NOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 6

Transkript

1 Side: 1 av 6 Til: Fra: Statens vegvesen Norconsult Dato: 17. september 2010 RV.3/25. MANUS TIL REGULERING. AVKLARINGSPUNKTER. Generelt Reguleringsplanprosessen på rv. 3/25 er delt inn i tre leveranser, hvor manuskartet er første leveranse. Her tegnes planområdet opp prinsipielt og med liten grad av detaljering. Dette er en skissemessig framstilling utarbeidet som håndtegnede skisser, normalprofiler og dette notatet. Det er ikke laget noe utkast til bestemmelser eller planbeskrivelse, men arbeidet med disse er også startet. Manusarbeidet danner grunnlag for avklaring av prinsipper før det utarbeides en første digital leveranse. Kartgrunnlaget for opptegning av manus Manus til regulering er basert på geometriplanleveransen datert med tegninger i målestokk 1:5000 i A1. Avtalte justeringer på veglinjen som følge av tilbakemeldinger fra Vegvesenet og Løten kommune på denne geometriplanleveransen inntas ved neste leveranse knyttet til reguleringsplan. Følgende er så langt notert som endringer: Linja senkes forbi Furuseth for å unngå omlegging av høyspent. Dette medfører at bru i linjen ved ca profilnr utgår. Nødvendige detaljer knyttet til rundkjøring Tønset for å ivareta forbikjøringsfelter og reduksjon i inngrep i landbruksarealer Busslommer ved Ånestad Liten plass for park-and-ride tilknyttet til busslomme ved Ånestad med tilhørende gang- og sykkelveg Linjeføring av omlagt rv. 3 Manglende atkomster til eksisterende boliger og landbrukseiendommer Flytting av gang- og sykkelveg på motsatt side langs fv. 153 (Budorvegen) og omlagt eksisterende rv. 3 fra Løten sentrum til Ånestad. Detaljeringsgrad for reguleringsplan Manus er utarbeidet med tanke på at reguleringsplan skal fremmes som detaljplan, dvs. planens gyldighet for å hjemle utbygging er 5 år fra vedtaksdato med mulig forlengelse. Manus er utarbeidet i en målestokk som ikke synliggjør alle nødvendige detaljer med tanke på detaljregulering. Dette er gjort for at ett gjennomgående planforslag skal være egnet til å ta sammenhengende diskusjoner på prinsipper om reguleringsgrenser, formålsgrenser etc. I tillegg er det utarbeidet normalprofiler som viser viltgjerdeplassering og ervervsgrenser. Profilet er egnet til å fastsette prinsipp for avgrensning av vegformålene i manuskartet. Tematisk inndeling av problemstillinger Reguleringsplangrense- planområdet Plangrensen følger i utgangspunktet byggegrense på 100 meter fra senterlinje langs rv. 3/25. En del unntak er angitt under ulike tema som følger under.

2 Side: 2 av 6 Plangrensen går utenfor 100-metersbeltet der veger må opparbeides lenger ut eller der det må sikres atkomst fra veganlegget til offentlig veg. Byggegrense Det er generelt lagt til grunn følgende byggegrenser: 100 meter byggegrense fra senterlinje langs ny rv. 3/25 50 m fra senterlinje på gjenværende deler av dagens rv. 25 og dagens rv meter byggegrense fra fylkesveger Atkomstveger, driftsveger, gang- og sykkelveger byggegrense 4 meter fra formålsgrense Behov for avklaring: Byggegrense 15 meter kan være lite på en del fylkesveger som kan være mer trafikkerte. Det bør avklares om 15 meter er akseptabelt som generell byggegrense langs fylkesveg. Dette kan danne presedens for andre deler av vegnetttet. Kulturminneområder Nyere innmålte kulturminner etter de arkeologiske registreringene er ikke innlagt i manus. Avventes til at koordinatfestede innmålinger kan tas inn i kartgrunnlaget. Omlagte høyspenttraséer Det er ikke lagt inn forslag til omlegging av eksisterende høyspenttraséer i manus. Hovedtraseen mellom Ommangsvollen og Tønset skal prosjekteres av Statkraft, mens øvrige omlegginger prosjekteres av Norconsult. Endringer vil inntas i neste leveranse knyttet til reguleringsplan så langt dette er avklart. Viltgjerder Manus viser avsatt areal for viltgjerder på strekningen Ånestad Elverum grense. På strekningen Ommangsvollen Ånestad er det ikke avsatt areal til dette og ikke foretatt endelig avklaring. Viltgjerdeplasseringen er prinsipielt vist på vedlagt normalprofil. I tillegg omtaler formingsveilderen (kap 6.11) noen flere prinsipper som skal legges til grunn. På neste planleveranse vises viltgjerde (som sikkerhetsgjerde) på plankartet. Anleggsbelte Det er vurdert at det er nødvendig med, i utgangspunktet, et 20 meters anleggsbelte målt fra tiltakets avslutning. Det bør avklares om dette skal tilpasses behov eller være en generelt gjennomført grense. Dette gjelder for eksempel der man går forbi boligeiendommer, kulturminner, vassdrag, dyrka mark etc. Etter gjennomgang av tilbakemeldinger på O-tegningene vil slike områder kunne identifiseres nærmere. Det må også avklares behov for anleggsbelte langs atkomstveger, gang- og sykkelveger og skogsbilveger. I så fall hvor bredt? Kan noen bygges i linja eller bør det generelt sikres et anleggsbelte langs alle nye tiltak? Anleggsbeltet er vist i manuskartet kun på en kort strekning for å vise prinsippet. Dette gjelder en strekning vest for Husum kontrollstasjon. Sikkerhetssone med rekkverk Behov for avklaring om bruk av rekkverk for å redusere bredden på sikkerhetssonen bør avklares. I henhold til oversendt, foreløpig notat om Retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng, bør dette avklares i forbindelse med reguleringsplanen. Dersom det blir viltgjerde langs hele parsellen blir denne problemstilling lite aktuell. Det er i manuskartet ikke lagt inn noen slike vegrekkverk. Regulert størrelse til anlegg av sedimenteringsbasseng

3 Side: 3 av 6 Det bør avklares om regulert areal til sedimenteringsbasseng skal avsettes stort nok på begge sider av rv til at valg av en-/tosidig bygging kan utsettes til senere byggeplansfase. I manus er det lagt inn to-sidig der det i forbindelse med geometriplanen er vurdert å være behov for tosidig. Anleggsveger Det bør tas en vurdering av i hvilket omfang private veger som skal nyttes til anleggsveger, skal identifiseres og reguleres. I denne fasen er det ikke tatt stilling til hvor det er behov for anleggsveger. Skal man som prinsipp regulere flere mulige anleggsveger eller skal man gjøre en vurdering av hvilke som er mest sannsynlig og så regulere disse? Atkomstveger til sedimenteringsbasseng Det er tidligere avklart at sedimenteringsbasseng skal ha atkomst fra baksiden, dvs. ikke fra ny rv. 3/25. Grunnerverver har gitt uttrykk for at det er ønskelig å kunne hjemle ekspropriasjon i vedtatt plan som en sikkerhetsventil i forbindelse med forhandling med grunneiere om vegrett. Dersom dette skal kunne hjemles i reguleringsplan, må atkomstveg, - ny og eksisterende, reguleres som veg med felles eieform helt fram til offentlig veg. Det kan knyttes bestemmelser til formålet som angir eierforhold, drifts- og vedlikeholdsansvar. I enkelte tilfeller kan disse atkomstvegene bli lange. Alternativt må avtale om vegrett forhandles fram basert på frivillig avtale. I så fall kan atkomstvegene inngå i landbruksformålet og ikke trekkes helt fram til offentlig veg. Atkomstveger generelt Atkomstveger som ikke er offentlige må vises som veg med eieform felles helt ut til plangrensen. Støyskjermingstiltak Behov for støyvoller avklares i eget møte og er dermed ikke tatt inn i denne leveransen. Støyvoller inngår i formål Annen veggrunn. Lokale tiltak er ikke vist. Nødvendige tiltak for å sikre gjennomføring av lokal støyskjerming må avklares. Annen veggrunn - grøntareal og Annen veggrunn - tekniske anlegg Vedrørende bruk av disse nye formålene er det ikke mye støtte i veiledningsmateriell og produktspesifikasjon for arealplan. Det bør avklares nærmer hvilket formål som skal benyttes og i hvilke tilfeller. I foreliggende manus er annen veggrunn i sin helhet vist med grå formålsfarge (tekniske anlegg). Ved første utkast til planforslag vil dette bli differensiert etter en nærmere avklaring. Forhold som påvirker bredden av anleggsbeltet og vegformålet Jfr. notat om Retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng, må avklares i denne fasen. Eventuelle generelle endringer medfører mye ekstraarbeid. På siste side er foreløpige konklusjoner oppsummert. Som grunnlag for opptegning av manus er det gjort en avklaring i forhold til hva som skal erverves og hvor viltgjerde skal stå. Dette vil også gjelde som konklusjon for utarbeidelse av W-tegningene på rv. 3/25. Erverv og viltgjerder er vist på typiske snitt og illustrerer de forholdene som er nevnt under. 1. En W-tegning pr eiendom, som viser ervervet areal, klausulert, midlertidig beslag 2. Viltgjerdeplassering: a. 12 m fra hvitstripa i skogområder b. 9 m fra hvitstripa i jordbruksområder c. 1 m utenfor støyvoll (fyllingsfot) d. 1 m utenfor gabion (bakside) e. 1 m utenfor skjæringstopp/fyllingsfot f. 5 m utenfor topp fjellskjæring

4 Side: 4 av 6 3. Grense for grunnerverv: Ytterkant for avrunding, eller 2 m utenfor teoretisk skjæringstopp/fyllingsfot, men alltid minst: Sikkerhetssonen + 2 meter (dersom det ikke settes opp rekkverk) 4 m utenfor ytre skulderkant (bilveg), eller 2 m utenfor kant av gang-/sykkelveg, eller 2 m utenfor grøft i fylling eller 2 meter utenfor viltgjerde, eller der det ikke er viltgjerde erverves til topp støyvoll m anleggsbelte, målt fra avgrensning av tiltaket. Tilpasses ved kulturminner, boligeiendommer, naturelementer og andre forhold som er viktig å ta vare på. 5. Ved bruer erverves kun det som avgrenses av brua (dvs. 0 m utenfor) 6. Sedimenteringsbasseng med manøvreringsareal erverves 7. Ved viltkryssinger erverves terrengtilpassningen ut fra konstruksjonen. 8. Klausulere arealer på baksida av støyvollene. Klausulere veger med felles eieform. Nydyrking Nydyrkingsområder vises ikke i manus for reguleringsplan. Det er ikke funnet et egnet formål for dette. Det bør avklares hvordan forslag om nydyrking skal håndteres i reguleringsplan. En mulighet er å regulere til landbruksformål, evt. med RpBestemmelsesOmråde som skravur og bestemmelser som sier noe om behandling. Det vil således være et midlertidig anleggsområde inntil det er etablert som landbruksområde. Områder for nydyrking vises i O-tegninger i teknisk plan og er grunnlag for avtaler med grunneier i forbindelse med erstatning. Søknader må fremmes etter jordloven. Turveg/skogsbilveg ved Fura i Doksrudskogen Det må avklares hvilket formål som er egnet til å ivareta turvegen/skogsbilvegen/driftsveg med tanke på allmennhetens tilgang og grunneiers rettigheter. Dette gjelder for eksempel turveg under bru i linja, som krysser Fura. Det reguleres her i to vertikalnivå der området under brua vises på eget utsnitt. I manuskartet er det vist turveg på den ene siden av elva. Det må lages bestemmelse om bruk som driftsveg. LNF-områder Det ønskes innspill på om LNF-områder skal inndeles mer enn det som er gjort i kommuneplanen. I manuskartet er det ikke delt inn, men som et minimum bør de ulike LNF-områdene angitt i kommuneplanen legges inn. Kommuneplanen er framstilt etter gammel pbl, mens det i ny pbl. er åpnet for flere muligheter for inndeling i LNF-områder. Avklaringer: - Skal det skilles mellom jordbruksområder og skogbruksområder? - Skal turveger vises som turveger (evt. hvilke), jfr forrige avsnitt. Avgrensing av plan mot eksisterende boliger, kulturmiljøer o.a. Det bør avklares nærmere hvordan plangrense skal håndteres i områder nær eksisterende boliger, kulturmiljøer o.a. Skal områder inngå i plan eller plangrense trekkes utenom?

5 Side: 5 av 6 Der kommuneplanens arealdel viser at eksisterende boliger er eget formål, er disse i sin helhet tatt innefor plangrensen og angitt formål Bolig. Unntaket er boligeiendommer som skal innløses eller forutsettes innløst. Bestemmelser Det bør avklares hvorvidt det eksisterer standard reguleringsbestemmelser av generell art knyttet til vegtiltak, som kan legges til grunn. Dette gjelder også gode eksempler på formuleringer med utgangspunkt i ny planog bygningslov. Bestemmelser for Ånestad må hentes fra forslag til reguleringsplan for dette området. Det er viktig å videreføre bestemmelser som omhandler varegrupper etc. Innløsing av boliger Det bør foretas en avklaring hvilke boliger som skal utgå av planen langs hele linjen. Hva skjer med bolig som ligger inntil viltpassasje ved Ebru? Vertikalregulering Det er i sosikoding angitt vertikalnivå for angitte reguleringsformål. Det må avklares nærmere hvorvidt reguleringsformål i vertikalnivå skal vises som utsnitt på plankart som grunnlag for bedre forståelse av plankartet. Byggegrense Byggegrense samsvarer med plangrense i utgangspunktet. Der eksisterende boliger er inntatt i sin helhet, vises byggegrense gjennom formålet, men følger eksisterende bygg. For landbrukseiendommer bør det diskuteres hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for evt. å tillate mindre påbygg/tilbygg. Dette håndteres gjennom bestemmelser som inngår i planen. Riggområder Forslag til riggområder er ikke inntatt i manus. Dette inntas etter en nærmere avklaring gjennom arbeidet med rigg- og marksikringsplan. Dette bør avklares i god tid før endelig levering av reguleringsplan. Nedklassifisering av eksisterende rv.3 Der eksisterende rv. 3 endrer funksjon, bør det avklares hvorvidt rv. skal inntas i plan eller ikke. Dette gjelder for eksempel på gården Ånestad. Videre framdrift I god tid før neste leveranse bør det etter behov avholdes møte(r) for avklaring av temaer som er nevnt over. Noen tema involverer i større grad kommunen enn andre tema og bør kanskje skilles ut i et eget møte. Forslag til tema på et slikt møte kan være: - Utforming av Ånestadområdet. - Gang- og sykkelveger - Valg av formål - Generell utforming av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Et annet møte, som ikke nødvendigvis trenger å involvere kommunen, kan omfatte: - Anleggsbelter - Byggegrenser mot veg - Viltgjerdeplassering og omfang - Innløsning av boliger

6 Side: 6 av 6 Hamar, 17. september 2010 Arnstein Dale