Utfordringer: I reguleringsplanen ligger det inne to tunnelstrekninger i dette området. Der vegen går i dagsone vil den bli

Transkript

1 Vøyenenga - Isi Delområdet karakteriseres av et stort landskapsrom hvor jordbrukslandskapet dominerer. Landskapet er åpent med godt utsyn sørover. De mindre landskapsrommene som finnes dannes av høydedrag og randsoner. Spredte gårder ligger på høydedragene. Boligbebyggelsen er ellers stort sett samlet i eldre tettsteder som Vøyenenga, Skui og Rykkin langs eksisterende vegnett, eller i nyere boligfelt som bl.a. Brenne. I reguleringsplanen ligger det inne to tunnelstrekninger i dette området. Der vegen går i dagsone vil den bli liggende i dyp skjæring i terrenget og et stort kryss vil bli liggende sentralt i det åpne åkerlandskapet. Veganleggets lokalisering og dimensjon i landskapsrommet skaper store utfordringer med hensyn til tilpasninger og skjerming. Fig Flyfoto Skui og Økri. Fig Frogner gård ligger på en høyde i landskapet. Fig Flyfoto over Bjørum og Isi, med Bjørum gård nederst til høyre i bildet. Fig Jordbrukslandskapet på Økri med Svartoråsen i bakgrunnen. Fig Bjørum gård Fig Boligområde på Brenne. Foto: side 7

2 Isi - Sollihøgda Delområdet går her fra et åpent åkerlandskap med spredt gårdsbebyggelse og inn i et småkupert skogsterreng, hvor Isielva og Rustadelva har dannet trange V-daler. Landskapet stiger oppover mot Sollihøgdaplatået og de markerte V-dalene forsvinner gradvis. Noe boligbebyggelse følger langs vegen. Ny veg innebærer flere brukonstruksjoner på strekningen. Inngrepene rundt bruene bør være så varsomme som mulig, noe som blir spesielt krevende ved krysningen av Isielva. Bearbeidelse av høye skjæringer i det kuperte terrenget og utforming av sidearealene må vektlegges. Fig Flyfoto Isiveien og Isi avfallsplass. I bakgrunnen ser vi her at eksisterende E16 starter stigningen opp mot Sollihøgda. Fig Utfartsparkering på Sollihøgda. Fig Flyfoto tatt i retning fra Sollihøgda og mot Bjørum og Isi. Fig Tradisjonsrikt serveringssted, Sollihøgda. Foto: Statens vegvesen. Dersom vegen blir liggende i dagen i fra Bjørum og opp til Sollihøgda vil traséen kunne medføre kraftige fjellskjæringer. Området har et rikt naturmiljø og er et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i Bærum og Hole kommuner. Det er vesentlig at ny veg ikke skaper kontinuerlig barriere for vilt og friluftsliv. Fig Flyfoto Sollihøgdaplatået sett i retning mot Bjørum og Isi. side 8

3 Sollihøgda Skaret Sollihøgdaplatået danner et dramatisk skille mellom det lavereliggende landskapet som forholder seg til Oslofjorden i sør, og innlandslandskapet nord og vestover. Området karakteriseres av skogkledde åser og den relativt bratte skråningen ned mot Holsfjorden. Oppe på Sollihøgda er det god utsikt utover Holsfjorden og de omkringliggende fjellene. Boligbebyggelsen ligger samlet på Sollihøgda, ellers er det lite bebyggelse. Valg av traséer er ikke avklart men E16 i dagsone gjennom området vil kunne medføre et inngrep som er svært synlig fra hele Holsfjorden. Det blir derfor viktig å vurdere fjernvirkningen av E16-linjen ved valg av trasé. Fig Flyfoto viser eksisterende E16 der den slynger seg nedover åssiden fra Sollihøgda (til høyre i bildet) og nedover mot Holsfjorden. Fig Gangbrua Ringeriksporten på Sollihøgda markerer overgangen til et nytt landskapsrom. Fig Flyfoto viser eksisterende E16 mellom Sollihøgda og Skaret. Fig Utsikt fra Sollihøgda mot Holsfjorden og Norefjell. Fig Flyfoto viser eksisterende E16 ved Skaret. Fig Utsikt fra Sollihøgda/Skaret og nedover langs Holsfjorden. Foto:. side 9

4 3 FORMINGSIDEALER 3.1 OVERORDNET MÅL FOR UTFOR- MING ønsker at ny E16 skal være lavmælt og enkelt i sitt visuelle uttrykk. Vegen skal ved sin lokalisering, utforming og dimensjon stå i et harmonisk forhold til omgivelsene. Det skal legges vekt på en enhetlig utforming med en god estetisk og miljømessig tilpasning til de omkringliggende arealer. Vegen skal formgis både med hensyn til kjøreopplevelsen for den reisende og opplevelsen av vegen som et integrert landskapselement. Formgiving av anlegget skal ta utgangspunkt i enkle og funksjonelle prinsipper uten unødvendige effekter som virker fremmede og dominerende. Anlegget skal være preget av nøkternhet uten at det går på bekostning av god håndverksmessig utførelse. Det legges vekt på bruk av materialer som er varige og lite vedlikeholdskrevende slik at anlegget tåler slitasje. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbyggingen skjer over flere etapper. Generelt gjelder at utforming av vegen i størst mulig grad skal ivareta landskapets kvaliteter, det være seg landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø eller nærmiljø. 3.2 FØRINGER FOR ESTETIKK I VEGAN- LEGG For at formingsveilederen skal kunne gi konkrete svar på god utforming og design i veganlegget, må det ligge noen grunnleggende føringer/prinsipper for estetikk til grunn. Landskaps- og terrengtilpasning Vegen skal på hele strekningen forholde seg til omgivelsene, ha god tilpasning til stedlig landskap, konstruksjoner og bebyggelse. Vegen skal så langt det er mulig følge karakteristiske terrengformer og søkes plassert etter naturlige grenser i landskapet. Samspill mellom åpne og lukkede landskapsrom skal være retningsgivende for revegetering og landskapsbehandling. Landskapets karakter, landemerker og siktlinjer skal i størst mulig grad opprettholdes. Funksjonsdeling og lesbarhet Vegens utforming og estetiske kvaliteter skal styrke vegens lesbarhet i forhold til trafikksystem og kjøremønster. Vegsystemet skal være hierarkisk og logisk oppbygd med et enhetlig og harmonisk formspråk. Utformingen skal være klargjørende, gi god oversikt og forståelse av trafikkbildet. Stamvegen (E16) og lokalvegnettet har ulik funksjon og målgruppe, dette skal synliggjøres i formgivningen av anleggene. Vegsystemet skal sørge for nødvendig informasjon for trafikantene gjennom riktig utforming og logisk plassering av vegvisning, skilting og merking. Reiseopplevelse Ferdsel langs ny veg skal gi trafikanten en god reiseopplevelse. Trafikanten skal gis en god reiseopplevelse gjennom oversiktlig og lesbart trafikkbilde med økt trygghet og framkommelighet. Trafikantene skal gis en positiv opplevelse av reisen både gjennom vegens linjeføring, utsyn til natur- og kulturlandskap samt mulige variasjoner/sekvenser i opplevelse. Nærmiljøopplevelse Nærmiljøet skal sikres god tilgjengelighet gjennom tiltak som reduserer barrierevirkning. Nærmiljøet skal skjermes fra visuell forurensning fra stamvegen gjennom estetisk god utforming av sideterreng. Nærmiljøet skal skjermes mot luft- og støyforurensning gjennom nødvendige skjermingstiltak. side 10

5 4 DETALJUTFORMING 4.1 TERRENGTILPASNING Det er en målsetting at veganlegget får en terrengmessig bearbeidelse som gjør bruk av rekkverk overflødig Generelt om terrengtilpasning Vegen bør i utgangspunktet legges slik at terrenginngrep blir minst mulig. Det benyttes grunne grøfter med helning 1:4 langs vegen. Vegtraseen får dermed god bredde og framstår som åpen selv om den går i skjæring. Skråningstopper og -bunner skal alltid avrundes, og det skal være en jevn overgang mellom skråning og terreng. I områder med liten plass eller der det er ønskelig å ta vare på mest mulig av tilstøtende arealer, legges skråning med helning 1:2. Skråningene skal generelt ikke legges brattere enn helning 1:2. I forbindelse med tunnelportaler og brukar kan helningen være 1:1.5. Vurderinger om det skal være slak eller bratt skråning må gjøres ut fra lokale forhold og i samarbeid med landskapsarkitekt. Fig. 4.1 Prinsipp løsmasseskjæring/ fylling. Skråninger må ikke legges brattere enn med hellning 1:2. Fig. 4.2 Prinsipp veg på fylling. For å unngå rekkverk må hellning 1:4 eller slakere benyttes. Veg på fylling Der det er mulig skal fyllinger ha slake skråninger med god overgang til tilstøtende terreng, slik at bruk av rekkverk kan unngås, dvs. helning ikke brattere enn 1:4. Veg i løsmasseskjæring Normalt legges løsmasseskjæring med helning 1:2. Der det er ustabile grunnforhold må skjæringene være slakere enn 1:2. Der det er tosidige løsmasseskjæringer bør et åpent vegprofil med slake skråninger tilstrebes. Fig.4.3 Prinsipp skjæring i løsmasser. side 11