Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune.

Transkript

1 Massedeponier saksgang, praksis og erfaringer Heldagssamling Smartkommune Hotell Residence Sandnes, Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø Litt bakgrunn Tema Massehåndtering og deponi sett fra entreprenørs og grunneiers side. Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune. Erfaringer og utfrdringer 2 1

2 Termonologi Endepunkt for rene masser omtales av bransjen som tipp. Endepunkt for forurensede masser omtales av bransjen som deponi. Dette foredraget omhandler rene masser selv om begrepet deponi benyttes i foredraget 3 Byggeprosjekt Bolig, næring, vei/tunnel, etc Gjenbruk i prosjekt Uegnede masser Matjord, benyttes i utgangspunktet på dyrket mark Masser til deponi 4 2

3 Byggeprosjekt Bolig, næring, vei/tunnel, etc Gjenbruk i prosjekt Uegnede masser Reguleres vanligvis i en planbestemmelse Krever normalt en tillatelse: - Jordlov, pbl, forurensingsforskrift. Mindre - Dispensasjon. Medium - Regulering. Stort Masser til deponi Matjord, benyttes i utgangspunktet på dyrket mark 5 Hvor lokaliseres deponi? Det er få områder som egner seg som deponiområde. Boligområder Industri-/næringsområder Friområder/naturområder Gode landbruksområder Plass, adkomst, sikkerhet, støy, støv, etc. For å anlegge deponi må det være egnet rent fysisk og planmessig. LNF-områder Behandling e er særlovene Område avsatt i plan Se es av i kommuneplan med påfølgende reguleringsplan 6 3

4 De fleste massedeponier etableres på dyrka mark 7 Behovet for deponi/tilførte masser Entreprenørs behov Stor byggeaktivitet mange forskjellige steder medfører også behov for mange deponi flere steder i regionen Deponi i nærheten av byggeprosjekt vil være mer økonomisk og miljøvennlig Grunneiers behov Landbruksarealer kan av ulike grunner ha svakheter i forhold til landbruksproduksjon. Ulendt og vanskelig terreng Tynt jordlag over fast fjell Dreneringsproblemer/høy grunnvannstand Dårlig jordkvalitet Disse problemene kan i en del tilfeller løses ved å anlegge deponi som avsluttes egent som dyrkningsareal 8 4

5 Ulike måter å behandle deponisaker Enkeltsaker i tråd med planformål: Er som oftest mindre tiltak En nødvendighet for å drive landbruk/bedre agronomiske forhold Dispensasjon fra kommuneplan: Større enn nødvendig for å løse agronomiske problem Nødvendig for et mer rasjonelt landbruk Kan berøre øvrige samfunnsinteresser pos/neg Kommuneplan med påfølgende reguleringsplan: Store tiltak Løser agronomiske problem men er i størst grad rettet mot å løse deponispørsmål 9 Mindre tiltak, lavere enn 1,5 m og 5 daa, svært kort tid I tråd med formålet i kommuneplan Ikke søknadspliktig etter PBL/uvesentlig terrengendring Dersom lite og nødvendig vil dette også kunne være i tråd med jordloven 9 Omdisponering Krever tillatelse etter forurensingsforskriften kap. 4. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Krever eventuelt tillatelse etter nydyrkingsforskriften Enkeltsaker NB! Krever ofte høring til kulturminnemyndighet 10 5

6 Fra 5 til 15 daa og mer enn 1,5 meter, opp til ca 5 års driftstid Vil i de fleste tilfeller anses som større enn hva som er nødvendig for landbruksdrift og krever derfor dispensasjon. Krever midlertidig omdisponering etter jordloven 9 Omdisponering Krever tillatelse etter forurensingsforskriften og evt nydyrkingsforskriften Dispensasjonssaker 11 Kommuneplan bestemmelser Massedeponi Massedeponi må behandles som midlertidig reguleringsplan eller midlertidig dispensasjon fra kommuneplan jf. pbl Dyrka jord kvalitet, driftsmessige forhold Fornminner høring kulturminnemyndighet 100 meters sone vann / vassdrag Terreng / kulturlandskap terrengtilpassning, viktige terrengformer Flere brukere av samme deponi Bebyggelse/samfunn Nærhet til utbyggingsområder Overvannshåndtering og miljø Biologisk mangfold 12 6

7 Grønt/skravert rødt: natur/miljøverdier Blått: spesielle hensyn vassdrag (Skas-Heigre kanal, Harvalandsvatn) Fornminner finnes svært jevnt fordelt Større deponi kommuneplan og reguleringsplan Over 15 daa og 1,5 m høyde, varighet over 5 år. For store tiltak blir samfunnet i større grad berørt Formålet i plan blir vesentlig tilsidesatt (avslag disp.) Større ltak kan ikke gjennomføres forsvarlig uten en planprosess 14 7

8 Erfaringer Totalt sett blir de agronmiske forhold oftest bra etter lengre tid: Jordsmonn, jordstruktur etc. svært tidkrevende (prosesser i jord) Drenering (avhengig av om arealet blir drenert og jordstruktur) Steininnhold (hvilke masser er benyttet og krever steinplukking) Krevende for kommunen å følge opp små terrengtiltak og dispensasjonssaker. 15 Erfaringer Tiltakene blir som regel større enn hva som er forespeilet i søknad kommunen må følge opp Tiltakene blir mer langvaring enn forespeilt kommunen må følge opp. Kontroll med at bare rene masser tilføres (f.eks. tungmetall, grunnforurensning, betong, asfalt) er utfordrende. Mellomlagring/gjenbruk av masser er problematisk, fordi det øker risikoen for smittespredning av f.eks. PCN ( potetål ), gjør det vanskeligere med kontroll over opphav/sammensetning, og hver flytting ødelegger jordstrukturen i massene Svært vanskelig å finne egnede lokaliteter for massedeponi pga hensyn til natur, miljø, boliger og infrastruktur på et begrenset areal Værforhold kan spille en vesentlig rolle i prosjekter som er kortvarige 16 8

9 Utfordrende å kontrollere at ikke urene masser deponeres Det fylles ofte høyere enn vilkårene tillater 9

10 Massedeponier i nærheten av boliger er konfliktfylt Utfordringer Førstemann til mølla : hver entreprenør sørger for sitt eget behov (press for enklest/raskest mulig behandling, ofte uten dialog med kommunen i forkant) - forventningsavklaring Massehåndtering er ikke tema i reguleringsplaner: behovet blir først kjent når utbyggingen starter og entreprenør er valgt (tidspress, ikke del av reg.pl.) Entreprenører er sjelden interessert i å samarbeide med konkurrenter (konkurransefortrinn å ha egne deponier) Komplisert og tidkrevende med oppfølging av at vilkår i tillatelse følges, natur, miljø, avrenning, nabointeresser, trafikksikkerhet, tilbakeføring til nyttbart jordbruksareal 10

11 Takk for meg 21 11