Foreløpig utgave per

Transkript

1 Foreløpig utgave per

2 Forord Denne formingsveilederen gjelder for prosjektet E6 Ulsberg Melhus i Sør-Trøndelag og delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad. Formingsveilederen er utarbeidet som et tverrfaglig samarbeid i den interne prosjektgruppen i Statens vegvesen Region midt for reguleringsplanen E6 Røskaft Skjerdingstad. Norges Vassdrags og Energidirektorat, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Melhus kommune har bidratt i utarbeidelsen av veilederen. Visjonen fra Arkitekturpolitikken, arkitektur.no. «God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.» Hanne Mørch, Marianne Finserås Larsen og Thuridur Ragna Stefansdottir ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region midt har sammenfattet alle innspill. Statens vegvesen Forord 2

3 Innhold Innledning... 4 Prosjektgrunnlag...4 Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus...4 Delprosjektet E6 Røskaft- Skjerdingstad...4 Overordnede prinsipper... 5 Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus...5 Delprosjektet E6 Røskaft Skjerdingstad...5 Vegen i landskapet... 6 Vegutstyr Rekkverk og gjerder Støyskjermingstiltak Belysning Skilt og skiltportaler Teknisk skap i dagen og ITS installasjoner Monumentale objekter Vurdering av eksisterende E6 Ulsberg - Melhus...6 Eksisterende verdier på delprosjektet Røskaft Skjerdingstad...7 Dyrkamark, Gaula, bekker og kantvegetasjon...7 Konsekvensutredningsverdier langs Gaula...8 Krysningsbehov...9 Reiseopplevelse...9 Tiltak for å ivareta verdier på delprosjektet Røskaft Skjerdingstad Stedsspesifikke tiltak...11 Elementer Vegens utforming...12 Vegens profil og linjeføring...12 Terrengforming...13 Vann...14 Vegetasjon...15 Sideanlegg...16 Konstruksjoner...17 Kryssinger...17 Underganger og kulverter...17 Bruer...18 Tunnel...20 Formingsveilederen har fire deler med følgende innhold: Innledning Her omtales formål med formingsveilederen, samt prosjektomtale av E6 Ulsberg- Melhus og delprosjektet E6 Røskaft - Skjerdingstad. Overordnede prinsipper Her omtales overordnede prinsipper for prosjektet E6 Ulsberg - Melhus og delprosjektet E6 Røskaft Skjerdingstad. Vegen i landskapet Her omtales hvilke verdier vi vil ivareta i delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Elementer Her omtales elementene som det er viktig å ta hensyn til i utforming for å sikre god kvalitet og styrke den visuelle helheten på E6 fra Ulsberg til Melhus og på delstrekning Røskaft Skjerdingstad. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner, støyskjermer og vegutstyr. Murer og plastring...21 Statens vegvesen Innhold 3

4 Innledning Formingsveilederen definerer prosjektets ambisjonsnivå for arkitektonisk kvalitet og begrunner tankene bak de løsningene som velges. Den er et arbeidsredskap som benyttes i planlegging og prosjektering av vegstrekningen, samt danner grunnlag for prioriteringer og økonomiske vurderinger. Formingsveilederen gir gjennom sine overordnede prinsipper føringer for fysiske løsninger på E6 fra Ulsberg til Melhus. I tillegg har den detaljerte prinsipper og føringer for delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad. Denne formingsveilederen skal brukes som grunnlag for framtidige delprosjekt på E6 fra Ulsberg til Melhus. Kapittel 3 vegen i landskapet lages særskilt for hvert delprosjekt. De spesielle detaljene i de øvrige kapitlene tilpasses delprosjektene. For å ivareta variasjon og særpreg innenfor en samlet helhet mellom de ulike prosjektene i E6 Ulsberg Melhus, er det viktig at prosjektgruppene setter seg inn i allerede planlagte og bygde tiltak, og hvordan utforming er løst på disse stedene. Prosjektgrunnlag Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus Konseptvalgutredningen for E6 Ulsberg - Melhus går fra Opplandgrense i Oppdal kommune til Jaktøyen i Mehus Kommune. Det er vedtatt en 2-3-felt, møtefri veg (veg med midtdeler) med H5 standard til Støren og 4-felts møtefri veg med H standard fra Støren til Melhus. Målene for E6 Ulsberg - Melhus er at: i 2040 har transportkorridoren et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods reisetid for person og næringstrafikk er redusert ulykkesfrekvens/ ulykkeskostnad er redusert Delprosjektet E6 Røskaft- Skjerdingstad I kommunedelplanen for E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad er veglinje 2a nordre del for strekningen Røskaft Skjerdingstad vedtatt. Denne 4-felts vegen med H8-standard krysser Gaula to ganger og har en 4,7 km lang tunnel. Målene for reguleringsplanen E6 Røskaft - Skjerdingstad er å legge til rette for: overføring av lokaltrafikk fra dagens E6 til ny E6 for å redusere ulykkesrisiko og miljøulemper overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport god næringsutvikling og forutsigbar arealbruk Kart over strekningen Ulsberg Melhus (Ill: Øyvind Wasmuth) Statens vegvesen Innledning 4

5 Overordnede prinsipper Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus Vegen skal gi en god reiseopplevelse. Strekningen skal være attraktiv og funksjonell for bilister så vel som syklister og fotgjengere. Der det er konflikt skal reiseopplevelse for gående og syklende prioriteres foran reiseopplevelse for kjørende. Reiseopplevelse bør ha en god rytme og gi den reisende stimulans tilpasset fartsnivået. Siktlinjer i landskapet og sikt til landemerker skal ivaretas Man skal stedvis rydde vegetasjon for utsikt der dette ikke kommer i konflikt med naturmiljøhensyn. Tettsteder og landemerke langs strekningen skal synligjøres for trafikantene Vegen skal være enhetlig og gjenkjennbar. Det skal brukes gjennomgående elementer på hele strekningen for å gjøre vegen gjenkjennbar og skape en sammenhengende strekning. Vegen skal gis en universell utforming. Stekningen skal være lett leselig og framkommelig for alle trafikantgrupper. Tiltak for å ivareta universell utforming skal inngå som en naturlig del av vegens utforming. Vegen skal ha gode økonomiske løsninger. Det skal velges økonomisk gunstige planløsninger innenfor vegklassen, samtidig som estetisk uttrykk og terrengtilpasning ivaretas. Det skal velges økonomisk gunstige løsninger med hensyn til drift, vedlikehold og reparasjoner i hele anleggets levetid. Reguleringsplanen skal være gjennomførbar i anleggsperioden uten behov for omreguleringer. Inngrep i kultur- og naturverdier og naturressurser skal minimaliseres Der vegen går gjennom dyrkamarkarealer eller andre naturressurser skal inngrep minimaliseres. Nærføringer til elver og bekker og viktige naturlokaliteter bør unngås. Der vegen må ha nærføring skal inngrep minimaliseres og kantvegetasjon skal bevares og/ eller istandsettes etter inngrep. Kulturmiljø og kulturminner skal primært ivaretas ved at nærføring bør unngås. Der dette er unngåelig skal inngrep minimeres. Kulturminner og kulturmiljø kan godt inngå i veganlegget og bidra til en fin reiseopplevelse. Sikkerhet skal ivaretas i alle prosjektfaser. God arkitektur, formgivning og landskapstilpasning er virkemiddelet for å oppnå de andre prinsippene. Landskap, terrengtilpassing og overganger mellom gammel og ny veg skal optimaliseres med vegens plassering og vegen og sideterrengets utforming og detaljering. Delprosjektet E6 Røskaft Skjerdingstad I tillegg til de overordnede prinsippene for Trondheimsvegen har E6 Røskaft Skjerdingstad disse overordnede prinsippene: Det skal være sammenhengende sidevegsystem/ lokalvegnett på hele strekningen Gang og sykkeltrafikk legges til lokalvegnett. Kollektivtiltak legges til kryssområdene. Vegens barrierevirkning skal minimeres med kryssingsmuligheter. Mennesker og dyr skal ha trygg og god mulighet til å krysse E6. Adkomstmuligheter, inklusive driftsadkomster skal ivaretas. God tilslutning til tettsteder skal ivaretas. Vegen skal oppfylle krav i henhold til håndbøkene og det skal tilstrebes å planlegge uten fravik. Det skal planlegges for sikker trafikkavvikling og anleggsgjennomføring. Vegen og dens sidearealer/ sideelementer skal være trafikksikker og føles trygge for alle trafikantgrupper. Vegen skal plasseres og utformes slik at den ikke medfører økt risiko for skred og ras. Nye E6 Stjørdal- Kvithammar er bygd med kvaliteter tilsvarende det vi ønsker for delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad Statens vegvesen Overordnede prinsipper 5

6 Vegen i landskapet Vurdering av eksisterende E6 Ulsberg - Melhus Beskrivelse av strekningen hentet fra KVU. Mellom Melhus og Støren ligger E6 i bunnen av et bredt dalføre med store sammenhengende jordbruksområder. Mellom Støren og Berkåk følger vegen den relativt trange Soknedalen til Berkåk. Dalen er trang og delvis bratt, men med spredt jordbruk og bebyggelse på steder der dalen vider seg ut. For øvrig går vegen i skogsterreng. Fra Berkåk til Ulsberg følger vegen terrenget ca. 200 meter over dalbunnen for elva Orkla. E6 Ulsberg Melhus har varierende kvalitet, standard og utforming. Det er naturlig nok forskjell på de parsellene som nylig er oppgradert og de som enda gjenstår, men også de nybygde delprosjektene har varierende utforming, og mangler bl.a. gjennomgående rekkverk- og midtdeler-utforming. Store deler av dagens veg er en nøktern 2-felts veg som underordner seg landskapet. Det vil si at vegen i stor grad er tilpasset landskapet og ikke motsatt. Vegen beveger seg opp, ned og bort etter som landskaper bukter seg i dalen. Vegen ligger lett i terrenget, glir inn i landskapet rundt og blir en del av det store landskapsrommet. Dagens vegstandarder og krav fører til en svært stiv linjeføring som gir mindre rom for å tilpasse vegen til terrenget. Dette fører til at det må stilles større krav til utforming av vegens sideterreng for å oppnå noen av de samme kvalitetene som eksisterende veg har. Melhus-parsellen fra Skjerdingstad til Jaktøyen er allerede utbygd. Det er derfor viktig at man drar med seg erfaringer fra dette prosjektet om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, samt å gjøre en vurdering av hva man må ta med seg fra dette delprosjektet inn i de nye delprosjektene for å sikre helhet på stekningen E6 Ulsberg Melhus. På Melhus-parsellen kjører man mye i skjæring eller med støyvoller på siden, noe som fører til at man i store deler kjører i et trangt vegrom. Dette gjør at man delvis mister kontakt med omgivelsene og sammenhengen med hvor man er. Dette bør man unngå i nye delprosjekt. Det å bruke det samme formspråket på noe av vegutstyret og konstruksjonene/elementer fra Melhus-parsellen i de nye delprosjektene vil bidra til å sikre en helhet på strekningen E6 Ulsberg Melhus. Det som skal videreføres er: Runde tunnelportaler Vegetasjonsbruk Flerfunksjonelle kryssinger bygges med kryssing under E6. Støyskjermer Stålfarge på rekkverk og div annet utstyr Undergang ved Røskaft er typisk for undergangene på strekningen. De er trange og mørke og oppleves som lite hyggelige å ferdes gjennom. (Foto: Marianne F. Larsen) Ved Brubakken (Mehus) går E6 i bro over Melhusvegen og en bekk. Dette er et godt eksempel på en flerfunksjonell kryssing for dyr og mennesker. (Foto:Google.no) Ved Halland litt nord for Berkåk er det åpent. (Bilde: Google.no) E6 mellom Sokndal og Støren. Bildet er tatt sør for Korporals bru sør for Støren (Bilde: Google.no) Forbi Melhus kjører man mye i skjæring eller med støyvoller på siden, noe som fører til at man i store deler kjører i et trangt vegrom. (Foto: SVV Vegbilder) Statens vegvesen Vegen i landskapet 6

7 Eksisterende verdier på delprosjektet Røskaft Skjerdingstad Dyrkamark, Gaula, bekker og kantvegetasjon Statens vegvesen Vegen i landskapet 7

8 Konsekvensutredningsverdier langs Gaula Her er det hentet verdier langs veglinja fra Måten de ulike temaene er verdisatt varierer, og det er vanskelig å konsekvensutredningene til kommunedelplanen for E6 sammenlikne på tvers av tema, men verdivurderingene er forsøkt Håggåtunnelen Skjerdingstad. Verdiene som vises er kulturmiljø, synliggjort i fargeskalaen rødt-oransje-gult, hvor rødt er mest viktige viltområder, naturtyper og geologiske forekomster. verdifult, og dermed mest viktig at man hensyntar. Statens vegvesen Vegen i landskapet 8

9 Krysningsbehov Den nye 4-felts E6en, med tilhørende sideanlegg vil bli en gode kryssinger. Store og små dyr, driftskjøretøy, fiskere, vesentlig barriere, både for mennesker og dyr. Det er derfor viktig skolebarn, fotgjengere, syklister, turgåere, bekker og fisk har at barriereeffekten minimeres ved å tilrettelegge tilstrekkelig med krysningsbehov på strekingen. Statens vegvesen Vegen i landskapet 9

10 Reiseopplevelse Reiseopplevelse er den reisendes opplevelse sett fra vegen. Det bør ikke skje alt for mye, men heller ikke alt for lite, slik at Reiseopplevelse bør ha en god rytme og gi den reisende stimulans trafikanten blir sliten eller trøtt. tilpasset fartsnivået. Statens vegvesen Vegen i landskapet 10

11 Tiltak for å ivareta verdier på delprosjektet Røskaft Skjerdingstad. Stedsspesifikke tiltak Statens vegvesen Vegen i landskapet 11

12 Elementer På delprosjektet Røskaft - Skjerdingstad det angitt utformingsdetaljer for noen steder. Dette er omtalt under hvert fagtema og i del 3 Vegen i landskapet. Vegens utforming Vegens profil og linjeføring Langs hele vegstrekningen E6 Ulsberg- Melhus må vegprofil ha rom til midtdeler, samt vegutstyr og sideanlegg på siden. Skisse E6 med H8-vegprofil med midtdeler. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Det må tas hensyn til vegprofil som er brukt på tilstøtende veger/parseller slik at overgangene ikke blir merkbare. E6 skal ha midtdeler som er visuelt åpen. Midtdeleren skal være grønn, og ikke pukk eller løs stein. Dekket i midtdeleren skal være gjennomgående på de kommende delprosjektene. Vegen skal i hovedsak legges inntil overgangssoner mellom landskapstyper (for eksempel skog, dyrkamark, myr) slik at den følger landskapet og ikke bryter seg gjennom det. Skisse av vegprofilet åpent sideterreng. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Vegen legges godt i terrenget og vegens visuelle fjernvirkning minimeres med tilpasning av skjæringer, fyllinger og vegetasjon. Nye E6 Stjørdal- Kvithammar har vegprofil tilsvarende delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad (Foto: Bjørnar Alvin Larsen) Der vegen går gjennom dyrkamark skal vi gjennom overordnet planlegging begrense inngrep og unngå å stykke opp dyrkamark i små enheter eller trekantformet areal. Kulturminner, kulturmiljø og arkeologiske- og geologiske verdier som ligger langs veglinja kan gjerne synliggjøres i veganlegget og bidra til en hyggelig reiseopplevelse, blant annet ved rydde for utsikt til de eller inkludere de i en stopp-/rasteplass eller bussholdeplass. E6 Røskaft Skjerdingstad er en H8- veg med fartsgrense 100km/t, der vegprofilet er 20 meter og tillegg kommer rom til rekkverk, skjermingstiltak og sideanlegg. Vegen har midtdeler og tosidig belysning på hele strekningen. Den kommer til å stykke opp dyrkamarkarealer og tiltak med terrengforming er derfor viktig. Motorvegen følger landskapet og vegetasjonsmønsterets overordnede form. De mindre vegene (lokalvegene) følger de mindre formasjonene i landskapet og vegetasjonen. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir, med kilde SVV fagbok 010 Vegen i landskapet) Statens vegvesen Elementer 12

13 Terrengforming På E6 Ulsberg Melhus tilpasses sideterreng stedet vegen går gjennom. Det skal være avrundede overganger mellom nytt og eksisterende terreng. Sideterrenget utformes slik at man kan unngå rekkverk. Der man berører dyrkamark kan utslakking av sideterreng til helning ca. 1:8 og jordarbeiding være en mulighet slik arealet kan bli dyrkbart. En bratt skjæring kan begrense inngrepet, men nærvirkning og fjernvirkningen skal tas hensyn til. Skisse av skjæring med avrundet topp og med fanggrøft. Det bør unngås å sette igjen mindre bergknauser, spesielt i tosidige skjæringer. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Helningsvinkelen på skjæringer, fyllinger og skråninger bør være slik at terrenget oppfattes som åpent og en naturlig del av landskapet. Av hensyn til erosjon og ras skal alle skråninger ha rassikker helning tilpasset massetypen i skråningen. I sidebratt terreng skal det prioriteres en bratt skråning ved hjelp av jordarmering/ skult plastring framfor terrassering/ trapping. Slakke skråninger brukes for å unngå rekkverk. Det gjør også at vegen blir mindre synlig i landskapet. (Foto: Thuridur R. Stefansdottir) Bevist utforming av fjellskjæring er viktig slik at den blir sikker mot ras og steinsprang, samt ikke blir så synlig på lang avstand. Hyller og terrassering kan være aktuelt der skjæringen er høy. En høy bergskjæring vil kunne medføre mye bergsikring. Sikring med synlig sprøytebetong skal unngås. Andre skjæringsutforminger og sikringstiltak med for eksempel stag, bolt og nett skal prioriteres framfor sprøytebetong. Fjellskjæringer skal ha bred fanggrøft i bunnen. Den skal være en naturlig del av vegkanten og sideterrenget. Grøfta skal være så bred at normal kantklippebredde (6 meter) kan opprettholdes. Terrenggrøfter på topp av skjæring skal gå parallelt med skjæring. Skisse av hvordan terreng bør utformes i løsmasseskjæringer og utlaking mot jordbruksarealer. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Skisse med utslakking av terreng ved dyrkamark. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Skisse av tosidig sidebratt terreng. Fyllingen kan stabillisers med grønn mur, mur eller plastring som tilsås.(ill: Thuridur R. Stefansdottir) Godt eksempel fra Kvivsvegen på terrengforming ved nærføring til vann og kantsone. Vegen ligger på fylling i overgangssonen. Sonen nærmest vannkanten er intakt og arealet mellom vegen og vannkanten er reetablert. Denne løsningen kan også benyttes ved nærføring til dyrkamark. (Foto: Hanne Mørch) Statens vegvesen Elementer 13

14 Vann Elver og bekker På stekningen Ulsberg Melhus skal eksisterende forbindelse for dyr og mennesker langs elvene opprettholdes. Tilkomst til etablerte fiskeplasser skal opprettholdes. Ved fjerning av tilkomst skal ny etableres. Ved kryssing av bekker skal passasje for dyr langs bekken ivaretas. Gytebekker eller bekker med høy naturverdi skal ikke legges i rør. Der det er mulig skal man benytte kulvert eller bru. Omlegging av gytebekker skal unngås og gyte- og oppvekstforhold skal ivaretas. På delprosjektet Røskaft- Skjerdingstad er Loa og Grinnibekken viktige gytebekker. Det skal tas spesielt hensyn til disse ved plassering og utforming av vegen, konstruksjoner og sideareal. Overvannshåndtering Overvannshåndtering skal hovedsakelig skje med åpne grunne grøfter langs vegen og i midtdeleren. De utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsås slik at de blir som en naturlig vegkant. Overvannskummer og sluk plasseres utenfor vegbanen av hensyn til støy, slitasje og reasfaltering. Ved nærføring til vernede vassdrag skal det brukes rensegrøfter med overløp til basseng. De utformes med avrundet overgang til eksisterende terreng og tilsås slik at de blir som en naturlig vegkant. Alternativt brukes kantstein og lukket drenering med utløp til rensebasseng. På delprosjektet Røskaft Skjerdingstad blir det nærføring til vernet vassdrag og rensegrøfter må brukes langs Kleivhammeren, Losen, flomdammene øst for Eidsmo og evt. i skråningen ved Kvål. Skisse av foreslått løsning på utfylling i Gaula for ny 4 felts motorveg med ny kantsone og tilkomst til elva ved Kleivhammaren. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Skisse av filtergrøft med filtermaterialer for opptak og nedbryting av forurensing. (Kilde SVV rapport UTB 2007/2) Gaula er vernet og er viktig lakseelv. Den har egen forvaltningsplan. (Foto: Hanne Mørch) Sedimentasjons- og rensebasseng Vaskevann fra tunnel må gå i lukket system til separat sedimentasjonsbasseng/ rensebasseng. Bassenget plasseres i nærhet til tunnelen og utformes slik at det blir som en naturlig del av veganlegget og landskapet. Der rensebasseng ligger i nærhet til elv må man ta hensyn til flomsone. Alternativt kan bassenget legges inne i tunnelen. På delprosjektet Røskaft Skjerdingstad blir det tre rensebasseng for vaskevann, ett på hver siden av den lange tunnelen og et ved tunnelen ved Kosen. Disse bør plasseres mellom ny veg og åsen, lengst bort fra Gaula. Eksempel på rensebasseng ved tunnel (Kilde: SVV rapport nr. 201) Loa er en viktig gytebekk som må ivaretas ved bygging av ny 4 felt motorveg. (Kilde: fagnotat Omdisponering av vannressursene i Bennavassdraget, Melhus Kommune ) Statens vegvesen Elementer 14

15 Vegetasjon Langs E6 skal hovedsakelig naturen være den dominerende opplevelsen av omgivelsene. Dette gjør at det vil være begrenset vegetasjonsetablerings med tilplanting. Generelt skal sideterrenget og midtdeleren til vegen tilsås med lave arter tilpasset stedet. Det kan være aktuelt å plante på lange ensartede skråninger, i kryssområder og i tettsteder. På publikumsarealer, rasteplasser, rundkjøringer, tettstedssentrum, kollektivknutepunkt og så videre kan det benyttes mer parklik beplantning og arter. Hjorteviltproblematikk tas med i vurderingen av valg av vegetasjon langs vegen. Kantsoner Kantvegetasjon til Gaula og andre elver skal bevares og ivaretas. Hvis den må tas, skal ny tilsvarende vegetasjon etableres med stedegen vegetasjon og arter som naturlig hører hjemme i elvekantskogen. Det er ønskelig med variasjon i nyplantet vegetasjon. Der man skal istandsette kantsonen i elvekorridoren skal den være meter bred. På delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad skal åpning av gjengrodde områder som er potensielle habitater for ripare arter (de som lever på elvebredder) vurderes. Tynning av randvegetasjon er aktuelt der man ønsker å åpne opp uten å fjerne all vegetasjonen. Rydding for utsikt må ha avklarte eiendomsrettigheter før det utføres. Plantearter som er en trussel mot det stedlige biologiske mangfoldet skal ikke plantes. Plantearter som kan framkalle allergi skal ikke plantes i nærheten av gang-sykkelveg, Park and ride, bussholdeplasser, rasteplasser eller andre oppholdsarealer. Ivaretakelse av bevaringsverdig/ vernet vegetasjon Bevaringsverdig og /eller vernet vegetasjon, samt spesielt viktige enkelttrær og vegetasjonsområder, skal beskyttes og sikres i anleggsperioden med blant annet anleggsgjerde eller markering. Anleggsveger og andre midlertidige arealer opparbeides og plasseres slik at verdifull vegetasjon kan bevares. Dette gjelder også permanente driftsveger. På delprosjektet E6 Røskaft Skjerdingstad er beskyttelse og sikring i anleggsperioden spesielt viktig for blant annet kantvegetasjon langs Gaula og bekker, Flomdammene «øst for Eidsmo», naturområdet ved krysset på Losen og bekkene Loa og Grinni. Skisse av kantvegetasjon. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Bilde av ønsket vegkantvegetasjon med gressbakkearealer nærmest vegen og skogen et stykke fra. Grøften er tilsådd og grønn. Trærne/ skogen er utenfor sikkerhetssonen og sikt til vilt og skilt er ivaretatt. Godt eksempel på parklik vegetasjon med oppstammede trær og plenarealer. (Foto: Ingrid Moe Dahl/ Ellen Leinonen) Statens vegvesen Elementer 15

16 Sideanlegg Kryssområder og rundkjøringer Kryssområdene på E6 mellom Ulsberg og Melhus vil bli planskilte kryss med store konstruksjoner i landskapet. De skal være synlige og lettleste for trafikantene. Samtidig må plassering, utforming og detaljering tilpasses naboene og stedet slik at kryssområdene blir som en naturlig del av landskapet. Fotgjengere og syklister skal ha kortes mulig rute gjennom kryssene. Rundkjøringer tilpasses stedene hvor de ligger. Rundkjøringer skal utformes slik at de er gjenkjennbare for de som ferdes på vegen. Dette kan gjøre med spesiell utforming av sentraløy med blant annet lys, beplantning, dekkematerialer og/eller objekter. Kollektivtiltak Kollektivpunkt med parkering for bil og sykkel (Park and ride) plassers i kryssområder. De skal utformes slik at de inviterer til en god reise. Utstyr og materialer på plassen skal ha høy og holdbar kvalitet og ivareta alle reisende (fotgjengere, syklende og kjørende), samt være enkle å drifte og vedlikeholde. Bussholdeplasser og parkeringsareal plasseres slik at de blir attraktive og omstigningsavstand mellom buss-buss og bil/ sykkel-buss blir minst mulig. Beplanting og belysning kan være av parkmessig karakter, men skal tilpasses stedet området er på. Det bør være utsikt til for eksempel landemerker eller vann fra bussholdeplass. Bussholdeplasser skal utformes universelt slik at de inviterer til en god reise. Utstyr og materialer skal ha høy og holdbar kvalitet. Bussholdeplassen skal ha lett tilkomst og ha god forbindelse for de reisende. Det skal være busskur og sykkelparkering på holdeplassene. På delprosjekt E6 Røskaft Skjerdingstad er det planlagt Park and ride i tilknytning til kryssområdet på Ler. Det kan hende det blir Park and ride på nytt kryssområde på Skjerdingstad også. Vedlikeholdslommer og havarilommer Utforming av og utstyr til vedlikeholdslommer i tilknytning til trafikktekniske installasjoner skal være gjennomgående for strekningen E6 Ulsberg Melhus. Den kan godt plasseres i samband med havarilommer. Det skal være jevnlige havarilommer på 4 felts motorveg. Plassering av og utstyr til havarilommer skal være slik at de lett oppfattes av trafikantene. Den skal utformes likt på strekningen E6 Ulsberg Melhus og inngå som en naturlig del av veganlegget. Vedlikeholdslomme og havarilomme skal utformes slik at de ikke blir rasteplass eller stopp-plass for langvarig opphold. Bomstasjoner Bomstasjonene på strekningen E6 Ulsberg - Melhus skal ikke stå for tett inntil konstruksjoner og landemerker, samt ikke i åpne områder med utsikt. Hvileplasser, kontrollplasser og rasteplasser Det skal være jevnlige hvileplasser for langtransport på strekningen E6 Ulsberg - Melhus. De skal utformes slik at de inviterer til stopp, rast og et hyggelig opphold for de som kjører langtransport Kontrollplasser på strekningen E6 Ulsberg Melhus skal utformes og plasseres slik at de er hensiktsmessige for formålet sitt, men samtidig være en naturlig del av omgivelsene det er i. Det skal være jevnlige rasteplasser på strekningen E6 Ulsberg - Melhus. Rasteplasser skal utformes slik at de inviterer til stopp, rast og et hyggelig opphold. Utstyr og materialer på plassen skal ha høy og holdbar kvalitet, og ivareta de som skal bruke plassen. Beplanting og belysning kan være av parkmessigkarakter, men skal tilpasses stedet rasteplassen er på. Det bør være utsikt til for eksempel landemerker eller vann. Den skal ha en åpen lokalisering og sikres mot hærverk, samtidig bør den skjermes fra vegen. På delprosjekt Røskaft Skjerdingstad er det ingen hvileplasser, kontrollplasser eller rasteplasser Godt eksempel fra E39 Børsa bussholdeplass med sykkelparkering og Park & Ride plasser (Foto: SVV Håndbok 232, side 59) Eksempel på utforming av bomstasjon. (Foto: SVV) Statens vegvesen Elementer 16

17 Konstruksjoner Kryssinger På E6 Ulsberg- Melhus samles kryssinger for ulike formål slik at det muliggjør flerfunksjonelle konstruksjoner, for eksempel ved at driftsunderganger, bekkekryssinger, lokalveg og tursti kombineres. På den måten får man en sikker kryssing av vegen. Der man har mulighet skal man velge bru framfor undergang/ kulvert og vegfylling. Kryssing kun for myke trafikanter gjøres med overgang framfor undergang. Skisse med eksempel på flerfunksjonell kryssing der tursti, bekk og dyr krysser under E6. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Underganger og kulverter Underganger skal ha en åpen, avrundet lysåpning og være godt belyst. En undergang skal være attraktiv å bruke og føles trygg. Den kan være for driftskjøring, myke trafikanter og dyr. Terrenget på utsiden skal være åpent slik at lys kommer til og sikt til syklister og andre trafikanter er ivaretatt. Vingemurer skal gå parallelt med bilvegen. Bruk av vingemurer skal unngås der det er mulig og terrengtilpasning skal prioriteres. Kulverter for større bekker skal være flerfunksjonelle slik at det er plass til at vann, dyr og myke trafikanter kan krysse vegen. De skal ha en åpen og avrundet lysåpning. Ved bruk av kulvert eller rør for kryssing av gytebekker og andre bekker, skal disse utformes rett med tanke på lengde, fall, lysåpning, bunnsubstrat og sikring av minimumsvannstand for å ivareta hensyn til fisk og kryssingsmuligheter for mindre dyr. Løsninger med bruk av bruer og kulverter med naturlig bunn prioriteres framfor rørkulverter. Undergang kan erstattes med bru for å få større lysåpning. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Godt eksempel på utforming av undergang (Ill: SVV) Tverrsnitt av kombinert vannkulvert og turveg/driftsundergang. Vannkulverten kan godt ha naturlig bunn i stedet. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen/ Hanne Mørch ) Eksempel fra Rv 35 Lunner hvor det er lagt til rette for båre vann og landlevende dyr. (Foto: SVV Håndbok 242 side 62) Statens vegvesen Elementer 17

18 Bruer Konstruksjon, pilarer, terrengtilpasning og rekkverk er vesentlige elementer i det visuelle bildet av brua. Disse elementer blir ofte kun vurdert i forhold til gitte krav uten hensyn til det helhetlige bildet som summen av alle disse elementene utgjør. (fra Statens vegvesens Utforming av bruer, 2012). Alle nye bruer i prosjektet skal vurderes med hensyn til arkitektur og omgivelser. Bruenes utforming bør differensieres utfra hvor synlige og viktige de er for omgivelsene Generelt for bruene på prosjektet E6 Ulsberg Melhus er at de må være lange nok og ha god lysåpning. De må ligge godt i terrenget og brufyllinger må gis gode overganger til omkringliggende terreng. Pilarene skal være runde eller ovale. På E6 Ulsberg - Melhus må bruer som krysser elvene Gaula, Sokna og Orkla ha plass til tursti og kantvegetasjon under brua, slik at ferdsel langs elva ivaretas. Bruene skal ikke ha kabler, tårn og annet som kan medføre kollisjon med fugler. Nye lokalvegbruer som krysser Gaula og andre elver skal ha tilsvarende likt utrykk som eksisterende lokalvegbruer på strekningen. Motorvegbruer som kysser bekker og daler må være så store at landbrukskjøretøy, turgåere og dyr kan passere under brua for å ivareta kryssingsmulighetene. Brupilarer plasseres slik at de ikke endrer strømningsforhold negativt i Gaula eller andre elver og bekker. De plasseres på langs med elvas strømretning. Søyler i elva skal plasseres mest mulig parallell med elvestrømmen og færrest mulig søyler i elva. Ved plassering av pilarer skal det tas hensyn til viktige gyteområder. Bruer som går over E6 skal ha slank konstruksjon med avrundet langside. De skal ikke ha høye tårn. Siktsone og kjørefelt skilles med materialer i dekket. Aktuelle løsninger kan være bankett og forsterket kantoppmerking (sinusriller og/eller lys). Løsningen må være støysvak. I den tørre sonen under bruene legges et fast steindekke med definert kant. Slukneløp plasseres slik at det ikke kommer rett over sti, vei, bekk eller elv under brua. På delprosjekt Røskaft og Skjerdingstad skal motorvegbruene som krysser Gaula ha uttrykk og utforming tilsvarende Melhusbrua. Stålbjelken på E6 bruene kan ha farge. Tverrsnitt på forslag til E6 bru over Gaula ved Kvål. To parallelle stålkassebruer med føring 15,0 m, der begge bruene har breddeutvidelse for stoppsikt. (Ill: Bjørnar A. Larsen) Tverrsnitt på forslag til E6 brua ved Røskaft. (Ill: Bjørnar A. Larsen) Bruene forskyves i lengderetning slik at søyler blir parallelle med elvestrømmen. (Ill: Bjørnar A. Larsen) E6-bruene som krysser Gaula mellom Røskaft og Skjerdingstad skal har utforming tilsvarende Melhusbrua. Det er farge på Stålbjelken under brua. (Foto: Bjørnar A. Larsen) Brupilarer på E6 bruene på Røskaft Skjerdingstad utformes som brupilarene på Melhusbrua (Foto: Bjørnar A. Larsen) Statens vegvesen Elementer 18

19 Overgangsbruer Bruer som går over E6 skal ha runde pilarer. Lysmaster bør unngås oppå brua. Areal under bru belegges i samme bredde som brua med stein. Felt med stein avsluttes med en stram linje mot terreng. Bruene skal ha bredde nok til gang/sykkelveg. Oppriss over overgangsbru over E6. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Tverrsnitt på overgangsbru med gangsykkelveg. (Ill: Bjørnar Alvin Larsen) Bru på nye E6 Stjørdal Kvithammar har det uttrykket som ønskes. De er slanke og har runde pilarer. (Foto: Bjørnar Alvin Larsen) Statens vegvesen Elementer 19

20 Tunnel Tunnelportaler med påhugg skal gå naturlig inn i landskapet og ikke være framtredende. Høye skjæringer over tunnelportal skal dempes ned med jordskråning. Tunnelportal skal være avrundet. Inntrykket av tunnelen innenifra skal være lys og åpen. Det skal være lyse vegger og god belysning. Tunnelrekkverk skal være likt med vegrekkverk, som er rørrekkverk. Rekkverksender skal hovedsakelig gå inn i terreng slik at bruk av terminaler holdes på et minimum. Det må være mange sluk av hensyn til vaskingen. Slukrister plasseres utenfor vegbanene. Tverrsnitt av miljøtunnel på Kosen og tunnelen mellom Evjen og Losen. Avstanden mellom tunnelløpene vil bli større en skissert. (Ill. Bjørnar A. Larsen) Tekniske installasjoner skal være i henhold til HB 021 tunnelklasse E. Levetidskostnader (LCC) skal ligge til grunn for alle installasjoner. Tekniske bygg til tunnel er visuelle bygg i veganlegget som krever stor bevissthet. Det plasseres ved portaler i forbindelse med nødstasjon/branntablå, snunisje og antennemast for nødnett, radio og mobilnett. Plassering skal være slik at bygget ikke blir framtredende i landskapet og det kan godt inngå i tunnelkonstruksjonen. I tillegg skal det ca. pr meter inne i tunnelen være egne bygg bak veggelementet. Utformingen av tekniske bygg tilpasses stedet det er på, og skal ha materialer med høy og holdbar kvalitet. Nødtelefonkiosk skal være lett synlig og ha god tilkomst. Teknisk rom plasseres hensiktsmessig inne i tunnelen i forhold lys, vifter og nødnett installasjoner. Høyspentinstallasjoner legges ved tekniske rom. Spenningsnivå høyspent skal ikke kunne påvirke tunnelens installasjoner. Godt eksempel fra Kvivsvegen på utforming av tunnelåpning og terreng slik det ønskes på prosjekt E6 Ulsberg Melhus, og spesielt på tunnelene på delprosjekt Røskaft Skjerdingstad. (Foto: Hanne Mørch) På delprosjekt Røskaft Skjerdingstad trekkes tunnelportalene så langt ut at jordskråningene over portalen virker naturlig i terrenget og får en rassikker helning. Utformingen for øvrig skal være tilsvarende som vist på bildet. Tunnelåpning på miljøtunnel på Kosen skal være avrundet tilsvarende miljøtunnelen på Hofstad i Melhus Kommune. Statens vegvesen Elementer 20

21 Murer og plastring Murer brukes for å ta opp høyder eller som forstøtning til bratte skjæringer og fyllinger. Murene tilpasses det stedet de er på, men de skal være gjennomgående i materialbruk for vegtypene motorveg, lokalveg og gang- og sykkelveg slik at man ikke blander for mange materialer. Aktuelle materialer er naturstein, plasstøpt betong, grønn mur og gabion. Naturstein, enten som tørrmur eller forblending, prioriteres høyest i tettsteder. Natursteinmurer og forblendinger skal ha steinstørrelse, fugeavstand og jevnhet tilpasset trafikanttype (gående/syklende, kjørende) og trafikantens hastighet og de som ser muren, for eksempel vil lav fart (ganghastighet) innebære mindre steinstørrelse og fugeavstand og større jevnhet enn høy fart (motorveg). Lokal muringsstein foretrekkes. Murer bør ha helling 3:1. Steinen legges med horisontale fuger og horisontal avslutning på toppen. Murer skal bygges med forbandt mellom steinene uten gjennomgående vertikale skift. Gabioner kan brukes hvor det er skråninger og man har knapt med plass. Eller der man ønsker at muren skal bli en naturlig del av landskapet. Metallnettene til gabioner må være stive og ikke sige sammen over tid. Hullstørrelse tilpasses steinstørrelse. Muren bør ha helning 8:1. Nettet fylles helt ut til alle sider med sortert tunnelstein i små fraksjoner eller lokal stein. Plasstøpt betongmur brukes på steder der det ikke er natursteinmur eller gabioner. Den skal tilpasses stedet. Type forskaling på betongmurer skal vektlegges i utformingen og overflatestruktur tilpasses trafikantens hastighet og de som ser muren. Der tagging kan blir et problem skal overflaten behandles. Løsmasseskjæringer plastres. Plastringen skal utformes slik at det blir som en naturlig del av anlegget. Plastringsmetode tilpasses stedene, men den skal være gjennomgående i materialbruk for vegtypene motorveg, lokalveg og gang- og sykkelveg på strekningene slik at man ikke blander for mange materialer. Mulige metoder er steinplastring, tilsåing, fylling, bruke mur eller gabioner for å fange opp sigemasse. På delprosjekt Røskaft Skjerdingstad er det i Del 3 Vegen i landskapet vist ulike steder hvor det er behov for murer og plastring, samt hvilken type mur eller plastring som prioriteres. Eksempel på en gabionmur med sortert stein (Foto: fhbrundle.com) Forblending av betongmur og terrengforminger gjort på en fin måte på undergangen ved Marienborgtunnelen i Trondheim. (Foto: Knut Opeide) Godt eksempel på plastring på løsmasseskjæring som er tilsådd. (Foto: Googlemaps) Grønn mur fra Skjæringen i Trondheim. Muren er bygd med geonett og torvblokker. (Foto: Hanne Mørch) Statens vegvesen Elementer 21

22 Vegutstyr Rekkverk og gjerder Rekkverk og gjerder krever bevissthet i bruk og plassering, blant annet vegrekkverk, brurekkverk, tunnelrekkverk, midtdeler, ledegjerder, viltgjerder, sikkerhetsgjerder og enkelgjerder. Bru- og tunnelrekkverk er omtalt under konstruksjoner. Det skal være gjennomgående rekkverkstyper og gjerdetyper på hele strekningen, slik at det blir en enhetlig stil. Fargen skal være metallgrå. Vegrekkverk skal være åpent (gjennomsebart) og ha en enkel stil, slik som rørrekkverk. Bruk av rekkverk skal holdes på et minimum og det skal prioriteres å bruke terrengforming sikringstiltak. Midtdeler skal ha åpent ett-rørs rekkverk. Dette for at småvilt, og vann skal kunne passere uten hinder. Åpent rør-brurekkverk med runde, myke former som også gir god sikkerhet mot skade. Vegrekkverk skal være gjennomgående over brua slik at man ikke får et klart skille på brurekkverk og vegrekkverk (Foto: Vik Ørstad) Rekkverksender skal hovedsakelig gå inn i terreng. Bruk av terminaler skal holdes på et minimum. Brurekkverk skal være åpent (gjennomsebart) og ha en enkel stil med rør, slik som vegrekkverket. Overgangen mellom brurekkverk og vegrekkverk skal være avrundet. Vegrekkverk skal være gjennomgående over brua slik at man ikke får et klart skille på brurekkverk og vegrekkverk. Brøytesikring av brua skal ivaretas der dette er aktuelt. Viltgjerder plasseres slik at de tilpasses terrenget de står i. Viltgjerdene skal lede viltet til en sikker kryssing av vegen. De skal være minimum 2,5 m høye. Endelig plassering av viltgjerder utarbeides av fagkyndig person. På toppen av bergskjæringer og tunnelportaler skal det være sikkerhetsgjerder. Gjerdene plasseres slik at de ikke blir så synlige fra vegen og tilpasses terrenget de står i. Der man må ha sikkerhetsgjerde og viltgjerde på samme sted benyttes viltgjerde som sikkerhetsgjerde. Plassering av og materialet i de enkle gjerdene tilpasses stedet de skal stå, men de skal ses i sammenheng med andre tilsvarende og eksisterende gjerder på stedet. Vegrekkverket skal være åpent rørrekkverk (Foto fra formingsveileder til E6 Østfold) Midtdeleren skal ha åpent ett-rørsrekkverk i midtdeleren slik at småvilt og vann kan passere uten problem (Foto: Vik Ørstad) Skisse med overgang mellom Vegrekkverk og brurekkverk. På blant annet overgangsbruer over E6 må det være brøytesikkert rekkverk. Det skal også være i type åpent rørrekkverk. Farge skal være grå (Foto: Vik Ørstad) Statens vegvesen Elementer 22

23 Støyskjermingstiltak Bruk av støyskjermer skal begrenses på E6 Ulsberg - Melhus, men problem med støy fra vegen skal ivaretas med støyskjermingstiltak. Bruk av områdeskjerming eller stedskjerming tilpasses hvert enkelt støytilfelle, men sees i sammenheng med vegen for øvrig. Skisse på støyskjerming med skjerm. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Støyskjerm og støyvoll skal være tett. Det skal ikke være åpning mellom skjermvegg og terreng. Det skal være mulighet for å justere skjevheter. Støyvoll skal velges fremfor støyskjerm og vegen legges lavt framfor høyt der det er hensiktsmessig. Kombinasjonen voll og mur kan benyttes som alternativ til støyskjerm der det er nokså smalt. Eksempel på støyvoll på E6 ved Melhus. Slik voll bør helst kun brukes ensidig. Det er uheldig å ha tosidige voller fordi vegen bli liggende i en sjakt og det forringer reiseopplevelsen. Ved bruk av støyskjerm skal det benyttes skjermer som ikke «setter seg» og som er enkle å drifte og vedlikeholde i framtiden. Der tagging er et problem skal dette tas hensyn til i utforming og detaljering av støyskjermen. Støyskjerm på toppen av bratte voller skal unngås. Det skal være mulig å gå foran og bak støyskjermen. Skisse på støyskjerming med voll. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Jersey betongrekkverk skal ikke benyttes som støyskjermingstiltak. Skisse på støyskjerming med kombinasjon mur og voll. Dette er ikke aktuelt på delprosjekt Røskaft Skjerdingstad. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Eksempel på løsning med muligheter for å justere skjevheter, og som er enkel å bytte ut deler på. Støyskjermen må være tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold fra begge sider. Statens vegvesen Elementer 23

24 Belysning All belysning på strekningen Ulsberg Melhus skal ses i sammenheng med tilstøtende veger og områder slik at det blir en helhetlig belysningsplan. Planen lages av lyskyndig fagperson. På delprosjektet Røskaft - Skjerdingstad skal det være tosidig belysning fordi åpen, enkel midtdeler ikke tillater sentrert belysning på vegen. Antall lysstolper skal holdes på et minimum for å holde vegens sideareal åpent og redusere antall påkjørselshinder. På strekningen Trondheim Støren er det vedtatt at det skal være vegbelysning på E6. Det skal være strekningsbelysning. Belysningsnivå skal være i henhold til HB 264. Det skal benyttes det nyeste av teknologi (f.eks LED) som regulerer lysnivå trinnløst. Styre-overvåkningssystem skal etableres. Eventuelle gangfelt lokalveier skal ha intensiv eller forsterket belysning. Ved nærføring til elver skal man unngå lys mot elva av hensyn til fisk. Avskjermingstiltak mot elv må da iverksettes. Tunneler skal ha romlig belysning og sentrisk belysning. Belysningsnivå skal være i henhold til HB021. Lysnivået i innkjøringssonene i tunnelen tilpasses målt adapsjonsluminans i cd/m2 ved portaler. Det skal være det nyeste av teknologi (f.eks LED) som reguleres trinnløst i alle soner i tunnelens lengde. Soner reguleres av egne sensorer. Det skal etableres LED induktiv bankettbelysning som ekstra ledelys, samt forsterket markering av rømningsveger. Ved hver rømningsveg inne i tunnelene skal det være grønt lys rundt åpningen. Lysnivå på gang- og sykkelveger skal være i henhold til HB 264. Der kjøreveg og gang-/sykkelveg går parallell inntil hverandre skal lysstolpe for vegbelysningen stå på utside av sykkelveg. Dette for å få best mulig lys på gang-/ sykkelvegen. Der dette ikke er mulig skal vegbelysning og gang-/sykkelvegbelysning være på samme stolpe mellom vegen. Det er ikke tilstrekkelig å ha veglys på motsatt side av vegen som også skal lyse opp gang/ sykkelveg. På konstruksjoner skal overganger og underganger ha LED lister i rekkverkskonstruksjon, samt LED armaturer i vegg /tak-hjørne. På teknisk rom skal det være belysning over eller ved dør. Skilt skal ha overhengende LED lister. Effektbelysning kan benyttes i kryssområder eller sentrumsområder. Effektbelysningen skal tilpasses sted og funksjon. Skisse av vegbelysning på delprosjekt Røskaft Skjerdingstad. (Ill: Thuridur R. Stefansdottir) Eksempel på LED bankettbelysning (Foto: Håkon Neergaard) Eksempel på romlig belysning og bankett belysning i tunnel. Det er et sikkerhetsgrep som også bidrar til positiv reiseopplevelse for de som kjører i tunnelen. (Foto: Håkon Neergaard) LED markeringslys for rømningsveg i tunnel er en nødvendighet som også bidrar til å skape variasjon i en monoton tunnel. (Foto: Håkon Neergaard) Statens vegvesen Elementer 24

25 Skilt og skiltportaler På E6 Ulsberg- Melhus skal bruk av skilt og skiltportaler holdes på et minimum for å holde vegens sideareal åpent og redusere antall påkjørselshindere. Skilt og skiltportaler plasseres slik at de ikke hindrer sikt til landemerker eller oppfattes som visuelt støy fra omgivelsene rundt vegen. Det skal ikke henge skilt på brukonstruksjoner. For tosidig skilting i samme retning kan skilt settes på midtdeler, men det foretrekkes å ha skilt på hver side av vegen. Det skal ikke være noen skilt på lysmaster. En skiltmast er mer gunstig enn to stolper med hensyn på vindskade og drift av skilt. Eksempel på skiltmast (Foto: Håkon Aurlien) Skiltportaler skal ikke ha støttestolpe i midtdeleren. Stolpene føres ned utenfor sikkerhetssonen. Ved behov for sikkerhetsbuffer skal vold som er tilpasset landskapet og stedet benyttes framfor rekkverk. Det skal legges opp til dynamisk fartsgrense og informasjon, og skiltene må være tilpasset dette. Skiltbruk og skiltplassering skal ikke fremstå som dette eksemplet. Dette tilfredsstiller ikke ambisjonsnivået mht. visuell kvalitet. (Foto: Kjell Wold) Statens vegvesen Elementer 25

26 Teknisk skap i dagen og ITS installasjoner Tekniske skap til bomstasjoner og elektroinstallasjoner krever bevist plassering for at de ikke skal virke dominerende eller negativt påvirke helhetsinntrykket av vegen. Det skal være vedlikeholdslommer tilknyttet installasjonene. Tekniske skap til bomstasjoner må ligge sentralt ved vegteknisk utstyr på grunn av lengdebegrensning på kabel. De plasseres skjult hvis det er mulig på stedet. Elektroinstallasjoner til skilt, bommer og rødt stoppsignal (varsellys) skal ha lokalt plasserte styreskap. Monumentale objekter Monumentalt objekt kan være kunstinstallasjon eller objekt som står langs vegen for å gi trafikantene en positiv opplevelse, og/eller bidra til stedsgjenkjennelse. Monumentale objekt kan på strekning E6 Ulsberg - Melhus brukes på noen få steder. Blant annet kan det brukes i kryssområder med andre hovedveger (Ulsberg, Berkåk, og Støren), i tettsteder eller på rasteplasser. På delprosjektet E6 Røskaft- Skjerdingstad er det ikke planlagt steder med noen monumentale objekt Teknisk rom for trafikkteknisk utstyr og vegbelysning plasseres i alle sentrale kryssområder, og/ eller gjerne skjult i konstruksjonen. Føringsvegen for teknisk infrastruktur skal samles i en trase der dette er mulig. Det skal ikke være synlige føringsveger for infrastruktur i brukonstruksjoner eller tunnel. Det skal generelt benyttes OPI kanaler. Automatiske styrbare bommer skal benyttes på hovedveg, ramper og ved tunnel. Bommer skal være svingbare. Eksempel på nødkioskutforming. Bildet er fra Eikåstunnelen. (Foto: SVV) Vegen skal ha disse Intelligente transportsystemene (ITS): Fullgrafisk LED-skilt (RGB)/fritekstskilt trafikkinformasjon Tellepunkt Infotavler busslommer Dynamiske fartsgrenser ITV kamera Bomstasjoner, tekniske skap, tekniske rom eller tekniske installasjoner skal ikke fremstå som dette eksemplet. De tekniske byggene og rekkverket tilfredsstiller ikke ambisjonsnivået mht. visuell kvalitet. Betongrekkverk skal ikke benyttes. (Foto fra formingsveileder Harstadpakken) Statens vegvesen Elementer 26