Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Konsekvensutredning Landskapsbilde

Transkript

1 Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune Konsekvensutredning Landskapsbilde

2 Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Temarapport: Landskapsbilde

3 Forord Statens vegvesen Region vest planlegger en ny Gandsfjordforbindelse mellom Vatne og Kvadrat i Sandnes kommune. Det er utarbeidet en kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Denne delutredningen inngår i konsekvensutredningen og omhandler tiltakets konsekvenser for temaet Landskapsbilde. Det er utredet konsekvenser i henhold til Planprogrammet, som ble fastsatt av Sandnes kommunes bystyre Tiltaket består av to hovedalternativer. Alternativ A innebærer en ny vegforbindelse over Gandsfjord mellom Aspervika og Somaneset og ny vegforbindelse i tunnel østover til Vatne samt en opprustet forbindelse i Stavangerveien vestover mot Kvadratkrysset. Alternativ B innebærer en utvidelse av dagens Rv 13 mellom Vatne og Hovekrysset fra to til fire felt. I denne utredningen gis det en grovmasket landskapsanalyse som igjen danner grunnlag for å vurdere tiltakets konsekvenser for landskapsbildet, både i forhold til nærvirkning og fjernvirkning. Denne delutredningen er gjennomført av Østengen & Bergo AS med Ann Kristin Almås som faglig ansvarlig.

4 Eksisterende situasjon, beskrivelse Overordnede karakteristiske trekk Vestsiden av Gandsfjorden har rolige terrengformer som heller svakt ned mot fjorden. Det er enkelte markante terrengformer, for eksempel Håholen sør for Stavangergata. Østsiden av fjorden har kupert terreng, med høye koller med stedvis bratte sider ned mot fjorden. Østover fra kollene langs fjorden (Sandnes øst) får terrenget igjen roligere former, men mer småkupert enn på vestsiden av fjorden Beskrivelse av delområder Strekningen fra Kvadratkrysset via Vatne til Hove deles inn i 6 områder som har omtrent samme visuelle karakter. Oversiktskart som viser de 6 delområdene med samme visuelle karakter. (avgrensning av områdene og stedsnavn) Oversiktskart: områdeinndeling og veistrekninger

5 L1 Lura Område i by og tettbygde strøk. Kvadratkrysset er preget av veier med terrengtilpasninger og næringsvirksomhet. Landbruksarealer grenser inn mot kryssområdet fra vest. Stavangergata går gjennom et brokete bebygget område, med uensartet stil og tidsepoker. På nordsiden av veien ligger et etablert boligområde, på sørsiden av vegen ligger næringsområder og enkelte boliger. I Bedriftsveien ligger industri og næringsvirksomhet, samt noe boligbebyggelse. Fra krysset ved Luravika er det utsikt til fjorden. Kryssområdet er utflytende med store, åpne sidearealer. Luras karakter og skala veksler mellom boligfelt og næring, breie utflytende trafikkareal og smalere gater. L1: Lura: Områdets karakter og skala veksler mellom boligfelt og næring, breie utflytende trafikkareal og smalere gater Foto: Statens vegvesen

6 L2 Gandsfjorden Område i tettbygd spredtbygde strøk. Gandsfjorden er åpen og lys og muliggjør lange kikk innover og utover fjorden. Fjordens bredder innenfor delområdet er preget av utfylte kaier og moloer, båthavner og industrihavn. Vestsiden av fjorden er fullstendig dominert av tett bebyggelse. Boligbebyggelse (hovedsakelig villabebyggelse)dominerer i hellinga ned mot fjorden, iblandet næring/industri langs fjorden. Somaneset er preget av å være byens viktigste havn. Kaiområdet er åpent, med enkelte spredte, eldre industribygninger. Østsiden av fjorden har konsentrerte boligfelt i de slakeste skråningene mot fjorden, men er ellers dominert av bratte knauser og åser med furuskog. På begge sider av fjorden er bebyggelsen adskilt fra strandlinja av veier. Gandsfjorden er et storskala landskap. L2 Gandsfjorden: Fjordens bredder er preget av utfylte kaier og moloer, båthavner og industrihavn. Foto: Statens vegvesen

7 L3 Vatne mot Ulvanutane Område der naturlandskapet er dominerende. I den sørvestvendte lia mot Ulvanutane ligger en varmekjær, gammel eikeskog. Eikeskogen er godt synlig, og er viktig i landskapsbildet. Nedenfor skogen ligger et frodig beitelandskap med gamle solitære eiketrær som har en helt særegen karakter. I randsonen mellom beitet og eikeskogen er det steingarder, og det står også mange spesielt store eiketrær her som gir stedet historisk dybde. Over beitet går bekkedrag med frodig vegetasjon. Alle disse elementene gir området en særdeles (vakker og) unik karakter. Området har liten til middels skala. L3 Vatne mot Ulvanutane: Overgang mellom varmekjær eikeskogen og frodig beitelandskap i den sørvestvendte lia mot Ulvanutane. Foto: Østengen og Bergo

8 L4 Vatne Hana Område i spredtbygde strøk. Området er preget av konvensjonelt jordbrukslandskap med enkelte spredte gårder og annen spredt bebyggelse. Ved Vatnekrossen ligger sentrumsbebyggelse med næring og p plasser, veikryss og boligfelt. Sør for Vatnekrossen er det lite bebyggelse. Her har jordbrukslandskapet åkerreiner med steingarder og vegetasjon som skaper variasjon i jordbrukslandskapet. L4 Vatne Hana: Sør for Vatnekrossen har jordbrukslandskapet åkerreiner med steingarder og vegetasjon som skaper variasjon i landskapet. Foto: Østengen og Bergo

9 L5 Austrått Område i by og tettbygde strøk Boligområde hovedsakelig med villabebyggelse. Veien går gjennom området som en miljøkulvert, som skjermer for støy og luftforurensning. Kulverten er lagt så høyt i terrenget at den ligger som en forhøyning på 2 3 m gjennom hele boligområdet. Det opphøyde arealet over kulverten deler området i to, og er ikke opparbeidet som bruksareal. Beplantningene på kulverten framstår mer som kratt enn park. L5 Austrått: Området preges av villabebyggelse og en miljøkulvert som deler området i to Foto: Østengen og Bergo

10 L6 Hove Område i spredtbygde strøk Karakteren i området er konvensjonelt jordbruksland og spredt bebyggelse i middels stor skala. Terrenget er forholdsvis platt, men en skogkledd kolle ligger synlig i landskapet nord for veien. Det er to trafikkmaskiner i området med terrengtilpasninger. L2 Gandsfjorden: Karakteren i området er konvensjonelt jordbruksland og spredt bebyggelse Foto: Finn.no

11 Verdivurdering Delområde Verdi Begrunnelse L1 Lura liten liten middels Stor Kvadratkrysset bryter med byformen og gir et mindre godt totalinntrykk og reduserte visuelle kvaliteter. Delområdets uensartede bebyggelse og utflytende trafikkomr gir et middels til mindre godt totalinntrykk. L2 Gandsfjorden Stor liten middels Stor Fjordens åpne landskapsrom gir luft, lys og utsikt. Fjordens visuelle karakter skiller seg fra det flate jordbruksland og kupperte heier omkring. Fjorden gir et godt totalinntrykk med gode visuelle kvaliteter. L3 Vatne mot Ulvanutane L4 Vatne Hana Stor liten middels Stor liten middels Stor Boligbebyggelsen og eldre industribygninger på vestbredden av fjorden er tilpasset byformen og har vanlig gode visuelle kvaliteter og gir et vanlig godt totalinntrykk. Østbredden av fjorden med skogkledde åser og spredt villabebyggelse gir et vanlig godt totalinntrykk. Delområdets vakre og varierte jordbrukslandskap og gamle eikeskog har spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i området og ellers i landet. Jordbrukslandskap med spredt bebyggelse er typiske for regionen, og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Kryssområde og en litt ustrukturert sentrumsbebyggelse gir noe redusert visuell kvalitet for Vatnekrossen. L5 Austrått L6 Hove liten liten middels Stor liten middels Stor En beplantet kulvert deler området og gir det mindre gode visuelle kvaliteter. Utenom kulverten gir området et vanlig godt totalinntrykk. Jordbrukslandskap med spredt bebyggelse er typiske for regionen, og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Kryssområdene gir et mindre godt totalinntrykk og har reduserte visuelle kvaliteter.

12 Omfang Delområde Alternativ Omfang Begrunnelse L1 Lura A 1 1 Den nye avkjørselen integreres i den eksisterende trafikkmaskinen og forankres således i det eksisterende bybildets elementer og skala. Utvidelse av veien med 2 felt langs den eksisterende vei er forankret i stedets form og elementer og vil stå i naturlig relasjon til omgivelsenes skala. Anleggelse av kulvert vil ikke sette større spor i landskapet og kulverten vil ikke være synlig etter anleggelse. Den nyanlagte veien vil etter all sannsynelighet tilføre området forøkede visuelle kvaliteter. I områdets østlige del anlegges et kryss der broa kommer ned, som til dels er dårlig forankret i stedets form og vil bli markant i landskapet. Reiseopplevelsen fra veien vil ikke endres markant ut fra dagens situasjon, mens trafikken gjennom kulverten vil få en raskere, og noe mindre nyansert og opplevelsesrik reise A 1 2 Den nye avkjørselen integreres i den eksisterende trafikkmaskinen og forankres således i det eksisterende bybildets elementer og skala. Utvidelse av veien med 2 felt langs den eksisterende vei er forankret i stedets form og elemementer og vil stå i naturlig relasjon til omgivelsenes skala. I områdets østlige del anlegges et kryss der broa kommer ned, som til dels er dårlig forankret i stedets form og vil bli markant i landskapet. Reiseopplevelsen endres ikke betydelig fra eksisterende situasjon A 1 3 Den nye avkjørselen integreres i den eksisterende trafikkmaskinen og forankres således i det eksisterende bybildets elementer og skala. Utvidelse med 4 felt langs den eksisterende vei vil skape en kraftig barriere og er følgelig dårlig forankret i i omgivelsenes form og elementer. Veiens dimensjon er relativt dårlig tilpasset omgivelsene og vil stå i et mindre harmonisk forhold til disse. I områdets østlige del anlegges et kryss der broa kommer ned, som til dels er dårlig forankret i stedets form og vil bli markant i landskapet. Reiseopplevelsen vil bli noe mer monoton enn i dagens situasjon A 1 4 Den nye avkjørselen integreres i den eksisterende trafikkmaskinen og forankres således i det eksisterende bybildets elementer og skala. Veiens bredde er uendret. Anleggelse av kulvert vil kommet til å sette spor i landskapet

13 langs veien, men dersom disse rettes opp vil kulverten ikke være synlig etter anleggelse og alternativet følgelig ikke påvirke bybildet på noen måte. I områdets østlige del anlegges et kryss der broa kommer ned, som til dels er dårlig forankret i stedets form og vil bli markant i landskapet. Reiseooplevelsen gjennom kulverten vil bli mindre varierert enn i dagens situasjon og i den forstand redusert L2 Gandsfjorden A 2 1 Broens linjeføring går foran en mengde bolighus. Plasseringen av nedslaget på østsiden av fjorden er synlig fra store områder omkring fjorden og kan føre til en lite ønskelig innsnevring av fjorden i forbindelse med steinoppfyllingen. Linjeføringen og utformningen er følgelig dårlig forankret i landskapets form og elementer. Kyssingen av fjorden vil skape en særlig reiseopplevelse. A 2 2 Broens linjeføring går utenom boligområdet og er stort sett tilpasset stedets elementer. Plasseringen av nedslaget på østsiden av fjorden er synlig fra store områder omkring fjorden og kan føre til en innsnevring av fjorden i forbindelse med steinoppfyllingen. Linjeføringen og utformningen er følgelig dårlig forankret i landskapets form og elementer. Kryssingen av fjorden vil skape en særlig reiseopplevelse A 2 3 til lite Broens linjeføring går utenom boligområdet og er stort sett tilpasset stedets elementer. Plasseringen av nedslaget på østsiden av fjorden synes fra få av områdene omkring fjorden og er plassert der fjorden utvider seg, slik at en merkbar innsnevring av fjorden grunnet steinoppfylling ikke får så store negative visuelle konsekvenser. Linjeføringen og utformningen er følgelig godt forankret i landskapets form og elementer og kan med en elegant utformning komme til å styrke omgivelsenes kvaliteter. Kryssingen av fjorden vil skape en særlig reiseopplevelse, tilrettelagt med utsikt både innover og utover fjorden L3 Vatne mot Ulvanutane A Tunellen munner ut i et beitelandskap med gamle eiketrær. Tunellåpningen og medfølgende tekniske bearbeidelser av terrenget vil være dårlig tilpasset landskapets form og elementer og medføre hugging av en mengde gamle trær og ødeleggelse av gammel kulturmark med stor visuell kvalitet. Plasseringen av åpningen vil føre til landskapsmessige ødeleggelser, som ville hatt mindre omfang dersom den ble

14 flyttet lengre ned på sletta. Å komme ut av tunellen og få utsikt over jordbrukslandskapet vil gi en fin reiseopplevelse, men den rette brede veien som bryter med landskapet reduserer opplevelsen L4 Vatne Hana A Anleggelse av 4 feltvei vil fører til betydelige endringer i landskapet. Veiens dimensjon og linjeføring er stedvis dårlig forankret i landskapets form og elementer og vil stå i et lite harmonisk forhold til det omkringliggende jordbruksland. Særlig veiens plassering relativt dypt i terrenget vil forringe landskapets visuelle kvaliteter markant. Landskapet man kjører igjennom er variert, men reiseopplevelsen reduseres av veiens dimensjoner, linjeføring og nedsenkning i terrenget B Veiens linjeføring underordner seg landskapets former og elementer og er godt forankret i stedet, hvilket også gjør at veiens bredde og utformning ikke føles meget sjenerende, men stort sett tilpasset omgivelsene. Landskapet man kjører igjennom er variert og reiseopplevelsen forsterkes av veiens dimensjoner og linjeføring som leder den reisende gjennom landskapet på en harmonisk måte L5 Austrått B Økningen av veiens dimensjon til 4 felt fører til utvidelse av kulverten. Den utvidede kulverts dimensjon og linjeføring vil være tilpasset stedets form og elementer og stå i et harmonisk forhold til omgivelsene, med unntak av de stedene hvor den vil komme i overkant tett inntil enkelte av husene. Reiseopplevelsen gjennom forblir stort sett uendret L6 Hove B Utvidelsen av veien og utbyggingen av krysset er forankret i landskapets form og elementer. Tiltakets utformning vil være tilpasset de eksisterende kryss og avkjørsler og stå i et harmonisk forhold til omgivelsenes skala. Reiseopplevelsen endres ikke nevneverdig fra dagens situasjon

15 Konsekvensanalyse Delområde A 1 1 A 1 2 A 1 3 A 1 4 A 2 1 A 2 2 A 2 3 B L1 Lura L2 Gandsfjorden 0 L3 Vatne mot Ulvanutane L4 Vatne Hana 0 L5 Austrått 0 L6 Hove 0 Reiseopplevelse Samlet konsekvens Rangering * * * 0 Konsekvensanalyse I Lura peker alternativ A 1 3 seg ut som det dårligste alternativet. De foreslåtte utvidelser av veien til 4 felt vil skape en barriere gjennom Lura som virker uhensiktsmessig på lokalmiljø, reiseopplevelsen og landskapet. Tiltakene A 1 1, A 1 2 og A 1 3 vurderes som likeverdige i landskapelig sammenheng. I område L2 Gandsfjorden fremstår alternativ A 2 3 som mest. Tiltakets linjeføring og nedslagspunkt er ydmykt ovenfor omgivelsene og nedslagspunktet er minst synlig fra omkringliggende områder. Samtidig gir tiltaket den beste reiseopplevelsen når det gjelder utsikt innover og utover fjorden. I område L3 Vatne mot Ulvanutane medfører anleggelsen av tunellen store inngrep i det historiske beitelandskapet som er uopprettelige. Tunellåpningens plassering, veiens rette linjeføring og den dype plassering i terrenget skaper store konflikter med landskapet. Generelt er Løsning B bedre tilpasset de landskaplige omgivelser. *Avbøtende tiltak Utmunningen på tunellen og følgelig inngrepene som gjøres i forbindelse med anlegelsen bør flyttes lengre ned på flaten, for å bevare det verdifulle beitelandskapet. Dersom dette endres, vil vurderingen av omfanget for A 2 1 til A 2 3 i område L3 reduseres fra til.

16