Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven"

Gunnar Abrahamsen
7 år siden
Visninger:

1 Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak datert fremmet innsigelse til forslag til områdeplan for Sandnes Øst, områdene HA07 og HA08. Begrunnelsen er at vernehensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Bestemmelsene er uklare og må strammes opp og vernehensynet må uttrykkes klarere gjennom bruk av hensynssone, slik plan- og bygningsloven legger til rette for. For å imøtekomme føringene gitt i fylkesutvalgets vedtak har byantikvaren utarbeidet et forslag til løsning. Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven 4 verneverdige tun/kulturmiljøer Kulturmiljøer utgjør en helhet som består av flere enkeltminner. Kulturmiljøer har høy verneverdi. Planen berører 4 kulturmiljøer omtalt i SEFRAK-registeringen, Kyrkjevegen 58, 76,78 og 106. I gjeldende kulturminneplan har alle kulturmiljøene status som aktuelle for juridisk vern. Kulturmiljøene er gamle gårdstun som ligger i tilknytning til den gamle ferdselsåren mellom Hana og Høyland kirke. Enkeltminnene i tunene er nærmere omtalt i Sandnes kommune sin saksframstilling, datert Over tid har tunene blitt supplert med nye bygninger, og flere av de eldste bygningene har fått nye fasader og tilbygg. Endringene har imidlertid ikke gått på bekostning av tunenes kulturhistoriske verdi. Alle tunene er i god stand med unntak av Kyrkjevegen 78. Det gamle tunet ligger idyllisk til og framstår sammen Kyrkjevegen 76 som et samlet kulturmiljø bundet sammen omkring felles gårdsvei. Hovedbygningen på Kyrkjevegen 76 er den eldste i tun gruppen, oppført på 1800-tallet. Bygningen har vært bebodd inntil for kort tid siden, men er i dag preget av forfall. Ved å istandsette/rehabilitere Kyrkjevegen 76 vil tunet i tillegg til å ha høy historisk verdi, få høy opplevelses, kunnskaps, og bruksverdi, på samme måte som de øvrige tunene. Byantikvarens anbefaler at alle fire tun blir regulert til hensynssone kulturmiljø. Vegetasjon, landskapskvaliteter og trær Landskapskvaliteter og vegetasjon i tilknytning til tunene er ikke beskrevet i kommunens saksframstilling. Vegetasjonen er et sentralt element i samtlige tun miljø og anbefales lagt innenfor hensynssonen. Flere trær er gamle og har betydelige miljøkvaliteter. Disse anbefales gitt et særlig juridisk vern gjennom plan og bygningsloven. Vern av vegetasjon vil også være viktig for å danne en god overgang til ny bebyggelse, og skjerme kulturmiljøene visuelt mot de nye utbyggingsområdene. Gammelt veifar - et større kulturmiljø Kyrkjevegen 58, 78 og 106 grenser til Kyrkjevegen og er dermed en del av et større kulturmiljø. Kyrkjevegen er det eldste veifaret mellom Hana/Vatne og Høyland kirke. Veien var opprinnelig en ridesti, som ble oppgradert til kjerrevei i perioden mellom Gamle veifar er historiske spor i landskapet som vitner om tidligere tiders menneskelig aktivitet som er viktig å ta hensyn til i byutviklingen. Den opprinnelige traseen er intakt mellom Hana og Høyland kirke, med unntak av 1

bruddet dannet av ny riksvei 13. Miljøkvalitetene i den søndre delen av Kyrkjevegen er intakt på mindre strekninger, slik de har framstått de siste hundre årene.

2 bruddet dannet av ny riksvei 13. Miljøkvalitetene i den søndre delen av Kyrkjevegen er intakt på mindre strekninger, slik de har framstått de siste hundre årene. Veien er smal med vakre partier med gamle steingarder og vegetasjon. Gjennom planområdet har imidlertid veien blitt utvidet i nyere tid, men har fortsatt opprettholdt inntrykket av et gammelt veifar med store miljømessige kvaliteter. Byantikvaren vil anbefale at planen styrker Kyrkjevegen som et historisk veifar. Innenfor veibredden bør det legges til rette for et vegetasjonsbelte, slik at det kan være plass til steingarder og ny vegetasjon der dette er mulig. Kyrkjeveien eldste ferdselsåre mellom Høyland kirke og Hana Kyrkjevegen 1857 Kyrkjevegen 1937 Kyrkjevegen 2012 Historisk kulturlandskap Fornminner vitner om at planområdet inngår i et historisk kulturlandskap med røtter langt tilbake i tid. Da steinbukken ble satt i produksjon ved begynnelsen av 1900-tallet dannet steingardene tydelige historiske spor i landskapet. Byantikvaren vil anbefale at en ved detaljplanlegging fremmer bruk av steingarder ved opparbeidelse av offentlige grønt drag.. 2

Kyrkjeveien gammel ferdselsåre med miljøkvaliteter Kyrkjevegen utenfor planområdet - mellom Austrått kirke og RV 13 Kyrkjevegen innenfor planområdet Oppsummering: Med utgangspunkt i ovennevnte

3 Kyrkjeveien gammel ferdselsåre med miljøkvaliteter Kyrkjevegen utenfor planområdet - mellom Austrått kirke og RV 13 Kyrkjevegen innenfor planområdet Oppsummering: Med utgangspunkt i ovennevnte begrunnelser anbefaler byantikvaren følgende: SEFRAK-registrerte bygninger med tilhørende tun miljø, Kyrkjevegen 58, 76, 78 og 106, sikres vern ved å bruke hensynssone kulturmiljø. (Pbl 11-8 C) 3

4 Byantikvaren ser det som viktig at følgende forhold sikres juridisk vern. (Pbl) SEFRAK-registrerte bygninger med tilhørende tun-miljø, Kyrkjevegen 58, 76, 78 og 106, bevares Verneverdige bygninger skal istandsettes i samsvar med gjeldende antikvariske retningslinjer slik at bygningenes fasader, tak form, volumer, bygningsmessige detaljer, fargesetting og materialkvalitet utbedres og/eller tilbakeføres. Der tiltak berører kulturminner, skal vernehensyn gå foran krav om tetthet Ved detaljregulering skal verneverdige trær identifiseres og gis et juridisk vern. Utbygger har ansvar for å stedfeste og fremskaffe fagmessig utarbeidet tilstandsvurdering på verneverdige trær. Bymiljø, park og vei skal ha planene til godkjenning. Nye bygg kan tillates dersom de ikke reduserer tunet som kulturmiljø og ikke kommer i konflikt med verneverdig vegetasjon. Detaljregulering skal skje i samråd med byantikvaren Ethvert tiltak som berører kulturmiljøet skal utformes slik at hensynet til kulturminnene blir ivaretatt. Tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets bygde omgivelser. Byantikvaren skal ha saker til uttalelse når tiltaket berører kulturmiljøet. Rehabilitering av våningshuset på Kyrkjevegen 76 tas inn som en rekkefølge bestemmelse og reguleres til fellesareal. På tilliggende byggeområder skal høyden på ny bebyggelse ta hensyn til de verneverdige tun miljøene i utforming, fargesetting og skala. Kyrkjevegen gis en utforming som framhever veien som en del av en viktig historisk ferdselsåre. Innenfor veiarealet settes det av tilstrekkelig areal til en beplantingssone med plass til steingarder og trær. Spor etter det gamle kulturhistoriske landskapet, gamle steingarder og gardsveier, bør så langt det er mulig tas vare på ved utbygging av området. 4

5 Forslag til områdeavgrensing av hensynssoner: Kyrkjevegen 58 Kyrkjeveien 76 og 78 5

6 Kyrkjevegen 106 Gro Persson Byantikvar 6

Like dokumenter

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer