Erfaringssamling Plan Drift og vedlikehold

Transkript

1 Erfaringssamling Plan Drift og vedlikehold Vegdrift 2013 vinterdrift Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Bilder hentet fra: Erfaringsamling Plan Drift og vedlikehold Opplæring i vinterdrift for operatører. Driftskontrakter med oppstart 2013

2 Hva jeg skal snakke om.. Bakgrunn for og hensikt med erfaringssamling Drift og vedlikehold i planprosessen Fokusområder ift vinterdrift Gode og dårlige eksempler på håndtering av vinterdrift

3 Bakteppe: Stort forfall på veg og jernbane > lage bedre og mere varige løsninger

4 Bakteppe: D/V i fokus hos politikere og beslutningstakere

5 Bakteppe: Klima i forandring «mere nedbør» «Ikke kjør gjennom Østerdalen»

6 Bakteppe: Økte krav fra brukerne Forutsigbarhet Fremkommelighet Trafikksikkerhet Øke standard fjerne etterslep Øke investeringsnivå Effektive planprosesser...

7 Bakgrunn for og hensikt med erfaringssamlingen Svv ønsker: -fokus på helhetlig planlegging av veganlegg -utvikle prosesser, kompetanse, metoder og verktøy -ivaretar alle viktig forhold i et livssyklysperspektiv -velge de beste totalløsninger

8 Bakgrunn for og hensikt med erfaringssamlingen Virkemidler: - tverrfaglig deltakelse i prosjektene - d/v som en integrert og naturlig del av planprosess - videreformidle «de gode løsningene» og lære av «de andre» brukervennlighet effektiv gjennomføring av drift og vedlikehold kostnader for drift og vedlikehold utvikle erfaringssamling med gode og «dårlige» eksempler, som et hjelpemiddel både i planleggings- og byggefasen. primær målgruppe: Vegplanleggerne

9 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Hb 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter Regulerer krav til hvordan prosjekter skal drives i regi av Svv Styrende dokument/sjekkliste for å sikre kvalitet i prosjektet - «plikt» til å opprette ulike (fag)grupper, spesielt på store og sammensatte prosjekter, sikre tverrfaglig kompetanse... - gir krav og føringer som tilsier at d/v bør ha sin rettmessige plass i planprosessen. => MEN SVÆRT ULIK PRAKSIS I GJENNOMFØRING

10 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Hb 017 Veg- og gateutforming B Gågate..Bredde på langsgående areal uten faste hindringer for utryknings- kjøretøy, drift og vedlikehold samt varelevering bør være 3,5 m... E Utforming av busslomme ved bygging av ny veg... Busslomme med refuge bør ha 4 m bredde av driftshensyn... E.5.1 Etablering av belysningsanlegg... Vegbelysning anbefales når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget...

11 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Hb 017 Veg- og gateutforming E.9 Bruer og tunneler (...krav til kjørefeltbredder på bruer...) Bredde mellom rekkverk på bruer på 1-felts veger skal være 6,5 m. Fortau eller g/s-veg skal ha uendret bredde over bru. Fortau skal minst være 2,5 m bredt G/s-veg adskilt fra kjørebanen med rekkverk, skal ha fri bredde mellom rekkverk på min 3m Separat bru for gang-/sykkeltrafikk skal ha minimum fri bredde mellom rekkverk på 3m Ulik varmekapasitet mellom veg og bru kan føre til is på brua mens vegen fortsatt er fuktig... øker risikoen for tap av veggrep... anbefaler at stigning reduseres ift maks. krav for veg F2 Framkommelighet dimensjonerende kjøremåte... Når et veg- eller gateanlegg dimensjoneres for personbil (P), må framkommeligheten for brannbiler (lastebiler) og vedlikeholdsmaskiner vurderes særskilt...

12 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Hb 017 Veg- og gateutforming F.4 Fri høyde..hovedregel: veger/gateareal skal bygges for kjøretøy med høyde inntil 4,5m For bruer over veg eller bruer med overliggende bæresystem + sikkerhetsmargin på 0,20m, byggetoleranse 0,10m, toleranse vedlikehold slitelag 0,10m. -> Krav til minste frihøyde 4,90 m. Gang- og sykkelveger bør bygges for vedlikeholdskjøretøy med høyde minst 3,0 m, + sikkerhetsmargin på min 0,05 m, 0,10 m i byggetoleranse, toleranse vedl. av slitelag, samt økt fare for isdannelse, spesielt i endene av underganger. ->Krav til minste frihøyde 3,10 m. Jordbruksunderganger forutsettes bygget for jord-/skogbruksmaskin med høyde 4,0m, + sikkerhetsmargin min 0,05 m, byggetoleranse 0,10 m, toleranse vedl. av slitelag 0,10 m. -> Krav til minste frihøyde 4,20 m. Minste fri høyde for gående (fortau) er 2,25 m i forbindelse med byggverk og skilt. Oppsummert: Noen få konkrete «knagger» for vegplanleggeren...

13 Drift og vedlikehold i planprosess - rammebetingelser Hb 231 Rekkverk og vegens sideområder Nød- og driftsåpninger i midtdelere.. Midtdelere med rekkverk må ha nødåpninger... bør være for hver tredje kilometer. Ordinære kryss erstatter denne nødåpningen Krav til brurekkverk Midtrekkverk... hvor midtrekkverk på bru er en forlengelse av vegmidtrekkverk, skal det plasseres driftsåpninger på begge sider av brua... Brøytetette rekkverk..settes opp ved overgangsbruer og murer som ligger over oppholdsarealer der mennesker og anlegg vil kunne ta skade av at objekter faller ned Valg av rekkverkstype... I tillegg spiller også økonomi, miljø, vedlikeholdsvennlighet og estetikk en rolle i valg mellom ulike alternativer...

14 Drift og vedlikehold i planprosess - rammebetingelser Hb 231 Rekkverk og vegens sideområder Vedlikehold av rekkverk - ved valg av rekkverk vektlegge at reservedeler kan skaffes på raskt... (mindre enn 1 uke) - vedlikeholdsbehov skal det medtas i vurdering når type velges - rekkverk som er utsatt for brøyteskader kan øke godstykkelse på føringsskinne til 4mm 5 Materialer og utførelse... velge rekkverk som medfører lave kostnader ved reparasjon etter påkjørsel, som i liten grad skades av snøploger ved brøyting, og som har god styrke overfor snøbelastning. Oppsummert: Noen få konkrete «knagger» for vegplanleggeren...

15 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Verktøy for planlegging prosjektering - Novapoint Pr i dag ingen funksjonalitet ift å ivareta drift/vedlikehold i planprosessen!

16 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Verktøy for planlegging prosjektering 3D-modell/samordningsmodell

17 Drift og vedlikehold i planprosessen - rammebetingelser: Hb 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Kjenner planleggeren denne?

18 Grensesnitt mot andre fagområder i planprosesser Fagområder (ikke komplett) Drift og vedlikehold Planlegging og prosjektering inkl VA Drift og vedlikehold Konstruksjoner Eksempler på problemstillinger (ikke komplett) Formingsveileder Prosjekteringsforutsetninger geometri Dimensjonering av overbygning - frostsikring Utforming av sideterreng rekkverk - grøft Tilgjengelighet - driftslommer Arealer til vinterdrift - snødeponi Håndtering av overvann Dreneringssystem... Materialvalg Vedlikeholdsvennlighet Plassering og tilgjengelighet... Drift og vedlikehold Trafikk/Trafikkstyring Drift/vedlikehold - Elektro Drift og vedlikehold - Landskapsarkitekt Prinsipper for trafikkavvikling under hendelser og drift og vedlikehold Trafikkstyringssystemer ITS-løsninger Arbeidsvarsling Valg av utstyr (materialkvalitet og levetider) Plassering... Veg- og tunnelutstyr Belysningsanlegg Materialer Plassering Tilgjengelighet... Utforming og innhold av sidearealer Grønt omfang og vedlikeholdsbehov, tilgjengelighet...

19 Fokusområder fra d/v i en planprosess Vurdere standard på vegen ift omkringliggende vegnett mht bredde, høyde, nivåforskjeller, bæreevne mm unngå løsninger som krever andre metoder/utstyr «Robuste og vanlige» løsninger og utstyr unngå mange forskjellige typer i samme område enkle og effektive å vedlikeholde - enkelt å skifte ut skadde deler Løsninger som gir gode arbeidsvilkår for den utførende mht HMS - redusere omfang av manuelt arbeid på utsatte plasser/objekter (f.eks i midtdeler, trafikkøyer..) Avklare prinsipper for vinterdrift av veganlegget. Arealer for henlegging av snø etter brøyting/rydding. Avklare behov for og evt plassering av snødeponi. -> Etablere vinterplan som viser hvordan det er tenkt at anlegget skal driftes mht snølagringsplasser mm Erverve tilstrekkelige arealer for sideareal, herunder nødvendig areal for lagring av snø etter brøyting m.m.

20 Fokusområder fra d/v i en planprosess Plassere objekter slik at fare for skade gjennom f.eks påkjørsel eller pga utførelse av d/v reduseres, sikre tilgjengelighet til tilsyn, drift og vedlikehold Helårlig adkomst til viktige objekter, konstruksjoner eller installasjoner i driftsfasen, samt avklare behov for driftslommer/oppstillingsplasser i tilknytning til disse. Snuplasser for driftskjøretøyer f.eks ifm holdeplasser som driftes fra g/s-veg Omfang universell utforming samt krav til funksjonalitet om vinteren med tilhørende konsekvenser for drift og vedlikehold Avklare prinsipper for håndtering av overvann, rensebehov m.m. Vurdere driftsmessige konsekvenser i byggeperioden planlegge gjennomføring av prosjektet slik at konsekvenser minimeres vurdere faseplaner ift gjennomføring av d/v

21 Fokusområder vinterdrift: Typiske vinterdriftsoppgaver Snøbrøyting Snø- og isrydding Snørydding (maskinell og manuell) Snøfresing Snø- og ishøvling Strøing sanding og salting Andre vinteroppgaver (noen utvalgte) Fjerning av is (istapper) i tunnel og skjæringer Fjerne issvuller og iskjøving fra vegbanen Brøytestikk Tining av stikkrenner og sluk Åpne vannveier for å sikre avrenning av smeltevann og lede bort vann fra vegens overflate Samt drift og vedlikehold av vegutstyr om vinteren adkomst => Det er utførelse og omfang av disse arbeidsoppgavene som man ønsker effektivisere eller redusere gjennom fokus på vinterdrift i planprosessen

22 Vinterdrift : Bredder og plass til lagring av snø Tidlig planfase: hvor man skal legge fra seg snø under brøyting og snørydding? Langs veg og g/s-veg Vegkryss Bruer Lommer

23

24

25 Plass til lagring av snø ved lommer Effektiv vinterdrift av lomme - med og uten behov for «ekstra kjøring» eller med behov for bortkjøring av snø.

26 Brøyting av bruer Hvordan brøyte bruer? Lagre snø på brua permanent? Mellomlagre på bru før opplasting og bortkjøring? Dra med seg snøen over brua? «Kaste» snø over rekkverk? Eksempel fra Fornebu: Brøytetett (?) rekkverk Ingen skulder brøytekant i kjørefelt Trafikkert g/s-vei under brua

27 Geometri g/s-veger og fortau

28 Plassering av vegutstyr i fortau og g/s-veg

29 Plassering av stolper Unngå: - at de blir ødelagt eller skjult pga brøyting, snørydding, påkjørsler, hærverk, tagging og skyting - at plassering hindrer effektiv utførelse av vinterdrift og andre d/v-oppgaver - plassering på kantstein mellom fortau og veg - plassere stolpe slik at evt knapper kan nås

30 Styreskap - plassering Styreapparat skal plasseres i nærhet av objekt Skal være tilgjengelig for drift- og vedlikeholdspersonell - spesielt tenke plassering ift brøyting Skapet skal plasseres i normal arbeidshøyde, utenfor vegbane, og driftskjøretøy skal kunne stoppe trygt.

31 Kantstein Unngå spisse og krappe vinkler som både kjøretøy og driftskjøretøy (brøyteskjær og høvel) kan hekte seg i. Fokus på kvalitet i utførelse Bruk av avrundet kant reduserer denne faren vesentlig.

32 Kantstein For å unngå brøyteskader på kanstein er det viktig at kantsteinsvis føres ned til 0cm, alternativt å «låse» kantsteinen fast med asfalt. Løsningen er veldig utsatt for brøyteskader. Rabattlengden burde vært avsluttet tidligere, og vært erstattet med oppmerking.

33 Kantstein geometri i lommer Geometrisk utforming av kantsteinslinja må ta hensyn til utførelse av vinterdrift. Løsning med for krappe kurver, umulig for brøyteskjæret å følge kantsteinen. Forutsetter «spesialutstyr» for å få ryddet lommen. => Tilrettelegge for effektiv brøyting/rydding (redusere antall stopp/gjennomkjøringer) og øke trafikksikkerheten (unngå rygging i lommer) gjennom å runde hjørner.

34 Kantstein i veg og i fartsdumper Overgangen mellom stein og asfalt utsettes for store på kjenninger, trafikk og klima Gir ofte problemer over tid, skjevheter og ujevn slitasje fører til at brøyteskjær/høvelskjær hekter seg opp -> Driften ønsker ikke stein i kjørebanen..

35 Kantsteinslinje i kombinert sykkelveg og fortau I henhold til hb 017:kantstein vis min. 2 cm mellom fortau-sykkelveg når disse går paralellt.

36 Trafikkdeler, trafikkøy, sentraløy Vinterdrift lagring av snø Arealer er aktuelle og attraktive arealer, og ved behov for snølagringsplass kan man vurdere å øke bredden på disse arealene.

37 Trafikkdeler, trafikkøy, sentraløy Lage buffersoner for lagring av snø

38 Kummer i veg bør ikke ligge midt i veg, fortau eller g/s-veg, skaper kanter og ujevnheter som kan være problematiske ift vinterdrift. plasseres på utsiden av veg alternativt vurdere om de kan ligge under asfalten

39 Håndtering av overvann ift vinterproblematikk

40 Avrenning av smeltevann

41 Håndtering av snø og avrenning i portalområder til tunneler

42 Helhetlig tenkning rundt TS-tiltak Du må vite hva du gjør..

43 Helhetlig tenkning rundt TS-tiltak Rekkverk satt opp mot ujevn fjellskjæring. (TS-tiltak) Så kom våren.. Isrensk gjennomført... ødelagt rekkverk, bolter og stolper Store reparasjonskostnader... Økte kostnader for d/v rekkverk og hindrer rasjonell rensk av is i fjellskæring => Erfaring: bedre med pigging av fjell enn sikring med rekkverk.

44 Universell utforming ift drift

45 Takk for meg! Dersom noen har innspill gode eller dårlige eksempler send dem til: (prosjektleder) eller

46

47 Ønsker fra «drift» til planprosessen Svv kan etterspørre fagområdet d/v som en naturlig del av alle planprosesser krav i tilbudsgrunnlag på linje med andre fag... Drift og vedlikeholdspersonell gjør revisjon og kontroll av prosjekteringsforutsetninger og planer underveis i planprosessen sikre optimale løsninger mht levetid og effektiv gjennomføring av drift og vedlikehold Utvikle drift og vedlikeholdskompetanse hos vegplanleggeren gjennom erfaringssamlinger, utvikle kurs og opplæringsopplegg, bygge inn funksjonalitet i Novapoint mm Metoder og verktøy for å håndtere fagområdet drift og vedlikehold hensiktsmessig i planprosessen må videreutvikles, og tilpasses planfase og kompleksiteten til prosjektet. Det bør også utvikles bedre incitamenter i plan- /anleggsfasen for å «spare penger» i drifts- og vedlikeholdsfasen.