Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening"

Transkript

1 Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/ Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka nå foreligger. Den første utgaven av Sykkelhåndboka forelå i 2002, og etter det har det vært en betydelig utvikling i kunnskap om tilrettelegging for sykling. Ikke minst gjelder dette fysisk utforming av vegnettet, og det er viktig at denne nye kunnskapen dokumenteres og publiseres slik at den kommer til nytte for de som skal planlegge. Bare langs det statlige vegnettet skal det i perioden planlegges 750 km med veganlegg for sykkeltrafikk. Gjennom arbeidet i Sykkelbynettverket har det også fremkommet hvilke behov for kunnskap de som planlegger har, og dette er et viktig grunnlag for innholdet i Sykkelhåndboka. Syklistenes Landsforening deltok aktivt i arbeidet med den første utgaven av Sykkelhåndboka, og dette sammen med vår rolle som pådriver og sekretariat for Sykkelbynettverket har vi samlet erfaring som ligger til grunn for denne høringsuttalelsen. Utfordringen Regjeringen har i Nasjonal transportplan bestemt at det er et mål at sykkeltrafikken utgjør 8% av alle reiser på landsbasis i Det er nær en dobling av andelen i dag, og når det forventes at det skjer en økning i alle reiser, betyr det at syklingen må mer enn dobles. Det er en stor utfordring, og krever at mange virkemidler settes inn. Et godt og sammenhengende vegsystem for sykling er det virkemiddelet som de fleste peker på for å nå dette målet. Vi slår fast at det vegsystemet vi har i dag ikke er godt nok. Dette gjelder i første rekke at det verken er sammenhengende eller forutsigbart, og derfor fremstår som lite attraktivt. Men mangelen på gode løsninger er også en grunn, og det er behov for nytenkning i utforming av anlegg og typer anlegg. Revidering av Sykkelhåndboka er en fin anledning til nytenkning, men det foreliggende høringsutkastet viser at denne anledningen i liten grad er benyttet. Vi hadde forventet en mer grundig vurdering av ulike type løsninger, spesielt i by. Generelt om behovet for Sykkelhåndboka Da arbeidet med HB 233 Sykkelhåndboka tok til i 1992, var en viktig del av grunnlaget at det manglet faglitteratur om planlegging for sykkeltrafikk i Norge. Det var stort behov for ei håndbok, en veiledning i planlegging for sykkeltrafikk. Ei håndbok som ikke bare inneholdt tekniske løsninger for utforming av vegnettet, men en veiledning i SIde 1

2 hvordan man som planlegger skulle arbeide med å utvikle et vegsystem for sykkeltrafikk. Mer enn 20 år senere er behovet for en slik veiledning fremdeles til stede, og vil være det i overskuelig fremtid. Det er behov for stadig flere planleggere som skal arbeide med å planlegge vegnett for sykling, og disse har det samme behov for faglitteratur. Det foreliggende høringsutkast til revidert utgave av HB 233 tilfredsstiller ikke behovet for en slik veiledning. Høringsutkastet har mer form som en meny med oversikt over aktuelle løsninger, og ikke en veiledning i hvordan man skal planlegge og grunnlag for valg av løsninger. Sykkelbynettverket ble etablert for åtte år siden, og har i disse årene gjennomført en rekke kurs, samlinger og studieturer. Disse har avdekket et stort behov for kunnskap om hvordan man arbeider med forskjellige problemstillinger, og deltakerne har etterlyst eksempler på praktiske løsninger på konkrete oppgaver. Vi hadde forventet at erfaringene som er høstet i arbeidet med Sykkelbynettverket hadde blitt trukket inn i arbeidet med revidert utgave av HB 233. Begrepsbruk Trafikkreglenes 1 inneholder definisjoner på vegtyper og de forskjellige deler av vegen: Veg, vegkryss, kjørebane, kjørefelt, skulder, gangveg, sykkelveg, sykkelfelt og fortau. Trafikkreglene omtaler også motorveg og motortrafikkveg, selv om disse ikke er nærmere definert. Høringsutgaven bruker begrepet bilveg. Dette er et begrep vi ikke har funnet noe sted i trafikkreglene, vegloven eller skiltforskriften. Begrepet gir inntrykk av at det er en veg som er forbeholdt biler, men dette gjelder kun motorveg og motortrafikkveg. All annen veg er åpen for sykling, med unntak for veg skiltet med skilt nr Forbudt for alle kjøretøy, nr Forbudt for syklende og nr Forbudt for gående og syklende. Begrepet bilveg gir signal om en veg for biler, og ikke sykler. Dette er i strid med det Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet tidligere har uttalt. Trafikkreglenes begrep veg må derfor brukes så lenge det ikke er snakk om annen vegtype som er definert i trafikkreglenes 1 samt motorveg og motortrafikkveg. Bruk av kjørebanen I høringsutkastet står det på side 12 i kapitlet 1.4 om trafikkreglene at "På steder hvor det ikke er egne sykkelanlegg, kan man sykle i kjørebanen." Dette sier implisitt at "På steder hvor det er egne sykkelanlegg, kan man ikke sykle i kjørebanen." En slik forståelse av den gjengitte setningen i høringsutkastet er naturlig, men i strid med reglene. Setningen "På steder hvor det ikke er egne sykkelanlegg, kan man sykle i kjørebanen" må strykes. Bruk av veganlegg for sykling Mange steder opplever syklende at veganlegg for sykling brukes av andre ulovlig. Et eksempel på dette er hesteekvipasjer, som i lovens forstand er et kjøretøy. Hesteekvipasjer har ikke lov til å benytte særskilt veganlegg for sykling (sykkelfelt, SIde 2

3 sykkelveg, gang- og sykkelveg, vegens skulder), men vi ser at dette skjer mange steder. Det er derfor viktig at det under planleggingen tas hensyn til at det i området eventuelt finnes ridesentre eller travparker som kan føre til trafikk med hest. I slike tilfelle bør det sikres at det finnes alternativer for slik bruk. Sykkelveger og gang- og sykkelveg blir mange steder brukt som atkomstveg til boliger. Dette reduserer kvaliteten på disse for sykling. Slik bruk bør unngås, noe som bør presiseres i Sykkelhåndboka. Uryddig redigering Forslaget til ny sykkelhåndbok har en uryddig oppbygging. I gjeldende utgave av Sykkelhåndboka, som kom første gang i 2002, ble det lagt vekt på at den skulle tjene som en håndbok og veileder for både uerfarne og mer erfarne sykkelvegplanleggere. Den ble bygd opp slik at den innledningsvis hadde veiledning i hvordan en plan for hovedsykkelvegnett i et tettsted skulle bygges opp. Høringsutgaven inneholder en oversikt over hvilke verktøy som finnes, men gir i seg selv ingen veiledning til arbeidet med å planlegge et sammenhengende sykkelvegnett i et tettsted. I hovedkapittel 3 Strekningsløsninger kommer de forskjellige løsningstypene i ulogisk rekkefølge. Gjeldende håndbok tar utgangspunkt i den mest vanlige situasjonen i byer og tettsteder, blandet trafikk, og presenterer de forskjellige løsninger i den rekkefølge det er naturlig å vurdere dem: 1. blandet trafikk, 2. sykkelfelt, 3. sykkelveg eller gang- og sykkelveg. Slik fremstår håndboka som en logisk veileder, og ikke bare som en meny som viser forskjellige løsninger. Valg av løsning Gjeldende håndbok 233 legger stor vekt på veiledning i valg av løsning, noe som er viktig for den som skal planlegge. Dette gjelder bl.a. kapittel B.1.2. om hastighet og trafikkvolum for biltrafikken som premiss for valg av løsning, illustrert med en graf som viser når det er aktuelt å velge de forskjellige typer veganlegg for sykkeltrafikk. Dette temaet er nesten fraværende i høringsutkastet. Det er gitt noen kriterier for valg av løsning under de forskjellige løsningstyper, men en innledning om temaet med en samlet oversikt over kriteriene mangler. Valg av løsning har stor betydning for vinterdriften og driftskostnadene. Alle systemløsninger lar seg drifte på en god måte, men med ulike kostnader. Erfaringer viser at sykkelfelt ikke driftes tilfredsstillende om vinteren. Det er fullt mulig å drifte dem skikkelig, men dette er avhengig av metode, og påvirker kostnadene. Det er viktig å ha dette med i vurderingene ved valg av løsning. Systemløsning i byer og tettsteder Anbefalte løsninger i byer og tettsteder er vanligvis blandet trafikk og sykkelfelt samt sykkelgate. Erfaringer fra Norge og andre land viser at mange kvier seg for å benytte disse løsningene der det er en del trafikk, og heller sykler på fortauet. Internasjonalt er det nå større interesse for separate løsninger inne i byer og tettsteder, som den SIde 3

4 danske løsningen cykelsti, dvs. et eget nivå mellom kjørebanen og fortauet. Andre land har separate tovegs sykkelveger inne i byer og tettsteder. Hvis vi skal nå målet om en sykkelandel på 8% på landsbasis, som krever 15-20% sykkelandel i byer og tettsteder, må vi lytte til slike holdninger. Hvis vi skal nå slike sykkelandeler krever det at langt flere mennesker velger sykkelen som sitt daglige transportmiddel, og det vil sannsynligvis kreve andre løsninger enn blandet trafikk og sykkelfelt i byer og tettsteder. Utforming av kryss vil her være en stor utfordring, men denne utfordringen må tas. Vi savner en vurdering av dette i høringsutkastet, og forventer at Statens vegvesen tar tak i denne problemstillingen umiddelbart. Skille mellom sykkelveg/ gang- og sykkelveg og annen veg Etter dagens regler er det nok at dette skillet er en kantstein. Dette kan utgjøre en stor risiko. Syklende kan holde en fart på km/t, og biler i motsatt retning kan komme med en fart på km/t. En kollisjon i en slik situasjon vil ha fatale følger. Det benyttes midtdeler på veger med fartsgrense 80 km/t, noe som ikke står i forhold til at det kun er en kantstein mellom bil og sykkel som kan komme mot hverandre i en fart som beskrevet ovenfor. Minimum må være rekkverk som hindre kollisjon. Dette krever en endring i trafikkreglene, som bør komme. Men det må i Sykkelhånd- boka frarådes at det kun er kantstein som skiller sykkelveg/gang- og sykkelveg og annen veg. Sykkelekspressveg Vi savner en beskrivelse av sykkelekspressveg. Denne løsningtypen er omtalt som høystandard sykkelveg, uten nærmere beskrivelse. Med den oppmerksomhet og etterspørsel vi opplever når det gjelder sykkelekspressveger, bør denne løsningtypen få en grundig beskrivelse. I forbindelse med sykkelekspressvegen mellom Stavanger og Sandnes (de kaller den sykkelstamveg i Region vest), er det gjort et grundig arbeid med kriterier for utførelse, eksempelvis at sykkelekspressvegen er forbudt for gående. Dette arbeidet må danne grunnlag for krav til sykkelekspressveg i Sykkelhåndboka. Dette er en forventning som flere enn vi har. Vi leser i konseptvalgutredningen for E18 Lysaker- Slependen at det skal bygges en sykkelekspressveg, hvor valg av utforming avklares i neste planfase iht. reviderte krav i ny utgave av Sykkelhåndboka. Systemskifter Systemskifter er en utfordring, noe som også påpekes i høringsutkastet. Men vi savner gode forslag til hvordan systemskifter bør utformes. Det skjer mange ulykker i systemskifter, og noe av grunnen til dette er at de er utformet slik at de ikke gir ensartet atferd. Hovedutfordringen gjelder skifte fra ensidig løsning (sykkelveg eller gang- og sykkelveg) til tosidig løsning (sykkelfelt eller blandet trafikk), eller andre vegen. Systemskifter må utformes slik at de fleste syklister foretar skiftet på samme måte. SIde 4

5 Systemskifter er omtalt på to steder i høringsutkastet; det må vurderes om disse skal samles. Eksisterende løsninger bør forbedres, og det må suppleres med nye løsninger. Spesielt er det behov for løsning med skifte fra separat løsning til blandet trafikk på veg utenfor tettbygd strøk, og hvor fartsgrensa er over 50 km/t. Dvs. på steder hvor gang- og sykkelveg slutter uten at det er noe annet tilbud enn kjørebanen. For forslagene til utforming i figur 3.19, 3.20 og 3.21 står det ingenting om fartsgrense og vikepliktsforholdene. Det er viktig for utforming av systemskiftene. I kap. 3.6 er vist systemskifter på strekning. Systemskifter som inkluderer separat løsning på den ene siden av skiftet er den største utfordringen, og det burde vært vist en løsning hvor kjørende på vegen har vikeplikt for kryssende syklister som er på veg til eller fra den separate løsningen. Dette er særlig viktig ved fartsgrense høyere enn 50 km/t. En vanlig form for systemskifte er at gang- og sykkelveg slutter uten at det er noe eget tilbud for syklende videre langs vegen. Dette er situasjonen som er vist i figur 3.19, men denne løsningen er for dårlig. Den viste løsningen vil ventelig i stor grad føre til sykling på fortauet i stedet for i blandet trafikk. Vanligvis er det i en slik situasjon ikke noe fortau der gang- og sykkelvegen slutter, og det må vises hvordan dette løses. I kap. 4.5 er vist systemskifter i kryss. løsningen som er vist i figur 4.19 vil føre til mye uensartet sykling. Mange vil sykle diagonalt over krysset, med den risiko det medfører. Å forutsette at syklende skal krysse i gangfeltet er ikke akseptabelt. Denne situasjonen kan løses med egne lys for syklende. Det må være egen fase for syklende som skal krysse over fra den ene siden av vegen til den andre, slik at de uten fare kan krysse diagonalt i krysset. Systemskiftet som er vist i figur 4.20 gjelder også ved skifte fra separat løsning til blandet trafikk, ikke bare til sykkelfelt. Trafikklyssignal for syklende, førgrønt Det bør innføres særskilte trafikklyssignal for syklende. Slike gjør det mulig å skille fasene for syklende fra andre kjørende og gående. Det vil redusere kapasiteten for biler i kryss, noe som er i tråd med ønsket om mindre biltrafikk. Syklende vil føle seg tryggere, noe som vil gjøre det mer attraktivt å sykle for flere. Den reelle sikkerheten vil også bli bedre med egne trafikklyssignal for syklende. For eksempel i kryss hvor andre kjørende venter like langt fram som syklende, dvs. i kryss uten tilbaketrukket stopplinje for motorvogn. I slike kryss, både med og uten sykkelfelt, kan det oppstå farlige situasjoner ved at høyresvingende biler starter å kjøre samtidig som syklende som skal rett fram. Egne trafikklyssignal for syklende kan gi syklende noen sekunders forsprang inn i krysset, og på den måten nærmest eliminere faren for at de blir påkjørt av høyresvingende biler. Egne trafikklyssignal for syklende bør også brukes der det er behov for signalregulering på sykkelveger, og for å regulere sykkeltrafikk i retninger hvor det ikke er andre kjørende. Eksempel på dette er sykkeltrafikk mot kjøreretningen i envegsregulerte gater. SIde 5

6 Skoleveg Vi savner eksempler på utforming av vegsystem ved skoler. Det er et mål i NTP at 80% av alle barn skal sykle og gå til skolen, og derfor bør dette være et tema i Sykkelhåndboka. Vi viser her et par eksempler på slik utforming. SIde 6

7 Fartsreduserende tiltak Det har skjedd flere tragiske ulykker som følge av fartsreduserende tiltak. Ikke fordi farten har vært veldig høy, men fordi det fartsreduserende tiltaket har hatt dårlig utforming. Håndboka må inneholde klare kriterier for utforming av fartsreduserende tiltak. Disse må ta hensyn til varesykler, sykkeltilhengere og tandemsykler. Gatesten lagt som striper på tvers av sykkelveg eller gang- og sykkelveg bør unngås. Slike striper vil etter noe tid ligge høyere enn asfalten, og kan gi risiko for velt, vanskeliggjøre vedlikehold og vinterdrift, og vil virke avvisende slik at syklende heller velger kjørebanen eller verre; de lar være å sykle. Det må derfor i HB233 presiseres at gatesten på tvers ikke skal brukes som fartsdemper på sykkelveg eller gang- og sykkelveg. For øvrig bør håndboka ha en generell omtale av bruk av fartsdempende tiltak. Vi ser mange steder at det er syklende som har fartsdempende tiltak i sin veg, selv om det er kryssende trafikk som er pålagt vikeplikt, eksempelvis ved utkjørsler. Dette omfatter også kantsten; kantsten legges ofte på tvers av sykkelvegen der utkjørsler krysser, noe som gir signal om at det er syklende på sykkelvegen som skal vike. Kantsten må på slike steder legges slik at de synliggjør hvem som har vikeplikt, dvs. kjørende på avkjørsler. Regulering av vikeplikt, prioritering av syklende For at veganlegg for sykling skal bli brukt må de oppleves som attraktive å bruke, og viktig i denne sammenheng er at syklende kan holde jevn fart over lengre distanser. Hvis syklende må senke farten og ofte stanse ved kryss, oppleves veganlegget som lite attraktivt å bruke. Dette kan føre til at veganlegget ikke blir brukt, eller at folk velger å ikke sykle. Regulering av vikeplikt har avgjørende betydning i denne sammenheng. Derfor må man ved planlegging av vegnett for sykling i størst mulig grad sørge for at kryssende sideveger har vikeplikt for syklende på sykkelveg eller gang- og sykkelveg, slik som vist på figurene 4.12 og De viste kryss har en god utforming som prioriterer sykkeltrafikk. Tilsvarende bør kjørende i sidegater til sykkelgate pålegges vikeplikt for syklende (kjørende) i sykkelgata. Nødvendige endringer Vi forventer at det gjøres en del endringer i ny sykkelhåndbok før endelig utgivelse. I tillegg til det vi har beskrevet ovenfor, mener vi det er behov for disse endringer: Innledende kapitler om planlegging av sammenhengende hovednett og lokalnett for sykkeltrafikk. Metodikk for hvordan arbeidet legges opp og gjennomføres. Om de forskjellige former for løsninger, deres egenskaper og kriterier for å velge dem. Rekkefølgen på fysiske løsninger bør endres i tråd med gjeldende håndbok, slik at presentasjonen blir logisk sett i forhold til de beslutninger planleggeren må ta i planprosessen. Det vil si fra blandet trafikk via byløsninger som sykkelfelt og sykkelgate til gang- og sykkelveg, sykkelveg og ekspressykkelveg. Sambruksareal/shared space bør også få sin omtale, selv om dette er trafikkareal som ikke er egnet som del av hovedsykkelvegnett. SIde 7

8 Sykkelhåndboka bør fraråde at det kun benyttes kantstein som skille mellom sykkelveg/ gang- og sykkelveg og annen veg. Minimum bør være rekkverk. Ved trafikksaneringer hvor veger og gater Kap om vikeplikt, siste avsnitt på s. 14. Her står: Kjøretøy som kommer fra utkjørsler har vikeplikt for syklende som sykler på fortauet. Det må føyes til at denne vikeplikten også gjelder kjøretøy som svinger inn på utkjørsler fra vegen. Kap om retningslinjer for statens ansvar for sykkelnett i byer og tettsteder. Dette ansvaret virker uklart, noe som kanskje er realiteten. Det må ryddes i dette, og fremstillingen må være entydig. Figur 3.3 i kap viser en undergang med for dårlig sikt inn i undergangen. Et bedre eksempel bør vises. Kap om sykkelveg med eller uten fortau inneholder rotete begrepsbruk. En sykkelveg med fortau består av en kjørebane for syklende og fortau for gående, på samme måte som en vanlig veg med fortau består av en kjørebane for kjørende og fortau for gående. I dette kapitlet brukes uttrykket sykkelveg om kjørebanen, som bare er en del av sykkelvegen. Dette må rettes. Kap 3.3 og kap. 4 om kryssløsninger må inneholde en presisering om at sykkelfelt skal føres helt fram til kryss. Dvs. helt fram til vikelinje, stopplinje, gangfelt, kryssende veg, rundkjøring eller annet som markerer selve krysset. Avslutning av sykkelfelt før kryss må vises med skilt, på samme måte som avslutning av kollektivfelt. Beskrivelsen i kap av hvordan sykkelfelt kan avsluttes for å gi plass til varelevering er en beskrivelse av hvordan man gjør sykling mindre attraktivt. Dette er i strid med målet om økt sykling. Her må det utvikles bedre løsninger. Kap. 3.4 om blandet trafikk er tynt. Her må det komme mer om hvordan gater/veger med blandet trafikk kan utformes for å gjøre dem attraktive for sykling. Fartsdemping er et eksempel på dette. Kap bør hete sykkelgate, og inneholde kriterier for utforming av en slik gate. Det er ikke sikkert at det skal være totalforbud mot kjøring med bil, men sykkeltrafikken må ha førsteprioritet. Det er flere eksempler på dette i andre land, bl.a. på utforming av skilt som viser sykkelgate. Det bær lages et tilsvarende skilt for sykkelgate i Norge. Kap om envegsregulerte gater. Kriteriene for å tillate tovegs sykling i envegsregulerte gater er strenge, og en revidering bør foretas basert på erfaringer fra Norge og andre land. Eksempelvis bør det som et forsøk lages kriterier som definerer hvilke vilkår som skal være til stede for at envegsregulering også skal gjelde sykkel, dvs. snu problemstillingen. Kap om sykkel i tunnel bør inneholde krav til varsling av syklende i tunnel. Krav om slik varsling bør innføres for tunneler over en viss lengde. For tunneler og andre vegstrekninger med sykleforbud må det lages kriterier for utforming og plassering av skilt som viser alternativ rute for syklende. SIde 8

9 Kap om kryssing mellom veg og anlegg for gående og syklende. Det må her presiseres at evt. kantsten som ligger på tvers av sykkelveg eller gang- og sykkelveg legges med null visning. Selv en visning på 20mm er nok til å ødelegge sykkelhjul, og har derfor en avvisende effekt på bruk av sykkelvegen. Figur 4.5 viser kryss med signalregulering med sykkelfelt hvor kjørefeltet for biler er ført like langt fram som sykkelfeltet. Dette er en løsning som har ført til mange alvorlige ulykker, og bør ikke brukes. Blir løsningen likevel brukt, må dette kompenseres med særskilt trafikklyssignal for syklende som gir syklende noen sekunders førgrønt. Tilbaketrukket stopplinje for motorvogn må ligge min. 5m bak stopplinje for syklende. Dette grunnet blindsonen til store lastebiler. Tilsvarende må lengden på sykkelboks være min. 5m. Figur 4.9 må ha sykkelfelt med sykkelboks for syklende som skal til venstre i krysset. Figur 4.16: Sykkelfelt må merkes helt fram til vikelinje. SIde 9

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.

Detaljer

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97 Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging 6.-7. september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka 08. 09. 2016 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suksesskriterier for sykkelbruk

Detaljer

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden? Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 % Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker

Temaanalyse av sykkelulykker Temaanalyse av sykkelulykker kj 71 dødsulykker i vegtrafikken 2005-2012 Kurs i sykkelplanlegging 5. november 2014 2014-11-14 Arild Nærum, Veg- og transportavdelingen Region sør Hvem har rett Syklisten

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk Slik får vi flere til å sykle Nasjonal sykkelpolitikk Nasjonal sykkelpolitikk - slik får vi flere til å sykle Vedtatt av hovedstyret i SLF 26.02.2014 Utgitt til Den nasjonale Sykkelkonferansen 2014 Oslo,

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg Håndbok 233 Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg Veiledning 05.02 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Vegvesenets håndbokserie, ensamling fortløpende nummererte publikasjoner som først

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk Slik får vi flere til å sykle Nasjonal sykkelpolitikk Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Nasjonal sykkelpolitikk - slik får vi flere til å sykle Vedtatt av hovedstyret i SLF 26.02.2014 Utgitt

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Jakta på dei gode sykkelløysningane! Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand

Detaljer

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Vi vil ha flere til å sykle og gå! Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hvordan forebygge sykkelulykker?

Hvordan forebygge sykkelulykker? Hvordan forebygge sykkelulykker? http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/t rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag 05. 05.15 Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen

Detaljer

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Midtstilt sykkelfelt

Midtstilt sykkelfelt Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for

Detaljer

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter. 5 Grunnlag for valg av tiltak Statens vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008) beskriver hvilke mål som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av sykkelnett. Det er et nasjonalt mål

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Dansk cykelsti Noe for Norge? Dansk cykelsti Noe for Norge? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Den nasjonale sykkelkonferansen Oslo, 14. oktober 2014 Bakgrunn for presentasjon

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013. Sykkelhåndboka

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013. Sykkelhåndboka Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013 Sykkelhåndboka Veiledninger Håndbok V122 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Kick-off seminar om Oslo-standard Oslo, 25.

Detaljer

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse. Løsninger B1 b12 277 V alg av løsninger Ved valg av løsninger for syklende er de viktigste forhold som avgjør valget: Områdetype Hastighet og trafikkvolum for biltrafikken B.1.1. Områdetype Tabellen under

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Trafikkregler for fotgjengere og syklister

Trafikkregler for fotgjengere og syklister Trafikkregler for fotgjengere og syklister Forord I sitater fra Vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter brukes formen «veg», i henhold til regelverkets utforming. I Trygg Trafikks egen tekst velger

Detaljer

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100

Detaljer

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk Jostein Vandaskog Statens vegvesen Du skal nå få høre litt om!! Skiltforskriften! Myndighet for ulike skiltgrupper, oppmerking og trafikklys! Krav til vedtak og protokoll!

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober

Detaljer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober

Detaljer

MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET

MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET Det vises til bestemmelsene om modulvogntog jf. forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 2

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Håndbok 233 Sykkelhåndboka

Håndbok 233 Sykkelhåndboka Håndbok 233 Sykkelhåndboka Om håndbøkene i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet som har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka

Detaljer

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om

Detaljer

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by

Separate sykkelanlegg i by TØI rapport 1447/2015 Alena Høye Michael W. J. Sørensen Tineke de Jong Separate sykkelanlegg i by Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Separate

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Sykkelbynettverket: Nettverksamling Region midt Steinkjer 17.-18.april 2012 Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Terje Lindland Trondheim bydrift Typer sykkelanlegg Blandet trafikk (boliggate

Detaljer

Innledende kapitler. Grunnlag og prinsipper

Innledende kapitler. Grunnlag og prinsipper Innledende kapitler A1 Grunnlag og prinsipper 9 A.1.1. Oversikt over enkelte definisjoner og begrep som er brukt i denne håndboka Avkjørsel Kjørbar tilknytning til vegnettet for en eiendom eller et begrenset

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Bussvei2020 på Nord-Jæren Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Historikk og bakgrunn I 2007 startet arbeidet med «KVU for transportsystemet på Jæren» Levert første gang 2009 Endelig levert i 2012

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Notat utarbeidet av Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 22. des 2016, revidert 27.01.2017 Innhald Forord 3 1 Kort om prosjektet... 4 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta Trondheim kommune: Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta 12.mai 2011 VISTA Utredning AS 2 Forord Trondheim kommune har etter anbudskonkurranse engasjert konsulent for bistand på

Detaljer