Arkitektur- og formingsveileder. E6 Ulsberg - Melhus. Parsell: Gyllan - Røskaft. Region midt

Transkript

1 Arkitektur- og formingsveileder E6 Ulsberg - Melhus Parsell: Gyllan - Røskaft Region midt

2 Plan ID Melhus kommune: Forslagsstiller: Utarbeidet av: Statens vegvesen Multiconsult

3 Forord Det er utarbeidet en hovedveileder (formingsveileder) for prosjektet E6 Ulsberg Melhus i Sør-Trøndelag. Den er utarbeidet som et tverrfaglig samarbeid i den interne prosjektledelsen i Statens vegvesen Region midt for E6 Ulsberg Melhus, interne og eksterne samarbeidsgruppen for E6 Ulsberg Melhus, og interne prosjektgruppen for reguleringsplanen E6 Røskaft Skjerdingstad og Ulsberg Støren. Norges vassdrags og energidirektorat, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Melhus kommune, Rennebu kommune og Midtre og Gauldal kommune har bidratt i utarbeidelsen av veilederen. Hanne Mørch og Marianne Finserås Larsen ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region midt har utarbeidet hovedveilederen og sammenfattet alle innspill. Hovedveilederen viser de overordnete prinsippene og føringene for hele strekningen. I tillegg skal det lages delstrekningsveiledere som viser dagens situasjon samt mere spesifikke føringer for utforming av de aktuelle delstrekningene. Denne veilederen omfatter delstrekningen Gyllan-Røskaft, og er en del av reguleringsplanen for denne strekningen. Den er utarbeidet av Multiconsult AS ved Mette Wormdal og Hege Tvete. Visjonen fra Arkitekturpolitikken, arkitektur.no. «God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.» Statens vegvesens arkitekturstrategi sier blant annet: «Statens vegvesen skal inspirere andre til god arkitektonisk kvalitet. Våre transportanlegg skal ha høy arkitektonisk kvalitet som bidrar til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og framtidsrettede løsninger» Statens vegvesen Forord 1

4 Innhold Forord... 1 Oppbygging av veilederen... 2 Kapittel 1:... 3 Innledning... 3 Innledning... 4 Prosjektgrunnlag... 4 Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus... 4 Prinsipp for delprosjekt... 4 Kapittel 2:... 5 Vegen i landskapet... 5 Kart over delstrekning E6 Gyllan - Røskaft... 6 Kort landskapsbeskrivelse E6 Gyllan-Røskaft... 7 Eksisterende verdier på delprosjektet Gyllan - Røskaft Dyrkamark, elver, bekker og kantvegetasjon... 8 Landskapsrom på delstrekningen... 9 Verdier fra ulike tema i konsekvensutredningen m.m Reiseopplevelse langs ny E Oppbygging av veilederen Formingsveilederen har tre deler med følgende innhold: Kapittel 1: Innledning Kapittelet omhandler formål med formingsveilederen, prosjektomtale av E6 Ulsberg- Melhus og overordnede prinsipper for E6 Gyllan-Røskaft. Kapittel 2: Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelsene vegen går i. Den inneholder oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Kapittel 3: Elementer Hovedveilederen angir de overordnede elementene for hele prosjektet. Dette kapittelet omhandler spesifikke detaljer, avvik eller presiseringer som gjelder for denne delstrekningen i forhold til hovedveilederen. Dette kapittelet vil bli utarbeidet etter kreativ fase fram til ferdigstillelse av reguleringsplan. Kapittelet vil bli videre bearbeidet og supplert ved utarbeidelse av byggeplan. Kapittel 3: Se eget vedlegg FORBEHOLD Veilederen er et supplement til gjeldende normaler og håndbøker. Den kan og skal ikke overstyre andre relevante juridiske føringer eller Statens vegvesens håndbøker. Det er den prosjekterende som har ansvaret for å finne løsninger etter gjeldende regelverk og denne veilederen. På et slikt prosjekt med en lang vegstrekning som går gjennom forskjellig type landskap vil det være vanskelig å følge alle retningslinjer og premisser i veilederen overalt. Der forholdene tilsier at man ikke kan følge veilederen skal sikkerhet og hensynet til omgivelsene være bestemmende for løsningsvalg. Statens vegvesen Innhold 2

5 Kapittel 1: Innledning Kapittelet omhandler formål med formingsveilederen, samt prosjektomtale av E6 Ulsberg-Melhus Statens vegvesen Kapittel 1: 3

6 Innledning Arkitektur- og formingsveilederen definerer prosjektets ambisjonsnivå for arkitektonisk kvalitet og begrunner tankene bak de løsningene som velges. Den er et arbeidsredskap som benyttes i planlegging og prosjektering av vegstrekningen, samt at den danner grunnlag for prioriteringer og økonomiske vurderinger. Prosjektet E6 Ulsberg Melhus består av mange delprosjekt i ulike faser. For å ivareta helheten i prosjektet er det laget en overordnet arkitektur- og formingsveileder. Den gir gjennom sine overordnede og detaljerte prinsipper føringer for fysiske løsninger på E6 fra Ulsberg til Melhus. Arkitektur og formingsveileder for E6 Ulsberg - Melhus Gylllan Prosjektgrunnlag Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus Gjennom konseptvalgutredning for E6 fra fylkesgrensen Oppland/ Sør-Trøndelag til Jaktøyen i Melhus kommune ble det satt følgende mål for E6 Ulsberg - Melhus: i 2040 har transportkorridoren et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods reisetid for person og næringstrafikk er redusert ulykkesfrekvens/ulykkeskostnad er redusert Det er laget egne temarapporter for prosjektet om: kollektiv hvileplasser/rasteplasser sykkelveger lokalveger E6 Gyllan-Røskaft er ca 4,9 km lang. (Hovedveileder) Det skal være sammenhengende midtrekkverk på strekningen. Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Ulsberg- Vindåsliene Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Vindåsliene- Korporalsbrua Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Korporalsbrua- Støren Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Støren- Gyllan Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Gyllan- Røskaft Arkitekturog formingsveileder for delprosjekt Røskaft- Skjerdingsstad Strekningen skal være firefelts veg med H8 standard (100 km/t). Prinsipp for delprosjekt I tillegg til de overordnede prinsippene for E6 Ulsberg Melhus, har E6 Gyllan- Røskaft disse prinsippene: De overordnede prinsippene og elementene skal brukes på alle delprosjekt. Delprosjektene kan ha særskilte prinsipp og/ eller elementer, men de bør ikke bryte med de overordnede prinsippene og elementene som gjelder for E6 Ulsberg- Melhus. For å ivareta en samlet helhet mellom de ulike prosjektene i E6 Ulsberg Melhus, er det viktig at prosjektgruppene setter seg inn i allerede planlagte og bygde tiltak, og hvordan utforming er løst på disse stedene. Figur 0-1: Kart over strekningen Ulsberg Melhus. Svart sirkel viser plassering av delprosjektet Gyllan- Røskaft Ill: Marianne F. Larsen) Det skal være sammenhengende sidevegsystem/ lokalvegnett på hele strekningen. (Standard UHø2-80 km/t nord for krysset, og U-Sa3-80 km/t sør for krysset). Det skal bygges gang- og sykkelveg langs lokalveg nord for og gjennom krysset ved Hovin. Gang- og sykkeltrafikk sørover fra krysset til Gyllan legges til lokalvegnett. Kollektivtiltak legges til krysset ved Hovin. Statens vegvesen Innledning 4

7 Kapittel 2: Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelsene vegen går i. Delprosjektene har utvidet denne med oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Statens vegvesen Kapittel 2: 5

8 Kart over delstrekning E6 Gyllan - Røskaft RØSKAFT Delstrekning Røskaft Skjerdingstad i nord med ny bru over Gaula Gammel E6, nå lokalveg, fra Vollagrenda til Røskaft Jernbanen krysser Gaula GAULFOSSEN FOSSGRENDA Horg bygdatun Kryss E6- fv 465 ved Hovin HOVIN Gaula Gammel E6, nå lokalveg, fra Vollagrenda til Røskaft VOLLAGRENDA Jernbanen GYLLAN Delstrekning Støren (Prestteigen) Gyllan i sør Statens vegvesen Vegen i landskapet 6

9 Kort landskapsbeskrivelse E6 Gyllan-Røskaft I sør knytter delstrekning Gyllan-Røskaft seg til nybygd veg ved åpne arealer langs elva, før landskapsrommet snevres inn ved Klinkåsen like sør for Gyllan. I bunnen av åsen er det sprengt ut en fjellskjæring (langs lokalvegen/ gamle E6). Ned for bygdatunet går vegen på et parti helt ut på kanten til gjelet med Gaulfossen. Mellom E6 og bygdatunet går lokalvegen med bratte skråninger på begge sider. E6 harmonerer her dårlig med landskapets karakter og skala. Fra Gyllan sett mot sør, Klinkåsen bak til venstre i bildene. Gyllbekken krysser vegen i nedre kant av bilde til høyre. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal/ Bernt Noodt) Nord for Klinkåsen fortsetter vegen med jordbruksarealer mot elva, og spredt bebyggelse langs og i åssiden ovenfor dagens E6. Gyllbekken går et stykke parallelt med vegen, før den krysser vegen og kommer ut i en vik ved en utvidelse av elva mot øst. Bekken er allerede lagt om i forhold til sin opprinnelige trase. Vegen passerer videre et brattere parti (Gyllkleiva), med en fjellskjæring og med noen fine monumentale bjørker langs vegen. Til venstre: Dagens E6 sør for Hovinkrysset er både horisontalt og vertikalt fint tilpasset landskapets former. Til høyre: Området ved krysset på Hovin sett fra sør. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Dagens kryssområde ved Hovin harmonerer brukbart med landskapets linjer og skala. Byggvarehuset ved krysset gir en litt rotete situasjon, og kulvert på fv. 475 under E6 har en eldre utforming og virker litt trang. Krysset ved Hovin sett fra øst. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Nord for området ved Gaulfossen og bygdatunet utvider landskapsrommet seg før det avgrenses av de mer markerte terrengformasjoner på begge sider av dalen ved Røskaft. E6 går i dalbunnen parallelt med jernbanen, og elva med jordbruksarealer langs sidene oppbrutt av arealer med trær. E6 og lokalveg er i linjeføring og skala i hovedsak godt tilpasset omgivelsene. Nord for krysset går vegen gjennom et trangt og bratt parti mellom Gaulfossen og Horg bygdetun. E6 sett nordover fra Horg bygdetun. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Til venstre: Fra Gyllan sett mot nord. Til høyre: Vika der Gyllbekken renner ut i elva. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Vegen fortsetter nordover fint tilpasset landskapets linjer langs store åpne jordbruksarealer, hovedsakelig på grensa mellom dyrkamark og skogen langs elva, og delvis med jordbruksarealer på begge sider av vegen. Til venstre: E6 mellom bygdatunet og Gaulfossen går helt ut mot kanten av fossen, ca midt på bildet. Horg bygdetun og lokalveg på bildet til høyre. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Utsyn til terrassene på vestsida av dalen danner markerte og særpregede landskapselementer på denne strekningen. E6 går ca. i grensa mellom dyrket mark og kantskog ca. midt på bildet. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Statens vegvesen Vegen i landskapet 7

10 Eksisterende verdier på delprosjektet Gyllan - Røskaft Dyrkamark, elver, bekker og kantvegetasjon Flere små bekker/ vannsig i lia nord for Gaulfossen GYLLBEKKEN (gytebekk) HOVIN GAUL- FOSSEN RØSKAFT GYLLAN Gaula er et vernet vassdrag. Dette betyr hovedsakelig at vassdraget er beskyttet mot vannkraftutbygging, men det er viktig at man også vurderer virkningen av andre inngrep. I Gaulas nedbørsfelt er det mange forskjellige ferskvannsøkosystem og det er høy artsdiversitet for både flora og fauna. Flere naturtyper tilknyttet Gaula har regionalt og nasjonalt sjeldne arter (rødlistede). Derfor er det ikke kun elva og sidebekkene som er verdifulle, men også kantvegetasjonen. Gaula er også en nasjonal viktig lakseelv, og næringsgrunnlaget for mange grunneiere og rettighetshavere. Flere av Gaulas sidebekker er viktige gytebekker. (På denne strekningen gjelder det kun Gyllbekken). Dyrket jord er den viktigste og mest dominerende ressursen i Gauldalen. I følge konsekvensutredningen for naturressurser i kommunedelplanen er all berørt jord på strekningen av matjordkvalitet. Det er altså av de mest verdifulle jordbruksressursene i Norge. Nærheten til Trondheim er med på å øke denne verdien. Den nye vegen går gjennom dyrkamark på store deler av strekningen. Det vil derfor være viktig å minimere inngrepet. Statens vegvesen Vegen i landskapet 8

11 Landskapsrom på delstrekningen HOVINÅSEN GAULFOSSEN HOVIN Landskapsterrasser RØSKAFT GYLLAN HORG BYGDATUN Overordnede landskapsrom Mindre landskapsrom Området avgrenses hovedsakelig av forholdsvis bratte dalsider som danner overordnede landskapsrom. Ved slakere dalsider blir avgrensning av landskapsrommet mindre tydelige. I tillegg finnes lokale landskapsrom i tilknytning til Gaulfossen og Hovinåsen. Området ved Horg bygdatun og Hovinåsen deler landskapsrommet langs E6 i to, et nord for og et sør for bygdatunet. Statens vegvesen Vegen i landskapet 9

12 Verdier fra ulike tema i konsekvensutredningen m.m. I dette kapittelet gis en gjennomgang av verdier i området innenfor kulturmiljø og naturmiljø. Informasjoner er hentet fra KU til kommunedelplanen for E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Verdiene som vises er kulturmiljø, viktige viltområder, naturtyper, auotmatisk frede områder (arkeologi) og diverse verdier. På kartene på de neste sidene er også verdier som ikke kommer fram fra KU, men som er registrert i området merket av. Dette gjelder landskapsverdier (store enkelttrær) og område med verdi for friluftsliv. Måten de ulike temaene er verdisatt på varierer, og det er vanskelig å sammenlikne på tvers av tema. Verdivurderingene er forsøkt synliggjort i fargeskalaen rødtoransje- gult, hvor rødt er mest verdifullt, og dermed mest viktig at man hensyntar. Områder langs hele delstrekningen HOVIN HORG BYGDATUN RØSKAFT GYLLAN For verdier i området innenfor ramme: Se side 11 Leve/yngleområde for storfugl, orrfugl, jerpe. Hekkeområde for rødlisteart i tilknytning til området. Middels verdi Gråor/heggskog Liten til middelsverdi For verdier i området innenfor ramme: Se side 12 Sannsynlig leveområde for jerpe. Middels verdi MIS-område (miljøregistrering i skog). Eldre lauvsuksesjon. Liten til middels verdi Statens vegvesen Vegen i landskapet 10

13 Området ved Gyllan Gyllan er et kulturmiljø av middels verdi. Gårdstun og enhetlig miljø med tun på terrasser fra elv til utmark, ressursbruk av ulik slag og tidsdybde har en betydelig pedagogisk verdi med henblikk på gårdsorganisering og bruken av ulike deler av et lokalt miljø. Kulturmiljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst, og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Området inneholder også gravhauger fra jernalderen. VOLLAGRENDA De viktigste naturmiljøinteressene på denne (og på resten av strekningen) er knyttet til Gaula. Her finnes også gytebekken Gyllbekken. I tillegg til naturressurs- og naturmiljøverdiene, er elva med kantsone også viktig i forhold til friluftsliv (muligheter for ferdsel) og for landskapsbilde (inndeling i landskapsrom, skjerming mot trafikk m.m.) Frittstående stor, gammel bjørk. Fint landskapselement. Liten verdi Ved bruket Gyllskjenninga ligger to gravhauger fra jernalderen. Automatisk fredet Frittstående stor, gammel bjørk. Liten verdi Eksisterende raste-/ utsiktplass. Liten verdi Gyllbekken. Gytebekk. Middels verdi stor verdi Gaula med kantsoner. Stor verdi Til venstre: Gaula nord ved utløpet av Gyllbekken Til høyre: Gyllbekken. (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) GAULA Gyllbakken. Våningshus, stabbur og to driftsbygninger, alle fra slutten av 1700-tallet. Gården er ikke vedlikeholdt og bygningene fremstår som falleferdige. Liten til middels verdi E6 Til venstre: Gyllbakken og gammel E6/lokalveg. Skjæring til høyre, midt i bildet Til høyre: Stor frittstående bjørk ved avkjøring til Vollagrenda. (Foto: Multiconsult v/mette Wormdal) MiS område (Miljøregistrering i skog) Rik bakkevegetasjon med eldre lauvsuksesjoner/gråorheggeskog. Liten til middels verdi Leve/yngleområde for storfugl, orrfugl, jerpe. Hekkeområde for rødlisteart i tilknytning til området. Middels verdi Statens vegvesen Vegen i landskapet 11

14 Området ved Gaulfossen Fossgrenda/ Horg bygdatun Gaulfossen og juvet langs denne er et viktig landskapselement og en viktig naturtype. Det er også en viktig geologisk Svært gode fiskeplasser nedenfor Gaulfossen. Stor verdi MiS område (miljøregistreringer i skog). Eldre lauvsuksesjon. Liten til middels verdi forekomst og det inneholder store kulturverdier. Bygningsmiljøet i Fossgrenda/ ved Horg bygdatun har stor kulturhistorisk betydning. Området omtales som et sjeldent godt eksempel på kombinasjon av fornminnemiljø, gårdstunmiljø og teknisk miljø med stor tidsdybde og variasjon. Gaulfossen jernbanebru. Står ikke på verneplan. Middels verdi Gammelina kultursti. Gammel jernbanetrase ibruk fra 1864 fram til Ryddet til kultursti i 1990 og inngår som en del av museumsområdet i Horg. Middels verdi Bygdatunet og området rundt inneholder en rekke attraksjoner og tilbud som Gammelina, en 5 km lang kultursti, barnesti, natursti, raste- og bålplasser m.m. Område ved Horg bygdatun på begge sider av E6 mot Statlig sikra friluftsområde på begge sider av E6. Her er flere tur-/trimløyper som brukes om sommeren. (Gammelina, kulturstien, folk-i-form-løype). Gravhaug. Automatisk fredet Hus for politi og rettsvesen, nå en del av Horg bygdatun. Fra Gaulfossen er sikra som statlig friluftsområde. Horg bygdatun. Hus for politi og rettsvesen på bildet til HOVIN- ÅSEN HORG BYGDATUN Horg bygdatun og omkringliggende områder med en rekke tilbud/attraksjoner. Stor verdi for kulturmiljø, friluftsliv, landskapsbilde m.m. Juv langs Gaula, ca. 50 m dypt. Er et viktig landskapselement og en viktig naturtype fordi det skiller seg vesentlig fra øvrige nedre deler av Gaula og er bl.a. interessant med tanke på biologisk mangfold. Inneholder jettegryter som er synlig ved lav vannstand. Regionalt viktig geologisk forekomst. venstre. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) GAULA Gaulfossen gamle bru fra Benyttes i dag som gang- og sykkelvegbru ved siden av nyere kjørebru. Er ikke fredet, men vurderes som særdeles verneverdig. Middels verdi Foss middelalderske kirkested. I kanten av dagens E6 er det funnet spor etter en kirkegård som viser at det sto en kirke her i middelalderen. Automatisk fredet Gaulfossen og Gaulfossen jernbanebru (Foto Multiconsult v/ til venstre Randi Osen til høyre: Mette Wormdal) Hovin naturreservat. Aktivt flommarksskogområde. Stor verdi Statens vegvesen Vegen i landskapet 12

15 Krysningsbehov Den nye firefelts E6 med tilhørende sideanlegg vil bli en vesentlig barriere. Det er derfor viktig at barriereffekten minimeres ved å tilrettelegge tilstrekkelig med gode kryssinger. Land- og vannlevende dyr, driftskjøretøy, fiskere, skolebarn, fotgjengere, syklister og turgåere har krysningsbehov på strekningen. Ut fra dagens situasjon er det behov for kryssinger som vist på kartillustrasjonen under. Ny kryssing mellom bygdatunet og fossen: - Drifstveg - Tursti - Fiske - Småvilt Ny kryssing under E6: Inngår i delprosjekt Røskaft- Skjerdingstad - Tog - Vilt - Tursti - Fiske HOVIN VOLLAGRENDA HORG BYGDATUN RØSKAFT GYLLAN Ny kryssing: Inngår i delprosjekt Støren (Prestteigen) Gyllan - Tursti - Fiske - Driftsveg Ny kryssing: - Fisk - Vilt - Tursti - Fiske Ny kryssing: - Lokalveg - Gang-sykkelveg Nytt toplanskryss: - Lokalveg - Driftsveg - Gang- og sykkelveg - Tursti - Fiske Statens vegvesen Vegen i landskapet 13

16 Reiseopplevelse langs ny E6 Reiseopplevelse er den reisendes opplevelse sett fra vegen. Den bør ha en god rytme og gi den reisende stimulans tilpasset fartsnivå. Det bør ikke skje alt for mye siden det kan ta oppmerksomhet bort fra trafikk og veg, men heller ikke alt for lite, slik at trafikanten blir sliten eller trøtt. HOVIN GAULFOSSEN M/ BRUER LANDSKAPS- TERRASSER STORT, FRITTSTÅENDE TRE HORG BYGDATUN RØSKAFT STORT, FRITTSTÅENDE TRE GYLLAN Landemerker kan være med på å gi opplevelser på reisen og har gjerne en gjenkjennelseseffekt og kan være med på å gi en gang i reisen Trangt parti Dette er steder langs strekningen det vil være ønskelig å ha utsikt enten til landemerker, til elva eller til dalen generelt Gaulfossen med juv og åsryggen med Horg bygdatun er landemerker langs E6 gjennom Gauldalen. De danner et trangt parti med karakteristiske landskapsformasjoner. Dette gir avveksling i landskapsopplevelsen i forhold til områdene nord og sør for dette partiet, der E6 i hovedsak går gjennom et åpent landskap med stort innslag av jordbruksområder. Landskapsterrassene på vestsida av dalen for Røskaft, er svært markerte terrengformer som også gir karakter og gjenkjennelseseffekt til denne delen av Gauldalen. Når man kommer nordover ned bakken på E6 fra området ved Horg bygdatun/ Gaulfossen, har man fin utsikt mot landskapsterrassene. Sørover fra dette området har man fin utsikt over det store dalrommet mellom Hovin og Vollagrenda. Fra området ved dagens rasteplass på Gyllan er det fin utsikt sørover mot elva og dalrommet. Ved Gyllan finnes noen store gamle frittstående bjørker langs vegen som er landemerker på denne strekningen av E6. Statens vegvesen Vegen i landskapet 14

17 Tiltak for å ivareta verdier på delprosjektet Gyllan - Røskaf Stedsspesifikke tiltak Juv skal ikke berøres. Evt. støyskjerming mot Hovinåsen (boligområde på motsatt side av juvet) Mur/forstøtning langs E6 mot bygdatunet for å redusere omfang inngrep Flerfunksjonell kryssing tursti, fiske, småvilt. Bevare forbindelse mellom Gammelina/Gaulfossen og bygdatunet Mur/forstøtning langs E6 mot bebyggelse for å redusere inngrep. Holde åpent for utsikt mot landskapsterrasser HOVIN GAUL- FOSSEN HORG BYGDATUN RØSKAFT GYLLAN Toplanskryss. Tilpasses landskapet. God lesbarhet og gjenkjennelighet. Unngå unødvendig beslag av dyrkamark. Tilrettelegges for gående og syklende. Beredsskapskryss. Evt. drifts- Busstopp og park and ride. Tursti langs elva. (Snarvei fra Hovin til undergang krysset) Middelalderkirkegård bevares Kantsone og forbindelse langs Gaula ivaretas. Utslakning av skråninger/planering for jordbruk Kantsone og forbindelse langs Gaula ivaretas. Flerfunksjonell kryssing. Bekk, tursti, fiske og småvilt. Bekkebunn bevares/opparbeides for å bevare gytebekkvalitetene Gyllbekken med kantsone bevares/legges om. Bekkebunn bevares/opparbeides for å bevare gytebekkvalitetene Veglinje plasseres slik at skjæring (om mulig) ikke blir større enn idag Statens vegvesen Elementer 15

18 Kapittel 3: Elementer Kapittelet omhandler elementer som inngår i vegprosjektet og som det er viktig å ta med for å sikre god kvalitet og å styrke den visuelle helheten på E6 mellom Ulsberg og Melhus. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner og vegutstyr. Elementer som er beskrevet i hovedveilederen for E6 Ulsberg-Melhus (og som gjelder for alle delstrekningene) er ikke gjentatt i denne veilederen. Denne inneholder kun spesielle detaljer og avvik/presiseringer som gjelder i forhold til hovedveilederen. Statens vegvesen Vegen i landskapet 1

19 Vegens utforming Vegens profil E6 skal ha H8-standard, der vegprofilet er 20 meter. Lokalveg nord (fra Hovinkrysset og nordover) skal ha standardklasse U-Hø2 80 km/t. Skiltet hastighet 50/ 60 km/t. På denne strekningen skal det være gang-/sykkelveg, samt 3,0 meter bred rabatt mellom lokalvegen og gang-/sykkelveg. På grunn av den trange situasjonen med store høydeforskjeller er det ved bygdatunet lagt inn en mur mellom lokalvegen og gang-/ sykkelvegen. Dette vil også begrense inntrykket av lokalvegen sett fra bygdatunet. Figur 1: Normalprofil E6 ved Gyllan Figur 3: Normalprofil lokalveg nord Figur 5: Normalprofil lokalveg og gang-/sykkelveg ved bygdatunet Bredde på rabatt reduseres der det ikke er tilstrekkelig arealer til 3,0 meter. Rabatt bygges med bredde 1,5 meter på en strekning øst for Fosskrysset/ sør for bygdatunet (profil ). I tillegg er rabatt mellom lokalveg til Hovin og gang-/sykkelveg ved Fosskrysset 1,5 meter bred. Lokalveg sør (sør for Hovinkrysset) skal ha standardklasse U-Sa3 80 km/t, uten gang-/sykkelveg. Skiltet hastighet 60 km/t. Figur 2: Normalprofil E6 ved Horg bygdatun Figur 4: Normalprofil lokalveg nord ved redusert deler På en strekning ved et gårdsbruk sør for Fosskrysset (profil ) må rabatten pga. de trange forholdene bli smalere enn 1,5 meter. Figur 6: Normalprofil lokalveg sør Statens vegvesen Elementer 2

20 Dekker i rabatter Det skal være grasdekke i rabatt mellom lokalveg og gang- /sykkelveg nord for Hovinkrysset. Der det er plass til rabatt med bredde 3 meter, skal denne utformes som grøft. I rabatter ved Hovinkrysset og ved kulvert ved Fosskrysset, skal det være dekke av storgatestein. I midtdeler på E6 skal det være fast dekke. Figur 9: Snitt rabatt med storgatestein Figur 11: Snitt som viser midtdeler E6 Figur 7: Snitt rabatt med gras, bredde 3 meter Ved redusert deler skal rabatten avgrenses av kantstein. Langs kantstein skal det settes en rekke storgatestein. Figur 8: Snitt rabatt med gras, redusert bredde Figur 10: Plan dekke i rabatter med storgatestein Statens vegvesen Elementer 3

21 Vegens linjeføring En veg med H8 standard har en meget stiv horisontal og vertikal linjeføring, noe som medfører store utfordringer til god landskapstilpasning. Dette gjelder spesielt på strekningene forbi Gyllan og forbi Gaulfossen / Horg bygdatun. I tillegg medfører kravet om veglinje over 200-årsflom at vegen blir liggende høyt i forhold til omgivelsene i sørlige del av delstrekningen. Strenge krav til sikt fører også til store arealbeslag. Generelt er det et krav at vegen ikke skal gå på fylling ut i Gaula og unødvendig beslag av dyrket mark skal unngås. Enkelte steder går imidlertid ny E6 nær elva, og elva må erosjonssikres for å redusere risikoen for initialutglidninger som kan medføre større skred. Området forbi Gyllan De strenge kravene til horisontalkurvatur, at vegen skal ligge over høyden for 200-årsflom og å unngå fylling i elva, medfører at det ved passering Gyllan blir inngrep i gytebekken Gyllbekken. I tillegg blir det vanskelig med tilpasninger til eksisterende bebyggelse og terreng. Flere hus må rives i dette området. Gyllbekken må legges om. Den er foreslått lagt parallelt med E6 over en strekning på ca. 200 meter i stedet for å gå rett ut i Gaula etter passering E6. Dette for å få en lengre gytestrekning med variert utforming og for å få bedre og mere varierte landskapsopplevelser for folk som ferdes langs elva. Også Øyabekken lengst sør i planområde skal legges om de siste ca. 200 meter ut i Gaula, samt på en kortere strekning øst for E6. (Ca 70 meter). Figur 15: Ved at ny E6 legges lengre inn på deler av strekningen forbi Gyllan, frigjøres arealer forbi eksisterende rasteplass til arealer som kan opparbeides til «grønn buffer» mot elva. Området kan utvikles til et nytt friområde Strekningen fra Gyllan til Hovinkrysset Røskaft Gaulfossen Horg bygdatun Hovin Fosskrysset Hovinkrysset Figur 13: Vegen går høyt i forhold til dagens E6 og omgivelsene forbi Gyllan. (Ca. 6 meter over dagens E6) Figur 16: Kravet til at E6 skal ligge over høyden for 200-årsflom medfører at vegen blir liggende vesentlig høyere enn dagens E6, også forbi den store åpne sletta med jordbruksarealer ved Vollagrenda. (Vegen blir liggende inntil 8 meter over eks. E6) Vollagrenda Gyllan Figur 12: Kart over delstrekningen Figur 14: Pga. den stive linjeføringen blir ny E6 gående i bergskjæring innenfor dagens E6 på deler av strekningen forbi Gyllan Figur 17: Kravet til horisontal linjeføring (i kombinasjon med dårlige grunnforhold) medfører at deler av vegfyllinga kommer så langt ut på elvemelen at det må erosjonssikres langs elva Statens vegvesen Elementer 4

22 Strekningen fra Hovinkrysset til Horg bygdatun Det er begrensning på hvilken høyde E6 kan legges ved høybrekket ved Horg bygdatun. Dette fordi en lav linje vil medføre problemer i forhold til anleggsgjennomføring og bevaring av bygdatunet. Dette kombinert med den stive vertikalkurvaturen medfører at E6 blir liggende på fyllinger som øker i høyde sørover fra høybrekket og ned til den store jordbrukssletta. Det er svært trangt å få plass til ny E6 med H8-standard i tillegg til lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Gaulfossen og bygdatunet. Geoteknisk forhold i tillegg til anleggsgjennomføring og landskapshensyn medfører at vegene legges i ulike nivåer. Området nord for bygdatunet Høyden på veglinja ved høybrekket ved bygdatunet, i tillegg til den stive vertikalkurvaturen, gir også store fyllinger på nordsida. Inntil meter ved adkomst ned til Gaulfossen. Figur 18: Vegen blir liggende på store fyllinger i kryssområdet. (Inntil meter høye fyllinger) Figur 20: Snitt som viser E6, lokalveg og gang- sykkelveg forbi bygdatunet. Nytt terreng inntil meter under dagens terreng Figur 22: Snitt som viser ny E6 på fylling nord for adkomstveg ned til Gaulfossen. Mur i bunn fylling mot jernbanen er inntegnet til venstre i snittet. (Høyde fylling ca. 13 meter) Vegen forsetter videre nordover for å treffe planlagt linje for delstrekning Røskaft Skjerdingstad. Både ny E6 og ny lokalveg medfører skjæringer. Pga. høydeforskjeller og grunnforhold må det være mur mellom E6 og lokalvegen. Flere bygninger må fjernes i dette området. Figur 23: Snitt som viser ny E6 i skjæring lengst nord i området Figur 19: Området ved middelalderkirkgården. (Høyde fyllinger inntil meter) Figur 21: Planutsnitt som viser veger, murer m.m. mellom Gaulfossen og bygdatunet. (Se også figur 39) Figur 24: Planutsnitt som viser Gaula, jernbanelinje, veger, mur m.m. lengst nord i planområdet Statens vegvesen Elementer 5

23 Terrengforming Jordskjæring og fylling Området lengst i sør Figur 28: Rasteplass på vestsida av E6 kan tilbakeføres til en «grønn buffer» mellom E6 og elva. Her kan det også legges opp terrengformer som også skjermer området fra E6 Figur 30: Som støyskjerming langs jordbruksarealene ved Vollagrenda er det lagt opp til voll med høyde 4 meter. Helning 1:2 mot E6, helning 1:8 på landbruksarealene Figur 25: Mellom E6 og lokalveg flates terrenget ut Området forbi Gyllan På Gyllan kan terrenget, både nord og sør for høyden med gravhaugene, flates ut mellom E6 og lokalvegen. Figur 26: Utflating av terreng mellom støyskjerm og lokalveg ved profil 2550 Strekningen fra Gyllan til Hovinkrysset Avslutning av voller og støyskjermer må detaljplanlegges. Det er viktig at voller føres ned og får en naturlig avslutning mot eksisterende terreng. Fra Gyllan og nordover til Hovinkrysset, går ny E6 på østsiden av eksisterende E6. På vestsiden av E6 går skråningsfot for ny veg på eller øst for eks. E6 med helning 1:2. Der skråningsfot med helning 1:2 kommer øst for eks. E6, kan det vurderes en slakere helning slik at vegen blir en naturligere del av omgivelsene. På deler av strekningen må det opparbeides erosjonssikring og ny kantskog mot elva. Vestre deler av eksisterende E6 kan benyttes som driftsveg/ sti. Asfalt fjernes og nytt toppdekke opparbeides. Øvrige deler tilbakeføres til vegetasjonsarealer (landbruk eller grasbakke). Figur 27: Utflating av terreng mellom støyskjerm og lokalveg ved profil 2850 Figur 29: Planutsnitt som viser avslutning av voll mellom E6 og lokalveg nord for Gyllan Figur 31: Snitt som viser ny driftsveg/ sti på deler av eksisterende E6 og erosjonssikring og ny kantskog mot elva Statens vegvesen Elementer 6

24 Strekningen fra Hovinkrysset til Horg bygdatun Hovinkrysset blir liggende på inntil meter høye fyllinger. På østsiden vil planering til landbruk med helning 1:8 forankre kryssområdet godt til landskapet rundt. Nord og sør for middelalderkirkegården skal det planeres til landbruksarealer med helning maks. 1:8. Figur 35: Snitt som viser helning 1:2 ned til middelalderkirkegården Figur 32: Planutsnitt som viser terrengforming ved Hovinkrysset På vestsiden av Hovinkrysset og videre nordover til Fosskrysset, vil følgende forhold være med på bestemme utforming av det nye terrenget: - grunnforhold (kvikkleiresone, motfylling mot de store nye vegfyllingene) - ønske om mest og best mulige landbruksområder - hensyn til kantsone langs elva - ønske om god terrengtilpasning der veganlegget blir en naturlig del av omgivelsene. Figur 33: Planutsnitt som viser arealer fra Fosskrysset og sørover På østsiden av E6 føres støyvoll med skjerm med jevn avstand fra E6 gjennom Fosskrysset. Områdene nordøst for støyskjermen planeres til landbruksarealer med helning 1:8. På vestsiden av E6 avsluttes støyskjerm og støyvoll nord for lokalvegen, og skjerm føres ned til murer/sikkerhetsgjerde ved kulvertåpning. Tilstrekkelig med arealer må reguleres for å få god terrengforming rundt kulvert, terrengmurer og fylkesveg. Terrengformingen i dette området må detaljeres videre i byggeplanfasen. Terrengformingen på østsiden av vegen skal ta hensyn til middelalderkirkegården. Her kan asfalt og masser ned til forsterkningslag fjernes på dagens E6, og arealene opparbeides til landbruksarealer. Over middelalderkirkegården for øvrig skal det ikke foretas inngrep. Figur 34: Snitt som viser planering til landbrukssarealer sør for middelalderkirkegården Figur 36: Snitt nord for kulvert med lokalveg til Hovin Statens vegvesen Elementer 7

25 Sør for bygdatunet (fra profil 4990 til 5090) viser geometritegninger mur mot E6. I dette området kan terrenget flates ut for å unngå mur. Utforming av hele dette området må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Området nord for bygdatunet Nord for bygdatunet blir E6 liggende på fylling ned mot jernbanen, med skråninger med helning 1:2, med mur i bunnen. Her kan det alternativt vurderes å stramme opp fyllingen og masseutskifte med sprengstein under fyllingsfot for å sikre stabilitet av veg. Figur 38: Snitt som viser området mellom Gaulfossen og Horg bygdatun Ved bygdatunet kan skråning over mur mellom ny E6 og lokalveg ha helning 1:1,75. Fra ca. profil 5100 til 5200 må skråningen stedvis anlegges med brattere skråning (ca. 1:1,5) pga. høydeforskjeller og for å redusere inngrep ved bygdatunet. Her kan det bli nødvendig med armering av skråningen. Utforming av terrenget i dette området må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Figur 40: Nord for bygdatunet blir E6 liggende på fylling ned mot jernbanen, med skråninger med helning 1:2, med mur i bunnen Figur 37: Planutsnitt som viser mulig utflatning av terreng sør for bygdatunet Terrengforming forbi bygdatunet blir i stor grad bestemt ut fra hvordan det er mulig å få bygd E6, lokalveg og gang-/sykkelveg på denne strekningen, med hensyn til veggeometri, geoteknikk og anleggsgjennomføring. Figur 41: På store deler av strekningen nord for bygdatunet kan terrenget mellom E6 og lokalveg flates ut Bygningene på bygdatunet skal bevares i størst mulig grad. I tillegg skal det ikke ved vegbyggingen utføres mere inngrep i skråningen ned mot Gaulfossen enn det som er strengt nødvendig. Figur 39: Planutsnitt som viser terrengforming ved bygdatunet Figur 42: Lengst nord i planområdet må det pga. høydeforskjeller og grunnforhold etableres mur mellom E6 og lokalvegen Statens vegvesen Elementer 8

26 Bergskjæring Lengst sør i planområdet er det på østsiden av lokalvegen en stor bergskjæring. På Gyllan er det også bergskjæringer i området ved gravhaugene. På øst- og vestsiden av ny E6 blir det ved Gyllan stående igjen noen «skalker» av fjell. Disse skal rundes av og gis en «naturlig» form. Figur 43: Bilde som viser dagens skjæring lengst sør i planområdet (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Ny skjæring er lagt med helning 10:1. Avhengig av bergkvaliteten på denne, kan det bli nødvendig med fjellhylle i skjæringen. Figur 45: Bilde som viser dagens skjæring ved gravhaugene (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Ny skjæring er lagt med helning 10:1. I byggeplanfasen kan det vurderes om denne skal legges med helning 5:1. Figur 47: Snitt ved profil 2850 for ny E6 Figur 44: Snitt ved profil 2150 for ny E6. (I snittet er terreng før bygging av delstrekning Hage-Gyllan vist som eksisterende terreng) Figur 46: Snitt ved profil 2700 for ny E6 Statens vegvesen Elementer 9

27 Vann Elver og bekker Gaula Det er knyttet store verdier til Gaula. Elva er et vernet vassdrag. Dette betyr hovedsakelig at vassdraget er beskyttet mot vannkraftutbygging, men det er viktig at man også vurderer virkningen av andre inngrep. Gaula er et nasjonalt laksevassdrag. I tillegg er elva en av få lokaliteter for den sterkt truete billen og prioritere arten elvesandjeger. Det er flere naturreservater og en rekke naturtyper knyttet til elva. E6 er i dag lagt veldig nær Gaula på enkelte steder, men det er stort sett bra med kantvegetasjon langs elva, selv om bredden mange steder er svært liten. Bygging av ny E6 medfører behov for erosjonssikring langs flere strekninger av elva. Sikringa bygges ihht. prinsipper i vassdragshåndboka kap 6.1.og 6.2 eller tilsvarende. Ny elvekant med kantvegetasjon må også gis en god landskapstilpasning og naturlig utforming. Hensyn til dyreliv og turgåere/fiskere langs elva skal ivaretas. Figur 48: Fra like nord for dagens utløp av Gyllbekken og sett sørover. Her må det foretas erosjonssikring langs elva. (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Figur 49: Ønsket karakter på ny plastring. Illustrasjonsbilde fra plastring i Surna. (Foto NVE v/ Joar Skauge, 2008) Gaulfossen er et område som skiller seg fysisk sterkt fra resten av nedre Gauldal. Dette gjør området interessant ut fra biologisk mangfold, geologisk forekomst, landskapsbilde m.m. I tillegg inneholder området flere kulturminner og nedre del er en svært god fiskeplass. Ved bygging av ny E6 forbi dette området skal det ikke utføres inngrep i elvesonen uten at det er strengt nødvendig. Figur 50: Gaulfossen sett mot nord (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Gyllbekken og Øyabekken Flere av Gaulas sidebekker er viktige gytebekker. På denne strekningen gjelder dette Gyllbekken som renner ut i Gaula sør i planområdet. Denne bekken må legges om som en del av vegtiltaket. Omlagt bekkeløp skal gis en naturlik utforming som gir gode forhold for fisk og gode landskapsopplevelser for folk som ferdes i området. Den skal utformes som en naturlig bekk med variert substrat, svinger, kulper og kantvegetasjon. Kulvert og nytt bekkeløp for Gyllbekken må detaljplanlegges på en måte som ikke hindrer fiskevandring. Figur 51: Planutsnitt som viser prinsipper for omlagt Gyllbekken Øyabekken skal også legges om med naturlik utforming. Den er per i dag ingen gytebekk for ørret. Til det er vannføringen for liten. Det kan se ut som vannet forsvinner ned i grunnen, og ikke går i bekkeløpet. Det legges likevel opp til at også dette bekkeløpet skal etableres med tanke på fisk på samme måte som Gyllbekken. Dette vil være positivt for annet liv i bekken, og det gir også et bekkeløp med større landskapsmessige verdier. Figur 52: Snitt som viser prinsipper for omlagt Gyllbekken Kulverter for Gyllbekken må også planlegges slik at den kan benyttes av dyr for trygg passering av E6. For dyreliv, landskapsopplevelsen m.m., skal kulvert under E6 og nytt bekkeløp planlegges med et løp som sikrer en vannstreng også i perioder med lav vannføring. Overvannshåndtering Overvann fra vegen er som i dag planlagt ledet til sideterreng/ grøft for infiltrasjon i grunnen. Med et godt oppbygd grøfteprofil vil dette gi en god rensing. Overløp går til sandfang og ledes i et rørsystem under ny vegkonstruksjon og ned i Gaula. Vann fra to bekker ved Hovinkrysset skal tas inn i bekkeinntak og føres i lukket system til utløp i Gaula. To bekker ved Gyllan føres i et lukket system til utløp i Gyllbekken. Det må sikres avrenning fra lavpunkter på jordbruksarealer. Dette gjelder bl.a. de store jordene på østsida av E6 i Vollagrenda. Omlegging av landbruksdrenering må utføres på en slik måte at dagens situasjon ikke forverres. Sør i området er det etablert en rekke private, mindre vannverk. Her må det undersøkes nærmere om vann kan infiltreres i grunnen eller om overflatevannet må samles i lukkede systemer. Grøfter utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsåes slik at de blir en naturlig del av omgivelsene. I byggeplanfasen skal landskapsarkitekt bistå ved utforming av inn- og utløp av stikkrenner/kulverter med nødvendige murer og plastringer. Sedimentasjons- og rensebasseng Det er ikke lagt opp til sedimentasjons- eller rensebasseng på denne strekningen. Statens vegvesen Elementer 10

28 Vegetasjon Målet er at det ikke skal tilføres ny vekstjord til bruk i anlegget. Eksisterende vekstjord skaves av og lagres til senere bruk til vegetasjonsetablering. Etablering av ny «skog» Naturen skal i hovedsak være den dominerende opplevelsen av omgivelsene. På lange ensartede skråninger skal det etableres felter med planter som vokser vilt i området. Dette vil framskynde den naturlige tilbakeføringen av anleggets sideterreng til «naturlig tilstand», og vil medføre at anlegget raskere blir en naturlig del av omgivelsene. I tillegg vil planting dempe inntrykk av store terrenginngrep med f.eks. murer, det vil gi variasjon i områder som er godt synlige og vil gi skjerming/variasjon mot veganlegget i områder der det ferdes folk. Aktuelle områder for etablering av ny «skog» er: - Mellom E6 og lokalveg lengst nord i området. - Ved den store fyllinga på nedsiden av vegen nord for bygdatunet. (Er eksponert mot jernbanen, Gaulfossen mm.) - Området mellom E6 og lokalveg ved bygdatunet. (Her er det store terrenginngrep og murer). - Området mellom gang-/sykkelveg og E6 i den store vegfyllinga sør for kulvert med fylkesvegen til Hovin. - Skråning mellom støyskjerm og byggvare/ middelalderkirkegård. - Skråninger vest for Hovinkrysset. - Området vest for ny E6 ved eksisterende rasteplass ved Gyllan. (Vegetasjon evt. i tillegg til terrengforming kan skjerme et fint område ved elva mot E6) - Områder langs omlagt Gyllbekk. Figur 54: Planutsnitt som viser ny vegetasjon mellom E6 og lokalveg lengst nord i planområdet Figur 56: Planutsnitt som viser ny «skog» mellom gang-/ sykkelveg og E6, mellom støyskjerm og byggvare / middelalderkirkegård og istandsetting etter legging av overvannsledninger ved Gaula Kantsoner Ved områder som må erosjonssikres og på områder som blir berørt av legging av overvannsledninger til Gaula, skal det opparbeides nye kantsoner. Til etablering av denne skal det benyttes småplanter av planteslag som naturlig vokser vilt i området. På arealer på vestsiden av E6 (der det skal lages et nytt bekkeløp til Gyllbekken og utløp til Øyabekken), skal det etableres ny kantsone langs Gaula og langs Gyllbekken med tilsvarende «naturlig» plantevalg. I tillegg skal det etableres noen trær av større kvalitet for å fremskynde etablering av et tresjikt. Figur 53: Illustrasjon som viser ønsket karakter på ny «skog» og kantsone. Bilde fra Gyllan. (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Figur 55: Planutsnitt som viser ny «skog» mellom E6 og jernbanen like nord for Gaulfossen Figur 57: Snitt som viser prinsipper for etablering av kantskog langs Gaula og Gyllbekken Statens vegvesen Elementer 11

29 Parkmessig opparbeidede arealer På utvalgte steder skal det etableres vegetasjon med mer parkmessig karakter. Dette gjelder ved Horg bygdatun, ved Fosskrysset, ved Hovinkrysset og ved Gyllan. I Hovinkrysset skal det plantes trær i rundkjøringene, mellom rampene og E6 og i parkeringsområdet. Målet er å forankre kryssområdet til omgivelsene og å skape frodighet og gi le til de som ferdes her. For utforming av kryssområdet for øvrig vises til kapittelet vedr. sideanlegg. (Se neste side) Ivaretakelse av bevaringsverdig / vernet vegetasjon Det finnes ikke vernet vegetasjon som vil bli berørt langs strekningen. Øst for Hovinkrysset ligger naturtypen Grønlia med gråor-/heggskog. En mindre del av naturtypen vil påvirkes. Det vil også bli mindre inngrep i naturtypen Gaulfossen. På Gyllan er det en spesielt fin bjørk som det er ønskelig å bevare. Figur 58: Planutsnitt som viser ny vegetasjon som skjerming mot veger og innramming av bygdatunets arealer Figur 60: Planutsnitt som viser vegetasjon i Hovinkrysset Figur 62: Stor, fin frittstående bjørk ved avkjøring til Vollagrenda (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Ivaretakelse av utsikt For å ta vare på utsikt er det på enkelte strekninger ikke ønskelig å etablere vegetasjon (se kapittel 2 vedr. reiseopplevelse). Her skal det i framtida også utføres skjøtsel med tanke på å opprettholde denne utsikten. Dette gjelder ved eks. rasteplass ved Gyllan. Her kan en med tynning få fin utsikt over elva. Nord for bygdatunet bør det på vestsiden av E6 være åpninger i beplanting/ transparente felter i støyskjerm for å få utsikt mot de markerte landskapsterrassene på vestsiden av dalen. Figur 59: Planutsnitt som viser ny vegetasjon ved kulvert for fylkesvegen til Hovin. Vegetasjon vil dempe inntrykket av konstruksjoner og høye murer, og intensjonen er at det vil gi et frodig uttrykk i området der det ferdes mye folk Figur 61: Planutsnitt fra Gyllan som viser ny vegetasjon som demping av inntrykket av veganlegget med høye støyskjermer og murer, samt innramming av private arealer ved de nærmeste boligene Figur 63: Planutsnitt fra Gyllan som viser ivaretakelse av utsikt mot elva ved eks. rasteplass Statens vegvesen Elementer 12

30 Sideanlegg Kryssområder og rundkjøringer På E6 er det planlagt et toplans ruterkryss med bru over E6 (Hovinkrysset). I tillegg er det et kryss det lokalvegen til Hovin krysser under E6 i kulvert (Fosskrysset). Kollektivtiltak Kollektivpunkt med parkering for bil og sykkel (park and ride) er planlagt nært Hovinkrysset. Området skal utformes slik at det er lett lesbart for reisende og gir en lett overgang fra kjørende og syklende til buss. I tillegg skal det legges opp til av- og påstigningsplasser og plasser for bevegelseshemmede. Plassen skal dimensjoneres etter antall reisende. Det er planlagt med 34 parkeringsplasser, 5 plasser for av-/ påstigning og 4 plasser for bevegelseshemmede. På nordsiden av parkeringsplassen er det satt av et areal til en mulig utvidelse av parkeringsplassen på et senere tidspunkt. Figur 66: lllustrasjon som viser mulig utforming av sentraløy ved rundkjøringer i Hovinkrysset Figur 64: Illustrasjon som viser planlagt Hovinkryss med parkeringsområde nordøst for krysset Hovinkrysset skal utformes slik at det er lett lesbart. Samtidig skal det ha en utforming som gjør kryssområdet gjenkjennbart for de som ferdes langs hele E6-strekningen. Utformingen skal være enkel og med lett skjøtsel og elementene skal være holdbare på lang sikt. For å gi en karakter til kryssområdet, skal det f.eks. opparbeides halvsirkelformede natursteinsmurer med trær. Murene legges med horisontal topp. Mellom murene kan det opparbeides bølgeformede felter med prestekrager i grasbakken. Figur 67: Snitt som viser sentraløy med lave natursteinsmurer og 3 stk. trær, f.eks. lavlandsbjørk e.l. Figur 69: Illustrasjon som viser mulig utforming av parkeringsområdet Det skal være busskur med benk og overbygd sykkelparkering for reisende langs E6 og fylkesvegen ved parkeringsplassen. Det skal legges opp til det samme for reisende som kommer fra gang- /sykkelvegen på vestsiden av E6 til kryssområde. På denne strekningen er det kun planlagt busstopp i forbindelse med det nye krysset. Vedlikeholdslommer Det er ikke planlagt vedlikeholdslommer på denne strekningen. Bomstasjoner Det er ikke planlagt bomstasjon på denne strekningen. Figur 65: Snitt som viser overgangsbru E6 og sentraløyer rundkjøringer Figur 68: Under brua skal det legges et dekke f.eks. av villheller av naturstein. Dekke skal ha en klart definert avgrensning mot grasarealene. (Foto Multiconsult v/ Mette Wormdal) Hvileplasser, kontrollplasser og rasteplasser Det er ikke planlagt hvileplasser, kontrollplasser eller rasteplasser på denne strekningen. Statens vegvesen Elementer 13

31 Konstruksjoner Bru Underganger og kulverter Parsellen har ei bru, ei overgangsbru over E6 i Hovinkrysset. Brua er ca. 64 meter lang og 13 meter bred. Kulvert ved Gyllan Ved Gyllan er det en kulvert med to deler: - En bekkekulvert under lokalvegen. - En bekke- og gangkulvert under E6. Bekkekulverten under lokalvegen er ca. 2,7 meter bred og 1,9-2,25 meter høy. Hovedkulverten under E6 er ca. 6,5 meter bred, og fra gangbane til taket er den 3,1-3,7 meter. Terrenget tas opp med betongmurer parallelt med E6 og på østsida med mur langs sti ned til kulverten. Kulvert ved Hovin Ved Fosskrysset krysser gang-/sykkelveg og fylkesveg retning til Hovin sentrum og Hølonda under E6. Kulverten er ca. 12 m bred, og 4,9-6,3 meter høy. Terrenget tas opp med forblendede natursteinsmurer over og på sidene av kulverten. Figur 70: Planutsnitt som viser overgangsbru over E6 i Hovinkrysset Figur 73: Planutsnitt som viser gang- og bekkekulvert under E6 og bekkekulvert under lokalveg ved Gyllan Figur 76: Planutsnitt Fosskrysset som viser fylkesvegen i kulvert under E6 Figur 71: Oppriss av bru over E6 i Hovinkrysset Figur 74: Oppriss av bekke- og gangkulvert ved Gyllan sett fra vest Figur 72: Snitt som viser brua med gang-/ sykkelveg og kjørebaner Figur 75: Oppriss av bekke- og gangkulvert ved Gyllan sett fra øst Figur 77: Oppriss av gang- og kjørekulvert i Fosskrysset sett fra vest Kulvert nord for bygdatunet Det skal være en driftskulvert ned til jernbanebru/gaulfossen nord for bygdatunet. Denne skal utformes etter samme prinsipper som de andre kulvertene, med betongmur parallelt med E6. Det er ikke laget tegninger av denne til teknisk plan. Statens vegvesen Elementer 14

32 Murer og plastring I den nordlige delen av planområdet er det flere terrengmurer: - Ved bygdatunet: Mellom E6 og lokalveg (maks. høyde 5 meter) og øst for lokalveg (maks. høyde 3 meter). - På østsiden av driftsveg ned til jernbanebrua og Gaulfossen (maks. høyde 6 meter). - I bunnen av den store fyllinga ned til jernbanen nord for bygdatunet (maks. høyde 4 meter). - Lengst nord i planområdet, mellom E6 og lokalveg (maks. høyde 5 meter). Alle terrengmurer langs strekningen skal ha helning 3:1, og være av naturstein. Det kan bli nødvendig med tiltak som masseutskiftning i skråningen over muren mellom E6 og lokalvegen lengst nord i planområdet. Her har skråningen helning 1:1,5 på det bratteste. Det kan også bli nødvendig med masseutskiftning på andre arealer. Ved forblending av betongmurer ved kulvert i Fosskrysset, skal det benyttes mindre stein enn ved terrengmurene. Vegutstyr Rekkverk og gjerder Rekkverk og gjerder skal være galvaniserte. Rekkverk For utforming, typer m.m., se formingsveileder for strekning Ulsberg-Melhus (hovedveileder). Gjerder Sikkerhetsgjerder Det skal være sikkerhetsgjerder på toppen av bergskjæringer. I tillegg skal det settes opp nødvendige gjerder i forbindelse med konstruksjoner. Nærmere plassering skal avklares i den videre planleggingen. Landskapsfaglig kompetanse skal delta i plassering av sikkerhetsgjerder. Gjerder er ikke inntegnet på landskapsplaner som følger teknisk plan. Viltgjerde Det er ikke behov for viltgjerder på denne delstrekningen. Figur 78: Illustrasjon av aktuell type tørrmur som terrengmur. Bilde fra Eikåstunnelen. (Foto: Multiconsult v/ Mette Wormdal) Figur 79: Snitt som viser tørrmurer ved bygdatunet Figur 80: Eksempel på stein til forblending av betongmur ved kulvert ved Fosskrysset. Fra Marienborgtunnelen. (Foto: SVV v/ Knut Opeide) Statens vegvesen Elementer 15