Beskrivelse av planlagt utbygging

Transkript

1 Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt viktig er koblingen til grøntområdet, til sentrum/jernbanestasjonen og til de to skolene. Beskrivelse av planområdet Planområdet (B 5 og B 6.5) ligger sørøst for Jessheim sentrum, og store deler av området ligger innenfor akseptabel gangavstand til jernbanestasjonen. Dette gjør boligområdet svært attraktivt for mennesker som jobber i Oslo og regionen forøvrig. Innledende diagram av planområdets plassering og kontekst Planområdet avgrenses av villabebyggelsen mot nord og grøntområdet mot sør. Området heller svakt mot nordvest, og har i tillegg en lokal nedsenkning langs bekkedraget som renner fra sør mot nord. Det er ingen markante koller eller andre tydelige landskapstrekk innenfor området. I dag fremstår området som naturlig og er for det meste dekket av skog, med tettest vegetasjon mot sør. Det går en traktorvei langs den planlagte nye samleveien SKV 1-3.

2 Planområdet B5 og B6.5 Infrastruktur og parkering Adkomst til planområdet er gjennom SKV 1-3. To kommunale veier går fra denne mot nord og nordvest og kobler på villabebyggelsen. Eksisterende avkjørsel fra Algarheimsvegen til Fjellvegen og Steinvollvegen forutsettes sanert. Sirkulasjonsdiagram

3 Det etableres parkeringsanlegg under det meste av området. B 5 får kun to nedkjøringer en fra øst og en fra vest. Det samme gjelder for B 6.5 som får en nedkjøring på hver side av SKV 1-3. Dette fjerner det meste av trafikken fra de sentrale områdene og skaper en nærmest bilfri situasjon internt med trygg ferdsel for barn og unge. Den interne infrastrukturen i området er tredelt. Fra sør til nord etableres to kommunale veier som gir adkomst til villaområdene (SKV 4 og 5). På hver side etableres lokale omkjøringer for renovasjon og gjesteparkering på terreng. Internt for hvert enkelt område etableres kjørbare adkomster til oppgangene som kun vil benyttes ved nødsituasjoner og av- og pålessing. Det etableres gjennomgående renovasjonsveier, slik at renovasjonsbiler kan kjøre gjennom området uten å måtte snu. Dette medfører at avfallsbrønner må samles på færre steder, og at avstanden til noen av blokkene derfor øker, men ulempen ved dette anses for å være svært begrenset, og i alle fall av liten betydning i forhold til fordelene ved en effektiv og trygg infrastruktur. SKV 1-3 bygges opp med en mer urban gateprofil, med beplantet område mellom gang-/sykkelvei og kjørefelt. Dette vil bidra til at farten reduseres. Bygningsvolumene følger gateløpet og definerer SKV 1-3 som et rom, snarere enn bare en gjennomfartsvei. Typisk gatesnitt SKV 1-3 Bebyggelsesstruktur Målsettingene ved valg av bebyggelsesstruktur har i hovedsak vært tre ting: For det første å unngå en homogen bebyggelse uten identitet. For det andre å muliggjøre høy utnyttelse i tråd med det Fylkesmannen ønsker, uten at det går på bekostning av kvalitetene i uterommene. Og for det tredje å finne et enkelt prinsipp som muliggjør lokale identiteter og variasjon både i uterom og bebyggelse.

4 Overordnet illustrasjonsplan Med dette som utgangspunkt har vi valgt å organisere bebyggelsen som en oppløst kvartalsstruktur. Bygningene skaper rom og avgrensninger som muliggjør etablering av ulike identiteter innenfor området. Dette gir beboerne en lokal forankring og opplevelsen av tilhørighet. Bebyggelsen er både åpen og lukket den skaper lokale identiteter, samtidig som den etablerer tydelige koblinger mellom de ulike uterommene. Dette gjør det spennende og innholdsrikt å bevege seg gjennom området, både som beboer og som besøkende eller forbipasserende. Lokale identiteter og ulike bevegelseslinjer gjennom området Bebyggelsen er høyest mot sør, og trappes gradvis ned mot nord for å tilpasses villaområdet. Dette er også i tråd med topografien, der hellingen går i denne retningen. Dog er dette motsatt av det som ville vært hensiktsmessig for å skape best mulig solforhold. Det har derfor vært veldig viktig å organisere bebyggelsen på en slik måte at også solforholdene ivaretas på en god måte, spesielt i uterommene.

5 Oversiktsperspektiv som viser bebyggelsesstruktur og volumoppbygging. Det har blitt utført solstudier for området i sin helhet, samt konkrete skyggeanalyser for å kartlegge konsekvensene for nabobebyggelsen. Disse har blitt brukt aktivt i å bestemme avstander og plassering av de nye bygningsvolumene. Studiene har resultert i at bygningene jevnt over er plassert lenger vekk fra nabogrensen enn det som er minstekravet i Plan- og bygningsloven. Vedlagt er overordnede solstudier for hele området og noen utvalgte eksempler av de konkrete analysene. Typologi og arkitektur For å imøtekomme kravet om høy utnyttelse må bygningsmassen ha en viss størrelse og volum. I hovedsak oppføres blokker på 4 til 5 etasjer, men i randsonen etableres lavere blokker eller rekkehus for å tilpasse bebyggelsen til det eksisterende villaområdet. Bygningsvolumene vil også bearbeides individuelt for bedre å ta hensyn til villabebyggelsens format og størrelse. Bygningene vil ha flatt tak og et enkelt formspråk, med gjennomtenkte detaljer og en materialitet som vil stå seg over tid og kreve lite vedlikehold. Vi ser for oss en overgang fra tegl/mur langs SKV 1-3 til gradvis større innslag av tre mot villabebyggelsen. Det arkitektoniske uttrykket vil i så måte henspille på den tradisjonelle trearkitekturen i området, og skape en tydelig og lesbar sammenheng mellom nytt og gammelt.

6 Illustrasjonsperspektiv fra gangvei SKV 1-3 Illustrasjonsperspektiv fra SKV 5

7 Utomhusarealer Den oppløste kvartalsstrukturen skaper sekvenser av mange ulike uterom og sammen tilbyr de et bredt spekter av ulike aktiviteter og opplevelser. Bebyggelsen er tett, men organisert på en slik måte at uterommene får gode solforhold. Konseptdiagram utomhusarealer Hvert enkelt gårdsrom får en unik utforming som bygger opp om det særegne ved hvert tun. Det er likevel en sentral målsetting at ikke gårdsrommene privatiseres, men oppleves som åpne for alle beboere. Det legges derfor vekt på et kontinuerlig sirkulasjonssystem og definerte overganger mellom de ulike gårdsrommene slik at de oppleves som del av en større sammenheng. Langs bekkedraget etableres et felles uterom som direkte forlengelse av skogen i sør. Dette arealet tilhører ingen av tunene og har en samlende funksjon for området som helhet. Her etableres plasskrevende aktiviteter som ikke kan innpasses i gårdsrommene. Vedlegg Illustrasjonsplan Overordnet solstudie Skyggeanalyse for utvalgte nabobygg

8

9 ert BRA m 2 Krav til lekbart areal på terreng (25m 2 pr 100 m 2 BRA bolig) m 2 ert Lekbart areal m 2 Overskudd ift plankrav 91 m 2 Lekbart areal med sol m 2 Prosentandelen av lekbart areal med sol 1. mai, kl 15 66% Lekbart areal og solforhold 1 mai, kl 15 leder erende

10 ert BRA m 2 Krav til uteoppholdsareal (45 m 2 pr 100 m 2 BRA bolig) m 2 Fratrukket uteoppholdsareal på balkonger (5 m 2 pr 100 m 2 BRA bolig) m 2 Krav til uteoppholdsareal på terreng (40 m 2 pr 100 m 2 BRA bolig) ert MUA ( m 2 BRA) Overskudd ift plankrav MUA med Sol total Prosentandelen av MUA med sol 1. mai, kl m m m m 2 56,9% MUA og solforhold 1 mai, kl 15 leder erende

11 Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+226,5 Maks. gesims K+227 Maks. gesims K+226,5 Maks. gesims K+226,5 Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+227 Maks. gesims K+227 Maks. gesims K+220,5 BBB7 Maks BRA 5 000m 2 Maks 4 etasjer Maks. gesims K+220,5 Maks. gesims K+227 BBB8 Maks BRA 8 500m 2 Maks 5 etasjer 2 Maks. gesims K+227 Maks. gesims K+227 BBB6 Maks BRA 6 500m 2 Maks 5 etasjer Maks. gesims K+227 Maks. gesims K ,7 m 2 RESTAURANT / KAFÉ Maks. gesims K+226,5 Maks. gesims K+227 BBB5 Maks BRA 9 000m 2 Maks 5 etasjer 1 BBB2 Maks BRA 4 500m 2 Maks 5 etasjer BBB4 Maks BRA 8 000m 2 Maks 5 etasje Maks. gesims K+226,5 Maks. gesims K+227 BBB1 Maks BRA 4 500m 2 Maks 5 etasjer Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+226,5 BBB3 Maks BRA 6 000m 2 Maks 5 etasje maks 3 etasjer 4-5 etasjer maks 5 etasjer maks 3 etasjer maks gesims 10.5m over ferdig planert terreng 4-5 etasjer (50/50%) 4. etasje maks gesims 13.5m over ferdig planert terreng 5. etg maks gesims 16.5m over ferdig planert terreng BBB9 Maks BRA 8 000m 2 Maks 5 etasje maks 5 etasjer Maks. gesims K+219,5 Maks. gesims K+227 maks gesims 16.5m over ferdig planert terreng Maks. gesims K+227 Maks. gesims K BBB10 Maks BRA m 2 Maks 5 etasje Maks gesims K + 228,5m ,2 m 2 T1 B 6.1 Antall leiligheter BBB1 - BBB4 BBB5 - BBB6 BBB7 - BBB8 BBB9 - BBB10 total 180 leiligheter 130 leiligheter 150 leiligheter 210 leiligheter 670 leiligheter Områdeinndeling leder erende

12 21. mars, kl 9 leder erende

13 21. mars, kl 12 leder erende

14 21. mars, kl 15 leder erende

15 21. mars, kl 18 leder erende

16 21. april, kl 9 leder erende

17 21. april, kl 12 leder erende

18 21. april, kl 15 leder erende

19 21. april, kl 18 leder erende

20 21. mai, kl 9 leder erende

21 21. mai, kl 12 leder erende

22 21. mai, kl 15 leder erende

23 21. mai, kl 18 leder erende

24 21. juni, kl 9 leder erende

25 21. juni, kl 12 leder erende

26 21. juni, kl 15 leder erende

27 21. juni, kl 18 leder erende