Landskapsanalyse Straume gård

Transkript

1 Landskapsanalyse Straume gård Arkitektkontoret 1 Desember 2007

2 Forord Innhold På oppdrag fra VESTBO er Arkitektkontoret ABO as engasjert til å utarbeide reguleringsplan for Straume gård, i den forbindelse er det behov for en kort landskapsanalyse av området. Utreiingsarbeidet bygger på befaring i området og historisk dokumentasjon. For Arkitektkontoret ABO as Silje Hermansen Innhold Forord Sammendrag Innledning Historisk utvikling Områdebeskrivelse Topografi og landskapsrom Vegetasjon Vatn og vassdrag Veier og stier Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold Anbefalinger Litteraturliste s. 2 s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s s. 6-9 s s s s s. 20 s. 21 2

3 Sammendrag Fyllingsdalen Bergen kommune På oppdrag fra Vestbo har Arkitektkontoret ABO as utarbeidet en landskapsanalyse av området Straume gård, gnr 21, bnr 3, 4 mfl. Området ligger som en av de siste landbruksteigene i Fyllingsdalen og det søkes nå regulert til boligområde. Analyseområdet er østvendt mot Sælenvatnet og eksponerer seg mot store deler av områdene som vender ut mot Sælenvatnet. Knappentjernet som ligger i vest har stor verdi for bydelens innbyggere som rekreasjonsområde. Analyseområde på Straume gård 3

4 Innledning Straume gård ligger i Fyllingsdalen bydel mellom Straume og Sandeidet, nærmere bestemt mellom Vassteigen boligområde i nord og Straumesvingen boligområde i sør. Området grenser mot Sælevatnet i øst og Knappentjernet i vest. Gården er i dag i drift og største delen består av beitemark for kyr. På eiendommer er det flere hus og driftsbygninger. I tillegg er enkelte eneboligtomter som grenser mot Bjørgeveien inkludert i analyseområdet. Temakart- analysegrunnlag Følgende temakart er utarbeidet som del av analysen 1. Topografi og landskapsrom 2. Vegetasjon 3. Vatn-vassdrag 4. Veier og stier 5. Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold. Denne landskapsanalysen er utarbeidet med bakgrunn i oppstart av planarbeid på Straume gård. I tillegg til gnr 21, bnr 4 er Bjørgeveien inkludert i oppstartvarsel. Straume gård er i kommuneplanen avsatt til boligområdet. Planlagt nytt boligområde bør få adkomst fra Bjørgeveien for ikke å belaste dagens lokale adkomstveier ytterligere. Denne analysen skal forklare hvordan landskapet er bygget opp, hvilke områder som er sårbare for inngrep og hvilke som er egnet for utbygging. Analysen beskriver de store landskapstrekkene. Beskrivelse av bygningsmiljø og kulturmiljø er ikke omtalt i denne analysen. Dette må dokumenteres i en en seinere fase i en kulturminnerapport. 4

5 Historisk utvikling Straume gård, gnr 21. På 1300-tallet tilhørte gården Pålsalteret ved Domkirken, men ble senere lagt til Blasii prebende ved Domkirken, fra 1542 til lektoratet ved Latinskolen, fra 1750 til Seminarium Fredericianum. Fra var gården eid av Henrich J. fasmer deretter Hans Berntsen Forman før stortingspresident W.F.K Christie overtok fra , John Morris Stirling var den siste eieren fra før eiendommen ble delt på flere brukere. Det meste er utparsellert til boligtomter, men det er ennå gårdsdrift Straume gård. (Bergen byleksikon s.442) Gårdsdrift på gnr 21, bnr 4 5

6 Topografi og landskapsrom Sælenvatnet Knappen tjernet Straume gård Topografi og landskapsrom Straume gård er en del av en større skålforma landskapsform. Sælevatnet er golvet i denne formen, Straume gård som ligger østvendt mot Sælenvatnet blir en av veggene i denne skålen. Skarp skrent ned mot Knappentjernet gjør at den vestlige delen retter seg mot landskapsrommet rundt Knappentjernet. 6

7 Topografi og landskapsrom Vegg i landskapsrommet Analyseområdet vender seg mot Sælenvatnet. 7

8 Topografi og landskapsrom 1. Enkelte områder har hellning over 1: 3, her tatt fra Bjørgeveien, planområde på venstre siden av veien 2. Skarp kant fra sti ved Knappentjernet. Straume gård/ beitemark ligger over kanten til venstre 3. Sørvest i planavgrensningen. Dette området skal reguleres av Opus. Boliger på Straumesvingen ligger over kanten til venstre Punkt 1 Punkt 2 Kartet viser helningsgrad, og er gradert i tre helningsgradar; helning < 1:5, helning mellom 1:5 1:3 og helning > 1:3. Bygging av småhus i terreng med helning brattare enn 1:3 anbefales ikke. For helning mellom 1:5 1:3 har Husbanken og byggforskningsinstituttet anbefalt spesiell terrengtilpasning av bolig for å gi gode brukskvalitetar. Disse områdene krever spesielle løsninger med tanke på plassering og utforming av bygg og uteområde. Punkt 3 8

9 Topografi og landskapsrom Helningskart 9

10 Vegetasjon Vegetasjonsdrag og beitemark Noen av de høyeste områdene på kanten mellom Knappen og helningen mot Sælenvatnet kan være verdt å inkludere og ta vare på i planleggingen. 10

11 Vegetasjon Vegetasjonsdragene binder sammen rekreasjonsområde med bebyggelse Vegetasjon Selve Straume gård (fra skrenten mot Knappentjernet) består i dag av beitemark for kyr. At storfe benytter Straume gård gjør området lite tilgjengelig for folk. Området er bløtt og nedtrakket og stiene som går til Knappentjernet/ fjellet går i utkantene. Gjennom beitet går det flere grøntdrag. De består primært av furu. Dragene knytter turområdet rundt Knappentjern/fjellet til bebyggelsen. På østsiden av Knappentjernet er det blandingsskog + et område med granskog. 11

12 Vatn og vassdrag Planområdet grenser til knappentjernet i vest og Sælenvatnet i øst, gjenom beitemarksområdet går en bekk. knappentjernet Knappentjernet er i rapport om undersøkelse av friluftsbad i Bergen, Fjell, Os, Osterøy og Sund for 2007 (utarbeidet av helsevernetaten) klassifisert som godt egnet badevann. Flere svaberg og plasser langs vatnet blir benyttet som badeplass for beboere i nærområdet. Bekk over beitemark 12

13 Vatn og vassdrag Sælenvatnet Knappentjernet Bekk kanal Nordåsvannet Analyseområdet ligger mellom Knappentjernet og Sælenvatnet. Fra Sælenvatnet går en kanal mot Nordåsvannet. Kanalen ble etablert på 1800 tallet av J. M. Stirling (den siste eieren av Straume gård før den ble delt opp) for å nå frem til Sælenhaugen 13

14 Veier og stier Veier og stier Stien som går rundt Knappentjernet er del av et større stisystem som går til Knappenfjellet. Stiene nyttes til idrett, rekreasjon og lek. Stien som ligger langs Knappentjernets østside (innenfor planområdet til Straume gård) er korteste gangforbindelse mellom Vassteigen og Straumesvingen. Stien er godt opparbeidet og vitner om hyppig bruk. 1. Sti/traktorvei over beitemark Mellom utbyggingsområdet og Sælenvatnet går Bjørgeveien. Denne er pr i dag mye trafikkert, men ved Ringvegvest- utbyggingen vil ådt på veien avta. Det planlegges ny adkomstveg fra Bjørgeveien til nytt boligområde. Denne må plasseres hensiktsmessig i forhold til terrenginngrep og fjernvirkning. Sti fra området til Vassteigen Mellom Vassteigen og Knappentjernet Sti i granskog mellom Knappentjern og Knappenveien bofellesskap 14

15 Veier og stier Stikart, Sti langs Knappentjern 15

16 Fjernvirkning Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold Straumesvingen Planområde Vassteigen Planområde sett fra Rekdalsveien Planområde Fra punkt 2. 16

17 Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold 1. 2 Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold Fjernvirkning Ettersom planområdet er østvendt ned mot Sælevatnet er Straume gård godt synlig både fra høyereliggende og lavereliggende områder, fra Vardesvingen, Einerhaugen nord for planområdet og fra boligområdet i skråningen på østsiden av Sælevatnet. 17 Nærvirkning Området grenser mot Straumesvingen i sør, som består av varierte eneboliger og Vassteigen i nord som består av rekkehus. I tillegg er gårdshus på gnr 21, bnr 3 og bnr 4 og eneboliger ut mot Bjørgeveien inkludert i planområdet. Utsiktsforhold Det er god utsikt fra planområdet ut over Sælenvatnet.

18 Nærvirkning Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold Straumesvingen Planområde Vassteigen Området grenser direkte til Vassteigen og straumesvingen + enkelte eneboliger. Planområdet er østvendt mot Sælenvatnet. Skillet mellom østvendt del og vestvendt (grønn) del mot Knappentjernet markerer hvor ny bebyggelse bør avsluttes. Eventuell ny bebyggelse som plasseres på de høyeste partier må ikke virke ruvende men plasseres hensiktsmessig i terrenget. Vassteigen Utsikt over Sælevatnet 18

19 Fjernvirkning, nærvirkning og utsiktsforhold 19

20 Anbefalinger Turområdet rundt knappentjernet er et viktig rekreasjonsområde for nærområdet, det er derfor naturlig å bevare og skjerme denne. Fra skrenten i vest og ned til Knappentjernet bør det ikke bebygges. Bebyggelse bør heller ikke eksponere seg i særlig grad mot Knappentjernet. Videre bør eventuell ny bebyggelsen på de høyeste partiene ikke virke ruvende men plasseres hensiktsmessig i terrenget slik at de ikke danner skjemmende silhuettvirkning fra bebyggelsen på østsiden av Sælenvatnet. Det anbefales også at tilgjengeligheten til rekreasjonsområdet styrkes med sammenhengende sti/gangvegsystem mellom Knappen, Vassteigen, Straumesvingen og nytt boligområdet. Ny bebyggelse og vei-inngrep må ta hensyn til eksisterende boligområder både i umiddelbar nærhet og fra områder Straume gård eksponerer seg mot. Bebyggelsen må plasseres hensiktsmessig i terrenget og skjemmende terrenginngrep må unngås. Videre bør noen av grøntdragen bevares både for å dempe fjernvirkningen og øke verdien til det nye boligområdet. 20

21 Kunnskapsforlaget, Bergen byleksikon, 2 opplag Litteraturliste Bergen kommune, Byantikvaren, Kulturminnegrunnlag for Ringvei vest, 1998 Bergen kommune,byantikvaren Kulturminnedokumentasjon Ringvei vest, 2002 Bergen kommune, helsevernetaten, undersøkelse av friluftsbad i Bergen, Fjell, Os, Osterøy og Sund for 2007 Temakart- Norconsult Flyfoto og stikart- www. bergenskart.no Veikart- Bilder- arkitektkontoret ABO as 21