Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Transkript

1 Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hva jeg skal snakke om.. Noen problemstillinger ift driftsfase og planprosess Grunnlag for planleggeren «teori og praksis» Metoder og utstyr for vinterdrift av g/s-veg (og UU) Vegen videre anbefalinger ift planprosessen 1

2 G/s-anlegg... Anlegg for gående fortau, gangveg eller gang- og sykkelveg Anlegg for syklende sykkelfelt, sykkelveg med eller uten fortau, sykkelgater eller gang- og sykkelveg Blandet trafikk i gate Vinterdrift g/s-anlegg noen problemstillinger Ikke sammenhengende anlegg ulik standard og type anlegg Ikke sammenhengende rode samordning roder/kontrakter Behov for «spesialutstyr» - variere fra strekning til strekning Arealknapphet ift håndtering av snø - > arealplanlegging Overganger til kollektivtrafikk > sykkelparkering Rammebetingelser/krav i kontrakt - sikre bruk av «rett utstyr»? Planlegges og bygges «stykkevis og delt» - «parsellgrenser» - helhet? Fagområde d/v ikke alltid en naturlig del av planprosess - «høringsnivå» Mangler «N100/N200» for d/v som gir forpliktende krav vanskelig å få gjennomslag får «lite d/v-vennlige løsninger» 2

3 Eksempel fra planprosjekt: Lilleakerveien (Mustadlokk) Grunnlag for planleggeren = bl.a håndbøker, overordnede strategier og planer mm Hva sier de? Hvilke signaler gis til planleggeren? Sett på noen av de viktigste 3

4 Grunnlag for planleggeren N100 Veg- og gateutforming A1 Overordnede planforutsetninger Hensynet til d/v er ikke blant «de viktigste hensyn» med planforutsetninger for den overordnede planleggingen For g/s-veger nevnes spesielt: g/s-veg planlegges som et sammenhengende og universelt utformet nett => lite «direkte» fokus på vinterdriftshensyn i normal Grunnlag for planleggeren V122 Sykkelhåndboka..nasjonalt mål om å øke sykkelandelen..bygge sammenhengende, enhetlige og gode løsninger over lengre strekninger/større områder. Etablering av sykkelparkering og god drift og vedlikehold av sykkelanlegg gjennom hele året vil også bidra... => Et godt utgangspunkt.. 4

5 Sykkelhåndbokas anbefalinger ift vinterdrift G/s-anlegg skal utformes slik at d/v kan utføres mest mulig effektivt Driftspersonell bør delta aktivt under planlegging og bygging Lage vinterdriftsplan for g/s-veg samtidig som g/s-veg planlegges. Avstand veg og g/s-veg - avsette tilstrekkelige arealer til snølagring På saltet veg: tiltak som hindrer at snø/slaps brøytes inn på sykkelfelt eller g/s-veg (driftsrutiner som hindrer snøopplag eller fysisk skille) Snø-/is-utkast fra veg ved bru/undergang: skjerming eller økt avstand Sykkelstrategi økt satsing på vinterdrift Vektlegge enhetlig og forutsigbar standard med god fremkommelighet og trafikksikkerhet Universell utforming må opprettholdes gjennom året Vinterdrift må gi gående/syklende sammenhengende kvalitet uavhengig av «eier» Sammenhengende hovedvegnett for gange, sykkel og ankomst til kollektivtransport skal prioriteres ved vinterdrift 5

6 Noen eksempler på teori og praksis for g/s-anlegg N100 Veg- og gateutforming B2 Fortau Hensynet til og fokus på behov ift vinterdrift? 6

7 Bruk av gatevarme eksempel Sandvika To sider av samme veg, samme dag/tidspunkt! Bærum kommune: Gatevarme skal benyttes i alle sentrumsgater og bør benyttes på områder hvor det er vanskelig å drive maskinell snørydding, og hvor det stilles krav til framkommelighet. «Møblering» i fortau og g/s-veg 7

8 N100 Veg- og gateutforming B4.4 Sykkelfelt Hensynet til vinterdrift? V122 Sykkelhåndboka Kommentert problemer ift vinterdrift, men ikke lagt inn «snøareal» «Må håndteres med driftsrutiner for å hindre snøopplag» Sykkelfelt - vinterdrift 8

9 N100 Veg- og gateutforming Gang/sykkelveg og sykkelveg med fortau Hensynet til og fokus på behov ift vinterdrift? N100 Veg- og gateutforming E.2 Løsninger for gående og syklende + grusskulder 0,25 9

10 Kantsteinslinje i kombinert sykkelveg og fortau N100: kantstein vis min. 2 cm Sykkelveg m/ fortau langs veg med smal «grønn» trafikkdeler Hvor skal man legge snøen? 10

11 Sykkelvegekspressveg Gjennomgående sykkelveg bak holdeplass med fortau Presentert som: Godt eksempel ift framkommelighet MEN hvor skal vi legge snøen fra veg, busslomme, fortau og sykkelveg? Godt eksempel for vinterdrift? Sykkelekspressveger Godt eksempel! Plass til snø fra veg i trafikkdeler God bredde på sykkelfelt og fortau Plass til snø utenfor fortau 11

12 Trafikkdeler, trafikkøy, sentraløy vinterdrift, lagring av snø N100 Veg- og gateutforming E.2.2 Geometrikrav Avstand vegger i undergang: som for g/s-veg, minst 4 m F.4 Frihøyde Veg og gate: 4,50m Bruer: 4,90m G/s-veg: 3,15m Nok ift driftskjøretøy? Undergang/bru g/s-veg: 3,10m Trondheim 4,0m (traktor 3,5m+varsellampe+sikkerhet) Jordbruksunderganger: 4,20m 12

13 Sykkelparkering N100 Veg- og gateutforming IKKE krav ift tak mht vinterdrift V122 Sykkelhåndboka Anbefaler tak for ly mot regn og snø for å beskytte sykkel. IKKE for å forenkle vinterdrift Sykkelparkering Et enkelt overbygg hadde spart oss for masse manuell vinterdriftsjobbing 13

14 Eksempel T-banestasjon i Stockholm med tak Foto: Eksempel fra overbygd T-bane stasjon i Stockholm Eksempler «teori og praksis» - g/s-anlegg på bru N100 Veg- og gateutforming Fortau eller g/s-veg skal ha uendret bredde over bru. Fortau skal minst være 2,5 m bredt. G/s-veg som er skilt fra kjørebanen med rekkverk, skal ha fri bredde mellom rekkverk på min 3 m. Separat bru for g/s-trafikk skal også ha fri bredde mellom rekkverk på min. 3 m. 14

15 Brøyting av g/s-vegbruer Brøyting av g/s-vegbruer Hvordan drifte uten at snø faller ned på vegen under? Plass til snø? Snø også fra veg ned i g/s-veg.. 15

16 Geometri g/s-veger og fortau Tverrfall vannavrenning Sykkelhåndboka, kap 6.5 Vannavrenning For å unngå problemer med avrenning og vanndammer på gang- og sykkelvegene er det viktig at tverrfallet vurderes nøye i planfasen. For at passerende biler ikke skal sprute vann på gående og syklende, er det også viktig at fallet på kjørevegen langs gang- og sykkelvegen vurderes nøye. Ved fartshumper er det spesielt viktig å vurdere fall/avrenning slik at det ikke blir stående vann. Kummer og sluk i sykkelanlegg bør unngås. Det bør legges opp til å bruke kjeftsluk. 16

17 Avrenning av smeltevann D/v i planprosessen verktøy (Novapoint): Pr i dag: ingen funksjonalitet ift å ivareta vinterdrift i planprosessen 17

18 Verktøy for planlegging prosjektering 3D-modell/samordningsmodell Metoder og utstyr for vinterdrift av g/s-veg og UU Tilpasset utstyr for vinterdrift av g/s-veg finnes mange leverandører.. IFAT-messe i München: Kontinuerlig utvikling av utstyr - ønske om utprøving/tilpasning av utstyr til lokale forhold - utstyr med kost blir mer og mer synlig - mekanisk fjerning av snø og slaps - Multibærekjøretøy med mulighet for å montere et stort utvalg av forskjellig typer utstyr (helårsbruk), bredde ned mot 1,1-1,2 m I de fleste nye kontraktene er det satt begrensninger på bredde og aksellast på utstyr som skal benyttes på gang- og sykkelveger. Påstand: tilgang til tilpasset utstyr, sette krav/gi rammebetingelser slik at det brukes i kontraktene 18

19 Bilder fra IFAT Metoder og utstyr for vinterdrift g/s-veg og UU Foto: Eivind Stangeland Foto: Eivind Stangeland Dette bør ikke være nødvendig i se lengre Foto: Terje Lindland 19

20 Metoder og utstyr eksempel fra Stavanger 1103 Stavanger (Kilde Stangeland) Hovedruter for sykkel definert Forsterket vinterdrift på alle gang og sykkelveger - Krav til oppstart brøyting, til bruk av salt, til utstyr, vekt og bredde Krav til utstyr på gang og sykkelveg Maks bruksbredde på plog 2,55 m Maks. bredde på kjøretøy 2,4m Maks aksellast 3,5 tonn og maks totalvekt 5 tonn Gode erfaringer Universell utforming og vinterdrift Mange utredninger mange «råd» Ok også ift vinterdrift? 20

21 Fra Gode eksempler på universell utforming.. også for drift? 21

22 Vegen videre - anbefalinger Ta i større grad hensyn til drift i arealplanleggingen sikre arealer til effektiv vinterdrift Involvere drifts- og vedlikeholdskompetanse i planprosesser Tydeliggjøre krav til drift og vedlikehold i planleggerens håndbøker (på god veg med Sykkelhåndboka ) Ta konsekvenser av «krav» til helårlig framkommelighet, sikkerhet og funksjon på g/s-anlegg og ift UU gi rammebetingelser/krav i kontrakter som sikrer riktig utstyr og metode Verktøy i planfasen bygge inn d/v funksjonalitet Eksempel fra VegRAMS-prosjektet Anvendelse av RAMS-prinsipper for vegtunnel Formål Utvikle drift- og vedlikeholdspremisser for et tunnelprosjekt (nybygging og rehabilitering) Sikre at disse premissene blir ivaretatt og implementert i prosjektets gjennomføring Hovedtiltak: 1. RAM-analyse (pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet) 2. Drifts- og vedlikeholdsrevisjon 3. Drifts- og vedlikeholdsinspeksjon 22

23 Fase Drift- og vedlikeholdsinspeksjon Konseptvalgutredning Kommunedelplan RAM-analyse Overordnet analyse (system) Drift- og vedlikeholdsrevisjon Reguleringsplan Prosjektering/ byggeplan Detaljert analyse (objekt) Revisjon Revisjon Bygging Overlevering Inspeksjon Aftenposten 04.10: Løsning? «Tror sykkelveiene hadde vært bedre om politikerne hadde syklet selv» 23

24 ment/568846?_ts=143952b1bf8&fast_title=svv209+fra+plan+til+drift+og+vedlikehold.pdf Takk for meg.. 24