Arendal kommune Planstaben

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: Planident: Elgtråkka bru Arendal kommune Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endringen: I gjeldende reguleringsplan er det planlagt ny fylkesveg mellom E18 på Longum og Krøgenes. Fylkesvegen er planlagt som standardklasse H1 med vegbredde på 8,5 meter. Vegen er regulert med 9 meters bredde. På vestsiden og parallelt med vegen bygges det gang- og sykkelveg med en bredde på 4,5 m. Nord og sør for brua er gang- og sykkelvegen adskilt fra fylkesvegen med en grøft på 3 meter. Fylkesvegen går i bru over Elgtråkka. Brua er regulert med 135 meters lengde og ligger i en kotehøyde på moh. Terrenget ligger ca. 10 meter under planlagt veg. Regulert bru har fem søyler og seks spenn. Valget av bru fremfor fylling ble gjort for å begrense terrenginngrepet og for å spare de viktige landskapselementene for inngrep. Mjåvannsbekken renner åpent under brua og det tilrettelegges for driftsveg og turveg. Turvegen knytter seg til Østkantløypa og det store turvegnettet vest for fylkesvegen. Elgtråkka bru er ikke definert som viltpassasje i gjeldende plan. Det er ikke planlagt viltgjerder på fylkesvegen og viltet kan derfor krysse fritt, både under brua og ellers langs veglinjen. Figur 1: Oppriss av Elgtråkka bru slik den er regulert Siden reguleringsplanen for E18 Tvedestrand Arendal ble vedtatt i har det skjedd flere reguleringsmessige endringer i området. I mars 2015 ble det vedtatt en områdereguleringsplan for Heftingsdalen næringsområde. Reguleringsplanen medfører at flere av turstiene som går på østsiden av fylkesvegen har mistet målpunkt. Reguleringsplan for turveier i Arendal bymark øst omfatter arealer vest for fylkesvegen. Planen lå ute til offentlig ettersyn sommeren Planområdet er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg og annen veggrunn. Utenfor området som skal benyttes til vegformål er det regulert LNF- område. Deler av LNF-området kan benyttes til anleggs- og riggområde. Automatisk fredet kulturminne ID ligger rett utenfor planområdet og er frigitt. Bolighus og ruin etter uthus på Øvre Stea er SEFRAK registrert. Ny VA-teknisk infrastruktur skal etableres i området. Ny vannledning skal føres under Mjåvannsbekken og videre til ny kommunal pumpestasjon vest for Elgtråkka bru. Under Elgtråkka skal eksisterende gassledning legges om. Tiltakene skal gjennomføres uten konsekvenser for Mjåvannsbekken. 1

2 Gjeldende reguleringsplankart Figur 1: Utsnitt fra gjeldende plankart for vertikalnivå 2, på terreng til venstre og for vertikalnivå 3, over terreng til høyre. De røde linjene markerer den delen av planområdet som omfattes av endringsforslaget. På figuren til høyre markerer rød boks hvordan foreslått bru ligger sammenlignet med regulert bru. 2

3 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring ELGTRÅKKA bru Gjeldende plansituasjon etter endring Arendal kommune, Planstaben Kart ikke i målestokk Endringen består i: Ny bru er prosjektert med en totallengde på 57 meter og den får en største høyde til terreng på ca. 10 meter der den krysser bekken. Brua ligger høydemessig tilnærmet likt som regulert bru, men den kortes ned i begge ender. Rett syd for brua er det lagt inn stopplomme på østsiden av vegen. Mjåvannsbekken som krysser under brua skal ivaretas på samme måte som i regulert situasjon, men reguleres til «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone V». Det vil si at det ikke skal gjøres inngrep i bekken og at det tas hensyn til bekkens kantsoner. Turveg og traktorveg under brua videreføres i henhold til gjeldende plan. Vegen er noe sideforskjøvet mot øst og plangrensen i endringsforslaget er satt der ny og regulert veglinje sammenfaller. Endringene gir ikke endra forhold for foreslåtte turveger i reguleringsplan for «Turveier i Arendal bymark øst» slik de er vist i høringsforslaget. Reguleringsmessig innebærer endringene hovedsakelig at to nært beslektede reguleringsformål "Kjøreveg" og "Annen veggrunn grøntareal" forskyves/justeres seg imellom. Endringen innebærer også en reduksjon av reguleringsgrensen for vertikalnivå 3 (over bakken). Figur 2: Oppriss av foreslått bru på Elgtråkka 3

4 Figur 4: Visualiseringer av ny bruløsning ved Elgtråkka 4

5 Endring i reguleringsplanens plankart: Figur 5 Endret plankart for vertikalnivå 2 og 3, på grunnen og over grunnen. Endring i reguleringsplanens bestemmelser: Endringen gir ingen konsekvenser for vedtatte reguleringsbestemmelser. Konsekvenser av endringen Klimagassutslipp Betongproduksjon er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagassutslipp. Ved å korte ned brulengdene vil man oppnå en reduksjon i klimagassutslippene knyttet til byggeprosjektet. Foreslått bru ved Elgtråkka er vesentlig mindre betongkrevende enn regulert bru og klimagassutslippene knyttet til bruk av betong vil kunne mer enn halveres. Drift, vedlikehold og etableringskostnader Samferdselskonstruksjoner er store kostnadsdrivere både i forhold til etablering og drift/ vedlikehold. Ved å redusere omfanget av konstruksjonene vil man få store økonomiske besparelser og sikre en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. Landskapsbilde I planbeskrivelsen til gjeldende reguleringsplan beskrives viktigheten av å velge lang bru fremfor lengre fyllinger for å ivareta viktige lanskapsformasjoner. Brua går over et daldrag med bekk og skogsveg i et skogkledd område. Konstruksjonen vil være noe eksponert for omgivelsene og gi en fjernvirkning fra områdene rundt daldraget. Regulert løsning er en bru med 5 søylepar med lengde 135 m. Høyde under brua er på mellom 9 til 11 meter. Terrenget skrås opp mot brukarene. I nytt forslag beholder brua søylene men disse er redusert til to søylepar og brulengden er redusert til 57 meter. Brua kortes altså ned med ca. 78 meter. Dette gir større fyllinger mot eksisterende terreng på siden av brua. Dette gjelder særlig på nordsiden der opprinnelig fylling forlenges, mens på sørsiden erstattes den laveste delen av brua med en mindre fylling. I regulert løsning spenner brua over to armer av terrengdraget. Ved forkortning av brua blir det kun hoveddraget som får bru og den ene armen av terrengdraget fylles igjen. 5

6 Ny løsning gir en smalere passasje under konstruksjonen. Tilbakefyllinger inntil konstruksjon tilpasses eksisterende terreng innenfor formålsgrensen. Vegfylling og terreng inntil konstruksjonen dekkes med toppmasser fra stedet og vegetasjon reetableres etter prinsipp for naturlig revegetering. Støy Forslaget medfører bare en forkorting av brua og veien blir liggende i samme høyde og med lik horisontalkurvatur som i regulert situasjon. Støyskjermingen som ligger til grunn for gjeldende regulering videreføres og støyutbredelsen vil være tilsvarende som for regulert løsning. Bolighuset rett øst for fylkesveien på Øvre Stea vil fremdeles ligge i gul støysone i ny situasjon. Bolighuset har for øvrig stått ubebodd i lang tid. Figur 3 Støykart som viser regulert løsning. Kartet viser at bolighuset på Øvre Stea ligger utsatt til. Faunapassasje/naturmiljø Faunarapporten sier følgende om området som ligger i tilknytning til Elgtråkka: «ifølge lokale informanter er det lite elg pga. stor menneskelig ferdsel. Her foreligger også diverse utbyggingsplaner, noe som gjør at arealet på sikt vil bli enda mindre egnet for storvilt. Rådyrbestanden er derimot høy også i bymarka. Rådyret er mer tilpasningsdyktig til menneskelig aktivitet enn elgen». Brua er ikke regulert som viltpassasje og viltet kan krysse fritt over fylkesvegen da det ikke er planlagt viltgjerder. Endringsforslaget vil ikke gi konsekvenser for faunapassasje på kryss av fylkesvegen. Elgtråkka bru krysser Mjåvannsbekken som er viktig for sjøørreten. Bekken skal renne fritt under foreslått bru og det skal ikke gjøres tiltak i vannstrengen eller i kantsonene. Det foreslås å regulere bekken til «bruk og vern av sjø og vassdrag V» og hensynet til bekken blir derfor forsterket og formalisert som følge av endringsforslaget. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er godt da strekningen ble kartlagt i forbindelse med konsekvensutredning av gjeldende reguleringsplan og at det ikke er behov for supplerende undersøkelser jf. 9. Forslaget gir ikke konsekvenser for kartlagte naturverdier. Endringene som følger av planforslaget gir kun mindre konsekvenser for skråningsutslagene som holdes innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn. Belastningen på økosystemet vil være lik som i regulert situasjon jf. 10. Tiltak for å hindre miljøforringelse ligger inne i ytre miljøplan som er gjeldende for arbeid på vegen jf. 11. Planen sikrer også miljøforsvarlige metoder for anleggsgjennomføring jf. 12. Kulturmiljø Fylkesvegen får tilsvarende linjeføring som i regulert situasjon og endringen gir ikke konsekvenser for den SEFRAK- registrerte bebyggelsen på Øvre Stea eller andre kulturminner. 6