BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer

2 Innhold Formål og avgrensning s. 3 Bakkeplanering Fordeler og fallgruver s. 3 Fremgangsmåte for søknad om bakkeplanering i Bergen kommune s. 4 Plankrav - Reguleringsplan eller dispensasjonssøknad s. 5 Søknad etter plan- og bygningsloven og øvrig regelverk s. 6 Behandling ved Fylkesmannen i Hordaland, Grønn etat og s. 6 Hordaland fylkeskommune Behandling ved Etat for landbruk s. 6 Kravet til rene masser s. 6 Oppsummering s. 7 2

3 BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT Formål og avgrensning Formålet med denne brosjyren er å informere om hvilke regelverk som berører etablering av bakkeplaneringer på landbrukseiendommer i drift. Generelt kan man definere en bakkeplanering som flytting av masser innenfor et gitt område og/eller utfylling av tilkjørte rene masser. Det finnes imidlertid mange forskjellige typer bakkeplaneringer. Denne brosjyren vil omhandle bakkeplaneringer som skal etableres på landbrukseiendommer i drift, med det formål å gjøre kupert dyrket eller dyrkbart areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det vil si at massetipper eller utfyllingsområder som etableres for å bli kvitt overskuddsmasser, eller områder som planeres ut for å lage parkeringsplass, ridebane, snuplasser eller andre lignende tiltak ikke vil bli omtalt. Eksempel på en bakkeplanering under arbeid Bakkeplanering Fordeler og fallgruver Bakkeplanering kan være svært positivt for landbruket. Området som blir planert vil få en bedre kvalitet (fulldyrka eller overflatedyrka) og vil bli mye lettere å drive. I tillegg kan en bakkeplanering være en kilde til inntekt for bruket. I Bergen kommune finnes det mye overskuddsmasser, og mange entreprenører er villig til å betale for å kunne levere masser til en bakkeplanering. 3

4 Erfaring fra saker i Bergen kommune viser imidlertid at en bakkeplanering også kan være en fallgruve. Det finnes mange eksempler på at eier eller entreprenør ikke har innhentet de nødvendige tillatelser til bakkeplanering. Det finnes også tilfeller hvor bakkeplaneringen ikke blir ferdigstilt innen fristen som er gitt i en tillatelse. I tillegg finnes det mange eksempler på at ulovlige, forurensede masser har blitt deponert i en bakkeplanering. Når slike regelbrudd avdekkes av det offentlige kan det føre til store konsekvenser for eieren av eiendommen hvor bakkeplaneringen er utført. Eksempelvis vil det offentlige kunne ilegge påbud om fjerning av masser, ilegge tvangsmulkter, samt gi gebyrer for etterfølgende saksbehandling og lignende. I verste fall kan eier og/eller entreprenøren bli anmeldt til politiet for miljøkriminalitet. Det er derfor svært viktig at man er kjent med regelverket, og innhenter nødvendige tillatelser før en bakkeplanering på begynnes. Dersom man leier en entreprenør til å utføre arbeidet, eller man skal ta i mot masser fra en entreprenør, er det viktig at det inngås kontrakt som regulerer avtaleforholdet på en fornuftig måte. Eieren av en landbrukseiendom må beskytte seg mot useriøse aktører som leverer forurensede masser, og/eller entreprenører som aldri blir ferdig med bakkeplaneringen. Det er derfor viktig at det alltid bes om dokumentasjon fra leverandør på hva massene inneholder. Be eksplisitt om opplysninger om massene inneholder forurensende stoffer og om dette er kontrollert av leverandøren. Ikke tillat utfylling før slik dokumentasjon er mottatt. Fremgangsmåte for søknad om bakkeplanering i Bergen kommune En bakkeplanering krever tillatelse etter en rekke regelverk. For behandling av søknader om bakkeplanering over 1 dekar og/eller 1,5 m i høyde kan det være nødvendig å behandle søknaden i f.t. følgende regelverk: Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningsloven (PBL) Forskrift om begrensning av forurensning kapittel 4 (forurensningsforskriften) Forskrift om nydyrkning (nydyrkningsforskriften) Forurensningsloven Lov om kulturminner Naturmangfoldsloven Etat for byggesak og private planer er en samordningsetat for saker etter PBL i Bergen kommune. Dette betyr at søknad om bakkeplanering alltid skal sendes først til Etat for byggesak og private planer. Denne etaten vil sørge for at øvrige instanser som skal avgi uttale eller behandle søknaden etter annet regelverk enn plan- og bygningsloven blir hørt. Eksempler på andre instanser som skal høres i forbindelse med søknader om bakkeplanering er Etat for landbruk, Grønn etat, Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. 4

5 En bakkeplanering under arbeid Plankrav - Reguleringsplan eller dispensasjonssøknad Bergen kommune har en streng praksis knyttet til etablering av alle typer bakkeplaneringer som er over 1 dekar og/eller 1,5 m i høyde. Det er bestemt i kommuneplanens arealdel punkt 30 at slike tiltak krever at det utarbeides reguleringsplan. Utdrag fra kommuneplanens arealdel punkt 30: Tiltak med arealbehov over 1 da og/eller høyde som overstiger 1,5 m, og utvidelse av eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir overskredet, skal inngå i reguleringsplan. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, a Planen skal bl.a. avklare behovet for egne driftsplaner, avbøtende tiltak, etappevis og tidsavgrenset drift, restaurering og tilbakeføring av terreng og etterfølgende arealbruk. Massedeponier uten spesiell godkjenning for mottak av forurensede masser skal kun benyttes til deponering av rene masser (jf. forurensningsforskriftens 2). Ta kontakt med Etat for byggesak og private planer for nærmere informasjon om plankravet. Etaten kan gi veiledning i hvordan man starter en reguleringsplanprosess eller alternativt hvordan man kan søke om dispensasjon fra plankravet. Etat for byggesak og private planer kan kontaktes på telefon eller per e-post postmottak.byggesak@bergen.kommune.no. 5

6 Søknad etter plan- og bygningsloven og øvrig regelverk En søknad om bakkeplanering etter plan- og bygningsloven kan fremmes ved tre ulike tidspunkt; 1. ved oppstart av reguleringsplanarbeid, 2. når det foreligger en vedtatt reguleringsplan eller 3. når det foreligger vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 30. Det må søkes om tillatelse til bakkeplanering etter plan- og bygningsloven 20-1, bokstav k) "vesentlig terrenginngrep". Søknaden vil bli sendt på høring til Etat for landbruk, Grønn etat, Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. Behandling ved Fylkesmannen i Hordaland, Grønn etat og Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland vil gi uttale om tiltaket er tilrådelig eller ikke, bl.a. i forhold til grøntfaglige verdier, miljøvernhensyn, og hensynet til landbruket. Grønn etat vil gi uttale om tiltaket er tilrådelig eller ikke i forhold til grøntfaglige verdier som friluftsinteresser og miljøvernhensyn. Hordaland fylkeskommune vil gi uttale i forhold til kulturminneloven, samt behovet for eventuelle grunnundersøkelser med tanke på funn av kulturminner før tiltaket kan iverksettes. Behandling ved Etat for landbruk Etat for landbruk vil avgi uttale i forbindelse med plan- og byggesaken. Når de nødvendige tillatelser foreligger etter plan- og bygningsloven vil Etat for landbruk behandle søknaden etter forurensningsforskriften kap 4 eller forskrift om nydyrking. Dersom søknaden gjelder tidligere dyrket areal vil Etat for landbruk behandle saken etter forurensningsforskriften kapittel 4. Gjelder søknaden bakkeplanering av et tidligere udyrket areal behandles saken etter nydyrkningsforskriften. Hvis søknaden gjelder bakkeplanering av tidligere dyrket areal vil Etat for landbruk kreve at bakkeplaneringsfeltet er i samsvar med kravene i «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet, jf. forskriftens 4-5. Retningslinjene kan lastes ned fra følgende link: Kravet til rene masser Det er i utgangspunktet bare tillatt å bruke rene naturlige masser med jord, stein, sand, grus og leire i bakkeplaneringsfelt. Rene masser defineres som masser med verdier av ulike stoffer under normverdien i forurensingsforskriften kap. 2. Betong og armeringsjern skal ikke i planeringsfelt 6

7 Ved mottak av jord må det foreligge dokumentasjon på at massene kommer fra et sted der det ikke er grunn til å tro at massene er forurenset, jf. forskrift om begrensning av forurensning 2-4. Næringsavfall skal leveres til lovlig avfallsanlegg med mindre det kan gjenvinnes eller brukes på annen måte, jf. forurensingsloven I svært mange planeringsfelt er likevel forurensede masser blitt deponert. Dette kan føre til store miljøskader, og til store kostnader for eieren av grunnen hvor bakkeplaneringen er etablert. Det er derfor svært viktig at det føres streng kontroll med hvilke masser som tillates brukt i planeringsfeltet, og ikke minst hvem som leverer massene. Takstein og murstein skal heller ikke brukes i planeringsfelt Oppsummering Bakkeplanering kan være et positivt tilskudd til et gårdbruk. Bruket kan få inntekter og bedre jordkvalitet. Bakkeplanering krever god kjennskap til regelverket. Alle nødvendige offentlige tillatelser må være innhentet før oppstart av arbeidet. Inngå bare avtale med seriøse aktører for utførelsen av bakkeplaneringsarbeidet eller leveranse av masser. Det er grunneier som er ansvarlig for planeringsfeltet. Ha god kontroll over bakkeplaneringsområdet. Ha en skikkelig internkontrollrutine som sørger for at det finnes skriftlig dokumentasjon på hvor massene kommer fra og hva de inneholder. Rene masser defineres som masser med verdier av ulike stoffer under normverdien i forurensingsforskriften kap Utdrag fra brev fra Fylkesmannen i Hordaland til Bergen kommune, datert

8 Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer 8