2YHUVLNWRYHUGRNXPHQWHU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2YHUVLNWRYHUGRNXPHQWHU"

Transkript

1 Kommunedelplan E16 Bjørum - Skaret Konsekvensutredning Kortversjon juli 2006

2 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ 1 Innledning Bakgrunn Planprosess Bompengefinansiering Beskrivelse av tiltaket Delparseller Standard og utforming Trafikk Vegalternativer Samfunnsøkonomisk analyse Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling og anbefaling Sammenstilling Anbefaling YHUVLNWRYHUGRNXPHQWHU.RPPXQHGHOSODQ(%M UXP6NDUHW Konsekvensutredning (hovedrapport). Statens vegvesen Region øst, juli 2006 Konsekvensutredning (kortversjon). Statens vegvesen Region øst, juli 2006 Konsekvensutredning. Delrapport ikke-prissatte konsekvenser. Statens vegvesen Region øst, juli 2006 Tegningshefte (illustrasjonsplan). Statens vegvesen Region øst, juli E16 Bjørum Skaret. Utredningsprogram. Fastsatt av Statens vegvesen Vegdirektoratet, 3. mars 2005 Silingsrapport. E16 Bjørum (Bærum) Skaret tunnel (Hole). Ny motorveg i 4 felt. Statens vegvesen Region øst, oktober Forslag til kommunedelplan E16 Bjørum Skaret, delstrekning i Bærum kommune. Plankart og bestemmelser. Bærum kommune, juli Forslag til kommunedelplan E16 Bjørum Skaret, delstrekning i Hole kommune. Plankart og bestemmelser. Hole kommune, juli Dokumentene er tilgjengelige hos Statens vegvesen Region øst, Bærum kommune og Hole kommune. Disse dokumentene er også tilgjengelig under vegprosjekter på I tillegg ha Statens vegvesen utarbeidet en del interne underlagsrapporter som dokumenterer: Prissatte konsekvenser (EFFEKT). Statens vegvesen Region øst, juni 2006 Anleggskostnader (ANSLAG). Statens vegvesen Region øst, juli 2006 Tekniske notater(geologi, geoteknikk, trafikk, luftforurensning). Statens vegvesen Region øst, juli 2006.DUWJUXQQODJ 6WDWHQVYHJYHVHQ6WDWHQVNDUWYHUN )RWRRJLOOXVWUDVMRQHU 0XOWLFRQVXOW$6 6NUnELOGHU 0DSDLG$6RJ)RWRQRU$6

3 )RURUG Statens vegvesen har i forbindelse med kommunedelplanarbeid utarbeidet konsekvensutredning for framtidig E16 med tilhørende lokalvegsystem på strekningen fra Bjørum i Bærum kommune over Sollihøgda til Skaret i Hole. Dokumentet du nå leser er en kortversjon av konsekvensutredningens hovedrapport. En oversikt over tilgjengelige rapporter er gitt til slutt i dokumentet. Behovet for en ny trasé på denne strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, ønske om bedret trafikksikkerhet, tidvis problemer med trafikkavviklingen og miljøproblemer for bebyggelsen på Sollihøgda. Vegens stamvegfunksjon og forventet trafikkmengde tilsier at vegen planlegges som motorveg med fire kjørefelt i henhold til Statens vegvesens vegnormaler. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region øst, Prosjekt Vestkorridoren, med Knut Gløersen som prosjektleder og Jan Birger Lund som planleggingsleder. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide konsekvensutredning. Sivilingeniør Lars Hjermstad har ledet arbeidet fra konsulentens side. Forslag til kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Høringsfristen fremgår av oversendelsesbrevet og annonser i pressen. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil berørte kommuner avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av kommunedelplanen på strekningen. Høringsuttalelser sendes til: Bærum kommune Arealplan 1304 Sandvika )RURUG Eventuelle spørsmål til konsekvensutredningen kan rettes til: Statens vegvesen Region øst Prosjekt Vestkorridoren Jan Birger Lund, planleggingsleder Telefon E-post: jan-birger.lund@vegvesen.no Bærum kommune v/ Ole Roger Lindås eller Kari Sagbakken Telefon: E-post: ole.lindas@baerum.kommune.no kari.sagbakken@baerum.kommune.no Hole kommune v/hilde Bendz Telefon: E-post: hilde.bendz@hole.kommune.no Oslo, juli 2006 Hole kommune Viksveien Røyse

4 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ,QQOHGQLQJ Statens vegvesen er tiltakshaver for ny E16 over Sollihøgda. Den aktuelle strekningen av E16 er mellom Isi-krysset i Bærum kommune, Akershus fylke og Skaret tunnel i Hole kommune, Buskerud fylke. Prosjektet berører to kommuner, to fylker og to av Vegvesenets regioner. Strekningen er ca. 8,5 km (målt etter dagens veg) hvorav ca. 6,0 km i Bærum og ca. 2,5 km i Hole. %DNJUXQQ 0nOIRUSURVMHNWHW Målet med tiltaket er: oppnå tilfredsstillende standard på E16 (trafikksikkerhet, trafikkavvikling, miljø) videreføre utbyggingen av E16 til 4 felt mellom Sandvika og Hønefoss tilrettelegge for effektive kontaktpunkter mot dagens bebyggelse på Sollihøgda og fremtidig utbygging på Avtjerna 'DJHQVVLWXDVMRQ E16 er en av to stamveger mellom Oslo (Sandvika) og Bergen. Strekningen over Sollihøgda er i tillegg hovedruten mellom Oslo og Ringerike, Valdres og Hallingdal. Strekningen har ikke tilfredsstillende standard sett i forhold til vegens funksjon. Vegen er smal, har stor stigning og det er problemer knyttet til trafikkavvikling, spesielt vinterstid med snø og dårlig føre. Vegstrekningen har ikke parallellveg og det er dårlige forbikjøringsmuligheter. Dagens omkjøringsmulighet ved stenging av E16 over Sollihøgda er om Lier. Tidligere var strekningen ulykkesutsatt, men denne situasjonen er bedret gjennom bygging av fysisk midtdeler i stigningene på begge sider opp mot tettbebyggelsen på Sollihøgda. Gjennom tettbebyggelsen er det miljøproblemer knyttet til utrygghet, barrierevirkning, luftforurensning (skitt) og støy. Problemene på vegstrekningen vil øke med trafikken. Det har vært ca. 2 % årlig vekst i siste tiår, og gjennomsnittlig trafikk over Sollihøgda (ÅDT) er i 2005 om lag kjøretøyer pr. døgn. Bærum kommune har i sin kommuneplan avsatt områdene på Avtjerna som langsiktig utviklingsretning for boligbygging. Dette kan medføre betydelig trafikkøkning i et 20-års perspektiv. 3ODQSURVHVV I 2002 ble det godkjent konsekvensutredning for en ny motorveg med to kjørefelt over Sollihøgda på strekningen Bråtan - Skaret. Vegdirektoratet har imidlertid bestemt at videre planlegging skal skje med forutsetning om etablering av ny motorveg med fire felt. Denne endringen i forutsetningene utløser krav om utarbeidelse av ny konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. Utredningsprogrammet er bestemmende for hvilke forhold som skal utredes i en konsekvensutredning. Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet på bakgrunn av utredningsprogram fastsatt av Vegdirektoratet På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil berørte kommuner avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av kommunedelplan i respektive kommuner for ny veg på strekningen. 6LOLQJDYDOWHUQDWLYHU Som en del av utredningsarbeidet ble det i oktober 2005 lagt fram en silingsrapport, hvor en rekke aktuelle alternative vegtraseer ble presentert. På bakgrunn av dette ble det foretatt et valg av de mest aktuelle alternativene for videre konsekvensutredning. Silingsprosessen ble gjennomført i samarbeid med berørte regionale myndigheter, og ble behandlet politisk i de berørte kommunene. 0HGYLUNQLQJ Berørte kommuner og regionale myndigheter har vært representert i en samarbeidsgruppe både i silingsfasen og under utarbeidelsen av kommunedelplanen. Det har i tillegg blitt arrangert to åpne møter i silingsfasen.

5 1.3 Bompengefinansiering Kommunene Ringerike, Hole og Bærum tok i 2004 initiativ til å få utarbeidet ajourførte planer med sikte på en raskest mulig utbygging av ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. På bakgrunn av dette initiativet har Statens vegvesen utarbeidet en mulighetsstudie for E16 Sandvika Hønefoss, hvor det inngår en vurdering av delfinansiering med bompenger. I studien er det vurdert et hovedalternativ hvor utbygging av de fire parsellene på strekningen skjer i : 1) Bjørum Skaret: ) Rørvik Stein: ) Stein Hvervenmoen: ) Skaret Rørvik: Total utbyggingskostnad er anslått til ca. 3,3 mrd. kr (+/- 40 %), inkl. etablering av fire antennepunkter for bompengeinnkreving (ett på hver parsell). Forutsatt 50 % statlig investeringsandel vil dette gi en gjennomsnittlig bompengetakst på 10 kr pr antennepunkt for lette kjøretøyer og 20 kr for tunge kjøretøyer. Ullbråten Kollen Brenna Innledning Figur 1.1: Kryssing av Rustandalen med rød linje, variant 3, sett i retning Sollihøgda Risfjellet Ullbråten Brenna Figur 1.2: Kryssing av Rustandalen med rød linje, variant 2, sett i retning Sandvika 5

6 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ %HVNULYHOVHDYWLOWDNHW 'HOSDUVHOOHU Det er naturlig å dele parsellen mellom Isi og Skaret i tre delstrekninger: Isikrysset Bjørum sag: Den 0,7 km. lange parsellen starter i avslutningen av regulert firefeltsløsning i Isi-krysset. Tofeltsløsning utvides til fire felt fram til krysset på Bjørum sag. Bjørum sag Bråtan: Det er utredet alternative traséløsninger på den ca. 3,1 km lange strekningen opp gjennom den relativt trange dalen. Bråtan Skaret: Strekningen er på ca. 4,7 km, fordelt med 2,2 km i Bærum og 2,5 km i Hole. Parsellen avsluttes med overgang til tofeltsveg mot Skaret tunnel. Ved ønske om en etappevis utbygging kan parsellene bygges ut uavhengig av hverandre. 6WDQGDUGRJXWIRUPLQJ Ny E16 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med: standardklasse H1, avkjørselsfri veg årsdøgntrafikk (ÅDT) (skal ha belysning) smal firefelts motorveg med 20 meter vegbredde dimensjonerende hastighet på 90 km/t 3DUDOOHOOYHJ±GDJHQV( Etter utbyggingen av ny E16 vil dagens E16 bare få lokaltrafikk til aktivitetene langs avlastet veg. Vegen vil bygges ned til normal tofelts bredde slik at en oppnår det forutsatte hastighetsnivå på 60 km/t, og midtdeler vil bli fjernet. Gjenværende trafikk på eksisterende E16 er beregnet til mellom 600 og 800 kjøretøyer i døgnet i 2015 før utbygging av Avtjerna starter, mens den nær dobles fram mot fullføring av utbyggingen i U\VV Det må etableres to kryss med E16 på Bærumssiden av Sollihøgda for å avvikle framtidig Avtjernatrafikk uten regularitetsproblemer. Det søndre krysset ved Bjørum sag foreslås som halvt kryss med bare sørvendte ramper da trafikken i all hovedsak vil være Sandvika- og Oslorettet. Det nordre krysset ved Avtjerna utformes som fullt kryss for også å betjene nordgående trafikk mot Buskerud. På Holesiden av Sollihøgda vil det etableres ett fullt kryss ved Skaret for betjening av trafikkstrømmen mot rv. 285, parallellvegen mot Sundvollen og nordgående trafikk til og fra Sollihøgda. 6\NNHOYHJV\VWHP Parallellvegen, dagens E16, vil ha liten resttrafikk, og kan derfor benyttes som sykkelrute. Eksisterende sykkelveg beholdes som turveg/gangveg. 5DVWHSODVV Som en del av tiltaket er det er det planlagt etablering av ny rasteplass ved krysset sør for Skaret tunnel. Eksisterende rasteplass ved Bjørum sag vil utgå..rqwuroosodvv Statens vegvesen har behov for å etablere en kontrollplass/veiestasjon på E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Dette forelås løst ved å omdisponere eksisterende kombinerte rasteplasser nord for Nestunnelen til rene kontrollplasser. Rasteplassbehovet vil være dekket med ny rasteplass ved Skaret. 0DVVHGHSRQLHU Behovet for massedeponi varierer mellom 0,55 mill. m 3 og 2,2 mill. m 3 avhengig av valgt kombinasjon av alternativer. Masseoverskuddet fra tunneler og vegskjæringer planlegges deponert følgende steder: oppfylling og etablering av kryss og ny rasteplass sør for Skaret (potensial på rundt 1 mill. m 3, gjelder ikke alt. B2) oppfylling i øvre del av Nordlandsdalen (dalsøkket sør for Skaret tunnel, potensial på rundt 1-2 mill. m 3 ) terrengreparasjon av eksisterende fjellskjæring vest for dagens E16 ved Avtjerna (potensial på ca m 3, gjelder kun alternativ B2) oppfylling og terrengforming ved kryssområde Avtjerna Samlet vil disse deponiene ha tilstrekkelig kapasitet til massene fra veganlegget.

7 7UDILNN Dagens trafikk over Sollihøgda er som nevnt rundt ÅDT. En framtidig utbygging av Avtjerna med boliger vil medføre at beregnet trafikkmengde på E16 ved Bjørum i 2030 blir om lag ÅDT. Uten utbygging av Avtjerna vil trafikken samme sted være om lag ÅDT i Kollektivandelen ved full utbygging på Avtjerna er beregnet til 22 % over døgnet, noe som er en høy andel. Den høye kollektivandelen til og fra Avtjerna skyldes at det er forutsatt betjent med et høyfrekvent busstilbud med god flatedekning. Tilbudet blir altså langt bedre enn de fleste boligområdene i Bærum i dag har. Eventuell Ringeriksbane vil kunne kombineres med, men ikke erstatte en bussbetjening. %HVNULYHOVHDYWLOWDNHW )LJXU' JQWUDILNNPHGQ\(L XWHQ$YWMHUQDXWE\JJLQJHQ )LJXU' JQWUDILNNGDJHQVYHJQHWWL )LJXU' JQWUDILNNPHGQ\( PHG$YWMHUQDXWE\JJLQJHQ

8 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ 9HJDOWHUQDWLYHU Alle linjer er vist samlet på nestes side og på utbrett på bakre omslag. $OWHUQDWLY Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag, med unntak av strekningen fra Isi til Bjørum Sag, hvor det bygges ny tofelts veg i forbindelse med utbygging Wøien Bjørum. Det er i 0-alternativet forutsatt at Avtjernautbyggingen kommer..rpelqdvmrqvpxoljkhwhu Det foreligger tre hovedalternativer (hvorav ett med tre varianter) mellom Isi/Bjørum sag og Avtjerna (strekning 1) og fire mellom Avtjerna og Skaret (strekning 2). Ved Avtjerna vil det være mulig å koble alle alternativer, slik at man i prinsippet kan fatte uavhengige vedtak for parsell 1 og 2. Alternativene B2, R2 og G2 kan pga. relativt lange tunneler alle kobles mot hverandre, i fall det skulle gjøres forskjellige trasevedtak i Bærum og Hole kommuner. Alternativ O2 kan ikke kobles mot noen av alternativene G2, R2 eller B2 på noen sider av kommunegrensa. 5 GOLQMH Rød linje, variant 1 (R1.1), føres i 0,4 km lang tunnel gjennom Bukkesteinshøgda og krysser dalen noe nærmere Ullbråten enn Brenna. Linjen går videre i Bjørkåsens østskråning i dagsone frem mot Avtjernmyra. Traseen går inn i ca. 2,1 km lang tunnel under Sollihøgda med tunnelportal like øst for eksisterende veg ved Aslegård ca. 1,0 km nord for Sollihøgda. Vegen føres videre i dagsone frem til Skaret tunnel, med en 0,25 km lang tunnel (primært for viltkryssing) mellom Aslegård og Berntsegård. 9DULDQWHU Gjennom Bukkesteinshøgda er det også sett på en variant 2 (R1.2) med 0,65 km tunnel og rettere kryssing av dalen midt mellom Ullbråten og Brenna og en variant 3 (R1.3) som fortsetter i en kortere tunnel (0,45 km) gjennom Bjørkåsen på nordsiden av Rustangrenda..U\VV Rød linje har halvt kryss med sørvendte ramper ved Bjørum Sag og fullt kryss ved Avtjerna og ved Skaret. Ved Avtjerna er det også sett på en kryssløsning nærmere Avtjernmyra, men vist løsning er vurdert som bedre i de fleste henseender. *U QQOLQMH Grønn linje går i likhet med rød linje variant 1, i en 0,4 km lang tunnel gjennom Bukkesteinshøgda. Mellom Ullbråten og Rustan krysses dagens E16 og linjen føres videre i en 1,2 km lang tunnel gjennom Bjørkåsen frem til felles dagsonestrekning med rød linje fra Skoglund frem mot Avtjernmyra. Etter krysset ved Avtjerna føres traseen videre i en 2,3 km lang tunnel under Sollihøgda. Mellom krysset og tunnelen er det forutsatt et viltlokk. Munningen på Bærumssiden ligger på sørsiden av dagens E16. Grønn og rød linje er sammenfallende på Holesiden. Alternativet er en videreutvikling av alternativ 3I fra konsekvensutredningen i U\VV Kryssløsningene blir som for rød linje. 2UDQVMHOLQMH Oransje linje representer en minimumsløsning med hensyn til tunnelengder, og er basert på rimeligste løsning fra konsekvensutredningen i Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan og bygningsloven stiller krav om at rimeligste realistiske alternativ skal være vurdert. Oransje linje kan kombineres med alle løsninger på parsell 1, men er her vist kombinert med rød linje, variant 1. Fra Avtjernmyra går vegen i dagen sørvest for eksisterende E16, under viltlokk, krysser Sakseveien og går på en 70 meter lang bru over det åpne myrområdet mellom nordre og søndre Tjernslitjern. Vegen går nesten direkte fra brua og inn i en om lag 0,45 km lang tunnel under høydedraget ved Tjernsliveien. Vegen kommer ut i dagen rett etter kryssing under Elgfaret, og fortsetter vekselvis i skjæring og på fylling bort til kryssområdet sør for Skaret tunnel. En av de største fyllingene er erstattet med bru for å sikre viltpassasje. Før Skaret tunnel faller oransje linje sammen med rød og grønn linje..u\vv Kryssløsningene blir som for rød linje.

9 %HVNULYHOVHDYWLOWDNHW )LJXU.DUWPHGDOWHUQDWLYHYHJWUDVHHUPnOHVWRNNVRPYLVWHNYLGLVWDQVHP

10 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ 6NDUHW 1\UDVWHSODVV %HUQWVHJnUG )LJXU 1\WWNU\VVRPUnGHIRUJU QQRJU GOLQMHL+ROH %OnOLQMH Alternativ blå linje bygger på Bærum og Hole kommunes foretrukne alternativ ved behandlingen av konsekvensutredning og kommunedelplan for tofelts veg i Blå linje kan kombineres med alle løsninger på parsell 1, men er vist kombinert med rød linje, variant 1. Fra Avtjernakrysset føres traseen i ca. 3,9 km lang tunnel fram til en 400 m lang dagsone sør for Skaret tunnel..u\vv Blå linje krever en kryssløsning som avviker fra øvrige linjer ved Avtjerna og Skaret. Krysset ved Avtjerna må skyves sørover mot Bråtanveien for å få plass til ramper i dagen utenfor tunnelen. Det er skissert ulike utforminger av krysset, som alle vil ha ramper delvis på bro. Ved Skaret er dagsonen så kort at man ikke får plass til fullt kryss med ramper i begge retninger. Det er derfor forutsatt halvt kryss på hver side av tunnelen, som i dag. )LROHWWOLQMH Fiolett linje er utviklet i tråd med programmets krav om å vurdere en østlig linje opp dalen på Bærumssiden. Alternativ fiolett linje føres i en ca. 1,9 km lang tunnel fra Bukkesteinshøgda til nord for Skoglund. Videre føres linjen i tung skjæring fram mot brukryssing av dagens E16 ved Bråtanveien. Videre mot Hole kan løsningen i prinsippet kobles med alle alternativer, men er her vist koblet mot grønn linje på parsell 2..U\VV Fiolett linje gir samme muligheter for kryss ved Bjørum sag (halvt) og Avtjerna som rød og grønn linje, se beskrivelsene for disse alternativene. 7DEHOO7HNQLVNHGDWDIRUKRYHGDOWHUQDWLYHQH 3DUDPHWHU 55 *U QQ ** $QOHJJVNRVWQDG PLOONU 2UDQVMH 52 %On 5% )LROHWW )* /HQJGHQ\(P GHUDY WXQQHOP EUXP ,QQNRUWLQJPnOWPRW GDJHQVYHJP 567 m / 4 % 553 m / 4 % 494 m / 4 % 544 m / 4 % 441 m / 3 %,QQO VWHEROLJHU

11 6DPIXQQV NRQRPLVNDQDO\VH 6DPIXQQV NRQRPLVNDQDO\VH 3ULVVDWWHNRQVHNYHQVHU )UDPNRPPHOLJKHW Prissatt nytte for framkommelighet består av summen av endringer i trafikantenes tidskostnader og endringer i kjøretøyenes driftskostnader. Tidskostnadene består av endret tidsforbruk på grunn av endret utkjørt distanse og endret gjennomsnittshastighet. Kjøretøyenes driftskostnader består av drivstoffforbruk, olje, dekk, reparasjoner og vedlikehold samt distanseavhengige avskrivninger. Mellom Isi og Avtjerna er innkortingen liten, total stigning endres ikke og endringene skyldes i hovedsak økt hastighet. Mellom Avtjerna og Skaret reduseres stigningen noe, men også her er innkortingen i distanse liten. Alle alternativene på parsell 1 gir rundt 15 % lavere tidskostnader. På parsell 2 reduseres tidskostnadene med rundt 25 %. Innsparingen blir rundt 1 minutt på parsell 1 og 2 minutter på parsell 2. Samlet reisetid på hele strekningen reduseres fra 9 til 6 minutter. Kjøretøyenes driftsutgifter øker med rundt 2-6 % for alle alternativene. Dette skyldes først og fremst høyere hastighet. Samlet reduseres framkommelighetsutgiftene med 6-8 % på parsell 1 og med rundt % på parsell 2. Det er altså begrenset hva man greier å ta ut i framkommelighetsnytte på strekningen. Dette skyldes at potensialet for innkorting er lite. 7UDILNNVLNNHUKHW Strekningen har tidligere vært svært ulykkesutsatt. Som en følge av dette ble det bygd midtdeler på utsatte partier. Etter at disse tiltakene er gjennomført, har ulykkessituasjonen på strekningen vært tilfredsstillende, med få alvorlige ulykker. Ulykkeskostnadene blir redusert med rundt 1/3, eller en nåverdi på 100 mill. kr, på begge parsellene. Målt over en periode på 25 år betyr det at man samlet for de to parsellene forventer 4 færre drepte og 17 færre hardt skadde (alvorlige og meget alvorlige personskader). 0LOM NRVWQDGHU Miljøkostnadene er sammensatt av endrede støy- og luftforurensningskostnadene. Ny veg vil gi redusert støyplage i forhold til alternativ 0 og bidrar således til positiv nytte. Lokal luftforurensing betyr lite, mens økte CO 2 -utslipp på grunn av høyere drivstofforbruk, som en følge av høyere hastighet, bidrar negativt til nytten. Samlet kommer man derfor ut med en liten negativ nytte for de prissatte miljøvirkningene. 5HVWYHUGL Enkelte anleggsdeler vil ha lengre levetid enn analyseperioden på 25 år. Dette tas hensyn til at anlegget gis en restverdi ved analyseperiodens utløp. Dette bidrar positivt til nytten...rvwqdghu Kostnaden som inngår under brøkstreken i nytte-kostnadstallet består av nåverdien av anleggskostnadene og nåverdien av økte utgifter til drift og vedlikehold i analyseperioden. Nåverdien av anleggskostnadene er beregnet anleggskostnad diskontert til sammenligningsåret 2014 og tillagt en skattefaktor på 20 % og renter i byggetiden. 7DEHOO%HUHJQLQJDYSULVVDWWHNRQVHNYHQVHUQnYHUGLLPLOONU.RPSRQHQWHU 3DUVHOO,VL$YWMHUQD 3DUVHOO$YWMHUQD6NDUHW * ) 5 * 2 % Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Restverdi Investering, drift og vedlikehold Nettonytte Nettonytte pr. budsjettkrone -0,44-0,45-0,48-0,51-0,58-0,54-0,53-0,29-0,58 Internrente (%)

12 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ 1HWWRQ\WWHRJQHWWRQ\WWH NRVWQDGVWDOO Beregningene viser at ingen av alternativene, verken isolert sett på parsell 1 eller 2, eller samlet sett, er samfunnsøkonomisk lønnsomme når en kun ser på prissatte virkningene. For at et prosjekt skal være lønnsomt isolert sett for de prissatte konsekvensene må netto nytte og netto nytte-kostnadstallet være over 0. Internrenten må være over 0 % for beregnet nytte summert over 25 år skal dekke kostnadene. Fiolett linje på parsell 1 og rød og blå linje på parsell 2 har negativ internrente. Oransje linje på parsell 2 er det eneste alternativet som kommer ut positivt med 2 %. Øvrige alternativer ligger rundt 0 %. ) OVRPKHW Variasjon av anleggskostnaden opp og ned med 25 % fører til at netto nytte varierer opp og ned med ca. 30 %, men er fortsatt negativ. For å vise betydningen av trafikkprognosen for beregningsresultatene er trafikken på alle lenker i trafikkmodellen variert opp og ned med 25 % i det siste året i beregningsperioden. Siden trafikken øker gradvis over 25 år og nåverdien av nytte oppnådd sent i beregningsperioden betyr mindre enn det som kommer tidlig (effekt av kalkulasjonsrenten på 4,5 %), blir effektene av denne variasjonen begrenset. Netto nytte bedres med 8 % og forverres med 16 % når trafikken varieres opp og ned. Ut fra kapasitetsmessige hensyn er det ikke nødvendig med fire felt mellom Avtjerna og Skaret. Stor stigning nødvendiggjør imidlertid krabbefelt og tunneler må uansett utformes med to løp. På rød, grønn og blå linje er potensialet for innsparing ubetydelig, mens man på oransje linje har et innsparingspotensial på rundt 20 %. Det betyr relativt lite om man regner med eller uten Avtjernautbygging fordi halvparten av denne trafikken kommer først innpå E16 i krysset på Bjørum sag og får således ikke nytte av ny E16 mellom Bjørum sag og Skaret. Nytten kommer sent i beregningsperioden og modellen regner ikke med forsinkelser av betydning i alternativ 0. 3DUVHOO,VL$YWMHUQD 3DUVHOO$YWMHUQD6NDUHW * ) 5 * 2 % 0 0, ,10 U N LO P W H \ Q WR H LQ G U H Y n Netto nytte Netto nytte-kostnadstall -0,20-0,30-0,40-0,50-0,60-0,70-0,80-0,90 O WD V G D WQ V R N WH \ Q WR H ,00 )LJXU 1nYHUGLDYQHWWRQ\WWHPLOONURJQHWWRQ\WWHNRVWQDGVWDOO

13 ,NNHSULVVDWWH NRQVHNYHQVHU 6DPIXQQV NRQRPLVNDQDO\VH /DQGVNDSVELOGH %HVNULYHOVH Holsfjordskråningen er et område med stor verdi på grunn av storslått utsikt, særpregete terrengformasjoner, variert og harmonisk landskap og stor kontrast i forhold til den lukkede landskapstypen på Bærumssiden. Utsikten fra vegen er unik, og reiseopplevelsen her har stor verdi. Ellers er Tjernslitjern og jordbrukslandskapet ved Ullbråten og Brenna områder med visuelle kvaliteter som markerer seg utover det øvrige skog- og dallandskapet. Disse områdene har middels verdi. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU,VL$YWMHUQD R1.1 vurderes som det alternativet som har størst negative konsekvenser for landskapsbildet med middels til stor negativ konsekvens. Det er spesielt den skrå dalkryssingen mellom Ullbråten og Brenna som trekker ned. Varianten R1.2 reduserer konfliktene sammenlignet med R1.1. Lengre tunnel gir bedre kryssing av dalen mellom Ullbråten og Brenna. R1.3 vurderes som noe bedre enn R1.2, da kryssingen av dalen og tunnel i Bjørkåsen er bedre tilpasset landskapet. F1 har lang tunnel som gir få konfliktpunkter. Dagsonene ved Bjørum sag og Skoglundveien og redusert reiseopplevelse trekker likevel ned. Alternativene G1 og F1 vurderes som de løsningene med minst konsekvenser for landskapsbilde, med liten negativ konsekvens. Tunnelene reduserer konfliktpunktene, samtidig som dagsonene har inngrep som er bedre tilpasset landskapet, sammenlignet med øvrige linjer. )LJXU.U\VVRPUnGHIRUU GRJJU QQOLQMH L+ROVIMRUGVNUnQLQJHQ 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU$YWMHUQD6NDUHW Alternativ O2 har lang dagsone og gir konflikter både ved Avtjerna, Tjernslitjern og spesielt i Holsfjordskråningen. Alternativ O2 vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens, og rangeres som det dårligste alternativet for landskapsbilde. O2 kommer imidlertid best ut for reiseopplevelse Alternativ B2 har konflikter i forhold til dårlig tilpasset og utformet kryssområde ved Avtjerna, og er spesielt konfliktfylt i forhold til dagsonen ved Skaret. Lang tunnel gir få konfliktpunkter for øvrig, men reiseopplevelsen vil være dårlig. B2 rangeres som nest dårligst av alternativene i forhold til landskapsbilde. Alternativ R2 og G2 gir begge middels til liten negativ konsekvens, og er de beste alternativene for landskapsbilde. Massedeponi og kryssområde i Holsfjordskråningen gir samme konflikt i begge alternativene. Ved Avtjerna har R2 har konfliktpunkt i forhold til kryssingen av dalen, mens G2 har konfliktpunkt i forhold til høye tosidige fjellskjæringer. Reiseopplevelsen er for begge dårligere enn for O2. 1 UPLOM RJIULOXIWVOLY %HVNULYHOVH I området mellom Bjørum og Skaret bor det ca. 400 personer, 350 av disse i selve tett- )LJXU%UXNU\VVLQJYHGRUDQVMHOLQMHPHOORP7MHUQVOLWMHUQDVHWWV URYHUIUDEHE\JJHOVHODQJV GDJHQVYHJ

14 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ stedet Sollihøgda. Store deler av bomiljøet er svært belastet av trafikken på E16. Mellom boligene på Sollihøgda ligger noe småindustri, en kafé og en barnehage, som også fungerer som grendehus og skolefritidsordning. Det er gang- og sykkelveg gjennom hele området som fungerer for intern trafikk mellom boliger. Kommunegrensen mellom Bærum og Hole går gjennom bebyggelsen på Sollihøgda, og befolkningen tilhører derfor hver sin kommune. Barne- og ungdomsskolene ligger i Vik i Hole og på Skui i Bærum. Sollihøgda vurderes å ha middels verdi som boligområde. Den viktige friluftslivskorridoren mellom Vestmarka og Krokskogen går over Sollihøgda. Forbindelsen er svært viktig for friluftslivet, da alternative vegvalg medfører mye mer stigning. Boligbygging i Hole kommune har ført til innsnevring av korridoren ved tettstedet. De sentrale delene av korridoren nordover Krokskogen og sørover i Vestmarka er mye brukt av folk fra hele regionen sommer og vinter. Området er tilrettelagt med sti- og løypenett og anlegg og har spesielle opplevelseskvaliteter knyttet til finneplasser, seterdrift og flotte utsikter over Ringerike. Området har stor verdi, mens øvrige deler av Krokskogen og Vestmarka vurderes å ha middels verdi. Ã 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU,VL$YWMHUQD Rød linje R.1.1 blir en kraftig barriere i området ved Rustangrenda, men vil ha planskilte kryssinger for friluftsliv og adkomst til eiendommer ved Brekkedalen, Bråtanveien og i Avtjerna-krysset. Avlastningen av dagens veg, begrenset støyutbredelse i nytt utbyggingsområde og liten konsekvens for bruk av friluftsområdene, gjør at totalvurderingen av R1.1 blir liten positiv konsekvens. R.1.2. krysser mer direkte over dalen ved Rustan enn R1.1. Dette er en bedre løsning for de som bor og ferdes nede langs dagens E16. R.1.3 gir ytterligere forbedring, på grunn av tunnel i Bjørkåsen. Grønn linje G1 er bedre enn de røde variantene i forhold til dagens bebyggelse i Rustandalen og fremtidig bebyggelse på Bukkesteinshøgda. Totalvurderingen av G1 blir middels positiv konsekvens. Fiolett linje F1 har en lang tunnel, og gir den beste avlastningen både av dagens bebyggelse og fremtidig bebyggelse på Kollen. Linjen gir ingen negative effekter av betydning, verken for nærmiljø eller friluftsliv. Totalvurderingen av F1 blir middels positiv konsekvens. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU$YWMHUQD6NDUHW Rød linje R2 blir en kraftig barriere i området ved Avtjernmyra, men dagens tettbebyggelse på Sollihøgda avlastes. Den korte tunnelen mellom Aslegård og Berntsegård sikrer primært et vilttrekk, men gir også mulighet for turgåere. Krysset og rasteplassen ved Berntsegård blir liggende i et område som er lite brukt til friluftsliv. Totalvurderingen av R2 blir middels positiv konsekvens. Grønn linje G2 går inn i tunnel før Sakseveien og gir mindre barrierevirkning enn rød linje både for eksisterende og fremtidig bebyggelse, Totalvurderingen blir stor positiv konsekvens. Oransje linje O2 blir en vesentlig barriere både for framtidig boligområde og friluftsområdet rundt Avtjerna. O2 gir også noe dårligere avlastning av bebyggelsen på Sollihøgda enn rød og grønn linje, siden støyen ikke blir helt borte. Inngrepet i området rundt Tjernslitjerna er en stor lokal og delvis regional konflikt. Oransje linje blir også en kraftig barriere Holsfjordskråningen. Totalvurderingen er likevel ubetydelig til liten positiv konsekvens. Blå linje passerer hele området i tunnel og i forhold til rød og grønn linje blir det mindre barrierevirkning mot Avtjernaområdet. På Holesiden spares området rundt Berntsegård. Totalvurderingen blir stor til meget stor positiv konsekvens. )LJXU6ROOLK JGDPRW+ROVIMRUGHQ %HE\JJHOVHQOLJJHUSnEHJJHVVLGHUDY(

15 )LJXU*DPPHOVNRJL7 PPHUGDOHQ 1DWXUPLOM %HVNULYHOVH Innenfor influensområdet er det flere mindre naturtypelokaliteter med stor verdi, blant annet gammelskog og hagemark ved Bjørumsbråten, gammelskog ved Tømmerdalen, rikmyr ved Avtjerna, gammel naturbeitemark ved Skogen og rik edelløvskog i Nordlandsåsen. Holsfjordskråningen og området Avtjerna Holmevann er viktige beiteområder for hjortevilt og har middels verdi. Våtmarksområdet ved Tjernslitjern har også middels verdi. Ved Avtjerna er det et regionalt viktig elgtrekk, som er et bindeledd mellom Krokskogen og Vestmarka. Rustadelva, Isielva og Holsfjorden er vernede vassdrag. 6DPIXQQV NRQRPLVNDQDO\VH 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU,VL$YWMHUQD Rød linje R.1.1 påvirker Rustadelva mellom Brekkedalen og Avtjernakrysset. Elva her er imidlertid preget av tidligere vegbygging. Med mindre justeringer av vegskråningene gjennom videre planlegging kan imidlertid inngrep i selve elvestrengen unngås. Vilttrekket via Kjaglidalen og Risfjellet kan opprettholdes over tunnel gjennom Bukkesteinshøgda og til en viss grad under bruene over Isielva. R.1.1 har liten negativ konsekvens., og variantene R.1.2. og R.1.3. skiller seg lite fra R.1.1. Grønn linje G1 har lang tunnel gjennom Bjørkåsen, og bru over Brekkedalen skåner naturmiljøet og Rustadelva. Alternativet har nærføring til Rustadelva og påvirker vassdraget i kryssområdet ved Avtjerna., men inngrep i elvestrengen forutsettes unngått. Konsekvensen vurderes som ingen til liten negativ. Fiolett linje F1 har lang tunnel, og gir få inngrep. F1 vurderes derfor som det beste alternativet for naturmiljøet. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU$YWMHUQD6NDUHW Rød linje R2 vil bli en barriere for det regionalt viktige elgtrekket ved Avtjerna, selv om det vil være kryssingsmuligheter under bru. Alternativet vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens. Krysset på Avtjerna kommer i konflikt med Rustadelva for alle alternativer, men med en god utforming vil konflikten begrenses. Grønn linje vil bryte vilttrekket over Avtjerna, men det er planlagt en egen faunapassasje som begrenser det negative omfanget. Alternativet vurderes å ha liten negativ konsekvens. Blå linje B2 har lang tunnel, og avlastning av dagens veg gjør at den samlede barriereeffekten avtar. Dette gjør at alternativet kommer ut med liten positiv konsekvens, til tross for omlegging og kryssing av bekker. Oransje linje O2 medfører inngrep i området ved Tjernslitjern, og gir store arealbeslag i beiteområdet for hjortevilt i Holsfjordskråningen. O2 har middels negativ konsekvens. )LJXU7URVVQ UKHWWLOGDJHQVYHJKDUGHOHUDY5XVWDGHOYDEHYDUWVLWWQDWXUOLJHSUHJ

16 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ.XOWXUPLQQHURJNXOWXUPLOM %HVNULYHOVH Ved Isi er det sammensatte kulturmiljøet ved Flauet et område med stor verdi. "Tanum Kirkeveier" gjennom miljøet er regulert til spesialområde bevaring. Kulturlandskapet ved Rustangrenda og Brenna utgjør sammen med gårdsbebyggelsen et enhetlig, småskalapreget gårdslandskap som det i dag er få igjen av i regionen. Området har middels til stor verdi. Sollihøgda har flere plass- og setermiljøer med godt bevarte bygninger, og et karakteristisk veg- og bygningsmiljø langs Chausséen (bygd ) som i hovedsak følger traseen til dagens E16. I Holsfjordskråningen ligger flere gamle vegfar med opp til middels verdi. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU,VL$YWMHUQD Alle linjene gir konflikt på samme nivå med Bjørumsaga og vegsporene i Bjørumsåsen. Rød linje er det alternativet som i størst grad berører helhetsaspektet for kulturlandskapet i dalen. Alternativet gir også nærføring, med sannsynlig direkte skade på kulturminner i skogbruksmiljøet ved Skoglundhytta. Det er små forskjeller mellom de tre variantene, og alle vurderes på ha liten negativ konsekvens. Grønn linje G1 har den mest direkte kryssingen av Rustandalen. Men den ligger nærmere Rustandgrenda og har direkte konflikt med to viktige lokaliteter, Gamle Rustan og koieanlegget Skoglundhytta. Alternativet har liten til middels negativ konsekvens. Fiolett linje F1 er som rød og grønn linje )LJXU6ROOLK JGDFKDXVVpHQRJEHE\J JHOVHQ%M UNHVWXDYDUHQDYIOHUHVPnEUXN VRPYRNVWHIUDPLWLONQ\WWLQJWLOFKDXVVpHQRJ HQDYInVRPKDUEHYDUWHOGUHKXVPHG RSSULQQHOLJHNVWHUL U fram til tunnelpåhugg ved Bjørumsåsen, og har ellers ingen konflikter med kulturmiljø. F1 gir ingen til liten negativ konsekvens. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU$YWMHUQD6NDUHW Alle alternativer avlaster dagens veg. Dette gir først og fremst utslag for kulturmiljøet i tettstedet Sollihøgda. Rød og grønn linje (R2 og G2) har konflikt med Postvegen og boligbebyggelse ved Berntsegård. Det er også noen mindre konflikter med bebyggelse ved Avtjerna. Alternativene gir liten negativ konsekvens. Blå linje B2 har konflikt med Postvegen i ved Berntsegård og en mindre konflikt med yngre boligbebyggelse ved Avtjerna. På grunn av avlasting av dagens veg blir totalvurderingen ingen til liten positiv konsekvens Oransje linje O2 har klart flest konfliktpunkter. I tillegg til konflikter med Postvegen, setervegene og Kleiva, får den nærføring til hyttebebyggelsen i Sakseveien. O2 vil også få ulike grader av nærføring til randbebyggelsen langs dagens veg. Alternativet har middels negativ konsekvens. 1DWXUUHVVXUVHU %HVNULYHOVH Flere småbruk i influensområdet har mindre arealer dyrket mark. Grasproduksjon dominerer, men det er også noe kornproduksjon. Flere bruk driver med husdyr. Rustangårdene er de siste i Bærum som baserer seg på aktiv bruk av utmarka til sommerbeite for husdyra. Det meste av den dyrkede jorda er klassifisert som egnet eller godt egnet til grasproduksjon. Ved Ullbråtan og Bjørum sag er det områder godt egnet til korndyrking. De dyrkede arealene i influensområdet vurderes å ha stor verdi. Unntaket er områder som ligger innenfor planlagt byggeområde på Avtjerna. Disse har ingen verdi for landbruk. Hele influensområdet er preget av aktivt skogbruk. Skogsarealene rundt dagens E16 er stort sett lett tilgjengelige, med god bonitet. Disse har middels verdi. Holdsfjordskråningen er bratt med vanskelige driftsforhold, og har derfor liten verdi. Det er ingen massetak eller steinbrudd i området. Fjellgrunnen som georessurs er vurdert med liten verdi i hele området.

17 )LJXU%UHQQDPRW5XVWDQJUHQGD Holsfjorden er drikkevannskilde, og fjorden gis derfor stor verdi. Rustadelva har liten til middels verdi som vannressurs, grunnet stor negativ påvirkning fra E16. Tjernslitjern og Holmevann har ingen betydning som vannressurs. Vannforsyningen i området er i stor grad basert på grunnvann. Kvalitet på vannet er god, og grunnvannet bedømmes å ha middels verdi. )HOOHVIRUDOOHDOWHUQDWLYHU Generert forurensning fra ny og eksisterende veg er beregnet. Med hensyn til partikkelforurensning er det vanskelig å gi presise estimater med dagens kunnskapsnivå. Utførte beregninger tyder på at forurensningene fra veg betyr lite fordelt over et større nedbørfelt, men at de kan ha betydning for sårbare, mindre bekker. Beregnede mengder av tungmetaller er små, og usikre. Mye av tungmetallene vil være bundet til partikler og tilbakeholdes i sandfang, grøfter og i grunnen nær vegen. Statistiske beregninger av akutte utslipp ved transport av farlig gods tilsier at det på ny E16 vil gå over 500 år mellom hvert utslipp på strekningen Isi Skaret. Dette er en klar reduksjon i forhold til i dag, noe som skyldes generelt bedre sikkerhet på ny veg. Kunnskapen om grunnvannsstrømmene i området er liten, og det er ikke mulig å si noe om hvilke tunnelalternativer som har størst innvirkning på strømmene. Alle brønner som blir berørt av tiltaket vil bli erstattet. 6DPIXQQV NRQRPLVNDQDO\VH 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU,VL$YWMHUQD Mellom Isi og Avtjerna bedømmes rød linje (R.1.1 med varianter) og grønn linje (G1) likt, med liten negativ konsekvens. Hovedårsaken til dette er arealbeslag av dyrket jord og nærføring til gårder i Rustangrenda. I tillegg beslaglegges noe skog med høy bonitet. Fiolett linje F1 bedømmes som det beste alternativet siden det ikke beslaglegger dyrket jord og gir et begrenset arealtap. Alternativet har ubetydelige konsekvenser i forhold til landbruk. Ingen av alternativene har vesentlige negative konsekvenser i forhold til geo- og vannressurser. 2PIDQJRJNRQVHNYHQVHU$YWMHUQD6NDUHW Mellom Avtjerna og Skaret bedømmes den blå linjen (B2) å være best, men forskjellene i forhold til grønn (G2) og rød linje (R2) er små. Alle disse tre alternativene har ubetydelige konsekvenser for naturresurser. Oransje linje (O2) er det dårligste alternativet, grunnet arealtap av skog i Holsfjordskråningen, og vurderes å ha liten negativ konsekvens for naturressurser. 6DPOHWYXUGHULQJLNNHSULVVDWWH NRQVHNYHQVHU 3DUVHOO,VL$YWMHUQD De største konfliktene på parsell 1 er knyttet til den visuelle barrierevirkningen av brukryssingen mellom Ullbråten og Brenna i Rustangrenda. Den største positive virkningen er knyttet til avlastningen av dagens veg gjennom det samme miljøet. Øvrige konflikter er små. Samlet sett kommer Fiolett linje best ut for på parsell 1, da den avlaster Rustangrenda uten å medføre nye inngrep her. Totalvurderingen av denne blir positiv, mens øvrige alternativer kommer ut på negativ side sammenlignet med alternativ 0. 7DEHOO6DPPHQVWLOOLQJDYLNNHSULVVDWWHNRQVHNYHQVHU 3DUVHOO,VL$YWMHUQD 3DUVHOO$YWMHUQD6NDUHW.RPSRQHQWHU $OW * ) $OW 5 * 2 % Landskapsbilde 0 ( ) ( ) 0 ( ) ( ) ( ) ( ) Nærmiljø og friluftsliv 0 0(+) + +(+) +(+) (+) +++ 0(+) +++(+) Kulturmiljø 0 ( ) 0 ( ) 0 0 (+) Naturmiljø 0 0 0( ) 0 Naturressurser 0 0( ) 0( ) 0( ) DPOHWYXUGHULQJ 1HJDWLY 1HJDWLY 1HJDWLY 1HJDWLY 3RVLWLY 1HJDWLY 3RVLWLY 1HJDWLY 3RVLWLY 5DQJHULQJ

18 E16 Bjørum Skaret Konsekvensutredning, kortversjon Parsell 2: Avtjerna - Skaret Den viktigste virkningen på parsell 2 er at nærmiljøet over Sollihøgda blir avlastet for gjennomgangstrafikken. Dette slår positivt ut for alle alternativene. Grønn og blå linje gir best avlastning, mens oransje linje O2 gir minst avlastning. De største negative konsekvensene er knyttet til inngrep i Holsfjordskråningen, og her kommer særlig O2 dårlig ut. Totalvurderingen er at blå og grønn linje kommer ut med positiv vurdering, og blå linje rangeres først. Både rød og oransje linje kommer ut negativt sammenliknet med alternativ 0. Skaret Berntsegård Solihøgda Holsfjorden Figur 3.9: Fjernvirkningen av fyllingen på grønn og rød linje i Holsfjordskråningen 18

19 6DPPHQVWLOOLQJRJDQEHIDOLQJ 6DPPHQVWLOOLQJRJDQEHIDOLQJ 6DPPHQVWLOOLQJ 3DUVHOO,VL$YWMHUQD Ingen alternativer viser prissatt lønnsomhet mellom Isi og Avtjerna og kun F1 viser positiv totalvurdering for ikke-prissatte tema. Den positive effekten av F1 er imidlertid ikke av en slik størrelse at den forsvarer et prissatt tap på 533 mill. kr. Ingen alternativer vurderes derfor som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Rød linje har rundt 100 mill. kr mindre tap en grønn linje og 200 mill. kr. mindre tap enn fiolett linje. R.1.1. har en skråføring over Rustandalen som er såpass uheldig at merkostnaden til variant R1.2 på 25 mill. kr bør kunne forsvares. R.1.3 vurderes ikke å gi store nok forbedringer for ikke-prissatte konsekvenser til å forsvare en ytterligere merkostnad på 50 mill. kr. Variant R1.2 rangeres derfor som nr. 2 etter alternativ 0. Variant R1.3 er rimeligere enn grønn linje og rangert foran for ikke-prissatte. Det er en vanskelig vurdering å avgjøre om R1.1 innebærer konflikter som er 77 mill. kr større enn for R1.3, men i lys av økt betydning i sammenheng med Avtjernautbyggingen er R.1.3 rangert foran R.1.1. F1 er rangert best for ikke-prissatte konsekvenser, men har mill. kr lavere nåverdi enn øvrige linjer, og blir totalt sett rangert sist. 3DUVHOO$YWMHUQD6NDUHW Heller ikke mellom Avtjerna og Skaret viser noen alternativer prissatt lønnsomhet. Blå og grønn linje kommer ut med positiv totalvurdering for ikke-prissatte konsekvenser. Omfanget av disse er imidlertid ikke av en størrelse som kan forsvare en negativ nåverdi på hhv. ca. 660 og 450 mill. kr. Alle alternativene vurderes derfor samlet som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Grønn linje kommer bedre ut enn rød linje både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og rangeres dermed foran rød linje. Oransje linje kommer ut med ca. 300 mill. kr bedre nåverdi enn grønn linje. Vurderingen blir da om forbedringene som G2 gir sammenliknet med O2 kan forsvare en merkostnad på 300 mill. kr. Ut fra en totalvurdering er O2 rangert som noe bedre enn G2. Blå linje vurderes ikke å gi forbedringer for de ikke-prissatte temaene for virkninger som kan forsvare merkostnader på mill, og B2 rangeres derfor sist. $QEHIDOLQJ 3DUVHOO,VL$YWMHUQD Statens vegvesen anbefaler alternativ U G OLQMHYDULDQW (R1.2). Statens vegvesen varsler innsigelse til valg av alternativ rød linje variant 3 (R1.3), grønn linje (G1) eller alternativ fiolett linje (F1) fordi økningen i kostnader ikke står i forhold til oppnådd gevinst. 3DUVHOO$YWMHUQD6NDUHW Statens vegvesen anbefaler alternativ JU QQ OLQMH (G2). Statens vegvesen varsler innsigelse til valg av alternativ rød linje (R2) og blå linje (B2) fordi økningen i kostnader ikke står i rimelig forhold til oppnådd gevinst. )LJXU$QEHIDOWOLQMH

20 Statens vegvesen Region øst Prosjekt Vestkorridoren Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport: Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Statens

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor 11.01.2012 Antall traseer 1A 2-felts i eksisterende trase 1B 4-felts i eksisterende trase 3A-1 3A-2 3A-3 4-felts i ny trase 3A-4 3A-5 Det er ingen

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

0. Sammendrag. 0.1 Vegløsninger som er utredet. 0.1.1 Vegløsninger

0. Sammendrag. 0.1 Vegløsninger som er utredet. 0.1.1 Vegløsninger 0. Sammendrag 0.1 Vegløsninger som er utredet 0.1.1 Vegløsninger Det er utredet 29 vegløsninger fordelt på fem korridorer, grønn, blå, rød, gul og rosa korridor. Kartet nedenfor gir en oversikt. Figur

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1 Vurdering av prissette verknader Region midt September 217 STATENS VEGVESEN REGION MIDT E39 DIGERNES-VIK PRISSATTE KONSEKVENSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens

Detaljer

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave KORTVERSJON E18 / E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Plan 1406 - planbeskrivelse Region sør 27.05.2015 Forord Statens vegvesen

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Fv. 305 Kodal E18 Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Dagsorden Referatet fra forrige møte, 21.06.10 Innkomne merknader til forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning presentasjon og drøfting

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem?

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 E16 Skaret - Hønefoss Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 Planprosess Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. april 2015 E134 Bakka Solheim Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning Statens vegvesen Ivar Thorkildsen Henry Damman Bjørn Åmdal Hensikt med

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss

E16 Skaret - Hønefoss E16 Skaret - Hønefoss Møte i samarbeidsgruppa 17. juni 2010 Dagsorden Presentasjon av møtedeltakerne E16 Sandvika Skaret, kort om status E16 Skaret Hønefoss (vårt prosjekt) Merknader til varsel om planoppstart

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Parsell Stange Prosjektpresentasjon Stange - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Høringsutgave Foto/D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS KOMMUNEDELPLAN HOVEDRAPPORT Prosjekt: E Døle bru-livold Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes Region sør Prosjektavdelingen

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen Samfunnsøkonomiske beregninger Region nord Bodø, R.vegktr Plan og utredning Dato: 09.12.2011 Forsidefoto Steinar Svensbakken 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene Eksportvegen E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen og Hjelvikbruene 1 E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen Eksportvegen gjennom Møre og Romsdal Tryggere trafikk, kortere reisetid og bedre framkommelighet

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for E16 på strekningen Bjørum - Skaret i Bærum kommune

Innsigelse til kommunedelplan for E16 på strekningen Bjørum - Skaret i Bærum kommune Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato: 2007/4914 FM-K 200802769-/LKM 19.06.2009 Innsigelse til kommunedelplan for E16 på strekningen Bjørum - Skaret

Detaljer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby Prosjekt: Biri-O a Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Region øst Lillehammer, R.vegkt 22. januar 2018 Vedlegg 3: Konsekvensvurdering kryss II-C-2-A

Detaljer

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E10 Evenes-Sortland Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over de samfunnsøkonomiske beregningene for prissatte konsekvenser for KVU- E10 Evenes Sortland. Trafikktall

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Høgkastet

Kommunedelplan for E16 Skaret - Høgkastet Kommunedelplan for E16 Skaret - Høgkastet Orientering for Hole kommunestyre 20. juni 2016 Gert Myhren, prosjektleder Disposisjon Planprosess til nå Den nye vegens konsekvenser Kommunedelplanen kart og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300

tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300 EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRB30005 Vegplanlegging (10stp) Lærer: Tor Jørgensen tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 2 Antall vedleggsider: 4 Hjelpemidler: Alle hjelpemidler

Detaljer

Rv 23 Linnes Dagslet Konsekvensutredning

Rv 23 Linnes Dagslet Konsekvensutredning Rv 23 Linnes Dagslet Konsekvensutredning Juni 2002 Forord Forord Statens vegvesen Buskerud er tiltakshaver og herav ansvarlig for å utføre arbeidet med konsekvensutredning (KU) for ny Rv 23 Linnes Dagslet.

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00

Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg 24.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo fylkestingsalen Møtedato 24.06.2013 Tid 09:00 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 142/13 Nittedal kommune

Detaljer

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Detaljer

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Doble tunnelløp fire felt med midtdeler Nå har vi i prosjektgruppa i Statens vegvesen fått gjort mange viktige avklaringer om løsningene for vegstrekningen. Nå kan vi jobbe

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

Bakgrunn. Alternativer

Bakgrunn. Alternativer 1 Bakgrunn Det er planlagt ny E18 fra Nørholm i Grimstad kommune, gjennom Lillesand kommune til Dyreparken i Kristiansand kommune. Dagens veg har lav standard og høy ulykkesrisiko. Utbygging av ny firefelts

Detaljer

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN Region nord POLITISK SAMRÅDINGSMØTE 12. DESEMBER 2014 Konsept 0+ Konsept 0++ Konsept 1 Dagens Konsept 2 Lang Konsept 3 Konsept 0 Opprusting Utstrossing

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Samlet KU-rapport E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Samlet KU-rapport (sammendrag) KU KDP_Kvithammar-Åsen

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet E6 Kolomoen Kåterud Reguleringsplan Stange kommune Prosjektpresentasjon Stange 26. januar 2011 Agenda 18.00 18.05 Innledning/velkommen Stange kommune 18.05 18.20 E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Region sør Prosjektavdelingen Januar 2013. E16 Skaret Hønefoss. Kortversjon av konsekvensutredning

Region sør Prosjektavdelingen Januar 2013. E16 Skaret Hønefoss. Kortversjon av konsekvensutredning Region sør Prosjektavdelingen Januar 2013 E16 Skaret Hønefoss Kortversjon av konsekvensutredning Konsekvensutredning og kommunedelplan Statens vegvesen Region sør har utredet konsekvensene ved å bygge

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte E16 Skaret Hønefoss Åpent møte Agenda for dagen Presentasjon Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer Konsekvenser Oppklarende spørsmål Mer dyptgående spørsmål,

Detaljer

Melding med forslag til utredningsprogram

Melding med forslag til utredningsprogram Melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningslovens 33-3 Ny E16 fra Bjørum i Bærum kommune til Skaret i Hole kommune Ny motorveg med 4 felt Region øst Prosjekt Vestkorridoren August

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune

KONSEKVENSUTREDNING. E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune KONSEKVENSUTREDNING E39 Volda-Furene Kommunedelplan med konsekvensutredning Ørsta og Volda kommune Region midt Ålesund kontorsted Desember 2012 Forside: Kartutsnitt viser alternative veglinjer som er utredet

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Anbefaling E39 Volda-Furene Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Utgreidde alternativ 0: Dagens veg utan endringar eller tiltak. 0+: Utbedringsalternativet. Dagens veg vert utbetra på delar av strekninga der

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse

Detaljer

Rv. 35 Eggemoen Kleggerud - med ny tilførselsveg til Jevnaker

Rv. 35 Eggemoen Kleggerud - med ny tilførselsveg til Jevnaker Rv. 35 Eggemoen Kleggerud - med ny tilførselsveg til Jevnaker Planbeskrivelse med konsekvensutredning 07.08.2012 Rv. 35 Eggemoen Kleggerud med ny tilførselsveg til Jevnaker Forside: Eggemoen sett fra fv.

Detaljer