MASSEDEPONI ELLER BIOLOGISK MANGFOLD? JA TAKK BEGGE DELER EIRIK LIND MILJØVERNKONFERANSEN

Transkript

1 MASSEDEPONI ELLER BIOLOGISK MANGFOLD? JA TAKK BEGGE DELER EIRIK LIND MILJØVERNKONFERANSEN 2014

2 MASSER HAR FLYTTET PÅ SEG I UMINNELIGE TIDER Naturlige prosesser

3 men av og til med god hjelp

4 BEHOV FOR MASSEFLYTTING I DAG - DEPONI EN KONSEKVENS AV ØNSKET UTVIKLING Bolig, næring, samferdsel, mm krever Masseutskifting 1,8-2 mill kbm pr år. (Ramlo sandtak AS) Fram til 2040: 50 mill kbm deponi

5 HVA VAR PRAKSIS HVORDAN GIKK DET? EKSEMPEL FRA FYLLINGSOMRÅDE HÅRSTAD/TILLERRØNNINGEN?

6 UTFYLTE OMRÅDER HÅRSTADMARKA/TILLERRØNNINGEN

7 STATUS

8 ER DE HENSYN SOM BLE TATT GODT NOK?

9 LA NATUREN ORDNE SEG SELV - HVA MED FRILUFTSLIVET?

10 AVRENNING

11 MASSEDEPONI - ET LANGSIKTIG GRØNT POTENSIAL? Sikre «grønne områder». Massedeponier blir ikke byggegrunn Massedeponier kan løse flere utfordringer: Masseoverskudd fra en by/region i vekst Arealøkning og driftsforbedring for landbruket Sikre viltkorridorer, utvikle friluftsområder (for eksempel Sørborgen)

12 MASSEDEPONI ET LANGSIKTIG «GRØNT» POTENSIAL? Krever fokus og aktiv medvirkning fra kommunene Gode raske prosesser Nødvendig kunnskap Relevante utredninger til riktig tid

13 PLANPROSESSER PLAN- OG UTREDNING - FØRINGER Overordnete planer IKAP(2040)/Kommune(del)planer Gisvål, Bjørka Reguleringsplaner Veileder fra kommunene (2008/2011) Tekniske retningslinjer (LD-1989) Norsk standard (NS3458) om oppbygging/komprimering Igangsettelse - søknad (IG)

14 KAPASITET I OMRÅDER UNDER PLANLEGGING IKAP-områder:? mill kbm Områder Rambøll planlegger: Deponi Kapasitet mill kbm Reppe 0,15 Bjørka 0,75 Torgård 2,80 Gisvål 0,60 Sørborgen 0,90 Bratsberg 0,35 Sum 5,55

15 REGULERINGS- PLANER FOR GISVÅL OG BJØRKA

16 PLANPROGRAM PLAN-/UTREDNINGSKRAV VURDERT SOM KU-PLIKTIG ETTER FORSKRIFTEN (STØRRE DEPONIER): Gisvål (1202): Grunnforhold (B) Naturressurser (KU) Transport og trafikksikkerhet (B) Naturmiljø (B) Friluftsliv (B) Kulturminner (B) Forurensning (B) Behov for massedeponi (B) For alle tema skal avbøtende tiltak vurderes Bjørka Grunnforhold Landbruk Transport og transportbehov Biologisk mangfold, kulturlandskap Friluftsliv Forurensning Kulturminner Behov for massedeponi

17 SPESIELLE UTFORDRINGER (GISVÅL) Landbruk Driftsforhold og produksjonsevne Biologisk mangfold Artsrik, kalkrik dam Salamander? - nei Viltkorridor Forurensning Avrenning/forurensning Støy Forstyrrelser visuelle/sosiale Trafikkbelastning/-sikkerhet

18 SPESIELLE UTFORDRINGER - LANDBRUK Norsk Landbruksforvaltning: Dagens situasjon : Vanskelig å drenere, kg korn/da Potensialet/normalen i distriktet: kg/da Verdi: verdien på landbruksressursen : Middels Konsekvens av tiltaket: middels positivt pga bedre driftsforhold

19 SPESIELLE UTFORDRINGER ARTSRIK KALKDAM Asplan Viak hydrogeologisk rapport: Vannet er etter svært hardt pga høye konsentrasjoner av magnesium og særlig kalsium. Pga grunnvannet strømmer igjennom kalkrike løsmasser som stammer fra kalkholdige skiferbergarter. Relativt høye konsentrasjoner av natrium, klorid og sulfat. Jern og mangan ligger hhv. like under og like over kravene til drikkevann.

20 SPESIELLE UTFORDRINGER - KALKDAM Redusere deponiet? Flytting mulig?

21 SPESIELLE UTFORDRINGER - FORURENSING Etablering av fangdammer/sedimentasjonsbasseng Etablering av spyleplasser for maskiner (støy/skitt) Driftstider (Støy/forstyrrelser)

22 GISVÅL OG BJØRKA Føringer fra MDIR/Naturbase: Tema naturtyper/vilt mm.

23 GISVÅL OG BJØRKA Føringer fra kommuneplanen: Temakart natur (forvirrende - tilgjengelig?)

24 PLANLØSNINGER Landbruk Jordforbedring Biologisk mangfold Viltkorridor sikrer juridisk sammenhengende Kalkrik dam Ny dam forsøkes etablert, med overføring fra dam som lukkes Forurensning Fordrøyningsbasseng Støyvoll /-gjerde Forstyrrelser (driftstid/ig) Støv/Spyling (IG)

25 REGULERING GISVÅL OG BJØRKA Plankart Beskrivelse m/ku Fagrapporter Bestemmelser

26 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN