Prosjekt: Rv. 94 Skaidi - Hammerfest PLANHEFTE DETALJREGULERING. Parsell 1 Skaidi Arisberget Kommune: Kvalsund. Vedtatt 18. juni 2013.

Transkript

1 DETALJREGULERING PLANHEFTE Prosjekt: Rv. 94 Skaidi - Hammerfest Parsell 1 Skaidi Arisberget Kommune: Kvalsund Region nord Vedtatt 18. juni Vegavdeling Finnmark Dato: 4. juni 2013

2 1

3 Sammendrag Innledning Framdriftsplan... 5 Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for parsell 1 på rv Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Tiltakets forhold til KU-forskriften Planstatus for området Andre rammer og føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Landskap Naturverdier, kulturverdier, kulturminner Nærmiljø/friluftsliv Landbruk Reindrift Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg Strekningsvis beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Virkninger av planforslaget Trafikksikkerhet Samfunnsmessige forhold Grunnerverv, eiendom og rettighetshavere Byggegrenser Universell utforming Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Endret bruk av utmark i henhold til Finnmarkslovens Repparfjordelva Landskap Jordbruk Nærmiljø/friluftsliv Naturmiljø Vannressursloven Kulturmiljø Støy Massehåndtering ROS-analyse Klimahensyn som en del av ROS-analyse Naturfare Menneske- og virksomhetsbasert fare Helse, miljø og sikkerhet i bygge- og driftsfasen Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Merknader og innspill til varsel om oppstart Side 2

4 7.1 Offentlige Private Organisasjoner, lag og foreninger Oppsummering og anbefaling Adresselister Høringsinstanser Grunneiere Vedlegg Side 3

5 Sammendrag I gjeldende nasjonal transportplan NTP foreslås en oppgradering av riksveg 94 på strekningen Skaidi Hammerfest, med statlig finansiering på 440 mill. kroner i perioden Med bakgrunn i NTP og handlingsprogrammet har Statens vegvesen igangsatt planarbeidet for en oppgradering av rv. 94 på strekningen Skaidi Hammerfest. Planarbeidet tar utgangspunktet i vedtaket om å oppgradere riksveg 94 til riksvegstandard. Vedtaket innebærer at dagens veglinje skal legges til grunn og vegen oppgraderes til stamvegstandard S2, med 8.5 meter vegbredde. Statens vegvesen vil igangsette planarbeidet for den første parsellen, den åtte kilometer lange strekningen fra Skaidi til Arisberget. En strekning med varierende vegstandard, med smal vegbredde, stedvis vanskelig kurvatur og flere svært smale bruer. Det er også registrert flere alvorlige ulykker på strekningen. Planforslaget inneholder - Oppgradering av eksisterende veg til stamvegstandard S2, med 8.5 meter vegbredde. - Oppgradering av krysset mellom E6 og rv. 94 på Skaidi. - Utskifting av 3 bruer og flere kulverter. - Nye gang- og sykkelveger på Skaidi og langs deler av E6 og rv Etablering av ny rasteplass på Oldernes. - Omlegging av avkjørsler og nye samleveger til boliger og fritidsboliger. - Etablering av nye parkeringsplasser langs riksvegen. - Oppgradering av busslommer. Planforslaget for parsell 1 Skaidi Arisberget fremmes som detaljregulering uten konsekvensutredning, etter en vurdering av planforslaget i henhold forskrift om konsekvensutredning. Side 4

6 1 Innledning Forslag til detaljregulering for Rv Oppgradering av rv. 94, Parsell 1 Skaidi Arisberget legges ut til offentlig ettersyn 5. april Planforslaget legger til rette for bedre trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling, bedre servicetilbud til trafikantene og økt sikkerhet for gående og syklende på strekningen. Samarbeid med Kvalsund kommune Planforslaget er utarbeidet etter plan- og bygningslovens 3-7 om «overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet». Denne gir Statens vegvesen mulighet til, etter nærmere avtale, helt eller delvis å overta kommunens planoppgaver knyttet til å utarbeidelse av arealplaner for vegtiltak. Planvedtaket skal gjøres av kommunestyret. I oppstartsmøte med Kvalsund kommune ble tiltaket vurdert til ikke å falle inn under KU-forskriftens krav om utarbeidelse av konsekvensutredning. I planarbeidet har Kvalsund kommune og Statens vegvesen vært i dialog om bla. kommunens planer om avløpsledning langs traséen, tiltak i området Skaidiplassen og etablering av rasteplass på Oldernes. Øvrige innspill fra Kvalsund kommune finnes i kap. 9 Sammendrag av innspill. 1.1 Framdriftsplan Høringsperiode/høringsfrist I henhold til plan- og bygningsloven bestemmelser 12-9 er høringsperioden 6 uker. Frist for eventuelle merknader er satt til 19. mai Medvirkning og åpent møte i høringsperioden I følge plan- og bygningsloven har alle som fremmer planforslag et ansvar for å legge til rette for muligheter for medvirkning for alle i planarbeidet. Innspillene og merknadene skal være en del av grunnlag for planforslaget som sendes til politisk behandling. Ansvaret for å ivareta dette ligger hos forslagstiller, i dette tilfellet Statens vegvesen. I løpet av høringsperioden for forslaget skal det avholdes et åpent møte der Kvalsund kommune og Statens vegvesen vil orientere om planene og virkningene av planen. Møtetidspunkt annonseres senere. Statens vegvesen har i tillegg åpen kontordag på trafikkstasjonen i Hammerfest. Vedtatt plan Innspill og merknader oversendes Statens vegvesen, som behandler eventuelle merknader. Etter merknadsbehandlingen oversendes planforslaget til sluttbehandling og vedtak i kommunestyret i Kvalsund kommune. Kontaktpersoner i Statens vegvesen og Kvalsund kommune Planprosessleder Bjørn Roar Walsøe Tlf / , epost: bjorn.walsoe@vegvesen.no. Konst. teknisk leder Jon Einar Strige Tlf / , epost: jon.einar.strige@kvalsund.kommune.no Plandokumentet ligger på rådhuset i Kvalsund og Statens vegvesen Trafikkstasjon i Alta og Hammerfest. Nettutgaver ligger på: Side 5

7 Innspill og merknader sendes: Statens vegvesen Postboks BODØ Eller e-post: Planarbeidet er utført av Statens vegvesen i samarbeid med Kvalsund kommune. Prosjektgruppens medlemmer Planprosessleder Vegplanlegger Landskapsarkitekt Naturforvalter Geoteknikk Grunnerverv/eiendom Bru Vegteknologi Bjørn Roar Walsøe Line Thomassen Hege Kristin Berg Trond Aalstad Knut-Johan Kjelstad Gjermund Urset Jørn Uno Mikkelsen Kai-Frode Solbakk Side 6

8 Bakgrunn for planforslaget 1.1 Planområdet Utgangspunkt for planområdet er Skaidi, der E6 og rv. 94 møtes i Kvalsund kommune. Fra Skaidi følger planområdet riksveg 94 fra Skaidi til Arisberget, en strekning på omkring 8 kilometer. I tillegg til riksvegstrekningen strekker planområdet seg langs E6 omkring 500 meter øst for Skaidiplassen fram til Skaidikrysset og omkring 550 meter sør for Skaidisletta fram til Skaidikrysset. I planområdet inngår også et område sørøst for Skaidikrysset, et område ved Solbakken, et område ved Oldernes og deler av et masseuttak mellom rv. 94 og Lyngmo. 1.2 Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for parsell 1 på rv. 94 I en mulighetsstudie for riksveg 94 Skaidi til Hammerfest viste Statens vegvesen i 2007 til den positive utviklingen i området rundt Hammerfest. En utvikling som startet med utbyggingen av Snøhvitanlegget og har fortsatt med utviklingen av olje- og gassvirksomhet i området. Et resultat av den positive utviklingen i området er økt trafikk på vegene, spesielt riksveg 94 gjennom Hammerfest sentrum. Utenfor de sentrale delene av Hammerfest er trafikken på riksvegen betydelig lavere, men med utviklingen innen olje- og gassvirksomheten i området forventes det økt trafikk på riksvegstrekningen fra Skaidi til Hammerfest. Riksvegen har en viktig kommunikasjonsmessig betydning for de to kommunene, og den har en stadig viktigere strategiske betydning. Stenger riksvegen vil ikke bare gods- og passasjertrafikken stoppe opp, men også ambulansetjenesten til sykehuset i Hammerfest. Konsekvensene ved stengning av vegen ved ulykke eller vanskelige værforhold vil være betydelig. Side 7

9 Nasjonal Transportplan Gjennom Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringen hovedtrekkene i transportpolitikken, og det er dermed den viktigste overordnede plan for transportutviklingen på veg, bane, sjø og i luften. I NTP viser regjeringen de statlige prioriteringene for utbygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur for alle transportformer i perioden. Handlingsprogrammet (2019). Handlingsprogrammet er Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan (NTP) og danner grunnlaget for de årlige budsjettprosessene. Programmet inneholder utviklingsmål, strategier, prioriteringer og gjennomføringsplaner for første perioden 2010 til I tillegg utarbeides planleggingsprogram for prosjekter som antas å bli bygget i perioden 2010 til Oppgradering av rv. 94 I Nasjonal transportplan (NTP) foreslår regjeringen en oppgradering av rv. 94 på strekningen Skaidi Hammerfest. I NTP er tiltaket beskrevet som et av de statlig finansierte prosjektene som er aktuelle i perioden. Bakgrunnen er trafikkøkningen på rv. 94, som kom med etableringen av ilandføringsanlegg for gass på Melkøya og riksvegens betydning som eneste innfartsveg til Hammerfest. Oppgraderingen av rv. 94 ligger i handlingsprogrammet inne for perioden , som innebærer at prosjektet finansieres og gjennomføres i siste seksårsperiode. På bakgrunn av Nasjonal transportplan og handlingsprogrammet har Statens vegvesen igangsatt planarbeid for en oppgradering av riksveg 94 fra Skaidi til Hammerfest. Planarbeidet Planarbeidet for strekningen er delt inn i 8 parseller, ut fra planfaglige vurderinger. To av parsellene er oppgradert i løpet av de siste 10 år og skal derfor ikke oppgraderes. Det gjelder strekningen ved Skjåholmen, som var ferdigstilt sommeren 2012 og riksvegen fra Kvalsund skole til Kvalsund sentrum, som var avsluttet i Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Samfunnsmål Oppgraderingen av rv. 94 inngår i regjeringens foreslåtte strategiske satsing på riksvegnettet gjennom NTP For å styrke forbindelsen mellom Russland og områder lenger vest og sør i Nord-Norge er det viktig med utbedring av riksvegnettet i Finnmark og Troms, både i retning Russland og Finland. Spesielt aksene mellom grensen Norge-Russland og Hammerfest og Tromsø er viktige. Statens vegvesen vil gjennom oppgraderingen av rv. 94 oppfylle de nasjonale prioriteringene i Nasjonal transportplan om å bedre trafikksikkerheten og trafikkavviklingen, samt øke sikkerheten for gående og syklende. Effektmål Statens vegvesen har flere målsettinger for planarbeidet: - Tilrettelegging for bedre trafikkavvikling og fremkommelighet. - Bedre trafikksikkerhet ved å fjerne trafikkfarlige punkter på strekningen. - Tilrettelegging for myke trafikanter ved bygging av gang- og sykkelveger. - Reduserte transportkostnader ved å fjerne trafikale hindringer. - Minimalisere konsekvenser for natur og miljø ved god utforming av veganlegget. Side 8

10 Resultatmål for detaljregulering Målet er en vedtatt reguleringsplan, som er utgangspunktet for å sikre et grunnlag for erverv av grunn ved oppgraderingen av rv Tiltakets forhold til KU-forskriften I henhold til Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) kreves at planer og tiltak skal behandles etter forskriften, dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I forskriftens 2 angis hvilke tiltak som skal behandles etter forskriften, og som skal være vurdert i henhold til vedlegg I. Forskriftens 3 angir hvilke reguleringsarbeider som skal vurderes nærmere i forhold til 4 og kriteriene. Etter 5 er det ansvarlig myndighets ansvar å avklare om et reguleringsarbeid faller inn under forskriften om konsekvensutredning. Forslagsstillers vurdering I henhold til Forskrift om konsekvensutredning påligger det forslagsstiller et ansvar for å vurdere om planarbeidet vil falle inn under forskriften. En slik avklaring ble gjort allerede i oppstartsmøte med kommunen, der tiltaket i oppstartsmøte med Kvalsund kommune ble tiltaket vurdert til ikke å falle inn under KU-forskriftens krav om utarbeidelse av konsekvensutredning. I vurderingen vises det til at reguleringsplaner som vil ha mindre virkninger for miljø og samfunn ikke er omfattet av krav om konsekvensutredning. Tiltaket er vurdert i henhold til 2 i Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg 1-26 til 28 om infrastrukturtiltak. Det er konkludert med at hverken tiltakets utforming eller kostnad faller inn under vedlegg 1 i forskriftens kriterier om konsekvensutredning. Oppgraderingen av rv. 94 har en kostnadsramme på 440 millioner kroner. Tiltaket er videre vurdert med bakgrunn i forskriftens krav om at «reguleringsplan for vegtiltak skal behandles etter forskriften dersom den ikke er utredet kommuneplanen eller kommunedelplan, og der reguleringsplanen ikke er i samsvar med overordnet plan ( 3). Det vises til kommunens kommunedelplan av , som stadfester reguleringsplaner knyttet til eksisterende riksveg. Vurdering av planmyndighet Om reguleringsplan for vegtiltak skal konsekvensutredes skal avgjøres av planmyndigheten, på grunnlag av en vurdering i henhold til kriteriene i forskriftens 4 om vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er lagt særlig vekt på Repparfjordelva og vassdragets status som nasjonalt laksevassdrag og verna vassdrag, jfr. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag i lov av 8. januar 1995 og Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 1. januar I oppgraderingen av rv. 94 ligger det som en forutsetning for tiltaket at oppgraderingen skal skje med utgangspunkt i eksisterende veglinje. I planarbeidet har det derfor vært et sterkt fokus på at oppgraderingen hverken skulle påvirke Repparfjordelva eller vassdragsnære områder. I arbeidet med breddeutvidelsene er hovedfokuset på tiltak bort fra elva, for å unngå elva eller vassdraget. I vurderingen er det lagt vekt på at tiltaket i hovedsak skal følge eksisterende trase. Dermed reduseres tiltakets påvirkning av elva eller øvrige deler av vassdraget. Tiltaket er etter KUforskriftens 4 vurdert til ikke å falle inn under kriteriene tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Område ved Oldernes, der det etter planen skal etableres rasteplass er også vurdert ut fra forholdet til plan- og bygningsloven 4-2 og Forskrift om konsekvensutredning 1-4. I reguleringsplan er rasteplassens nærhet til elva, ved nedre del av Repparfjordelva. Det er derfor gjort en egen vurdering av områder, basert på forskrift om konsekvensutredning. Side 9

11 Ved etableringen av en rasteplass vil hverken elva eller andre deler av elva vil bli berørt. I vurderingen legges det vekt på tiltakets positive virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dagens omfattende bruk av bil i terrenget vil bli redusert med en tilrettelagt rasteplass, sammen med tiltak langs vegen, sanering av avkjørsler og tilbakeføring av området. Heller ikke dette tiltaket er vurdert til ikke å falle inn under kravet til konsekvensutredning. Etter en samlet vurdering har Kvalsund kommune derfor funnet at reguleringsplanen ikke faller inn under kravene i Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften). 1.5 Planstatus for området Område for detaljreguleringen er i hovedsak knyttet til eksisterende vegareal. Det er også bakgrunnen for tiltaket slik det ligger i handlingsplanen, som en oppgradering av rv. 94 med utgangspunkt i eksisterende veglinje. Hoveddelen av tiltaket ligger innenfor Kvalsund kommunes kommuneplan, vedtatt På strekningen fra Skaidi til Arisberget foreligger det flere vedtatt reguleringsplaner, som sentrumsplanen for Skaidi, regulerte hyttefelt, golfbane og alpinanlegg. Eksisterende reguleringsplaner fremgår av reguleringsplankartet, samt en oversikt over reguleringsplaner. Reguleringsplankart med tilknytning til rv. 94 ligger som egne vedlegg. Repparfjordelva, med tilhørende vassdrag er både et verna vassdrag og elva har status som nasjonalt laksevassdrag. Dette legger sterke føringer hvilke tiltak som kan iverksettes i området, jfr. pkt. 2.4 om konsekvensutredning. 1.6 Andre rammer og føringer Sametingets retningslinjer I vurdering av samiske hensyn vises det til pbl. 3-1 om «sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». For planarbeidet vises det til Sametingets retningslinjer og «Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen)», hjemlet i 4 i Finnmarksloven. Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 trådde i kraft august 1993, og har blant annet som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger og god trafikksikkerhet. Verna vassdrag Repparfjordvassdraget er et verna vassdrag i henhold til verneplan III, jfr. St.prp. nr. 79 ( ). Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, som etter plan- og bygningsloven skal legges til grunn for planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gjelder for: vassdragsbeltet, som inkluderer hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse. andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Retningslinjene skal legges til grunn for planleggingen etter plan og bygningsloven, (jf 17 1,1. ledd). De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag i Innst. S. nr 10 ( ). Side 10

12 Repparfjordelva har også status som nasjonalt laksevassdrag, jfr. St.prp. nr. 32 ( ). Som nasjonalt laksevassdrag legges det føringer på aktiviteter med tilknytning til elva. Det innebærer bla. at det ikke er åpnet for «utfyllinger» i vassdraget i forbindelse med vegbygging. Vannressursloven Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000 nr. 82 (vannressursloven) har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann ( 1). I henhold til 5 skal vassdragtiltak, det vil si tiltak i vassdraget vil påvirke vannføring eller vannkvalitet planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade. Loven reguler også tiltak knyttet til kantvegetasjon, som skal sikres med et begrenset naturlig vegetasjonsbelte ifølge 11. Naturmangfoldloven Det er krav om utredning/vurdering av konsekvenser i samsvar med et sett miljørettslige prinsipper for ivaretakelse av naturmiljø ved alle arealinngrep i natur, jamfør naturmangfoldloven (nml) 7, jf Utbedring av rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest, parsell 1 Skaidi - Arisberget kommer inn under disse kravene. Universell utforming Universell utforming er i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 9 definert som «utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig. I plan- og bygningslovens 1-1 vises det til at «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak». Universell utforming ett av flere hovedmål for transportpolitikken (St.meld. nr. 16 ( ), og Statens vegvesen har ansvaret for at det oppfylles på riksvegen. Statens vegvesens arkitekturstrategi Statens vegvesen besluttet i 2012 en intern strategi for å fremme god arkitektur. Der konkretiseres etatens ansvar med å fremme god arkitektur, samtidig som man også ivaretar trafikksikkerhet og framkommelighet i utformingen av veganlegg. foto B.R.Walsøe Side 11

13 2 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold På Skaidi starter planområdet på Skaidisletta, omkring 500 meter sør for Skaidi. Planområdet følger så E6 fram til Skaidi, inkludert et nedlagt masseuttaket vest for E6. Planområdet på Skaidi inkluderer et område øst for Skaidikrysset, omkring 500 meter langs E6. Fra Skaidi omfatter planområdet riksveg 94 fram til Arisberget, like ved Folldal. Samlet veglengde er 9500 meter. I tillegg strekningene langs E6 og rv. 94 omfatter det også et område sør for Solbakken, et område ved Oldernes, samt store deler av et masseuttak mellom rv. 94 og Lyngmo på Skaidisletta. 2.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet består i hovedsak av eksisterende riksveg 94. Langs traseen ligger et stort antall eiendommer, med både eneboliger og fritidsboliger. Eneboligene ligger i hovedsak på Skaidi og i boligfeltet Skaiditun i øvre del av dalen. I tillegg til fritidsboliger er det spredt boligbebyggelse på strekningen. Det er også registrert jordbrukseiendommer i området. Ifølge kart fra Reindriftsforvaltningens nettsted er deler av Skaidi sentrum definert som sekundær drivingslei/flyttelei for reindrifta. Ifølge de samme kartene er det ikke reinbeite langs traseen. I planområdet ligger et alpinanlegg, med en avkjørsel til rv. 94. Et område mellom Lyngsletta, Lyngmo og Repparfjordbru er avsatt til golfbane. Langs traseen er det flere vedtatte reguleringsplaner for hyttefelt, men ingen er bygd ut. 2.2 Trafikkforhold I henhold til Statens vegvesen registreringer fra 2010 er dagens ÅDT (gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn over et år i området omkring 1200.). Med bakgrunn i Transportøkonomisk rapport 1122/2011 gir trafikkprognosen en vekst i Finnmark på 7.5 % fram til 2030, noe som gir en framskriving av ÅDT til omkring 1300 kjøretøy. Tallene for framskrevet trafikk er usikre, på grunn av usikkerhet om den framtidige utviklingen i området og hvordan den vil påvirke trafikken i området. Ifølge Norsk Vegdatabank (NVDB) er det registrert 9 ulykker siste 10 år, med en død, 12 lettere og moderat skadd og 2 alvorlig skadd. I løpet av 2013 har det også vært alvorlige trafikkulykker på strekningen. Fylkesveg 134 fra krysset Oldernes til Klubbukt har en ÅDT på 45, ifølge Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Det er ikke registrert ulykker på denne vegen. 2.3 Landskap Landskapets regionale betydning Prosjektområdet ligger i en landskapsregion «Kystbygdene i Vest-Finnmark». Landskapet mellom Skaidi og Arisberget varierer med skogspartier, spredt bebyggelse/fritidsbebyggelse og åpnere jordbruksområder. Bortsett fra Arisberget er det ingen store negative inngrep langs eksisterende veg. På sørsiden av Repparfjordelva er det uberørt natur. Stedet Skaidi (nordsamisk navn, «stedet der elvene møtes») ligger i nedre del av Repparfjorddalen, og er omgitt av lave fjell på alle kanter som er lite dominerende i landskapsbildet. Skaidi er et trafikkknutepunkt for E6 mot Alta og Lakselv og rv 94 mot Hammerfest. Næringsvirksomheten er knyttet til at stedets rolle som et sentralt trafikkknutepunkt, med bla. bensinstasjon, motell, kro, dagligvarer og transportfirma. Området er også kjent som et populært hytteområde. Mange av eiendommene og hyttene har direkte tilknytning til riksvegen, enten via private veger eller private avkjørsler. Side 12

14 I det overordna landskapsrommet er Repparfjordelva omsluttet av fjell opp mot 500 m.o.h. Repparfjordelva ligger på sørsiden av riksvegen, og på grunn av store høydeforskjeller er det til dels store skråningsutslag fra dagens veg ned mot elva, med tett vegetasjon gjør elva lite eksponert. Landskapet varierer med skogspartier, spredt bebyggelse, fritidsbebyggelse og åpnere jordbruksområder. Repparfjordelva ligger på sørsiden av dagens veg, og snor seg ned mot fjorden med sideløp. Ved Oldernes er Repparfjordelva mer fremtredende, der landskapet åpner seg i kontrasten mellom hav, fjell og natur. Det er ingen store negative inngrep langs dagens veg, og landskapet oppleves derfor som rolig og harmonisk uten dramatiske innslag. Av større inngrep i planområdet er det tre gamle og nedlagte massetak. Ingen av disse er imidlertid istandsatt. Et massetak ligger på Skaidi, mellom Skaidisletta og Skaidielva ved profil 350. Et ligger på Repparfjordsletta, på profil 6400 til Det tredje er et mindre massetak ved Ytre Ariselv, ved profil Nede ved fjorden åpner landskapet seg, og gir den reisende en storslått utsikt. (Bilde: Google map). 2.4 Naturverdier, kulturverdier, kulturminner Oppgraderingen av vegen følger i hovedsak eksisterende veg, samt tidligere brukte massetak. Ifølge Finnmark fylkeskommune og Sametinget er det derfor heller ingen kjente kulturminner i planområdet. Generell beskrivelse Fra vegkrysset ved Skaidi og ned til fjorden er dalen relativt vid med bjørkekledde sider. Dalbunnen er flat og ganske brei og Repparfjordelva skaper de naturtypene som dominerer dalen med store elveører der elva går i flere løp og kan skifte hovedløp over tid. Det er avsnørte dammer av tidligere elve- og bekkeløp og vassdraget. Rundt disse er det velutviklet gråor-heggeskog. Utløpet er preget av et stort og tilnærmet urørt/intakt delta som er viktig spesielt for fugl. I tillegg til naturtypene langs Side 13

15 og i elva har Repparfjordelva stor verdi for villaksen da den er en av Finnmarks beste lakseelver (nummer fem regnet etter omsetning). 2.5 Nærmiljø/friluftsliv Friluftsloven har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 1 i Friluftsloven (MD (Miljøverndepartementet) 1957 LOV ). Området er et mye brukt friluftsområde, der laksefiske i Repparfjordelva er mest kjent. Men området har også aktiviteter som en 9-hulls golfbane, alpinanlegg og turstier. 2.6 Landbruk Ifølge matrikkelrapporten er det 6 registrerte jordbrukseiendommer langs planområdet. Et småbruk med sauehold. Resterende er slåttemark. 2.7 Reindrift I henhold til Reindriftsforvaltningens kart er det ingen reinbeiter i planområde. Imidlertid er det markert drivingslei/flyttelei omkring Skaidi. Sametingets planveileder viser til at det blant annet skal tas hensyn til «nødvendige vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flytteleier, trekkveier, drivingsleier, slakte- og merkeplasser, og kalving-, luftings-, brunst- og parringsområder. Reindriftens flytteleier må ikke stenges». Spørsmålet om flyttelei på Skaidi er tatt opp med Reindriftsforvaltningen i Kautokeino. I telefonsamtale den 5/11-12 med rådgiver Nils Ole Skum ble det opplyst om at flytteleien på Skaidi kun er en reserveløsning. Statens vegvesen planlegger ingen fysiske hindringer i området, utover vegformål og gang- og sykkelveg. 2.8 Grunnforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser etter behov langs hele strekningen. Grunnforholdene er generelt gode, i hovedsak med faste masser med mye stein antatt morene. De naturgitte forholdene med bratte skråninger, av og til på begge sider av vegen, gjør at det likevel er problematiske områder. Innhold av silt i morenen, sammen med grunnvannsig, gjør at bratte skråninger kan bli ustabile. Det anbefales derfor at skjæringer inn i løsmasseskråninger ikke skal være brattere enn 1:2,5. I områdene før og etter Repparfjordbrua, viser undersøkelsene noe lavere sonderingsmotstand og større variasjon i grunnforholdene. For ytterligere beskrivelse vises til rapport for geoteknikk. Nye bruer Det er gode grunnforhold for etablering av de nye bruene som skal etableres på strekningen. Det ventes generelt lite setninger og fundamentering er mulig på faste masser med mye stein. Sålefundamentering anbefales. Det er beregnet stor vannføring for flere av bruene, og det er viktig med gode tiltak mot erosjon oppstrøms for bruene. Bru og rør dimensjoneres med utgangspunkt i 200 års flom, og baseres på NVEs beregninger av fem vassdrag og en mindre bekk i planområdet. Bruene skal skiftes ut og erstattes av nye platebruer, montert på søyler utenfor elva. Brukarene på de nye bruer planlegges plassert tørt, slik at man unngår ytterligere inngrep i elv og kantsone. Følgende bruer er vurdert og skiftes Side 14

16 Fallebahjohka: eksisterende stikkrenne erstattes med en 16 meter platebru i betong fundamentert på fjell eller sprengsteinsfylling. Fallebahjohka bru: en 16 meter platebru i betong fundamentert på fjell eller sprengsteinsfylling. Skuggelvbru: en ny 16 meter platebru i betong fundamentert på fjell eller sprengsteinsfylling. Repparfjordbru: eksisterende betongbjelkebru på 105m er vurdert mulighetene for utvidelse med gang- og sykkelvegløsning. Konstruksjonen egner seg ikke til påhengt g/s-veg. Brua beholdes. Gamle Repparfjordbru: den gamle brua fjernes. Brukarene vurderes brukt til en ny gang- og sykkelbru på stedet. Indre og Ytre Ariselv: nye rør. Dersom grunnforhold og nærmere vurderinger av NVEs flomberegninger tilsier det må bru vurderes. Trafikkavviklingen må opprettholdes i byggeperioden, så alternative omkjøringsløsninger må vurderes. Repparfjordbru. foto B.R.Walsøe Side 15

17 3 Beskrivelse av planforslaget Bakgrunnen for reguleringsplanen er planene om en oppgradering av riksveg 94 Skaidi Hammerfest. I forarbeidet vises det til at vegen har varierende standard, med smal vegbredde, dårlig kurvatur og flere små og gamle bruer på strekningen fra Skaidi til Arisberget. I tillegg forventes det en trafikkøkning på vegen, på grunn av økt aktivitet i Hammerfest og Kvalsundområdet. 3.1 Forutsetninger og standardvalg Med bakgrunn i Transportøkonomisk rapport 1122/2011 om trafikkprognosen forventes en trafikkvekst i Finnmark på 7.52 % fram til Basert på NVDB er dagens ÅDT 1200 kjøretøy, og etter en framskriving øker det til Trafikkprognosen er usikker fordi det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i regionen, spesielt utviklingen innen olje og gass. De framskrevne trafikktallene danner likevel grunnlaget for støyberegninger, standardvalg og trafikale vurderinger. Kjøreveger Dimensjoneringsklasse for oppgraderingen av riksveg 94 har Statens vegvesen valgt S2, med vegbredde på 8,5 meter og med utgangspunkt i en stamveg med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Valgt standardklasse viser følgende tverrprofil I tillegg til vegbredden vil det i reguleringsplanen avsettes tilstrekkelig areal for sideterreng. Gang- sykkelveger Gang- og sykkelveger planlegges bygd på tre deler av strekningen; fra caravanplassen til Skaidkrysset, krysset Hofsethvegen til Enebakk og Oldernes til Repparfjordbrua. Gang- og sykkelvegene planlegges bygd med vegbredde på 3 meter, som vist i fig. Gang- og sykkelveg fra Oldernes til Repparfjord brøytes ikke vinterstid. Det er vurdert gang og sykkelveg over Repparfjordbrua, men bruas konstruksjon gjør det ikke mulig. Dagens fotgjengerfelt på Skaidisletta mot Statoilstasjonen opprettholdes. Overgangen blir kun skiltet, fordi det er få personkryssinger på stedet og da anbefales det ikke maling av gangfelt. Side 16

18 Utvidet vegskulder Langs riksvegen fra Ariselva til Repparfjordbrua etableres en utvidet vegskulder. Den 1,5 meter brede asfalterte vegskulderen er for fotgjengere og syklister, og utformes i henhold til Statens vegvesens håndbøker. En slik løsning er tilpasset områder med mindre trafikk, det vil si ÅDT lavere enn 1000 og der antallet gående og syklende ikke overstiger 50 personer i døgnet. Anlegg for kollektivtrafikk Strekningen har i dag fire busslommer, to ved Skaiditun og to ved boligområde ved Ariselv. I planen legges det opp til samme antall busslommer. Parkeringsplass og ny rasteplass på Oldernes Område mellom Oldernes og Repparfjordbrua er preget av utstrakt parkering, i hovedsak utenfor anlagte parkeringsområder. For å ivareta behovet for parkering og rasteplass i området foreslår Statens vegvesen at det etableres en rasteplass på Oldernes, sørøst for avkjøringen til Klubbukt (fv. 138), på område mot elva. Stedet er ikke opparbeidet eller tilrettelagt, men brukes som parkeringsog rasteplass. En rasteplass vil begrense parkeringen til et regulert område, samtidig som det vil redusere trafikken i friluftsområdet mot elva. Rasteplass vil komme i tillegg til allerede avsatt parkeringsområde i øvre del av Oldernes, samt parkering og rasteplass sør for den gamle Repparfjordbrua i henhold til reguleringsplan for Repparfjordgolf, datert Utformingen av rasteplass og parkeringsområde gjøres i byggeplanfasen. I tillegg til rasteplass på Oldernes og parkeringsplass ved Repparfjordbrua foreslås det etablert flere små parkeringsplasser langs riksvegen, etter innspill fra bla. Vestfinnmark jeger- og fiskeforening. De foreslåtte parkeringsplassene er alle utenfor private eiendommer. Ingen av parkeringsplassene asfalteres og vil heller ikke brøytes vinterstid. SVV foreslår at parkeringsplassene eies av Kvalsund kommune. 3.2 Strekningsvis beskrivelse av planforslaget I planforslaget er det lagt stor vekt på at oppgraderingen skal følge eksisterende veglinje, men at den er justert og tilpasset dagens vegnormal. I hovedsak vil det bli breddeutvidelse i forhold til i dag, spesielt i de områdene der det planlegges gang- og sykkelveger. Av trafikksikkerhetsmessige grunner er det ønskelig med færrest mulige avkjørsler langs riksveg. I planen er det foreslått å sanere fler avkjørsler eller slå sammen eksisterende avkjørsler. For de fleste av avkjørslene er det siktkravene i vegnormalene som er avgjørende. Caravanplassen - Skaidi Planforslaget starter ved profil 540 ved caravanplassen på Skaidi langs E6, der et stort antall campingvogner har helårsparkering. Det planlegges gang- og sykkelveg fra caravanplassen fram til Skaidikrysset, inkludert en egen gang- og sykkelbru over Skaidielva. Dagens bru er for smal for gang- Side 17

19 og sykkelveg, og den kan heller ikke utvides. Selve Skaidikrysset er ikke i henhold til vegnormalen for kryss og bør oppgraderes til dagens standard. I området er det et tidligere masseuttak. Området er ikke istandsatt eller tilbakeført og fremstår som et sår i landskapet. Kvalsund kommune ønsker gjennom prosjektet Skaidi 2020 å ta det naturlige amfiområdet i bruk til fritidsaktiviteter. På grunn av områdets størrelse og tidligere bruk er det godt egnet til anlegg- og riggområdet under byggeperioden, for deretter å istandsettes eller tilbakeføres. I Skaidikrysset er det plassert en minnebauta i området tiltenkt gang- og sykkelvegen. Det innebærer at bautaen må flyttes noen meter, samtidig som det åpner for at området rundt bautaen planeres og istandsettes. Skaidi Enebakk (profil ) På Skaidiplassen er deler av området i dag regulert til veg og parkering. I deler av det regulerte parkeringsområde, der kommunen har plassert avfallskontainere planlegges gang- og sykkelveg. Den forventes imidlertid ikke å endre dagens bruk av området til søppelsortering. Fra profil 600 til profil 1250 ligger en skråning fra vegen mot Repparfjordelva. På denne strekningen må breddeutvidelsen tas innover i terrenget. Det medfører at to hytter/fritidsboliger fjernes på grunn av faren for utrasing under arbeid. Den første hytten er på eiendommene i profil 790 m (gnr/bnr 24/1/18) og den andre er i profil 970 (gnr/bnr 24/24). På nedsiden av vegen (pr ) er det gråor-heggeskog i veksling med lågurtskog (bjørk) med sumppreg og mye død ved. Slike arealer har verdi for biologisk mangfold fordi de ikke er så vanlige og har potensiale for rødlistede moser i tillegg til å være viktige områder for fugl. Lokaliteten er imidlertid mye mindre enn de mer velutviklete lokalitetene som er avgrenset i naturbasen. Tiltaket får minimal påvirkning på lokaliteten, kun noe utfylling fra om lag pr 600. Fra Skaidikrysset og fram til profil 1600 er det behov for rekkverk på nedsiden av vegen. Breddeutvidelsen er lagt på oversiden for å unngå større fyllingsutslag i det bratte terrenget. Ved Skaiditun fjernes den ene avkjørselen, på profil Bakken er for bratt og tilfredsstiller ikke dagens krav til kryss. På grunn av den store høydeforskjellen er det ikke tilstrekkelig mulighet for en sikker utkjøring til rv. 94. Det etableres en ny parkeringsplass, P2 i enden av vegen til boligområde. Gang- og sykkelvegen går fra Skaidi, langs et område med bolig, hytter og et planlagt hyttefelt, fram til profil 2170 ved Enebakk, der den får en naturlig avslutning. Ved Enebakk, profil 2030 og profil 2150, ligger to gamle bruer som på grunn av elde, slitasje og smal bredde skal to bruer skiftes ut. Sideelvene til Repparfjordelva er en del av det verna vassdraget og skal tas særlig hensyn til ved planlegging og i anleggsfase. Dette vil sikre mot skade på fisk, yngel og eventuell rogn. Det er imidlertid ikke kjent at disse sideelvene er viktige for gyting for sjørøya. Til det er de nok for ustabile i vannføring. Enebakk Valle (profil ) På deler av strekningen er det smale partier med skråninger på begge sider av vegen. På den første delen er det aktuelt med mur, men endelig avklaring må gjøres i byggeplan. I det andre partiet anbefales at vegen legges noe bort fra fjellskråningen. I området må vegen enten legges inn i skråningen eller på en mindre fylling ut mot «kroksjøen», slik at vegen blir liggende nærmere enn i dag. Alternativet med å flytte vegen inn i terrenget, slik som på resten av strekningen vil føre til store inngrep mellom 35 og 80 meter oppover i den bratte skråningen. I tillegg må det settes en mur på motsatt side. Fjerning av vegetasjon vurderes også som anses som potensielt farlig i forbindelse med snøsmelting. En løsning med å flytte vegen inn i terrenget frarådes derfor på det sterkeste. Side 18

20 Det beste alternativ er å skifte ut masser, samt støtte opp fyllingen med mur eller liknende slik at man minimere inngrep mot «kroksjøen». Tiltaket vil innebære noe masseutskifting for å sikre et godt mur-fundament. Optimal løsning er å flytte vegen utover, samtidig som det anlegges en mur mot «kroksjøen» for å redusere størrelsen på skråningsutslaget. Videre mot alpinsenteret er det en forholdsvis rett strekning, med vegetasjon på begge sider. Ved Ungdomssenteret må veglinjen flyttes og dagens bru skiftes. Brua legges overfor eksisterende bru, slik at trafikken kan opprettholdes. Andre alternativ må vurderes i forbindelse med detaljplanleggingen. Det vil være behov for både rekkverk og murer i tilknytning til og i forlengelse av brua. En av hyttene til ungdomssenteret fjernes. Videre nedover på strekningen er det bratte skråninger ned mot elva. Her må ny vil ny veg trekkes inn mot terrenget for å unngå store utfyllinger mot elva. Vegetasjonen i skjæringene på nordsiden varierer mellom bærlyngmark og lågurtskog. Det er også noe planta gran her. Det vil bli etablert fyllinger, som trolig vil gå ned mot et tidligere bekkeløp (delvis avsnørt) med gråor-heggeskog rundt. Det frodigste arealet ligger sør for bekken og blir ikke berørt. Det er også her avgrensingen av naturtypelokaliteten BN går som da heller ikke blir berørt av tiltaket. Tiltaket vil ikke gå inn i området med gråor-heggskog (BN ). Fyllingsutslagene er tilpasse terrenget i størst mulig grad for å unngå rekkverk. Valle Repparfjordbru profil ) Det planlegges 2 parkeringsplasser i området ved Repparfjordsletta, en på profil 6500 og en på I tillegg planlegges en mindre rasteplass på profil I planen legges det opp til en rasteplass, lokalisert i den delen av landskapet med de beste landskapsmessige kvalitetene for formålet, samtidig som de klimamessige utfordringene søkes ivaretatt gjennom bevisst bruk av stedegen vegetasjon. Det planlegges gang- og sykkelveg for profil , på sørsiden av riksvegen. Gang og sykkelvegen tar utgangspunkt i den planlagte rasteplassen på Oldernes i profil Etter en vurdering av muligheten for utbygging av gang- og sykkelveg på Repparfjordbru har man valgt å anlegge en ny bru for gående og syklende. Den gamle Repparfjord bru blir da fjernet, men brukarene vurderes brukt som grunnlag for den nye brua. På det tidligere massetaket på profil planlegges det mellomlagring av masser og massedeponi i forbindelse med arbeidet på vegen. Det åpner for at golfbanen kan utvide, i henhold til tidligere vedtatte reguleringsplan for Golfklubben. Ved pr går dagens veg nær en kroksjø/flombekk. Dette er et bekkeløp med relativt stort vannspeil og tett, frodig vegetasjon. Løpet har kontakt med hovedelva og har trolig stor verdi som oppvekstområde for småfisk. Det er mye næring og skjul her. Arealet er en del av lokaliteten i naturbasen med svært viktig verdi (BN ). I utgangspunktet vil ikke vegtiltaket komme i konflikt med lokaliteten, men på grunn av den viktige verdien må en i byggeplan sikre at lokaliteten ikke blir påført skade i anleggsfase. Fra dette punktet (pr 6250) og videre mot Repparfjordelva følger vegen dagens trase og ingen nye inngrep er aktuelt. Repparfjordbru Arisberget profil Avkjørslene for 7/133, 7/137 og 7/69, på profilene 8040 og 8150 samles i en ny samleveg ovenfor riksvegen med en felles avkjørsel på profil Busslommene i området erstattes med nye, tilpasset til kravene til busslommer i område. En busslomme planlegges i tilknytning til den felles avkjørselen i profil Mellom busslommen utvides vegskulderen fra 1.0 m til 1.5m bredde. På grunn av store skråningsutslag vil eiendommen nedenfor vegen, i profil 8200 bli berørt. Det innebærer at to bygg på eiendommen må fjernes Side 19

21 I Indre og Ytre Ariselv på profil 7970 og 8270 anlegges rør/kulverter, dimensjonert etter 200 års flom. På nordsiden av Repparfjordbrua blir det 3 større skjæringer som vil kunne gi fjernvirkning spesielt fra sjøsiden. En støttemur er planlagt fra profil Skjæring mellom profil planlegges som en løsmasseskjæring, for å gi en bedre tilpasning til det overordna landskapsbildet. Mellom profilene planlegges en parkeringsplass. På strekningen pr vil det bli skjæring opp i terrenget (sørside) i en grusrygg med skrinn bærlyngskog (tyttebær, krekling, skrubbær, bjørk). Langs riksvegen reguleres en såkalt utvidet vegskulder fra Repparfjordbrua til boligene forbi Ariselv. Utvidet og asfaltert vegskulder med bredde 1,5 meter etableres der ÅDT er lavt (under 1000) og antallet gående og syklende er under 50 i døgnet. Løsningen er i henhold til Statens vegvesens håndbok. To mindre elver krysses ved pr 7975 og pr Her er det i dag gjennomføring med store rør. Dette er flomelver som varierer sterkt i vannføring. Elvene har stort fall og er ikke viktige som oppvekstområde for anadrom fisk. Elvene er en del av det verna vassdraget men på grunn av naturlig begrenset vandringsmulighet og oppvekstforhold for anadrom fisk anses det ikke nødvendig å endre fra rør/kulvert til bruløsning her. Ved kryss pr 8290 flyttes vegen noe inn i terrenget og gir skjæring i en rygg med triviell vegetasjon. Mellom pr 8700 og 9030 justeres veglinja noe og det er nærføring med sjø/deltaet. Vegtiltaket skal gjennomføres uten fylling i sjø. For å få en bedre kurvatur på vegen blir det ei større skjæring ved pr inn i en løsmasserygg med bærlyngmark. 3.3 Planlagt arealbruk Følgende arealbruk blir brukt i plankartene. Tallene referer til plan- og bygningsloven 12-5 arealformål 1 Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse - Forsamlingslokale - Golfbane - Lekeplass 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg - Gang- /sykkelveg - Annen veggrunn tekniske anlegg - Annen veggrunn grønt areal - Kollektivholdeplass - Parkering - Rasteplass 5. Landbruks- natur og friluftsområder samt reindrift - Jordbruk - Friluftsformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag Side 20

22 - Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone Pbl Hensynssoner a-3 Faresone Høyspenningsanlegg Frisiktsoner i vegkryss. Juridisk flater, linjer og punkter - Områdebestemmelser - Anlegg- og riggområde Side 21

23 4 Virkninger av planforslaget 4.1 Trafikksikkerhet En sentral målsetting med oppgraderingen av riksvegen er økt trafikksikkerhet. Gjennom tiltak som økt vegbredde, bredere bruer, kurveutbedringer og fjerning av trafikkfarlige punkter vil man oppnå en bedre trafikksikkerhet og redusere ulykker på strekningen. På samme måte vil nye og sikrere avkjørsler til eiendommene, parkeringsplasser langs riksvegen og en ny rasteplass på Oldernes øke trafikksikkerheten i området. Nye gang- og sykkelveger gir økt sikkerhet for de myke trafikantene langs riksvegen. 4.2 Samfunnsmessige forhold Oppgradering av rv. 94 vil bidra til bedre trafikksikkerhet, gjennom breddeutvidelse, fjerning av ulykkespunkter og et redusert antall avkjørsler. Dette vil være viktige bidrag til økt fremkommelighet og tryggere trafikkavvikling. Et sentralt moment ved oppgraderingen er etablering av nye gang- og sykkelveger på strekningen. Sammen med oppgraderte busslommer vil det være viktige bidrag til å sikre barn og unge langs strekningen og gi tryggere oppvekstvilkår, og ikke minst trygge skoleveien for barna i området. 4.3 Grunnerverv, eiendom og rettighetshavere På grunn av breddeutvidelse vil flere eiendommer bli berørt, og hytter må fjernes, til tross for at man har forsøkt å unngå det i planleggingen. En omfattende planprosess har ført til at noen få hytter blir berørt og må fjernes. I hovedsak på grunn av økt vegbredde, omlegging av veglinjen eller brede bruer som kommer svært nær hytta. Det er gjennomført beregninger av støy langs parsellen. Målsettingen er å undersøke støy hvilke eiendommer på strekningen som kan være støyutsatt, og om det er behov for videre kartlegging og vise hensynområder knyttet til støy. Støymodellen viser at ingen av hyttene og boligene ligger i rød sone, som betyr at det heller ikke vil være krav om støytiltak. Innløsning av bebyggelse De hyttene som vil bli innløst og fjernes som resultat av reguleringsplanen er: gnr/brnr Tiltak 24/1/18 Hytte fjernes. 23/62 Garasje fjernes 24/24 Hytte fjernes. 24/1/43 Garasje fjernes. 23/65 Hytte fjernes 23/33 Hytte fjernes 23/80/00 Hytte fjernes. 7/69 To mindre bygninger fjernes. Side 22

24 23/88 En hytte må fjernes Hytta på profil 790 ligger i et område der breddeutvidelsen kun kan foretas innover i terrenget, bort fra en stor og bratt skråning mot Repparfjordelva. Breddeutvidelse av vegen, sammen med en planlagte gang- og sykkelveg fører til at man kommer svært nær hytta. I tillegg er grunnforholdene vurdert slik at det er fare for at hytta raser ut under bygging av vegen. Hytta på 24/24 i profil 970 ligger allerede i dag svært nært riksvegen, og med den planlagte utvidelsen av vegen og ny gang- og sykkelveg vil man komme svært nærme hytta. På samme måte som den første hytta ligger denne i et område der byggearbeid og graving kan føre til at hytta vil rase ut. Eksisterende avkjørsel til hytta på 23/33 fjernes. På grunn av hyttas nærhet til plassering er det vanskelig å etablere ny avkjørsel. Siden vegen i området skal løftes mellom 1 og 2 meter vil det bli svært vanskelig å få tilgang til hytta. Høydeforskjellen og nærheten til vegen vanskeliggjør også vintervedlikeholdet. Hytta foreslås innløst og fjernet. På 24/1/43 i profil 2000 må en garasje fjernes, fordi den ligger innenfor det nye vegområde. Garasjen på 23/62 foreslås innløst fordi brurekkverkene hindrer tilgang med bil. En av hyttene på Ungdomssenteret, gnr/brnr 23/68 i profil 5260 må fjernes. Omleggingen av vegen og byggingen av en ny bru vil føre veglinja helt inntil hytta. Den valgte traseen er eneste mulighet for plassering av bru og veg i området. Hytta på 23/80 på profil 5390 ligger ved en smal bru som skal erstattes med en ny og bredere bru. Sammen med en nødvendig omlegging av vegen vil hytta komme svært nær vegen og brua. Hytta må derfor fjernes. Hytta på 23/65 ligger ved en smal bru som skal byttes ut. Hytta ligger nært bruområdet, og det er komplisert å bygge veg til hytta. Hytta foreslås derfor innløst og fjernes. To mindre bygninger på 7/69, nedenfor vegen ved profil 8200 må fjernes fordi planlagte vegskråningen kommer for nær. Avkjørsler og andre naboforhold I området langs riksvegen ligger et betydelig antall eiendommer med avkjørsler mot rv. 94. Statens vegvesen har som utgangspunkt at antallet avkjørsler mot riksveger skal reduseres. Dette er fulgt opp med en gjennomgang og vurdering av samtlige kjente avkjørsler på strekningen. De fleste avkjørslene opprettholdes og vil under utbyggingen bli oppgradert og tilpasset dagens krav til avkjørsler. Flere avkjørsler foreslås imidlertid fjernet, slåes sammen eller erstattes av nye avkjørsler. Den komplette oversikten over berørte eiendommer foreligger i reguleringsbestemmelsene. 4.4 Byggegrenser Byggegrensene for langs riksveger er femti meter i henhold veilovens 29. andre ledd. 4.5 Universell utforming I planen er det lagt vekt på kravene om universell utforming i oppgradering av rv. 94. Universell utforming skal ivaretas ved at rasteplasser, busslommer og gang- og sykkelveger utformes i henhold til kravene for universell utforming. Side 23

25 4.6 Gang- og sykkeltrafikk Sentralt for planen er å lage sikre forhold for fotgjengere og syklister, først og fremst med bygging av flere gang- og sykkelveger i området, adskilt fra riksvegen. Med breddeutvidelsen vil man oppnå betydelig økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i områdene det ikke planlegges gang- og sykkelveger. 4.7 Kollektivtrafikk Foruten nye busslommer tilpasset dagens standard for universell utforming er det ingen tilrettelegging for kollektivtrafikken. 4.8 Endret bruk av utmark i henhold til Finnmarkslovens 4 Planforslaget følger i hovedsak eksisterende veglinje. Endring i bruk av utmark gjør i liten grad. Unntaket er rasteplassen ved Oldernes, et område som brukes som uregulert parkeringsplass og til dels som rasteplass. Deler av området bærer tydelige preg av denne bruken, med til dels store områder uten vegetasjon. Ved å etablere en tilpasset rasteplass, revegetere og fysiske hindringer vil området kunne tilbakeføres. For reindrifta vil tiltaket ha liten betydning. Ifølge kart fra reindriftsforvaltningen er det merket en flyttelei gjennom Skaidi sentrum. I samtale med Reindriftsadministrasjonen i Kautokeino er flytteleien tatt opp i telefonsamtale 5/11-12 med rådgiver Nils Ole Skum. Flytteleien er beskrevet som et sekundær alternativ, og brukes kun dersom ordinære ruter ikke brukes. I detaljplanleggingen og utbyggingen vil Statens vegvesen gå i en tett dialog med reindriften. 4.9 Repparfjordelva Fra Statens vegvesens side har det hele tiden vært en forutsetning at oppgraderingen av rv. 94 ikke skal påvirke Repparfjordelva. Et helt sentralt moment er at oppgraderingen skal følge eksisterende veglinje, og at i områdene med nærhet til elva skal breddeutvidelsene gjennomføres bort fra elva. Gjennom detaljreguleringen er det lagt vekt at veglinje ikke vil påvirke elva, siden breddeutvidelsene ikke berører elva. Dette er fulgt opp i reguleringsplanens bestemmelser, der det er lagt stor vekt på å forhindre tiltak som kommer i konflikt med elvas vernestatus Landskap En større omlegging av dagens veglinje gjelder først og fremst området ved Arisberget, med en større skjæring. Denne skjæringen er den eneste lokaliteten langs strekningen som kan gi en negativ fjernvirkning fra sjøsiden. I planarbeidet har landskapsarkitekt, i samarbeid med fagmiljøene arbeidet med tilpasning og tilrettelegging av traseen. Det er lagt betydelig vekt på naturskråninger og redusert bruk av mur, for å tilpasse vegen til området. For den planlagte rasteplassen på Oldernes vil utforming og tilrettelegging gjøres i den etterfølgende detaljplan. Da vil også hensynet universell utforming og trafikksikkerhet, sammen med arkitekturstrategien stå sentralt. Det nedlagte grustaket ved Skaidibru er i planforslaget avsatt til midlertidig massedeponi, midlertidig riggområde og lagring av utstyr ved i forbindelse med arbeid på rv. 94. Området istandsettes etter avsluttet arbeid, i samarbeid med Kvalsund kommune. Tiltak knyttet til landskapstilpasning Det legges stor vekt på at tiltaket skal ivareta landskapshensyn. Inngrep tilpasses slik at eneboliger- og fritidsboliger berøres i minst mulig grad. Side 24