Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transkript

1 Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt?

2 La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om sykkelfelt og dansk sykkelsti Nye piloter Bedre vinterdrift Litteraturstudie om gateparkering og varehandel

3 Nullvekstmålet «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» Foto: Henriette E. Busterud

4 Bilen tar for mye plass! 25 biler 25 gående og syklende 1 buss Foto:Gjøvik kommune/statens vegvesen

5

6 Inneværende Nasjonal transportplan d 8 % andel sykling av alle reiser innen % i byene 80 % av skolereisene med sykkel og gange oto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

7 Nasjonale reisevaneundersøkelser Gjennomført i 1985, 1992, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013/14 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsen Fra nå blir det kontinuerlige RVU-er intervjuer totalt. Landsdekkende representativt utvalg på personer 13 år og eldre trukket fra folkeregisteret + Barneundersøkelse 7-12 år

8 Prosent 9 8 7,7 8,0 7,8 7 Marit Espeland, Vegdirektoratet Torstein Bremset, Vegdirektoratet 6,5 6,4 6,2 6,1 6,0 6 5,6 5, ,5 4,4 4,5 4,2 Bedre standard for vinterdrift 3 2 1,2 1,4 1,2 1,1 1,3 1,4 1, /14 Andel av reiser Andel av personer Andel av km

9 Sykkelreisers andel av totalt antall reiser Kristiansand Trondheim Stavanger Hamar Kongsberg Bodø Elverum Oslo Alta Fredrikstad

10 Prosent 16 14, ,6 Nullvekstmålet 12,1 11,9 12, ,8 11,1 «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene 8 skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» ,1 Nasjonal transportplan ,0 og Klimameldingen 2,9 2,6 3,3 4,0 Foto: Henriette Busterud /14 Sykkel Alle transportmidler

11 Prosent 8 7 6,9 6,5 6,7 6 6,6 5,7 5 5,1 4 4,2 3 3,4 3,5 2 1,6 2,0 1,5 1 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

12 Med dagens satsing er vi langt unna 8 prosent sykkelandel i % 8% 7% 6% 5% 4% Mål 2023 Forventet vekst 3% 2% 1% 0% Grafen viser utvikling av måloppnåelse beregnet etter dagens innsats. En lineær vekst med utgangspunkt i RVU 20013vil gi en sykkelandel på 5,1 pst i 2023

13 Vegvesenets rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg i byene) Vegadministrasjon for fylkeskommunene (48 % av vegnettet) Trafikkregler og vegnormaler Statlig sektormyndighet (pådriver, ansvar for faglig kompetanse, spre kunnskap) Foto: Knut Opeide

14 Foto: Knut Opeide Statlige virkemidler overfor kommunene Bypakker eller Bymiljøavtaler (nytt) Tilskuddsordning (nytt) Trepartssamarbeid om sykkelbyavtaler Sykkelbynettverket

15 Ny tilskuddsordning Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke 2014/2015: 95 millioner Statsbudsjettet for 2016: 87,5 millioner 50 % egenandel Forutsetter vedtatt reguleringsplan Gjennomføring i tildelingsåret Kan gå til anlegg, sykkelparkering, skilting og oppmerking Foto: Reidun Instanes

16 Prioriteringskriterier Kommuner med treparts sykkelbyavtale Kommuner som har plan for hovedsykkelvegnett Prosjekter som inngår i et hovedsykkelvegnett Skoleveg i 4 km radius fra skolen Foto: Knut Opeide Foto: Foto: Torstein Kjell Bremset Vold Foto: Henriette Busterud

17 Bymiljøavtalene Belønningsordning for nullvekst i biltrafikk. Omfatter 9 byområder 26,1 mrd. til og med 2023, 3,1 mrd. til og med 2017 Stor frihet i valg av virkemidler Statens vegvesen har ansvaret for forhandlingene Oslo/Akershus og Trondheim er i gang med forhandlinger Foto: Kjell Vold Foto: Henriette Busterud

18 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

19 Studie om sykkelfeltbredder Behov for endringer i kriteriene for sykkelfelt? Vurdere endrede bredder på grunn av ÅDT syklister, tungstransport og ÅDT biler? Studie av sykkelfelt i Trondheim (COWI) - Videofilming m/ analyse av atferd - Stoppintervjuer av syklister - Hastighetsmålinger

20 Ny litteraturstudie dansk sykkelsti Hva viser nyere forskning? Fører løsningen til flere syklister? Flere land enn Danmark Studie om «dansk sykkelsti» Foto: København kommune

21 Litteraturstudie om dansk sykkelsti Gjennomgå «sykkelhåndbøker» fra 11 land Gjennomgå artikler og evalueringsrapporter fra landene, supplert med intervjuer Eventuelle anbefalinger til endringer i N100 Skal se på: - Dansk sykkelsti - Tradisjonelle sykkelfelt - Også gang- og sykkelveg - Blanda trafikk (omfatter strekning, kryss, regelverk og bruksområde)

22 Pilotprosjekter for sykkel Sykkelløsninger innenfor dagens regelverk og håndbøker Lite kjente/lite benyttede tiltak som tas mer i bruk Få erfaringer med tiltaket: øke kunnskapen/synligjøre tiltaket F.eks sykkelgater, signalregulering for sykkel i kryss, forkjørsregulering Sykkelløsninger utenfor dagens regelverk og håndbøker Ønsker å få konkrete erfaringer med tiltaket som innspill til videreutvikling av vegnormalene/håndbøker F.eks: dansk sykkelsti, sharrows eller andre skilt- og oppmerkingstiltak

23 Pilotprosjekter for sykkel Prosjektet vil pågå i 3-5 år, og innebærer trolig 5-6 piloter Pilotene bør i hovedsak være pågående eller planlagte prosjekter Variasjon av ulike typer prosjekter, både tiltak og geografi Før- og etterundersøkelser Pilotprosjektene finansieres lokalt

24 Møterunder med regionene/kommunene For å lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid med regionene Prosjektet ønsker derfor å gjennomføre møter med alle regionene og aktuelle bykommuner i løpet av oktober Formålet med møtene er å: Orientere om pilotprosjektet Få innspill fra regionene til mulige piloter Sikre en god prosess Foto: Henrik Duus

25 Før- og etterundersøkelser Ny rapport beskriver hvordan undersøkelser kan gjøres Hva som kan undersøkes: transportmiddelvalg, sikkerhet, trygghetsfølelse, framkommelighet, komfort, opplevelse, helse Metoder: Trafikktellinger, observasjon og spørreundersøkelser Foto: Knut Opeide Foto: Foto: Torstein Torstein Bremset Bremset Foto: Torstein Bremset

26 Bedre vinterdrift Nye standarder for drift av gang- og sykkelanlegg innfases fra 2013 Klasse A: Svart asfalt som hovedregel. Først brøyting og børsting, deretter salting Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

27 Klasse B: Hard og jevn snøeller issåle med maks 1 cm løs snø. Kontinuerlig drift hvis behov. Foto: Knut Opeide

28 Gateparkering og varehandel Litteraturstudie som oppsummerer internasjonal og norsk forskning på området Viktigheten av parkering for varehandelen i bysentra ofte overvurdert Færre enn man tror ankommer med bil Bilistene handler i snitt mer per besøk, men syklende og gående kommer oftere tilbake, så hver enkelt syklende og gående handler totalt mer Miksen av butikker, atmosfære og attraktivitet er viktigere enn kvaliteter som trekker enn tilgang til parkering Mangler forskning på hva som skjer når parkering fjernes

29 Stor medieinteresse!!!

30 Omdømmebygging

31 «Bør det innføres helseadvarsel på bilene slik som på sigarettpakkene?» Stillbilde fra informasjonsfilm fra Arendal kommune, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune Takk for at du sykler!