Kan utbedring av eksisterende veg gi god arkitektur? Trond Arne Stensby SVV Reg Øst Oddny Gudmundsdottir SVV Reg Øst

Transkript

1 Kan utbedring av eksisterende veg gi god arkitektur? Trond Arne Stensby SVV Reg Øst Oddny Gudmundsdottir SVV Reg Øst

2 Påstand: JA! Flere (gode) grunner for å ha fokus på god arkitektur på landevegene: Vise fram kulturlandskapet og landet (på veg mot turistvegene) Spille på særegenhetene for landsdelene Gi god kjøreopplevelse hindre kjedsomhet trafikksikkerhet Kanskje alle landevegene i Norge burde ha status som turistveger??!!

3 George Washington Parkway. Eksempel på godt veganlegg. Enkelt, funksjonelt og vakkert.

4 Gardermoen-Biri Fra avkjøringa til Gardermoen til Biri, men E6 n fortsetter som plan- og utbyggingsprosjekt helt til Otta 110km utvikling av eksisterende 2-felts veg til 4-felt Går gjennom alle typer topografi: flate Romerike, fjellskjæringer, nærføring til Mjøsa i sidebratt terreng, gjennom flate jordbruksbygder, krysser Mjøsa i 1,5 km bru. Norges 3/4 lengste bru Alle typer planfaser og byggefaser samtidig (planstart i 1998) 160 eksisterende konstruksjoner som skal håndteres

5 E6 Gardermoen-Biri

6 E6 Gardermoen-Biri Første prosjektlederen (Jørn Reinsborg): Vi skal først og fremst lage en vakker veg (ikke først og fremst en billig eller sikker eller framkommelig eller..)

7 Vi satte følgende 5 (suksess?) kriterier tidlig på dagsorden: 1. At vegen skal ligge på terreng. Dette gjør at vi får utsyn. Fordi vi skulle utvikle eks veg, og bruke den mest mulig ble dette mulig 2. Fravær av full vegbelysning. Sterkt trafikkert 2-feltsveg blir moderat trafikkert 4-felt. Ikke behov for full belysning. Vegbelysning gir forurensning både når det er mørkt og lyst 3. Generell gjerrighet på vegutstyr. Igjen: moderat trafikkert landeveg.. Hovedprinsipp å forme sideterreng slik at siderekkverk unngås 4. Rusttregt stål i vegutstyr som demper forurensingen ytterligere 5. Highlights med jevne mellomrom i form av spenstige bruer, spesielle kryssutforminger, rasteplasser, effektbelysning av objekter osv

8 Satte trøkk på arbeidet med å lage prosjektets formingsveileder: Er et tvers gjennom tverrfaglig produkt (geometri, konstruksjon, landskap, støy, vilt, alt), ikke et sektortenkeprodukt.. Har blitt en manual som brukes i all planlegging og bygging Er godkjent og har formell status som styringsdokument for prosjektet

9 1. Vegen ligger på terreng, utfordringer i forhold til støy (mer lokal skjerming), men er veldig positivt i forhold til utsyn, landskap, terrengbehandling, drenering, massebalanse osv

10 2. Fravær av lys. I stedet for full vegbelysning har vi et stort prøveprosjekt med ledelys. Dette har vi nå evaluert og resultatene er entydige: på slike veger er trafikkmønsteret og ulykkesfrekvens helt likt med sammenlignet vegstrekning med full vegbelysning, på E18 på sørlandet.

11 2. Fravær av lys. I stedet for full vegbelysning har vi et stort prøveprosjekt med ledelys. Dette har vi nå evaluert og resultatene er entydige: på slike veger er trafikkmønsteret og ulykkesfrekvens helt likt med sammenlignet vegstrekning på E18 på sør landet

12 3. Gjerrighet på vegutstyr. Påstand: Norske veger blir mer og mer nedlesset med vegutstyr, er alt dette nødvendig? Planering av sideterreng i stedet for siderekkverk. Utvidelse av sikkerhetssonen fra 8-10 meter fører i stedet til rekkverk. Det beste blir det godes fiende.

13 3. Gjerrighet på vegutstyr. Påstand: Norske veger blir mer og mer nedlesset med vegutstyr, er alt dette nødvendig? Planering av sideterreng i stedet for siderekkverk. Utvidelse av sikkerhetssonen fra 8-10 meter fører i stedet til rekkverk. Det beste blir det godes fiende.

14 4. Bruk av rusttregt stål (Cor-Ten stål) i vegutstyr. Denne natur overflaten vil ytterligere dempe uttrykket av vegutstyret og mer framheve landskapet som vegen går i. Også robusthet i forhold til drift og vedlikehold selvreparerende. Positivt i forhold til Miljø: unngår overflatebehandling.

15 4. Bruk av rusttregt stål (Cor-Ten stål) i vegutstyr. Denne natur overflaten vil ytterligere dempe uttrykket av vegutstyret og mer framheve landskapet som vegen går i. Også robusthet i forhold til drift og vedlikehold selvreparerende. Positivt i forhold til Miljø: unngår overflatebehandling.

16 Værbestandige karbonstål bruk, erfaringer og korrosjonsmekanismer i ulike miljøer. Forbedringer Sinkplater i alle skjøter? Dreneringshull i profiler Alt som graves ned forsinkes Vurdere mulighet for å bytte til Cu- Ni stål. Spesielt for stål som står i sprutsonen for salt. Alternativt, vurdere bruk av overflatebehandling, f. eks Patina Forma Vurdere årlig vask av elementer innenfor sprutsonen, eventuelt i de første 5 år, bruk av chlor*rid En kortfattet gjennomgang av rapport utarbeidet av TI

17 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

18 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

19

20 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

21 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

22 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

23 5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

24 Oppsummering: Planlegge et stort og langt prosjekt Bevissthet. Likegyldigheten er et godt resultat s verste fiende. Vi får bare et produksjonsprodukt fra konsulentene, ingen gjennomanalyserte løsninger. Vi må lede dem!! Tverrfaglighet!! Sektortenking er også et godt resultat s verste fiende. Eks VTS og trafikkstyring Stor utfordring med stadig endring og skjerping av normaler og kjøreregler: stoppsikt, sikkerhetssonebredder, geometri, skiltplassering frihøyder osv, osv. Dette gjør det snart umulig å planlegge med helhet og likhet. Vi må ha kultur og regime for å prøve nye ting uten at det skal bli krig mellom VD og regionene. Hard kjerne som følger prosjektet over lang tid

25 Takk for oppmerksomheten