. 17. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir nasjonale mål og retningslinjer. I målsettingen heter det blant annet: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Videre heter det: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrep mest mulig. I Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen tas det sikte på at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø (Miljøverndepartementet 1995). På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. I den grad arealer som brukes til dette går tapt, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. 2.2 Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) omhandler riksvegnettet i Norge, og fv. 17 er følgelig ikke omtalt her. 2.3 Regional arealpolitikk og jordvern Stortingsmelding om regional arealpolitikk fra (St. mld. Nr. 29 ( )) signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4% av arealene i landet er dyrkbar mark. Mesteparten av våre utbygde områder er konsentrert rundt den dyrkbare marken, og skaper konflikter mellom ytterligere konsentrasjon og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal og transportplanlegging slik at alternative areal og transportstrategier på et tidlig tidspunkt vil kunne 28

29 bidra til økt kvalitet og effektivitet i planprosessene og gi et bedre grunnlag for politisk avveining og vedtak. Nyere målsetninger om jordvern er nedfelt i siste stortingsmelding om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St. mld. Nr. 26 ( )). Regjeringen sier i denne meldingen av den vil: Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 Stimulere kommunen til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer. Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverninteresser. Arbeide for å redusere avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak. Det pågår arbeid på flere ulike nivåer for å styrke jordvernet, blant annet utredes det en egen hjemmel i jordloven for vern av dyrket mark. 2.4 Fylkesplan for Trøndelag Tiltaket er ikke omtalt spesielt i gjeldende felles fylkesplan for trøndelagsfylkene. 2.5 Verneplaner Fjære-/gruntvannsområdet Vellamelen i østre del av Hjellbotn har status som dyrefredningsområde, nærmere bestemt for sjøfugl. Utløpet til Moldelva ligger sentralt i området. Det aktuelle området inkluderer fjære- og gruntvannsområder langs en strandlinje på ca. 3,2 km. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av kulturlandskap og tettstedsnære områder. Formålet med fredningen er å sikre et viktig hvile-/beiteområder for vadefugl og ender m.m. Området har en viss betydning som hekkeområde for sjøfugl. Ingen verna vassdrag blir berørt av utbyggingen. 2.6 Forholdet til naturmangfoldloven Stortingsmelding nr. 42 ( ), plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder og ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forvaltningssammenheng. Naturmangfoldsloven har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Blant annet er tiltakshaver gjennom naturmangfoldloven pålagt å etablere et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å gjennomføre tiltaket på en best mulig måte i tråd med lovens prinsipper. I temarapport for naturmiljø (oppsummert i kapittel 5.7) legges kunnskapsgrunnlag for de alternative vegtraséene fram for bruk i forvaltningsprosesser, og det vurderes videre hvorvidt disse naturverdiene faller innunder virkeområdet til loven. Det må her påpekes at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig når det gjelder konsekvensene av en fylling i Holmvika (som B-korridoren medfører), samt anleggs- og deponiområder som foreløpig ikke er avklart. Det er ikke registrert naturtyper i influensområdet som er utvalgt i henhold til forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai På sikt vil trolig listene med utvalgte arter og naturtyper bli markant utvidet, og trolig omfatte de mest truede artene og naturtypene fra rødlistene. 29

30 Imidlertid er det registrert svarhalespove i Vellamelen, en art som er prioritert i henhold til forskriften. Dette betyr at en evt. bygging av ny veg gjennom området må ta spesielt hensyn til arten, hvilket også betyr at leveområdet ikke må bli negativt berørt i en slik grad at arten skades eller ødelegges. Det er ikke registrert fredede arter nevnt i naturmangfoldlovens forskrift om fredning av truede arter. Ut i fra dette kan vi ikke se at de planlagte tiltakene langs Hjellbotn utløser behov for tiltak etter naturmangfoldloven. 2.7 Gjeldende arealplaner Steinkjer kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i desember Korridorene for fv. 17/fv. 720 ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder. (Områder regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.) Figur 2-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset ble vedtatt i desember Korridoren for fv. 17 berører LNF A-områder og boligområder i Vellamelen. Planen for Hjellneset blir kun berørt av evt. omlegging av fv. 720 i forbindelse med korridor A for fv

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Kommunedelplan Fv 17 og Fv 720 Kvarving - Sprova - Malm

Kommunedelplan Fv 17 og Fv 720 Kvarving - Sprova - Malm Kommunedelplan Fv 17 og Fv 720 Kvarving - Sprova - Malm Arkivsak-dok. 12/11803-3 Saksbehandler Ivar Guntvedt Saksgang Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Møtedato Saksnr 06.11.2012 173/12 Fylkesrådens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /132

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /132 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 13.09.2012 12/132 Arkivsaksnr: 2010/5026 Klassering: 143/Q13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad KOMMUNEDELPLAN FV. 17 OG FV. 720 KVARVING -

Detaljer

Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Kommunedelplan Fv 17/720 Sprova- Kvarving- Malm. Utlegging til offentlig ettersyn. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 20.09.2012 2012/1740-8 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Statens vegvesen region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan

Forslag til planprogram for reguleringsplan Fv. 33 Rassikring Skreikampen, Eidsvoll kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutgave Region øst 8. november 2016 2 Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Foreløpige resultater KVU E134 Gvammen - Vågsli Anne Karen Haukland og Hans Kortner Ryen Tema som utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Anbefaling E39 Volda-Furene Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Utgreidde alternativ 0: Dagens veg utan endringar eller tiltak. 0+: Utbedringsalternativet. Dagens veg vert utbetra på delar av strekninga der

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutkast Region øst Vestoppland distrikt Vegseksjonen Dato: 2008-02-29 2 Forord Statens vegvesen legger med dette

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 7 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 7

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru Rv 3 Nåverdal bru Side i Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny bru på rv 3 i Nåverdalen. Rennebu kommune er ansvarlig planmyndighet

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag.

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Dato: 10.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Sammendrag Det søkes om 8 millioner kr i støtte til bygging av vei i forbindelse med utbygging

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Planprogram Vedtatt K. M. Eriksen E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Region nord Tromsø sentrum, ktr Planprogram vedtatt Nordreisa

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan

Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. PlanID 62460000. Offentlig detaljreguleringsplan. Hordnesvegen/Hordvik 28.09.2012 Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan Statens vegvesen

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FV 717 STADSBYGD KIRKE - VEMUNDSTAD - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FV 717 STADSBYGD KIRKE - VEMUNDSTAD - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Kommunalteknikk Adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 7363/2014//5SVA 10.03.2014 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FV 717 STADSBYGD KIRKE - VEMUNDSTAD - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Hovedutvalg for

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /100

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /100 Steinkjerkommune ST INKJER åpen, lys ogglad SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.08.2014 14/100 Arkivsaksnr: 2013/2556 Klassering: L13/013/Fy 17 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 31.01.2013 13/14 Kommunestyre 06.02.2013 13/7 Arkivsaksnr: 2010/5026 Klassering: 143/Q13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad KOMMUNEDELPLAN FV.

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål INNHOLD 1. Planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn og formål...1 1.2...1 2. Krav om konsekvensutredning...1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning...2 3. Planens geografiske avgrensning...2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram INNHOLD 1. Planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2... 1 2. Krav om konsekvensutredning... 1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning... 2 3. Planens geografiske avgrensning... 2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY

FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY Kommunedelplan med utredning firefelts E18 forbi Larvik Åpent møte 5. mars 2007 Kostnad 700-1520 mill kr 2 3 Kostnad 920-1740 mill kr 4 5 Kostnad 1640-2040 mill kr 6 7 Kostnad

Detaljer

HEILHORNET TURISTANLEGG

HEILHORNET TURISTANLEGG Heilhornet Handel og Utleie Forslagsstiller: Heilhornet Handel og Utleie Kommune: Bindal Rådgiver: Trønderplan Dato: 21.12.16 2 Rapportnavn: Planprogram, reguleringsplan «Heilhornet turistanlegg» Prosjektnummer:

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurransegrunnlag Bygging Drift Bakgrunn E6 gjennom Hamar går over en strekning på ca 2 km gjennom Åkersvika naturreservat. Dette ble vernet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet.

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet. Prosjektkoordinator for konsekvensutredning og kommunedelplan for alternative veitraséer på riksvei 17 mellom Storvika og Reppen, Meløy og Rødøy kommuner i Nordland. Konkurransegrunnlag 26. november 2009

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Hovedplan for sykkeltrafikk i Arendal

Hovedplan for sykkeltrafikk i Arendal Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Arendal Kommunedelplan med konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelser Forslag til planprogram P:\Diverse prosjekter\09_sykkeltrafikkplaner\sykkeltrafikkplan

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Laila og Johan Midtaune Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 Versjon: Revidert etter høring 2016-03-10 Oppdragsnr.: 515 2675 Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 ppdragsnr.:515

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 E16 Skaret - Hønefoss Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 Planprosess Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Fv. 305 Kodal E18. Sammendrag av konsekvensutredning 1 Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Dette sammendraget er hentet fra konsekvensutredningen. Hele konsekvensutredningen

Detaljer