Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 1

Transkript

1 Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 1

2 Forord Denne formingsveilederen gjelder for prosjektet E6 Ulsberg Melhus i Sør-Trøndelag. Formingsveilederen er utarbeidet som et tverrfaglig samarbeid i den interne prosjektledelsen i Statens vegvesen Region midt for E6 Ulsberg Melhus, interne og eksterne samarbeidsgruppen for E6 Ulsberg Melhus, og interne prosjektgruppen for reguleringsplanen E6 Røskaft Skjerdingstad og Ulsberg Støren. Norges Vassdrags og Energidirektorat, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Melhus kommune, Rennebu kommune, Midtre og Gauldal kommune har bidratt i utarbeidelsen av veilederen. Hanne Mørch og Marianne Finserås Larsen ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region midt har utarbeidet veilederen og sammenfattet alle innspill. Visjonen fra Arkitekturpolitikken, arkitektur.no. «God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.» Statens vegvesens arkitekturstrategi sier blant annet: «Statens vegvesen skal inspirere andre til god arkitektonisk kvalitet. Våre transportanlegg skal ha høy arkitektonisk kvalitet som bidrar til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og framtidsrettede løsninger» Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 2

3 Innhold Forord... 2 Oppbygging av veilederen... 3 Kapittel 1 Innledning... 4 Innledning... 5 Prosjektgrunnlag... 5 Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus... 5 Overordnede prinsipp for E6 Ulsberg - Melhus... 6 Prinsipp for delstrekning... 6 Kapittel 2 Vegen i landskapet... 7 Vurdering av eksisterende E6 Ulsberg - Melhus... 8 Beskrivelse av strekningen hentet fra KVU... 8 Den bygde Melhusparsellen... 8 Eksisterende verdier på delstrekning EKapittel 3 Elementer Vegens utforming Vegens profil Vegens linjeføring Terrengforming Vann Vegetasjon Sideanlegg Konstruksjoner Bruer og kulverter Tunnel Murer og plastring Vegutstyr Rekkverk og gjerder Støyskjermingstiltak Belysning Skilt og skiltportaler Teknisk skap i dagen og ITS installasjoner Attraksjon/ kunst/ utsmykking/ vakre byggverk/monumentale objekter Oppbygging av veilederen Denne formingsveilederen er overordnet for alle delstrekninger i prosjektet E6 Ulsberg Melhus Formingsveilederen har fire deler med følgende innhold: Kapittel 1: Innledning Kapittelet omhandler formål med formingsveilederen, samt prosjektomtale av E6 Ulsberg- Melhus. Kapittel 2: Overordnede prinsipper Kapittelet omhandler de overordnede prinsippene for prosjektet E6 Ulsberg Melhus. Delstrekningene kan ha spesielle eller avvikende prinsipper som er omtalt i deres arkitektur- og formingsveileder. Kapittel 3: Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelsene vegen går i. Delstrekningene har utvidet denne med oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Kapittel 4: Elementer Kapittelet omhandler elementene som inngår i vegprosjektet og som det er viktig å ta med for å sikre god kvalitet og å styrke den visuelle helheten på E6 fra Ulsberg til Melhus. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner og vegutstyr. Delstrekningene kan ha spesielle detaljer som er omtalt i deres arkitektur- og formingsveileder. FORBEHOLD Veilederen er et supplement til gjeldende normaler og håndbøker. Den kan og skal ikke overstyre andre relevante juridiske føringer eller Statens vegvesens håndbøker. Det er den prosjekterende som har ansvaret for å finne løsninger etter gjeldende regelverk og denne veilederen. På et slikt prosjekt med en lang vegstrekning, som går gjennom forskjellig type landskap, vil det være vanskelig å følge alle retningslinjer og premisser i veilederen. Der forholdene tilsier at man ikke kan følge veilederen skal sikkerhet og hensynet til omgivelsene være bestemmende for løsningsvalg. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Forord 3

4 Kapittel 1: Innledning Kapittelet omhandler formål med formingsveilederen, samt prosjektomtale og utformingsprinsipper for E6 Ulsberg- Melhus. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Kapittel 1: 4

5 Innledning Arkitektur og formingsveilederen definerer prosjektets ambisjonsnivå for arkitektonisk kvalitet og begrunner tankene bak de løsningene som velges. Den er et arbeidsredskap som benyttes i planlegging og prosjektering av vegstrekningen, samt danner grunnlag for prioriteringer og økonomiske vurderinger. Prosjektet E6 Ulsberg Melhus består av mange delstrekninger i ulike faser. For å ivareta helheten i prosjektet er det laget en overordnet arkitektur og formingsveileder. Den gir gjennom sine overordnede og detaljerte prinsipper føringer for fysiske løsninger på E6 fra Ulsberg til Melhus. Arkitektur og formingsveileder for E6 Ulsberg - Melhus (Hovedveileder) Prosjektgrunnlag Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus Det er laget en konseptvalgutredning for Oppland grense i Oppdal kommune til Jaktøyen i Mehus kommune. Denne er gjeldene for E6 Ulsberg Melhus. Følgende er vedtatt: E6 Ulsberg Melhus (Jaktøyen) er ca. 77 km lang. Det skal være sammenhengende midtrekkverk på strekningen. Delstrekningen Ulsberg Støren skal være 2-3 felts veg med H5 standard (90 km/t). Delstrekningen Støren Jaktøyen skal være 4 felts veg med H8 standard (100 km/t). Målene for E6 Ulsberg - Melhus er at: I 2040 har transportkorridoren et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods Reisetid for person og næringstrafikk er redusert Ulykkesfrekvens/ ulykkeskostnad er redusert Følgende delstrekninger inngår i E6-Ulsberg Melhus: Arkitekturog formingsveileder for delstrekning Arkitekturog formingsveileder for delstrekning Arkitekturog formingsveileder for delstrekning Arkitekturog formingsveileder for delstrekning Arkitekturog formingsveileder for delstrekning Arkitekturog formingsveileder for delstrekning 1. Ulsberg Vindåsliene 2. Vindåsliene - Korporalsbrua 3. Korporalsbrua Støren 4. Støren Gylland 5. Gylland Røskaft 6. Røskaft - Skjerdingstad Denne arkitektur- og formingsveilederen (hovedveilederen) er basis for alle delstrekningene på E6 Ulsberg-Melhus. De overordnede prinsippene og elementene skal brukes på alle delstrekningene. Delstrekningene kan ha særskilte prinsipp og/ eller elementer, men de bør ikke bryte med de overordnede prinsippene og elementene som gjelder for E6 Ulsberg- Melhus. For å ivareta en samlet helhet mellom de ulike delstrekningene i E6 Ulsberg Melhus, er det viktig at prosjektgruppene setter seg inn i allerede planlagte og bygde tiltak, og hvordan utforming er løst på disse stedene. Kart over strekningen Ulsberg Melhus. Nummereringen refererer til tabellen med delstrekningene. (Ill: Marianne F. Larsen) Det er laget egne temarapporter for prosjektet om: Kollektiv Sideanlegg/ hvileplasser/ rasteplasser Sykkelveier Lokalveier Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Innledning 5

6 Overordnede prinsipp for E6 Ulsberg - Melhus Vegen skal ha god arkitektur, formgivning og landskapstilpasning. Landskap, linjeføring, terrengtilpassing og overganger mellom gammel og ny veg skal optimaliseres. Dette gjøres med vegens plassering, samt vegens og sideterrengets utforming og detaljering. Vegen skal gi en god reiseopplevelse. Strekningen skal være attraktiv og funksjonell for kjørende så vel som syklister, fotgjengere og kollektivreisende. Der det er konflikt skal reiseopplevelse for gående og syklende prioriteres foran reiseopplevelse for kjørende. Tettsteder og landemerke langs strekningen skal synligjøres for trafikantene. Siktlinjer i landskapet skal ivaretas. Man skal stedvis rydde vegetasjon for utsikt der dette ikke kommer i konflikt med naturmiljøhensyn. Vegen skal være enhetlig og gjenkjennbar. Det skal brukes gjennomgående elementer på hele strekningen for å gjøre vegen gjenkjennbar og skape en sammenhengende strekning. Vegen skal ha universell utforming. Stekningen skal være lett leselig og framkommelig for alle trafikantgrupper. Tiltak for å ivareta universell utforming skal inngå som en naturlig del av vegens utforming. Vegens barrierevirkning skal minimeres med kryssingsmuligheter. Mennesker og dyr skal ha trygg og god mulighet til å krysse E6. Adkomstmuligheter, inklusive driftsadkomster skal ivaretas. God tilslutning til tettsteder skal ivaretas. Vegen skal ha gode økonomiske løsninger. Det skal velges økonomisk gunstige planløsninger innenfor vegklassen, samtidig som estetisk uttrykk og terrengtilpasning ivaretas. Det skal velges økonomisk gunstige løsninger med hensyn til drift, vedlikehold og reparasjoner i hele anleggets levetid. Reguleringsplanen/ byggeplanen skal være gjennomførbar i anleggsperioden (byggbar plan) Inngrep i kultur- og naturverdier og naturressurser skal minimaliseres. Der vegen går gjennom dyrkamarkarealer eller andre naturressurser skal varige inngrep minimaliseres. Inngrep i elver og bekker og viktige naturlokaliteter bør unngås. Der vegen må ha nærføring skal inngrep minimaliseres og kantvegetasjon skal bevares og/ eller istandsettes etter inngrep. Kulturmiljø og kulturminner skal primært ivaretas ved at inngrep unngås. Der dette er unngåelig skal inngrep minimeres. Kulturminner og kulturmiljø kan inngå i veganlegget og bidra til en fin reiseopplevelse. Sikkerhet skal ivaretas i alle prosjektfaser. Vegen skal oppfylle krav i henhold til håndbøkene og det skal tilstrebes å planlegge uten fravik. Det skal planlegges for sikker trafikkavvikling og anleggsgjennomføring. Vegen og dens sidearealer/ sideelementer skal være trafikksikker og føles trygge for alle trafikantgrupper. Vegen skal plasseres og utformes slik at den ikke medfører risiko for skred og flom. Prinsipp for delstrekning I tillegg til de overordnede prinsippene for E6 Ulsberg Melhus kan delstrekningene ha egne prinsipp i sin Arkitektur- og formingsveileder. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Innledning 6

7 Kapittel 2 Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelsene vegen går i. Delstrekningene har utvidet denne med oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Vegen i landskapet 7

8 Vurdering av eksisterende E6 Ulsberg - Melhus Beskrivelse av strekningen hentet fra KVU Den bygde Melhusparsellen Mellom Melhus og Støren ligger E6 i bunnen av et bredt dalføre med store sammenhengende jordbruksområder. Mellom Støren og Berkåk følger vegen den relativt trange Soknedalen til Berkåk. Dalen er trang og delvis bratt, men med spredt jordbruk og bebyggelse på steder der dalen vider seg ut. For øvrig går vegen i skogsterreng. Fra Berkåk til Ulsberg følger vegen terrenget ca. 200 meter over dalbunnen for elva Orkla. E6 Ulsberg Melhus har varierende kvalitet, standard og utforming. Det er naturlig nok forskjell på de parsellene som nylig er bygd og de som enda gjenstår, men også de nybygde delstrekningene har varierende utforming, og mangler bl.a. gjennomgående rekkverk- og midtdeler-utforming. Store deler av dagens veg er en nøktern 2-felts veg som underordner seg landskapet. Det vil si at vegen i stor grad er tilpasset landskapet og ikke motsatt. Vegen beveger seg opp, ned og bort etter som landskaper bukter seg i dalen. Vegen ligger lett i terrenget, glir inn i landskapet rundt og blir en del av det store landskapsrommet. Dagens vegstandarder og krav fører til en svært stiv linjeføring som gir mindre rom for å tilpasse vegen til terrenget. Dette fører til at det må stilles større krav til utforming av vegens sideterreng for å oppnå noen av de samme kvalitetene som eksisterende veg har. Melhus-parsellen fra Skjerdingstad til Jaktøyen er allerede utbygd. Det er derfor viktig at man drar med seg erfaringer fra dette prosjektet om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, samt gjøre en vurdering av hva man må ta med seg fra denne delstrekningen inn i de nye delstrekningene for å sikre helhet på stekningen E6 Ulsberg Melhus. På Melhus-parsellen kjører man mye i skjæring eller med støyvoller på siden, noe som fører til at man i store deler kjører i et trangt vegrom. Dette gjør at man delvis mister kontakt med omgivelsene og sammenhengen med hvor man er. Dette bør man unngå på nye delstrekninger. Det å bruke det samme formspråket på noe av vegutstyret og konstruksjonene/elementer fra Melhus-parsellen i de nye delstrekningene vil bidra til å sikre en helhet på strekningen E6 Ulsberg Melhus. Det som skal videreføres er: Runde tunnelportaler på E6 Nøktern vegetasjonsbruk Flerfunksjonelle kryssinger under E6 Stålfarge på rekkverk og diverse annet utstyr Undergang ved Røskaft er typisk for undergangene på strekningen. De er trange og mørke og oppleves som lite hyggelige å ferdes gjennom. Denne løsningen skal unngås. (Foto: Marianne F. Larsen) Forbi Melhus kjører man mye i skjæring eller med støyvoller på begge side, noe som fører til at man kjører i et trangt vegrom. Løsningen som er på Melhus bør unngås videre på strekningen. (Foto: SVV Vegbilder) Ved Halland litt nord for Berkåk er det åpent. (Foto: Google.no) E6 mellom Sokndal og Støren. Bildet er tatt sør for Korporals bru sør for Støren. Her er dalen trang og vegen ligger mellom elva og dalsiden. (Foto: Google.no) Ved Ratbekkbrua (Mehus) går E6 i bro over Melhusvegen og en bekk. Dette er et godt eksempel på en flerfunksjonell kryssing for dyr og mennesker. (Foto: Google.no) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Vegen i landskapet 8

9 1-Skjerdingstad- Utsikt fra krysset og sørover mot Kvål. Åpen dal. Landbrukslandskap med skogkledde åssider. Gaula er ikke synlig fra dagens E6 6- Rett sør for Korporalsbru. En lokalveg går parallelt med E6. Trang del med skogkledde lier og elv i bunnen. 7- Soknedal sentrum. Ny E6 skal gå utenom sentrum og ligge mellom sentrum og elva. 2- Horg sett sørover. Ved Røskaft smaler dalen inn og det blir trangere. 8- Garli/ Gullvåg camping sett sørover. På toppen av Vindåsliene er det åpent fjell- og jordbrukslandskap. Ligger tett ved vegen også her, men det er ikke så trangt. 3- Hovin- sett sørover. her er det trang mellom bygdetun, lokalveg og jernbane. Ny 4 felts E6 blir liggende i dagens E6-trase. 4- Rett nord for Støren/ krysset på Presteigen ligger vegen trangt mellom elva og fjellet. Slik er det også sør for Støren helt opp til Garli. 9- Berkåk sentrum. Kommunesenter i Rennebu kommune og møtepunktet for E6 og fv.700 til Orkanger. 5- Korporals bru- Den nye og gamle Korporalsbru. Utsikt sett sørover. Gammelbrua er et vegminne og det er en plass mellom vegen og brua med ei infotavle. Kart: Oransje linje er den vedtatte Kommunedelplan-linja for ny E6 mellom Ulsberg og Klett. 10- Krysset på Ulsberg- sett sørover. Her er møtepunktet mellom E6 og rv. 3. Rett ved siden av ligger jernbanen. Det er store høydeforskjeller og det er krevende terreng og lage et kryss i. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Vegen i landskapet 9

10 Eksisterende verdier på delstrekning Hver delstrekning har en omtale av hvilke verdier som finnes og skal ivaretas på sin strekning, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Tema kan variere, men følgende tema må være med: Dyrkamark, elver, bekker og kantvegetasjon (Gytebekker nevnes spesielt. Bekker skal navngis) Konsekvensutredningsverdier langs vegen (Blant annet natur- og kulturverdier) Krysningsbehov (Blant annet; lokalveg, tog, elv/bekk, driftsadkomst, turveg, gangveg, fiskesti, vilt/ dyr) Reiseopplevelse langs ny E6 (Blant annet utsikt, åpne eller lukkede strekninger, landemerker) Stedsspesifikke tiltak (Skal vurderes på grunnlag av temakart og tverrfaglige vurderinger, F. eks. strekninger hvor det skal holdes åpent, punkter for flerfunksjonelle kryssinger og bratte skjæringer.) Verdianalysen og tiltaksoversikten er premissgivere for valget av alle løsninger som skal planlegges og bygges på hver delstrekning. Samtidig må tiltakene sees i sammenheng med hele prosjektet E6 Ulsberg Melhus slik at det blir en helhet i løsningsvalgene. Eksempel fra Røskaft Skjerdingstad på kart over verdier med landemerker og reiseopplevelse (øverst) og kryssingsbehov (nederst) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Vegen i landskapet 10

11 Kapittel 3 Elementer Kapittelet omhandler elementene som inngår i vegprosjektet og som det er viktig å ta med for å sikre god kvalitet og å styrke den visuelle helheten på E6 fra Ulsberg til Melhus. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner og vegutstyr. Delstrekningene kan ha spesielle detaljer som er omtalt i deres arkitektur- og formingsveileder. Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 11

12 Vegens utforming Vegens profil Langs hele vegstrekningen E6 Ulsberg- Melhus har vegprofilene midtdeler, samt rom til vegutstyr og sideanlegg på siden. E6 skal ha midtdeler med rør-rekkverk. Midtdeleren skal være visuelt åpen. Materialet i midtdeleren skal være gjennomgående, men skal ikke være pukk eller løs stein. Skisse E6 av H8-vegprofil. (Ill: Marianne F. Larsen) E6 Støren - Skjerdingstad blir en H8- veg med fartsgrense 100 km/t, der vegprofilet er 20 meter. I tillegg skal det være rom til rekkverk, skjermingstiltak og sideanlegg. Vegen skal ha belysning på hele strekningen. Sikkerhetssonen er 10 meter for veg med ÅDT over og fartsgrense over 90km/t E6 Ulsberg - Støren blir en H5- veg med fartsgrense 90 km/t, der vegprofiler varierer fra 12,5 meter til14.75 meter på grunn av forbikjøringsstrekninger. I tillegg skal det være rom til rekkverk, skjermingstiltak, sideanlegg og evt. lys. Sikkerhetssonen er 10 meter for veg med ÅDT over og fartsgrense over 90km/t. Det må tas hensyn til vegprofil som er brukt på tilstøtende veger/parseller slik at overgangene ikke blir merkbare. H8 4 felts veg med midtdeler dim. fart 100 km/t H5 2-3 felts veg med midtdeler dim. fart 90 km/t Skisse av H5- vegprofil. Lys kan være aktuelt enkelte steder, men ikke på hele strekningen mellom Støren og Ulsberg (Ill: Marianne F. Larsen). Skisse av H5-vegprofil med forbikjøringsfelt. (Ill: Marianne F. Larsen). Nye E6 Stjørdal- Kvithammar har vegprofil tilsvarende delstrekningene mellom Støren og Skjerdingstad (Foto: Bjørnar Alvin Larsen) Skisse av løsning med gang- og sykkelveg på utsiden av E6 med H5-vegprofil. (Ill: Marianne F. Larsen). Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 12

13 Vegens linjeføring Kommunedelplanen for E6 Håggåtunnelen (Støren)- Skjerdingstad viser at vegen stor sett ligger i overgangssonen mellom åpen mark og skog eller dalside og den krysser Gaula flere steder. På mange steder går den over dyrkamarkarealer. Vegen vil bli liggende både i eksisterende trase og i nytt terreng. Ny E6 Ulsberg- Støren vil bli liggende både i eksisterende trase og i nytt terreng. Den går både i trang og åpen dal. På strekningen er det veldig trangt mange steder. I tillegg går vegen forbi eller gjennom noen tettsteder. De må hensyntas i plassering av veglinja. Veglinjene fra kommunedelplanene må optimaliseres med hensyn til horisontal- og vertikalkurvatur, samt tiltak med landskapsforming slik at verdiene i områdene blir ivaretatt. Vegens linjeføring skal være slik at vegen legges godt i terrenget og den visuelle fjernvirkningen minimeres. Fjernvirkningen kan sekundært minimeres med tilpasning av skjæringer, fyllinger og vegetasjon. Vegen skal i hovedsak legges inntil overgangssoner mellom landskapstyper (for eksempel skog, dyrkamark, myr) slik at den følger landskapet og ikke bryter seg gjennom det. Der vegen går gjennom dyrkamark skal man gjennom overordnet planlegging begrense inngrep og unngå å stykke opp dyrkamark i små areal som kan være uhensiktsmessig for driften. Der vegen går gjennom en trang dal med fjell på en side og elva på den andre, vil det være en avveining mellom å gå ut i elva eller å lage store skjæringer. Som en hovedregel bør man unngå å legge vegen på fylling i elva, men forhold som sikring av berg og negative fjernvirkninger må veies opp mot fordelen av å inngå inngrep i elv og kantsone. Det er sikkerheten av berget og landskapet som bestemmer løsningen. Kjente problemsteder i prosjektet er blant annet Ulsberg, Vindåsliene sør for Sokndal, Sokndal, Gylland og Kleivhammeren ved Ler. Ved fylling i elv skal den totale effekten for hele E6 Ulsberg Melhus være med i vurderingen av tiltaket. I sidebratt terreng bør lange og/eller høye skjæringer unngås ved å legge vegen på fylling og beplante/revegetere skråningen for å redusere fjernvirkningen av vegen. Der man ikke klarer å unngå lange skjæringer bør man se på muligheten for å lage vegetasjonsnisjer utenfor sikkerhetssonen. Der vegen går over daler skal det bygges bruer framfor å fylle igjen dalen. Kulturminner, kulturmiljø og arkeologiske- og geologiske verdier som ligger langs veglinja kan gjerne synliggjøres i veganlegget og bidra til en hyggelig reiseopplevelse, blant annet ved rydde for utsikt til dem eller inkludere de i en stopp-/rasteplass eller bussholdeplass. Motorvegen følger landskapet og vegetasjonsmønsterets overordnede form. De mindre vegene (lokalvegene) følger de mindre formasjonene i landskapet og vegetasjonen. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir, med kilde SVV rapport nr. 300: Vegen i landskapet.) Linjaltraséring vs. miljøtraséring (Ill: SVV rapport nr. 300: Vegen i landskapet s. 130) Skjæring og fylling ved elv. Unngå inngrep i kantsone og fylling i elv. (Ill: Marianne F. Larsen) Fra vegen i landskapet: Vegen bør ligge inntil, men ikke i overgangen mellom trevegetasjon og åpen mark. (Ill: Marianne F. Larsen) Fjernvirkning av lang og stedvis høy skjæring (Ill: SVV rapport nr. 300: Vegen i landskapet s. 166) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 13

14 Terrengforming På E6 Ulsberg Melhus tilpasses sideterreng stedet vegen går gjennom. Ny E6 vil gå gjennom ulike landskapstyper. De ulike landskapstypene vil kreve forskjellig behandling av sideterrenget, spesielt ut i fra helning og åpenhet på stedet. Det skal være avrundede overganger mellom nytt og eksisterende terreng. Som hovedregel skal sideterrenget utformes slik at man kan unngå rekkverk. Dette kan gjøres ved å slakke ut fyllinger og skråninger til 1:4, eller slakkere, legge opp jordmasser mot bergskjæringen og/eller utvide avstanden til bergskjæring. Sikt og sikkerhet må ivaretas ved terrengforming, for eksempel i kurver, i skjæring og skråning, kryss og støyskjermingstiltak. Jordskjæring og -fylling Terrenget formes ved at masser som er tatt opp og mellomlagret for å etablere vegkroppen, legges tilbake på nye fyllinger og skjæringer. Ved mellomlagring må de ulike massene skilles og merkes slik at de ikke blandes. Helningsvinkelen på skjæringer og fyllinger bør være slik at vegrommet oppfattes som åpent og blir godt tilpasset landskapet rundt og man unngår rekkverk. Der dette ikke er mulig skal alle skjæringer og fyllinger ha skredsikker helning tilpasset massetypen (1:2-1:3) av hensyn til erosjon og skred. Der man berører dyrkamark kan utslakking av sideterreng til helning ca. 1:8 og jordbearbeiding være en mulighet slik at arealet kan bli dyrkbart. Alternativt kan en bratt skjæring begrense inngrepet, men nærvirkning og fjernvirkningen skal tas hensyn til. Bergskjæring Bevisst utforming av bergskjæring er viktig slik at den blir sikker mot skred og steinsprang, samt ikke blir veldig synlig på lang avstand. Hyller kan være aktuelt der skjæringen er høy (over 10 meter), men den skal formes slik at den blir godt tilpasset landskapet rundt. På korte strekninger slakkes bergkjæringen ut for å unngå at knatter blir stående igjen eller at vegen blir liggende i en tosidig skjæring. En høy bergskjæring vil kunne medføre mye bergsikring. Sikring med synlig sprøytebetong bør unngås. Andre skjæringsutforminger og sikringstiltak med for eksempel stag, bolt og nett skal benyttes framfor sprøytebetong. Bergskjæringer utformes og sikres slik at man unngår fanggrøft. Grøfta skal være en naturlig del av vegkanten og sideterrenget. Den skal være så bred at normal kantklippebredde (6 meter) kan opprettholdes og sikkerhetsavstanden ivaretas slik at man kan unngå rekkverk. Terrenggrøfter på topp av skjæring skal gå parallelt med skjæring. I bergskjæring med løsmasser på toppen kan murer være aktuelt. Natursteinsmurer eller lav grønn mur prioriteres der laget med løsmasser er tynt. Sognemurer eller gabioner ønskes ikke her. Gjerder bør plasseres litt bak skjerdingstopp slik at de ikke blir så synlige. Skisse av løsmasseskjæring/ -fylling der skråninger avrundes i topp og bunn og ikke legges brattere enn 1:2/ 1:3 tilpasset massetype. Det skal tilstrebes å begrense bruk av rekkverk. Da må fyllingshelning ikke være bratter enn 1:4. (Ill: Marianne Finserås Larsen) Skisse med utslakking av terreng ved dyrkamark. Bør være 1:2 eller 1:4 i 3 m bredde fra vegen før dyrkamark-sikrer avrenning og ikke dyrkning inntil vegen. (Ill: Marianne F. Larsen) Skisse av H8-veg med hvordan skjæringstoppen avrundes mot bakenforliggende terreng. Spisse skjæringstopper bør unngås. (Ill: Marianne Finserås Larsen) Skisse av veg på fylling der skråningshelning er 1:4 eller slakkere for å unngå rekkverk. (Ill: Marianne Finserås Larsen) Skisse av H8-veg med tosidig skjæring med utvidet sikkerhetssone og vegetasjonsetablering inn mot bergskjæring. Der det er plass og mulighet skal dette benyttes for å dempe inntrykket av massiv skjæring. (Ill: Marianne Finserås Larsen) Skisse av skjæring med avrundet topp og med fanggrøft. Det bør unngås å sette igjen mindre bergknauser, spesielt i tosidige skjæringer. (Ill: Marianne F. Larsen) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 14

15 Godt eksempel på kryssing av bekkedal. Bru over Isielva ved Bjørgum sag ved E16) Brua ligger så høyt at bekk, dyr og mennesker fint kan krysse under og dalen oppleves nesten som «uberørt». (Foto: Wichada Treepoonpon) Godt eksempel på terrengforming ved nærføring til vann og kantsone fra Kvivsvegen. Vegen ligger på fylling i overgangssonen. Sonen nærmest vannkanten er intakt og arealet mellom vegen og vannkanten er reetablert. Denne løsningen kan også benyttes ved nærføring til dyrkamark. (Foto: Hanne Mørch) Slik skal ikke bergskjæringene se ut. Terrasseringen er veldig dominerende. Avbøtende tiltak med vegetasjonsetablering vi ikke kunne dempe fjernvirkningen av skjæringen tilstrekkelig. (Foto: SVV rapport nr. 300: Vegen i landskapet, s.74) Godt eksempel på sideterreng slik vi ønsker det. Det utformes slik at man kan unngå rekkverk. Her er det slakke jordskråninger og oppfylling mot bergnabber. Foto: Wichada Treepoonpon) Eksempel på hvordan tunnelportal og åpning ikke skal være. Forskjæringen er for lang. Portalen bør trekkes lenger fram slik at terrenget og portalen blir godt tilpasset landskapet rundt. Sprøytebetong skal ikke brukes. Andre sikringstiltak prioriteres. (Foto: Stine Ruud) Godt eksempel fra E39 Buvika på sømløs overgang til støyvoll. Terrenget er formet slik at vollen er «gjemt» som den del av vegfyllinga og vegrekkverket går inn i vollen. Foto: Google) Godt eksempel på terrengforming og plassering av vegen i trangt landskap. (Foto: Formingsveileder E16 Kjørbo Skaret) Slakke skråninger brukes for å unngå rekkverk. Det gjør også at vegen blir mindre synlig i landskapet. (Foto: Thuridur R. Stefansdottir) Eksempel fra Brenne tunnel på E16 på god utforming av skråning ved portaler til løsmassetunnel. (Foto: Formingsveileder E16 Kjørbo Skaret) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 15

16 Vann Ytre miljø -planen til delstrekningene skal gi føringer for hvilke løsninger som skal velges for vannhåndtering. Nye kryssinger skal ikke forverre flomsituasjonen. Dimensjoneringen må være stor nok til å takle 200-års flom. Elver og bekker På stekningen Ulsberg Melhus skal forbindelse for dyr og mennesker langs elvene opprettholdes, dog ikke nødvendigvis på samme sted og måte som i dag. Etablerte fiskeplasser bør opprettholdes. Ved fjerning av tilkomst bør ny etableres. Gytebekker eller bekker med høy naturverdi skal ikke legges i rør. Der det er mulig skal man benytte bunnløs kulvert eller bru. Omlegging av gytebekker bør unngås, men gyte- og oppvekstforhold for fisk skal ivaretas. Hvis en bekk må omlegges må den lages naturtro. Terskler skal ikke hindre fisken å komme seg opp og ned bekken. Små dyr skal ha mulighet til å gå langs kanten av bekken inni en kulvert. Kantvegetasjonen må ivaretas eller reetableres etter inngrep. Rør kan benyttes til mindre bekker som ikke er gytebekker eller der man ikke kan ha flerfunksjonell kryssing. Overvannshåndtering Overvannshåndtering skal hovedsakelig skje med grunne grøfter (0,5 m) langs vegen. De utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsås slik at de blir som en naturlig vegkant. Overvannskummer og sluk plasseres utenfor vegbanen av hensyn til støy, slitasje og reasfaltering. Vannet skal ikke ledes ut i bekker. Stikkrenner må dimensjoneres etter krav i N200 og slik at de tåler 200 års flom. Stikkrenner og kulverter bør ha solid innløp, som gjerne er støpt, Innløp og utløp skal tilpasses sideterrengets helning med for eksempel skråskjært ende i stedet for utstikkende rør. De plasseres helst slik at rekkverk unngås. Ved nærføring til elv skal det tas hensyn til utslipp av overvann og om nødvendig må overvannet fra vegen renses. Først og fremst ved bruk av rensegrøfter som utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsås slik at de blir som en naturlig vegkant. Metode tilpasses stedet. Sedimentasjons- og rensebasseng Vaskevann fra tunnel må gå i lukket system til separat sedimentasjonsbasseng/ rensebasseng eller kobles på kommunalt nett. Bassenget plasseres i nærhet til tunnelen og utformes slik at det blir som en naturlig del av veganlegget og landskapet. Der rensebasseng ligger i nærhet til elv må man ta hensyn til flomsone. Alternativt kan bassenget legges inne i tunnelen. Uansett løsning må det tilrettelegges for enkel drift og vedlikehold. Ved Ratbekkbrua (Mehus) går E6 i bro over Melhusvegen og en bekk. Dette er et godt eksempel på en flerfunksjonell kryssing for dyr og mennesker. (Foto: Google.no) Loa er eksempel på en av de viktige gytebekkene som må ivaretas ved bygging av ny E6. (Foto: Øyvind Wasmuth) Skisse av grunn grøft (0,5 m dyp). Grøftene utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsås slik at de blir som en naturlig vegkant. (Ill: Marianne F. Larsen Gaula er et vernet vassdrag og er en viktig lakseelv. Den har egen forvaltningsplan. Elva og kantsonen må hensyntas spesielt ved plassering og utforming av vegen. (Foto: Marianne F. Larsen) Eksempel på kulvert med naturlig bunn for fiskeførende bekk. Kanten på siden bør være litt bredere slik at små dyr også kan gå der og krysse vegen. (Foto: Jørn Arntsen) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 16

17 Vegetasjon Langs E6 skal hovedsakelig naturen være den dominerende opplevelsen av omgivelsene. Dette gjør at det vil være begrenset vegetasjonsetablerings med tilplanting. Generelt skal sideterrenget til vegen tilsås med lave arter tilpasset stedet. Det kan være aktuelt å plante på lange ensartede skråninger, i kryssområder og i tettsteder. På blant annet publikumsarealer, rasteplasser, rundkjøringer, tettstedssentrum, kryssområder og kollektivknutepunkt kan det benyttes mer parklik beplantning. Hjorteviltproblematikk tas med i vurderingen av valg av vegetasjon langs vegen. Tynning av randvegetasjon er aktuelt der man ønsker å åpne opp uten å fjerne all vegetasjonen. Rydding for utsikt må ha avklarte eiendomsrettigheter før det utføres. Plantearter som er en trussel mot det stedlige biologiske mangfoldet skal ikke plantes. Plantearter som kan framkalle allergi skal ikke plantes i nærheten av gang-sykkelveg, Park and ride, bussholdeplasser, rasteplasser eller andre oppholdsarealer. Ivaretakelse av bevaringsverdig/ vernet vegetasjon Rigg og marksikringsplanene for delstrekningene viser hvordan blant annet anleggsveger, deponi, massehåndtering, beskyttelse av bevaringsverdige element som vegetasjon, kulturminner og annet skal ivaretas. Bevaringsverdig og /eller vernet vegetasjon, samt spesielt viktige enkelttrær og vegetasjonsområder, skal beskyttes og sikres i anleggsperioden med blant annet anleggsgjerde eller markering. Anleggsveger og andre midlertidige arealer opparbeides og plasseres slik at verdifull vegetasjon kan bevares. Dette gjelder også permanente driftsveger. Kantsoner Kantvegetasjon til Gaula og andre elver skal bevares og ivaretas. Hvis den må fjernes, skal ny tilsvarende vegetasjon etableres med stedegen vegetasjon og arter som naturlig hører hjemme i elvekantskogen. Det er ønskelig med variasjon i nyplantet vegetasjon. Der man skal istandsette kantsonen i elvekorridoren skal den være meter bred. Skisse av kantvegetasjon. (Ill: Marianne F. Larsen) Kantsonevegetasjonen til elver og bekker er viktig og skal tas vare på. (Foto: Stig Lillevik) Bilde av ønsket vegkantvegetasjon med gressbakkearealer nærmest vegen og skogen et stykke fra. Grøften er tilsådd og grønn. Trærne/ skogen er utenfor sikkerhetssonen og sikt til vilt og skilt er ivaretatt. (Foto: vegbilder) Eksempel på parklik vegetasjon langs veg. (Foto: Hanne Mørch) Rigg og marksikringsplan som viser hvordan blant annet anleggsveger, deponi, massehåndtering, beskyttelse av bevaringsverdige element som vegetasjon, kulturminner og annet skal ivaretas. (Ill: Guri P. Skei) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 17

18 Sideanlegg Det er laget egne rapporter for sideanlegg, kollektivtiltak og sykkelveger på E6 fra Ulsberg til Melhus. Kryssområder og rundkjøringer Kryssområdene på E6 mellom Ulsberg og Melhus blir planskilte kryss, fortrinnsvis ruterkryss, med store konstruksjoner som medfører store inngrep i landskapet De skal være synlige og lettleste for trafikantene. Samtidig må plassering, utforming og detaljering tilpasses naboene og stedet slik at kryssområdene får god tilpasning til landskapet. Fotgjengere og syklister skal ha kortes mulig rute gjennom kryssene. Rundkjøringer tilpasses stedene hvor de ligger. Rundkjøringer skal utformes slik at de er gjenkjennbare for de som ferdes på vegen. Dette kan gjøre med spesiell utforming av sentraløy med blant annet lys, beplantning, dekkematerialer og/eller objekter. Kollektivtiltak Kollektivpunkt med parkering for bil og sykkel (Park and ride) plassers nært kryssområder. De skal utformes slik at de inviterer til en god reise. Utstyr og materialer på plassen skal ha høy og holdbar kvalitet og ivareta alle reisende (fotgjengere, syklende og kjørende), samt være enkle å drifte og vedlikeholde. Bussholdeplasser og parkeringsareal plasseres slik at de blir attraktive og omstigningsavstand mellom buss-buss og bil/ sykkel-buss blir minst mulig. Beplanting og belysning kan være av parkmessig karakter, men skal tilpasses stedet området er på. Det bør være utsikt til for eksempel landemerker eller vann fra bussholdeplass. Bussholdeplasser skal utformes universelt slik at de inviterer til en god reise. Utstyr og materialer skal ha høy og holdbar kvalitet. Bussholdeplassen skal ha lett tilkomst og ha god forbindelse for de reisende. Det skal minimum være busskur med benk og ledelinjer på bussholdeplassen. Sykkelparkering bestemmes ut i fra antall reisende. Tiltak for gående På lokale gang og sykkelveger vil det må noen steder være naturlig å sette opp benker. Dette for å gi folk et sted å ta en pause og å møtes. Hver delstrekning må vurdere hvor dette tiltaket kan gjøres. Vedlikeholdslommer og havarilommer Plassering av og utstyr til havarilommer skal være slik at de lett oppfattes av trafikantene. Den skal utformes likt på strekningen E6 Ulsberg Melhus og inngå som en naturlig del av veganlegget. Utforming av og utstyr til vedlikeholdslommer i tilknytning til trafikktekniske installasjoner skal være gjennomgående for strekningen E6 Ulsberg Melhus. Den kan godt plasseres i samband med havarilommer. Vedlikeholdslomme og havarilomme skal utformes slik at de ikke blir rasteplass eller stopp-plass for langvarig opphold. Hvileplasser, kontrollplasser og rasteplasser Det skal være hvileplasser for langtransport på strekningen E6 Ulsberg - Melhus. Her er det blant annet krav om toalett, dusj, lys, overnatting. De skal utformes slik at de inviterer til stopp, rast og et hyggelig opphold for de som kjører langtransport. Kontrollplasser på strekningen E6 Ulsberg Melhus skal utformes og plasseres slik at de er hensiktsmessige for formålet sitt, men samtidig være en naturlig del av omgivelsene det er i. Det skal være rasteplasser på strekningen E6 Ulsberg - Melhus. Rasteplasser skal utformes slik at de inviterer til stopp, rast og et hyggelig opphold. Utstyr og materialer på plassen skal ha høy og holdbar kvalitet, og ivareta de som skal bruke plassen. Beplanting og belysning kan være av parkmessigkarakter, men skal tilpasses stedet rasteplassen er på. Det bør være utsikt til for eksempel landemerker eller vann. Den skal ha en åpen lokalisering og sikres mot hærverk, samtidig bør den skjermes fra vegen. Bomstasjoner Bomstasjonene på strekningen E6 Ulsberg - Melhus skal ikke stå for tett inntil konstruksjoner, tekniske bygg og andre installasjoner og landemerker, samt ikke i åpne områder med utsikt. Antall stolper skal holdes på et minimum. E39 Børsa bussholdeplass med sykkelparkering og Park & Ride plasser er et godt eksempel på et oversiktlig kryssområde. Bussholdeplassen mangler ledelinjer i henhold til. UU-krav) Foto: SVV Håndbok 232, side 59) Eksempel på rett ledelinje på bussholdeplass (Foto: Elisabeth Skuggevik) Eksempel på utforming av bomstasjon for står for nære tunnelen. (Foto: SVV) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 18

19 Konstruksjoner Bruer og kulverter På E6 Ulsberg- Melhus samles planfrie kryssinger for ulike formål slik at det muliggjør flerfunksjonelle konstruksjoner, for eksempel ved at driftsunderganger, bekkekryssinger, lokalveg og tursti kombineres. På den måten får man en sikker kryssing av vegen. Der man har mulighet skal man velge bru framfor undergang/ kulvert og vegfylling. Kryssing kun for myke trafikanter gjøres med overgang framfor undergang. Det er følgende typer kryssinger på prosjektet: Litt om bruer generelt Konstruksjon, pilarer, terrengtilpasning og rekkverk er vesentlige elementer i det visuelle bildet av brua. Disse elementer blir ofte kun vurdert i forhold til gitte krav uten hensyn til det helhetlige bildet som summen av alle disse elementene utgjør. (Fra Statens vegvesens håndbok V420: Utforming av bruer, 1992). Alle nye bruer i prosjektet skal vurderes med hensyn til arkitektur og omgivelser. Bruenes utforming bør differensieres utfra hvor synlige og viktige de er for omgivelsene Type og utforming av brurekkverk er omtalt under rekkverk og gjerder. E6 bruer over Gaula, Sokna, og Ila E6 bruer over daler eller bekker Overgangsbruer i planskilte kryss Andre overgangsbruer Lokalvegbruer over Gaula og Sokna, Ila og Orkla Kulverter/ underganger under E6 Miljøtunnel/ viltovergang Bruene på prosjektet E6 Ulsberg Melhus må ha god lysåpning og ligge godt i terrenget. Bruene skal være så lange at de treffer terrenget godt og unngår bruk av store landkar og til løpsfyllinger. Landkar og brufyllinger må gis gode overganger til omkringliggende terreng. Pilarene skal være runde. Siktsone og kjørefelt skilles med materialer i dekket. Aktuelle løsninger kan være bankett og forsterket kantoppmerking E6 bruene skal ha runde brupilarer, lik de på Melhusbrua. Men kransen i toppen er annerledes. (Foto: Bjørnar A. Larsen) (sinusriller og/eller lys). Løsningen må være støysvak. I den tørre sonen under bruene legges et fast steindekke med definert kant. Slukneløp plasseres slik at det ikke kommer rett over sti, veg, bekk eller elv under brua. Godt eksempel fra E16- bru over Isiveien som er så lang at den treffer terrenget godt og bruk av store landkar unngås. (Foto: Formingsveileder E16 Kjørbo- Skaret.) Ved Ratbekkbrua (Mehus) går E6 i bro over Melhusvegen og en bekk. Dette er et godt eksempel på en flerfunksjonell kryssing for dyr og mennesker. (Foto: Google.no) Godt eksempel på bru som gir mulighet til kryssing under brua. (Foto: Formingsveileder E16 Kjørbo- Skaret.) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 19

20 E6-bruer som krysser Gaula, Sokna og Ila På E6 Ulsberg - Melhus må bruer som krysser elvene Gaula, Sokna og Ila må ha plass til tursti og kantvegetasjon under brua, slik at ferdsel langs elva ivaretas. Bruene skal ikke ha kabler, tårn og annet som kan medføre kollisjon med fugler. Brupilarer plasseres slik at de ikke endrer strømningsforhold negativt i elva. De plasseres på langs med elvas strømretning. Søyler i elva skal plasseres mest mulig parallell med elvestrømmen. Det skal være færrest mulig søyler i elva. Ved plassering av pilarer skal det tas hensyn til viktige gyteområder. Prinsipp for E6 -bruer over elver. Bruene forskyves i lengderetning slik at søyler blir parallelle med elvestrømmen. (Ill: Bjørnar A. Larsen) E6-bruer som krysser bekker og daler E6-bruer som kysser bekker og daler må være så store at landbrukskjøretøy, turgåere og dyr kan passere under brua for å ivareta kryssingsmulighetene. Brupilarer plasseres slik at de ikke endrer strømningsforhold negativt i elver og bekker. De plasseres på langs med elvas strømretning. Søyler i elva skal plasseres mest mulig parallell med elvestrømmen. Det skal være færrest mulig søyler i elva. Ved plassering av pilarer skal det tas hensyn til viktige gyteområder. Bruer som går over juv eller dype daler kan ha underliggende bæresystem for å unngå lange pilarer. Tverrsnitt på forslag til E6 bru. (Ill: Bjørnar A. Larsen) Alle E6-bruene som krysser elver og daler bør ha utforming tilsvarende Melhusbrua. Det kan være farge på stålbjelken under brua. Under brua må det være plass til kantvegetasjon og at store at landbrukskjøretøy, turgåere og dyr kan passere under brua. Brupilarer plassers slik at det tas hensyn til gyteplasser og strømningsforhold. (Foto: Bjørnar A. Larsen) Overgangsbruer Overgangsbruer må tilpasses den trafikken som skal gå der. Bruer som går over E6 skal ha runde pilarer. Lysmaster bør unngås oppå brua. Areal under bru belegges i samme bredde som brua med stein. Felt med stein avsluttes med en stram linje mot terreng. Bruer som går over E6 skal ha slank konstruksjon med skrå sideflater. Pilarer skal ikke plasseres i midtdeler. De skal helst plasseres slik at rekkverk langs E6 unngås. Bruene skal ikke ha høye tårn. Overgangsbruer og E6 kan gis en annen farge, som er tilpasset stedet de er på, for å få en stedsgjenkjennende effekt. Tverrsnitt på overgangsbru med gangsykkelveg. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Oppriss over overgangsbru over E6. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Overgangsbrua på nye E6 Stjørdal Kvithammar har det uttrykket som ønskes. De er slanke og har runde pilarer. (Foto: Bjørnar Alvin Larsen) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 20

21 Underganger og kulverter Underganger skal ha en åpen, avrundet lysåpning og være godt belyst. Den skal også ha god sikt i inn-/utgangene. En undergang skal være attraktiv å bruke og føles trygg. Den kan være for driftskjøring, myke trafikanter og dyr. Den må være minimum 5 meter bred og 4 meter høy. Terrenget på utsiden skal være åpent slik at lys kommer til og sikt til syklister og andre trafikanter er ivaretatt. Vingemurer skal gå parallelt med bilvegen oppå. Bruk av vingemurer skal unngås der det er mulig og terrengtilpasning skal prioriteres. Kulverter for større bekker skal være flerfunksjonelle slik at det er plass til at vann, dyr og myke trafikanter kan krysse vegen. De skal ha en åpen og avrundet lysåpning. Kulvert eller rør for kryssing av gytebekker og andre bekker, skal være bunnløse. Det vil si at kulverten ikke har betongbunn, men naturlig bunnsubstrat. De må utformes rett med tanke på lengde, fall, lysåpning, bunnsubstrat og sikring av minimumsvannstand for å ivareta hensyn til fisk og kryssingsmuligheter for mindre dyr. Løsninger med bruk av bruer og kulverter med naturlig bunn prioriteres framfor rørkulverter. Lokalvegbruer som krysser elver Nye lokalvegbruer som krysser elver bør ha tilsvarende likt utrykk som eksisterende lokalvegbruer på strekningen. Bruene skal tilpasses stedet de er på og gjerne ha stedsgjenkjennende karakter, men de skal ikke framstå som monumentale objekt i landskapet. Lokalvegbruene trenger ikke å være lik E6-bruene som krysser Gaula og Sokna. Bruene skal ha bredde nok til veg og gang- og sykkelveg/fortau. Brupilarer plasseres slik at de ikke endrer strømningsforhold negativt i Gaula eller andre elver og bekker. Det skal være færrest mulig pilarer i elva. Ved plassering av pilarer skal det tas hensyn til viktige gyteområder. Eksisterende bru over Gaula ved Kvål er en fagverksbru. (Foto: Marianne F. Larsen) Bunnløs kulvert med tørr kant og naturlig bunnsubstrat kan være fin løsning for å ivareta kryssingsmulighetene for fisk og små dyr. (Foto: Eksempel fra Rv 35 Lunner hvor det er lagt til rette for båre vann og landlevende dyr. (Foto: SVV Håndbok 242 side 62) Godt eksempel på utforming av undergang der vingemurer går parallelt med vegen og terrenget rundt er åpent. (Ill: SVV) Undergang kan erstattes med bru for å få større lysåpning. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Prinsippskisse med eksempel på flerfunksjonell kryssing der driftsveg, bekk og dyr krysser under E6. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 21

22 Tunnel På E6 Ulsberg Melhus skal det planlegges og bygges ett løps og to løps tunneler. Ett løps tunnel planlegges med intensjon om fremtidig utvidelse til to løp. Dette krever stor inngrep og plassering og utforming av tunnelpåhugg og portaler er særdeles viktig for å dempe fjern - og nærvirkningen av inngrepene. Tunnelportal og åpning Tunnelportaler med påhugg skal gå naturlig inn i landskapet og ikke være framtredende. Høye skjæringer over tunnelportal skal dempes ned med jordskråning. Tunnelportaler skal være stedstilpasset. Tunnelportalene skal trekkes så langt ut at jordskråningene over portalen virker naturlig i terrenget og får en rassikker helning. Utformingen for øvrig skal være tilsvarende som vist på bildet. Tverrslag/rømningsveier skal være i lukket utførelse. Inntrykket av tunnelen innenifra skal være lys og åpen. Det skal være hvite vegger og god belysning. Rekkverk Tunnelrekkverk skal være likt med vegrekkverk, som er rørrekkverk. Rekkverksender skal hovedsakelig gå inn i terreng slik at bruk av terminaler holdes på et minimum. Overvannshåndtering Det må være mange sluk av hensyn til vaskingen. Slukrister skal plasseres utenfor vegbanene. Se forøvrig avsnitt om overvannshåndtering i avsnittet om Vann. Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal være i henhold til N500 og vedlikeholdsvennlige. Levetidskostnader (LCC) skal ligge til grunn for alle installasjoner. Tekniske installasjoner legges fortrinnsvis inn i konstruksjoner og skal plasseres og utformes slik at de gjemmes eller ikke er dominerende. Hendelsesdeteksjon (AID/ITV) og sonevis feltregulering skal inngå i toløps tunneler. Portaler, bommer og rødblink skal ha ITV overvåking mot VTS. Føringsveier for elektro skal være i brannsikker utførelse. Utføres med OPI kanaler i tunnel. Reservekapasitet etter bygget anlegg skal være 2x110mm og 3x40 SUB på alle sider av tunnelløpene. Teknisk bygg Tekniske bygg til tunnel er synlige i veganlegget, og krever stor bevissthet med hensyn til utforming og plassering. Tekniske bygg plasseres inne i tunnelen med dobbel sluse mot trafikkrommet. Størrelse m2. Plasseringen skal være hensiktsmessig i forhold til lys og vifter. Rominndeling i henhold til N500 med «Datagulv». Høyspent installasjoner legges ved tekniske bygg og skal utføres med redundant forsyning. Spenningsnivå høyspent skal ikke påvirke tunnelens øvrige installasjoner. Små tekniske bygg og antennemast i dagen, plasseres i forbindelse med nødstasjon og snunisje m fra portalen. Plassering skal være slik at bygget ikke blir framtredende i landskapet. Utformingen av tekniske bygg tilpasses stedet det er på, og skal ha materialer med høy og holdbar kvalitet. Nødtelefonkiosk skal være lett synlig og ha god tilkomst. Godt eksempel fra Kvivsvegen på utforming av tunnelåpning og terreng slik det ønskes på prosjekt E6 Ulsberg Melhus, og spesielt på tunnelen på delstrekning Røskaft Skjerdingstad. Inntrykket blir ytterligere dempet når det gror igjen. Tunnelportal er trukket ut for å få og tilpasning med jordoverdekning. (Foto: Hanne Mørch) Prinsippsnittskisse to- løps tunneler. Avstanden mellom tunnelløpene vil bli større en skissert. (Ill. Bjørnar A. Larsen) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 22

23 Murer og plastring Murer brukes for å ta opp høyder eller som forstøtning til bratte skjæringer og fyllinger. Murene tilpasses det stedet de er på, men de skal være gjennomgående i materialbruk for vegtypene motorveg, lokalveg og gang- og sykkelveg slik at man ikke blander for mange materialer. Aktuelle materialer er naturstein, plasstøpt betong, grønn mur og gabion. Naturstein Naturstein, enten som tørrmur eller forblending, prioriteres høyest i tettsteder. Natursteinmurer og forblendinger skal ha steinstørrelse, fugeavstand og jevnhet tilpasset trafikanttype (gående/syklende, kjørende) og trafikantens hastighet og de som ser muren, for eksempel vil lav fart (ganghastighet) innebære mindre steinstørrelse og fugeavstand og større jevnhet enn høy fart (motorveg). Lokal muringsstein foretrekkes. Murer bør ha helling 3:1. Steinen legges med horisontale fuger og horisontal avslutning på toppen. Murer skal bygges med forbandt mellom steinene uten gjennomgående vertikale skift. Godt eksempel på plastring på løsmasseskjæring som er tilsådd. (Foto: Googlemaps) Plass-støpt betongmur Plass-støpt betongmur brukes på steder der det ikke er natursteinmur eller gabioner. Den skal tilpasses stedet. Type forskaling på betongmurer skal vektlegges i utformingen og overflatestruktur tilpasses trafikantens hastighet og de som ser muren. Der tagging kan blir et problem skal overflaten behandles. Løsmasseskjæring Løsmasseskjæringer skal i utgangspunktet ikke være battere enn 1:2 (1:3 for siltige masser). Ved ustabile skjæringer kan plastring eller pukkstrenger være mulige tiltak. Plastringen utformes slik at det blir godt tilpasset omgivelsene. Plastringsmetode tilpasses stedene, men den skal være gjennomgående i materialbruk for vegtypene motorveg, lokalveg og gang- og sykkelveg på strekningene slik at man ikke blander for mange materialer. Mulige metoder er steinplastring, tilsåing, fylling, bruke mur eller gabioner for å fange opp sigemasse. I bergskjæring med løse masser kan natursteinsmurer være aktuelt. Sognemurer eller gabioner ønskes ikke her. Grønn mur fra Skjæringen i Trondheim. Muren er bygd med geonett og torvblokker. Den er fin, men er vanskelig å klippe. Dette er kun aktuelt der tilsådd plastret løsmasseskjæring ikke er mulig og man vil ha en grønn mur. (Foto: Hanne Mørch) Forblending av betongmur og terrengforminger gjort på en fin måte på undergangen ved Marienborgtunnelen i Trondheim. (Foto: Knut Opeide) Statens vegvesen Region midt Arkitektur- og formingsveileder for E6 Ulsberg Melhus Elementer 23