Statens vegvesen Region øst. E16 Øye - Eidsbru, reguleringsplan for massedeponi Vang kommune

Transkript

1 Statens vegvesen Region øst E16 Øye - Eidsbru, reguleringsplan for massedeponi Vang kommune Liste over innkomne merknader ved varsel om oppstart Resymé av merknadene med kommentarer fra vegvesenet 4. juni 2014

2 1. Liste over innkomne merknader 1. Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Norges Vassdrags- og Energidirektorat Arne Martin Bøe Resymé av innkomne merknader m/vegvesenets kommentarer 1. Fylkesmannen i Oppland: 1. Fylkesmannen påpeker viktige miljø- og jordvernhensyn knyttet til tiltaket, og tar forbehold om mulig innsigelse dersom disse ikke blir tilstrekkelig belyst og ivaretatt i planforslaget. Dersom massedeponiet blir lagt på dyrka mark uten at det foreligger konkrete planer om å tilbakeføre den dyrka mark til opprinnelig tilstand, kan dette også gi grunnlag for innsigelse. Videre viser Fylkesmannen til behovet for vurdering av skred- og flomfare og forutsetter at dette blir tema for ROS-analyse og videre planutforming. 2. Det er av forslagsstiller konkludert med at det ikke er nødvendig med egen konsekvensutredning. Fylkesmannen i Oppland stiller spørsmål ved det manglende behovet for konsekvensutredning. Planområdet ligger innenfor influensområdet til det verna Otrøeelva. Videre er fyllingen planlagt 30 meter fra vannkanten, og kan derfor komme i konflikt med vassdraget. Konsekvensene for landbruksinteresser/jordvern kan også bli store dersom plan og tiltak ikke utføres på rett måte. Vurderingen som blir gjort i en konsekvensutredning kan inngå i en god og fyldig planbeskrivelse, og det er et betydelig vurderingsarbeid som må synliggjøres i det endelige høringsforslaget. 3. Fylkesmannen forutsetter at arealene i strandsona/langs vassdraget reguleres til friluftsområde med allmenn tilgjengelighet der det ikke er hensiktsmessig å beholde reguleringen som LNFR-areal. 4. Det bør gis en bestemmelse om at arbeid som kan gi tilslamming av elva skal utføres i tidsrommet 15. juni- 15. september. Mulige konsekvenser for naturmiljø ved ev. inngrep i vannstreng og kantvegetasjon må synliggjøres i planforslaget. 5. Fylkesmannen ber om at de landskapsmessige endringene som følger av tiltaket belyses i planen, gjerne med skisser eller fotomontasje. Planen bør utformes med tanke på å redusere uheldige landskapsvirkninger av tiltaket best mulig. 6. Fylkesmannen tar forbehold om mulig innsigelse dersom de miljømessige forholdene ikke blir tilstrekkelig belyst og ivaretatt i planforslaget.

3 7. Fylkesmannen forutsetter at planforslaget inneholder en ROS-analyse ved offentlig ettersyn og høring. Området inngår i utløpsområde for snøskred. Eventuell flomfare i vassdraget. 8. Fylkesmannen forutsetter at konsekvenser av å deponere masser på dyrka mark blir belyst. Det er ikke aktuelt å legge massedeponi på fulldyrka areal dersom ikke arealet blir satt i stand slik at det kan nyttes til jordbruksformål etter at anleggsperioden er over. Fylkesmannen forutsetter også at det blir vurdert alternative plasseringer av deponiet, som ikke berører fulldyrka mark. 9. Fylkesmannen krever at jordbruksarealer som blir brukt som massedeponi i anleggsperioden blir satt i stand slik at produksjonsevnen på arealet blir like god som før anleggsperioden startet. Det må derfor utarbeides en plan for gjennomføring som sikrer at matjorda blir behandlet slik at produksjonsevnen blir ivaretatt. Når en flytter matjord, må det tas hensyn til regelverket som gjelder i forhold til å hindre spredning av uønskede skadegjørere i landbruket. Videre må maskiner og utstyr rengjøres før de flyttes til neste eiendom. 10. Fylkesmannen tar forbehold om mulig innsigelse dersom det ikke blir vurdert alternative plasseringer av deponiet som ikke berører fulldyrka mark. Området blir tilbakeført til dyrket mark over massedeponiet. Skredrapport fra viser at et utløsningspunkt for skred ligger rett sør for planområdet. Punkt 1, 5 og 6 tas til orientering Punkt 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10 har blitt ivaretatt i planbeskrivelsen. Angående alternative deponiområder så er det satt i gang planlegging av et ekstra deponiområde ved Hagastrønde nærmere kommunesenteret i Vang. Dette som supplement til det aktuelle deponiet ved Øye. Det er store overskuddsmasser i prosjektet, og deponiet i Hagastrønde er uansett ikke stort nok. Det er behov for begge. 2. Oppland fylkeskommune: Felles uttalelse fra Regionalenheten og Kulturarvenheten Regionalenheten har ingen merknader til varsel om oppstart. Merknader fra Kulturarvenheten: Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser for planområdet. Planområdet ligger i et område med svært mange kulturminner. Vi har ingen opplysninger om kjente kulturminner innenfor det aktuelle området, men på grunn av høy tetthet av kulturminner ellers i området må det gjennomføres en befaring av arealet for både å påvise eventuelle synlige kulturminner, og for å vurdere potensialet for automatisk fredete kulturminner under dyrket mark. Det er satt opp budsjett for dette. Dersom potensialet for kulturminner under dyrket mark vurderes som høyt må det gjennomføres maskinell sjakting av området før vi kan komme med en endelig uttalelse til planene.

4 Statens Vegvesen kommentar: Statens vegvesen var på befaring i området onsdag 22.mai sammen med grunneier og forpakter av arealet. Det ble opplyst at det tidligere har vært utført bakkeplanering i området. Disse opplysningene er ikke ettergått videre. Som et ledd i planleggingen vil det bli utført grunnundersøkelser i området, trolig i juli måned. 3. Oppland fylkeskommune: Endelig uttalelse fra fylkeskommunen. Det har blitt gjennomført befaring sommeren Det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner, men man har funnet et lite vegparti som man regner med er en hittil ukjent del av Kongevegen. Ber om at dette blir tatt hensyn til i videre planlegging. Dersom det viser seg å være en del av Kongevegen anbefaler fylkeskommunen at den reguleres som LNFR- underformål vern av kulturminner. Ber vegvesenet diskutere med kulturarvenheten om og hvordan massedeponeringen kan gjennomføres uten at opplevelsen av kulturminnet forringes. Statens vegvesen vil gjennomføre videre undersøkelser av vegpartiet for å avklare om det er del av Kongevegen, og diskutere med Kulturarvenheten hvordan dette i så fall skal håndteres. 4. Oppland fylkeskommune: Tilbakemelding på epost-korrespondanse vedrørende Kongevegen. Statens vegvesen har påpekt at ved bevaring av det lille stykket av Kongevegen ville den bli liggende igjen som et lavereliggende stykke mellom de to deponiene, noe som er en uheldig løsning rent landskapsmessig. Kulturminnet vil bli liggende igjen i et søkk i terrenget og trolig være lite tilgjengelig. Opplevelsesverdien vil derfor, med en slik utforming, bli mye mindre enn i dag. Statens vegvesen foreslår derfor at det gis tillatelse til et sammenhengende massedeponi på området. Kulturminnet vil da gå tapt, og dekkes fullstendig av masser. Som avbøtende tiltak foreslår Statens vegvesen å bekoste etableringen av en parkeringsplass/rasteplass på området, hvor det settes opp informasjonsskilt og bord og benker for brukere av den gjenværende parsellen av Kongevegen videre nordover. Fylkeskommunen mener den foreslåtte løsningen, hvor det etableres en parkeringsplass som avbøtende tiltak for tap av et verdifullt kulturminne, vil være en akseptabel løsning i denne saken. Kulturminnet er godt dokumentert gjennom de undersøkelser fylkeskommunen og vegvesenet i samarbeid gjennomførte høsten Kunnskapen om denne tidligere traséen vil derfor ivaretas selv om selve kulturminnet forsvinner. Oppland fylkeskommune ber Statens vegvesen innarbeide planer for de skisserte avbøtende tiltak i reguleringsplanen for massedeponiet. Oppland fylkeskommunes tilbakemelding på foreslått løsning tas til etterretning. Statens vegvesen vil følge opp med etablering av parkeringsplass på massedeponiet når dette er ferdig opparbeidet, med informasjonsskilt, bord og benker.

5 5. Norges Vassdrags- og Energidirektorat: Planområdet ligger langs Otrøelva som er et varig verna vassdrag og omfattes av rikspolitiske retningslinjer (RPR) av 10. november Retningslinjene gjelder for vassdragsstrengen og et 100 meters belte langs vassdraget. De kan også omfatte andre deler av vassdragets nedbørfelt dersom det er faglig dokumentert at det har betydning for vassdragets verneverdi. Det må gå fram av planen hvordan vassdraget ev vil bli berørt av utbyggingen, og ev tiltak må ikke komme i konflikt med verneformålet. Verneformålet er knytta til vassdraget som en viktig del av et attraktivt og variert landskap. Vassdraget er vernet for å unngå ytterligere vannkraftutbygging i feltet. Friluftsliv er viktig bruk. I henhold til vannressurslovens 11 skal det langs vassdrag med årssikker vannføring sikres et belte med vegetasjon som motvirker avrenning og erosjon, samtidig som det sikrer biologisk mangfold (foreslås som hensynssone med tilhørende bestemmelser, jf pbl 12-6). I og med at det her er snakk om et verna vassdrag, bør denne kantsona være tilstrekkelig stor til at verneformålet ikke forringes. Ved planer om utbygging tett inntil verna vassdrag, kan NVE fremme innsigelse til planen hvis planene kan forringe verneformålet. Vi gjør oppmerksom på at det er et flomløp vest for hovedløpet som må ivaretas og som må danne den naturlige avgrensingen av vassdraget. Det er utløp av en kraftverkstunell i umiddelbar nærhet til planområdet, og NVE ber om at det gjøres avklaringer med eier. Vi forutsetter at vassdraget blir tilstrekkelig ivaretatt i planen, og at forhold knytta til flom/oppstuving og erosjon blir ivaretatt, og at planene ikke fører til en forverring av situasjonen i området. Avstandsforhold og høydeforskjeller vil være avgjørende for dokumentasjon av tiltaket. Vi har ikke ytterligere innspill ved varsel om oppstart, men forbeholder oss retten til å komme tilbake med mer senere i planprosessen. Vannføring sikres med en kantsone på 30m langs vassdraget iht. kommuneplanens bestemmelser. Kantsonen blir beplantet og blir regulert som friluftsområde. Statens vegvesen har ikke sett det som nødvendig med avklaring med eier av kraftverket vedrørende kraftverkstunnelen. Massedeponiet ikke berører denne i det hele tatt. Kraftverkstunnelen ligger på østsiden av elva, mens massedeponiet ligger på vestsiden, og det er lagt inn 30 m hensynssone med bevaring naturmiljø / friluftsformål mellom massedeponiet og elva. 6. Arne Martin Bøe: Planområdet består av dyrkbar jord med et fint kulturlandskap i mellom. Endringer fra kupert og variert kulturlandskap til en stor flate vil ødelegge mye av den idyllen det er å bo i Øye. Tegningsmateriell viser ikke hvor mye og hvor omfattende fyllingen vil bli. Er også betenkt på måten dette er planlagt utført mot Kvamsfjorden og elva. Et større massedeponi i dette området fører mest sannsynlig til et knuseverk i anleggsperioden, noe som ikke vil kunne aksepteres så tett inntil vår bolig.

6 Massedeponiet er plassert og utformet slik at det passer inn i landskapet på en så naturlig måte som mulig. Overflaten får en svak helning mot sørøst og tilbakeføres til jordbruk etter at anlegget er ferdig. Skråningen mot elva er også tenkt beplantet for å redusere fare for erosjon og gi området et mest mulig naturlig preg.