Statens vegvesen. Notat. Anleggsgjennomføring. Trafikkavvikling

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Elin Dalen Rasmussen Sigve Maldal Saksbehandler/telefon: Sigve Maldal/ Vår dato: Vår referanse: Anleggsgjennomføring Trafikkavvikling Omkjøring Vestlig delstrekning mellom Skrettingland-Ualand ( ) kan utføres med stenging og omkjøring via Bjorheimsvegen og Ualandsvegen. Det må legges til rette for adkomst for lokalbeboere. Omkjøring via nordlig trase (fv 150 Bjorheimsvegen) tar ca. 3 minutter ekstra. Omkjøring via sørlig trase (fv 147 Ualand) tar ca. 4 min ekstra. Figur 1 - Omkjøringsmuligheter. Øverst vises omkjøring ved fv 150. Midt viser strekning av fv504 som kan utbedres ved full stegning og omkjøring. Nedre strek viser omkjøring ved fv 147 Karlsbu/Litlamoset For området hvor veg skal legges i ny trase kan eksisterende veg benyttes for trafikk i deler av anleggsperioden. Dette gjelder for området fra Skjeret (7850) til kurve sør for Litlamoset (8650). Dette området kan utføres i tre faser:

2 2 1. Arbeid med ny veg der hvor den ikke krysser dagens veg. Dvs. nytt kryssområde i sving på sørsiden av Karlsbu, arbeid med konstruksjon 1 ved litlamoset og arbeid øst for ny konstruksjon hvor ny veg skal legges mer inn i dagens skråning. Trafikken går stort sett over dagens veg. 2. Nytt kryss på sørsiden av Karlsbu benyttes mens dagens veg nord og vest for Karlsbu tilbakeføres til andre formål. Ved Litlamoset går trafikken over til gammel veg forbi området hvor det settes opp ny konstruksjon for å gi arbeidsrom ifm. Endret avkjørsel for Grunneiger på Bergene. Øst for konstruksjon ledes trafikken over til ny veg mens gammel veg tilbakeføres til omkringliggende formål. Trafikken må i perioder dirigeres igjennom ett kjørefelt. 3. All trafikk går over ny veg mens Gammel veg tilbakeføres til omkringliggende formål. Avkjørsel nordøst for nytt kryss stenges slik at det kan benyttes til anleggsarbeid. Den nye vegen får sin totale bredde. Trafikken må i perioder dirigeres igjennom ett kjørefelt. 4. Oransje: Trafikkareal Blå: arbeidsområder Konstruksjoner Konstruksjon 1 er omtalt i beskrivelsen for Karlsbu/Litlamoset.

3 3 Planen tar høyde for at tre av konstruksjonene må opprettes ved at trafikken ledes over en midlertidig omkjøring på fylling i anleggsperioden. Dette gjelder for konstruksjon 2 Husavatnet, konstrukson 4 Oslandsvatnet midt og konstruksjon 5 Oslandsvatnet Øst. Vegbreddene vurderes for smale til at deler av eksisterende veg kan benyttes som kjøreveg for å lage nye konstruksjoner. Ved konstruksjon 2 vil en omrkjøringsveg på nordsiden av vegen medføre det minste inngrepet i sidearealet. Omkjøringen legges over bekk og dyrka mark. Ved konstruksjon 4 bør fyllingen legges på nordsiden fordi dette er den grunneste siden, og det er da enklere å gjennomføre, og enklere å tilbakeføre. Den midlertidige fyllingen legges da over en vanndybde på ca. 3,7m. Ved konstruksjon 5 bør fyllingen legges på sørsiden fordi denne siden medfører minst fyllingsareal og fyllingsmengde. Dette er den grunneste siden av konstruksjonen og deler av omkjøringsvegen kan legges over eksisterende parkeringsplass. Den midlertidige fyllingen legges da over en vanndybde på ca. 0,5-1 m. Alle de midlertidige fyllingene skal ha rør rør som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømming, og massene som benyttes må tilfredstille krav ift. naturmangfold. Konstruksjon 2 - Konstruksjon 4 Konstruksjon 5 Husavatnet Oslandsvatnet midt Oslandsvatnet øst Konstruksjon 3 kan opprettes uten opprettelse av midlertidige fyllinger i anleggsperioden. Fase 1 Fase 2 Områder med minst ett åpent kjørefelt De resterende strekningene ( , ) skal alltid ha et kjørefelt åpent for trafikk. Dette kan gjøres ved at eksisterende veg eller midlertidig omkjøringsveg med

4 4 dirigering benyttes. Driftveger som går parallelt med hovedveg kan også benyttes som midlertidige omkjøringsveger i anleggsperioden. Figur 2 - arealer som bygges ved et kjørefelt åpent for trafikk Riggområde Anleggsgrensen for planen er lagt slik at det kan settes opp et # m2 riggområde for entreprenør i anleggsfasen. Riggområdet ligger på mæland med avkjørsel ved pæl m. Dette er et egnet område fordi det ligger nært til de største aktivitetsområdene i prosjektet. Her er det også tilgang til strøm og nærhet til utfyllingsareal. Figur 3 -Hovedriggområde på Mæland Det er også satt av flere områder for mellomlagring eller andre behov for anleggsdriften.

5 5 Aktivitetsområder Fjell Figur 4 - Oransje og grå farge representerer jordmasser og fjellmasser som skal hentes ut, mens grønn farge representerer masser som skal inn. Blå farge representerer arealer for rigg og mellomlagringsarealer