Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen November Massehåndteringsplan. Fv. 504 Buevegen Osland - Skrettingland

Transkript

1 Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen November 2018 Massehåndteringsplan Fv. 504 Buevegen Osland - Skrettingland

2 Innhold 1. Bakgrunn Gjennomføringsstrategi Beregnet masseoverskudd i planområdet Transportbehov Prinsipper for massehåndtering Reduksjon Gjenbruk... 6 Hå... 6 Time Materialgjenvinning Utfylling Regionalt mottakssenter Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 1

3 1. Bakgrunn I dette notatet gjøres det kort rede for strategi for massedisponeringen i prosjektet, hvor målet er en bærekraftig håndtering av overskuddsmasser i samsvar med regionalplan for massehåndtering på Jæren I retningslinjene i regionalplanen heter det at «for prosjekter som genererer over m3 (utførte anbrakte masser) skal det som del av reguleringsplanen foreligge en massedisponeringsplan. 2. Gjennomføringsstrategi Massedisponeringsplanen legges til grunn i kontrakt som forutsetning i en totalentreprise. Det er totalentreprisen som vil være ansvarlig for å sikre gjennomføringen i tråd med denne planen. Eventuell rest som går til utfylling gjennomføres i tråd med denne rapportens kap 5.4 Utfylling, alternativt må utførende beskrive og vurdere en bærekraftig løsning i tråd med «Målene» i Regionalplan for massehåndtering, kap. 3. Gjennomføringen konkretiseres videre gjennom en rigg- og marksikringsplan for anleggsgjennomføringen, og en landskapsplan for det ferdige anlegget. Dette sikres gjennom bestemmelser i planen. Dette dokumentet sikres også juridisk virkning iht. kapittel 10 i planbestemmelsene. 3. Beregnet masseoverskudd i planområdet Det er beregnet et masseoverskudd på ca m 3 for hele prosjektet. I tabellen fremgår fjellmasser inkludert utvidelsesfaktor 1,4 og 1,1 for fylling. Følgende er lagt til grunn for beregningen: geotekniske undersøkelser, undersøkelser av asfalttykkelse for dagens veg, kartdata over arealbruk og mengdeberegninger fra fagmodeller. Overskudd/underskudd (m³) Fjell og gammel overbygning Masser som må tilføres prosjektet (m³) Fyllinger av sprengt sten og overbygning fra eksist. veg Masser fra bygging/riving av eksist. veg (m³) Sprengt fjell Overbygning eksist veg Knust asfalt Knust asfalt Torv/Organisk Kjent behov for 6878 Torv/Organisk materiale/myrmasser dyrkbare masser materiale Jord/Morene/div. Kjent behov for 3025 Myrmasser blandede masser myrmasser Kjent behov for 1007 jord/morene/div. Jord/Morene/div Blandet behov for dyrkbar jord, myr, jord og morene blandede masser Tilsvarer lastebillass med overskudd (stk) 5527 Tilsvarer lastebillass til anleggsområder Tabell 1 Mengdeoppsett. Mengder er oppsummert og omgjort til antall lastebillass 8869 Tilsvarer lastebillass fra anleggsområder Beregningen forutsetter at det benyttes sprengstein og rester fra gammel vegoverbygning i vegfyllingene. Langs vegkroppen kan det benyttes organiske utskiftingsmaterialer for å få optimal tilpasning til sidearealer. Det er benyttet helninger på 1:8-1:10 for mellom veg og flere dyrkede arealer. Jordlovens bestemmelser fastsetter at omdisponering av dyrket eller dyrkbar mark til andre formål krever tillatelse fra landbruksmyndighetene. Tillatelse gis vanligvis i og med planvedtak. I utgangspunktet skal matjord som ikke blir brukt i veganlegget disponeres på samme eiendom som den tas fra. Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 2

4 Masseoverskuddet blir redusert ved at masser plasseres ut i sideområder langs linjen (Se kap.5.1 Reduksjon). Utover planlagte fyllinger som inngår i prosjektet blir masseoverskuddet ca m 3. Det skal tilstrebes i det videre prosjekteringsarbeidet å sortere/mellomlagre en andel av massene som en resurs for omliggende gårder eller byggeprosjekter (Se kap.5.2 Gjenbruk). Knust asfalt fra prosjektet m 3 skal gjenvinnes og benyttes til Buevegen eller andre prosjekter. De resterende massene man sitter igjen med skal legges i godkjente utfyllingsarealer. Her skal det tilstrebes å fylle opp arealer hvor det er behov for utfylling før eventuelle resterende masser fylles ut i deponi (Se kap. 5.4 Utfylling). 4. Transportbehov Det dimensjonerende utgangspunktet for beregnede antall lass er lastebil med henger frakter som kan frakte ca. 16 kubikk med masser. Utregningene tar utgangspunkt i omregningsfaktor 1,6 for løsmasser. Det er beregnet at prosjektet vil ha en samlet transport på lastebillass. Av dette vil ca av lassene gå internt langs veglinjen (rød linje), mens 5527 av lastebillassene vil gå til gjenbruk, gjenvinning eller utfylling i nærhet til anleggsområdet (blå piler). Figur 1 Illustrativ av masse mengde transport langs linjen og ut av anleggsområdet Diagrammet under viser masseforflytninger i prosjektet. Stolpene representerer masser som skal inn og ut langs vegkroppen (jfr. Kap.5.1 Reduksjon). Grønne stolper representerer masser som skal inn. Mørke stolper representerer fjell som skal ut, og orange stolper representerer ulike typer løsmasser som skal ut. Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 3

5 5. Prinsipper for massehåndtering «Mengden overskuddsmasser som blir generert i planområdet er mye større enn tilgjengelig utfyllings- og deponi-volum. Derfor må vi planlegge massehåndteringen slik at overskuddet reduseres. Dette gjøres ved å planlegge i tråd med ressurspyramidens prinsipper.» (Regionalplan for massehåndtering på Jæren). Håndbok N200 stiller krav om, og kvalitet til gjenbruk og gjenvinning. Kvalitet på gjenbruk og resirkulering skal dokumenteres på en slik måte at kravene til kvalitet på vegen oppfylles 5.1. Reduksjon Det skal forsøkes å redusere behovet for flytting av masser ved å benytte mest mulig av massene innad i prosjektet. Utskiftingsmasser som er dyrkbare skal benyttes for tilpasning mellom vegkropp og landbruk. Da legges det masser med en topphelning på mellom 1:8 og 1:10 langs veg og dyrkbare arealer. Dette er spesielt viktig som forbedring av forholdene for landbruket vest for Karlsbu. Det er også lagt inn slake helninger langs enkelte nye avkjørsler. Dette gjøres innenfor bestemmelsesområde Anlegg- og riggområde Figur 2 - Tilpasning ved gnr/bnr 49/2 Hå Figur 3 - Tilpasning ved gnr/bnr 59/9 Bjerkreim Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 4

6 Overskuddsmasser skal benyttes for å danne slake helninger fremfor rekkverk der hvor høyde mellom veg og sidearealer stiller krav til sikkerhetstiltak. Figur 4 - Tilpasning ved gnr/bnr 50/2 Time Figur 5 - Tilpasning ved gnr/bnr 51/1 ved Karlsbu i Time kommune Kunstige monotone fyllingslinjer langs vannene i østlig del av strekningen skal brytes ved at det plasseres ut ekstra masser på enkeltpunkter langs fyllinger mot vannene. Det er lagt inn 5 slike fyllinger. Figur 6 Slakere fylling ved Mellomstrand Figur 7 - Slakere fylling ved Osland Deler av dagens veg skal fjernes i området ved Karlsbu og Litlamoset. I disse områdene skal eksisterende overbygning bort, og det skal fylles igjen med myr, morene eller dyrkbar jord. Figur 8- Etterfylt veg ved Karlsbu Figur 9 - Etterfylt veg ved Litlamoset Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 5

7 5.2. Gjenbruk Det er lagt inn arealer for mellomlagring av masser i planområdet. Det skal tilstrebes å benytte overskuddsmasser i nærområdene til prosjekter og jordforbedring. Flere grunneiere langs strekningen har meldt ønsker om overskuddsmasser for jordforbedring. Flere av områdene ligger utenfor varslet planområde. Det er likevel tillat å heve terrenget 3m i uten godkjent sak, så sant det ikke bryter med andre sektorlover. Dette må undersøkes nærmere i prosjekteringsfasen, før endelig beslutning om bruk av områdene. Utdrag fra byggesaksforskriften (SAK 10), Direktoratet for byggkvalitet: «Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg.» Det er spilt inn ønsker om jordforbedring med potensial over m 3. Hå Grunneier Gnr/bnr Ca. kapasitet Brit Ånestad 45/1 Ukjent plasserin g på eiendom Bilde Gjennomførbarhet Plasser ing langs strekni ng (pælnu mmer) Gjennomførbart for 1200 østlig og vestlig del. Fyllinger der hvor terrenget ligger over veg må vurderes ift. landskapsbilde Lars-Erik Nord- Varhaug 51/ m 3 Realistisk 3260 Odd Jarle Rosland 51/49, 51/29 Ukjent plasserin g på eiendom Realistisk 4620 Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 6

8 Gudveig og Sigmund Langerak 51/29 Ukjent plasserin g på eiendom Problematisk mtp. landskap og naturhensyn. Enkeltområder kan vurderes mer i detalj ved senere planfase 5400 Time Grunneier Gnr/Bnr Ca. Kapasitet Bilde Gjennomførbarhet Plasser ing langs strekni ng (pælnu mmer) Tom Ree 52/ Gjennomførbart om det koordineres med vindmøllepark. Allerede dyrka mark som heves. Fremstår realistisk 7110 Nils Arne Fosse 51/ Realistisk 9700 Magne Undheim 51/ realistisk Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 7

9 5.3. Materialgjenvinning Materialer som ikke kan benyttes direkte fra anlegg bør resirkuleres og benyttes til nye formål. For Buevegen skal ca m 3 asfalt fra gammel veg resirkuleres, lokalt på anlegget eller i tråd med «målene» i regionalplan for masssehåndtering kap Utfylling Massene man står igjen med skal fylles ut på godkjente områder. Det er knyttet en større usikkerhet til hvor mye masser som gjenstår etter gjenbruk og gjenvinning. I en situasjon med mye aktivitet i nærområdet kan det tenkes at det blir små mengder med restmasser som må fylles ut. Større masseoverskudd enn antatt og færre muligheter for gjenbruk kan medføre behov for større utfyllingsområder. Året 2018 var det to aktuelle masseuttak i nærhet til prosjektet hvor resterende masser kan benyttes som tilbakefylling etter endt drift av uttaket. Masseuttakene ligger på Kartavoll i Time kommune og Osland i Bjerkreim kommune. Uttaket på Kartavoll ligger ved pæl 10100, mens uttaket ved Osland ligger ved pæl Det vil si at begge uttakene ligger på østsiden av prosjektet, Kartavoll 2/3 på østsiden mens Osland ligger nær den østlige anleggsgrensen. Det kan være behov for alle restmassene fra prosjektet som gjenfylling av uttakene, men dette er avhengig av tidspunktet for utbygging av Buevegen. Figur 10 - Masseuttak Osland Figur 11 - Masseuttak Kartavoll Eventuelle resterende masser bør fylles ved godkjent fyllingsareal på Mellomstrand. Dette arealet er et tidligere masseuttak hvor det er potensial for å fylle inn ca m 3 masser med dyrkbar jord som topplag slik at det kan benyttes til landbruksformål. Makshøyden vil da være ca. 10 m. Om det forutsettes en fylling på maks 3 m vil utfyllingspotensialet være ca m 3. Innkjøring til dette området vil ligge ved pæl som er litt over 2/3 mot østsiden av strekningen. Arealet ligger sentralt mellom de største aktivitetsområdene i prosjektet (Karlsbu/Litlamoset og Osland). Planforslaget har lagt inn mulighet for riggplass ved den samme innkjørselen. Foreløpige tilbakemeldinger fra Time kommune vurderer at det er sannsynlig å gjennomføre med forenkla saksbehandling. Totalentreprisen må likevel foreta en selvstendig behandling overfor grunneier og kommunen. I og med at tiltaket allerede er godkjent som masseuttak, kan vi ikke på nåværende tidspunkt se konsekvenser for annet lovverk annet en tiltak knyttet til å unngå avrenning til vassdraget. (Dette har vi allerede avbøtet i visualiseringen og mengdeberegningen, og vi holder en minimumsavstand på 20m fra vannkant). Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 8

10 Figur 12 - Modell av fylling på Mellomstrand Figur 13 - Modell av fylling på Mellomstrand Et alternativ til massefylling på Osland kan være fylling over beiteareal på Ualand ved gnr/bnr 41/44 i Hå kommune. Grunneier har spilt inn et område hvor det er mulig å fylle opp ca m 3 masser. Dette området benyttes til beiteområde, og har ikke kjente kulturminner eller naturtyper som må bevares. Dette arealet ligger slik at en anleggsveg vil måtte legges ca. ved pæl 3900 (ca. ¼ inn på vestsiden av strekningen). Figur 14 Gnr/bnr 41/44 Beiteareal på Ualand, Hå I tillegg bør det være potensiale for andre områder som ikke er kjent i dag, nær ved eller innenfor strekningen til planområde, som kan vurderes, så lenge de gjennomføres i tråd med målene i regionalplanen, og avklares etter andre sektorlover. Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 9

11 6. Regionalt mottakssenter I massehåndteringsplanen for Jæren har Njølstad blitt satt opp som et potensielt mottakssted for mellomlagring, gjenvinning og deponering av masser for områder i Time og Hå kommune. Dette anlegget ligger ca. 10 km fra Karlsbu selskapslokaler. Bruk av dette anlegget vil avhenge av konkurranse-situasjon og entreprenørs avtaler om kjøp og salg. Massedisponeringsplan RP fv. 504 Buevegen_ Ressursavdelingen Statens vegvesen 10

12 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Postboks LEIKANGER Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen