Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Transkript

1 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as Dat: PlanID:

2 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen har Karttjenester AS laget en frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen i Sirdal kmmune. Frmingsveilederen er utarbeidet med utgangspunkt i rapprten Kvalitet i hyttebygging i Sirdal utarbeidet av landskapsarkitektene grønn_strek as (2007), jf. bestemmelser til kmmuneplanen, pkt. 1.5 samt Miljøverndepartementets Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Dkumentet er utarbeidet mars Tnstad, mars 2015 Bildene i rapprten er tatt av Jøren-Ola Ousdal. Referanse: Ousdal, J. O. g Ueland, A. M Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt 10/3 Beinesdalen i Sirdal kmmune. Frmingsveileder, Karttjenester AS. 8 s. 2

3 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD PROSJEKTBESKRIVELSE MULEHEI HYTTEFELT - BEINESDALEN I SIRDAL KOMMUNE UTBYGGINGSPLANENE TILTAKSHAVERS MÅLSETTINGER FOR UTBYGGING AV MULEHEI HYTTEFELT FORMINGSVEILEDEREN OG FORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN BEBYGGELSEN TOMTEKVALITET HELNINGSFORHOLD OG TERRENGTILPASSING STØRRELSE BYGNINGSVOLUM, SLEKTSKAP FARGEBRUK TERRASSER FELLESBYGG VEIER, GANGVEIER, TURSTIER OG SKILØYPER ADKOMSTVEI TIL HYTTEFELTET STIER OG GANGVEIER UTEAREALER FRILUFTSOMRÅDER FELLES UTEOPPHOLDSAREAL (SAMLINGSSTED) ELEMENTER, SKILTING OG BELYSNING TEKNISKE ANLEGG BEBYGGELSE KNYTTET TIL TEKNISKE ANLEGG GRØFTER VEGETASJON TILSÅING OG ISTANDSETTING AV ANLEGGSOMRÅDER REFERANSER

4 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune 1 Prsjektbeskrivelse 1.1 Mulehei hyttefelt - Beinesdalen i Sirdal kmmune Mulehei hyttefelt ligger i utmarka til gnr. 10. Tjørhm i Sirdal kmmune. Hyttefeltet er bebygd etter tidligere regulering g freliggende plan gjelder frtetting innenfr planmrådet. Utbyggingsarealene ligger i delvis åpent terreng med ne spredt småbjørk ca. 630 meter ver havet. Området skråner ned mt hvedvei, Fv 45. Avstanden til butikk/sentrumsmråde ved «GP» er 0,7 km g videre vestver er det 0,5 km til Tjørhmfjell Alpinanlegg. 1.2 Utbyggingsplanene Det skal legges til rette fr frtetting av 23 nye hytter. Det går eksisterende vei til hyttefeltet g det skal etableres ny vei g parkeringsareal i det nye utbyggingsmrådet. Nye veier ledes ut sm frgrening fra eksisterende vei. Deler av ny fritidsbebyggelse har ikke bilvei helt fram til tmt. Fr disse anlegges gangvei fram til hyttetmtene. Figur Del av utbyggingsmrådet sett fra Tjørhmfjell mt øst sørøst. 4

5 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Figur Planmrådet med utsikt vest - nrdvest. Deler av nedfartsløyper i Tjørhmfjell alpinsenter vises i bakgrunnen av bildet. 1.3 Tiltakshavers målsettinger fr utbygging av Mulehei hyttefelt Til grunn fr utfrming av Mulehei hyttefelt skal ligge: Et hvedmål fr utbyggingen skal være å gjøre et best mulig terrengtilpassning av bebyggelsen i et stedvis ne bratt terreng. Feltet skal der mulig gjennmføres med en mest mulig enhetlig arkitektur g en helhetlig g gjennmført bruk av materialer med gd kvalitet. Dette gjelder gså eventuelle anneks, uthus g fellesbygg samt elementer sm binder feltet sammen g gir identitet. Det er et mål å bevare flest mulig av de eksisterende, eldre furutrær i mrådet. Utemråder skal være tilpasset brukere med ulikt behv fr tilgjengelighet, aktivitet g rienterbarhet. Områdene skal gis en utfrming sm ivaretar trafikksikkerhet g andre ulykker. Feltet skal utfrmes på en slik måte at det inviterer til et gdt ssialt miljø med trivelige møteplasser g aktivitetsmråder. Det skal avsettes arealer der barn kan utflde seg g skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal være stre nk g egnet til lek g pphld. De skal representere den naturen sm finnes på stedet g gi muligheter fr lek g pphld på ulike årstider. Videre skal arealene kunne brukes av ulike aldersgrupper g gi mulighet fr samhandling mellm barn, unge g vksne. 1.4 Frmingsveilederen g frhldet til reguleringsplanen Frmingsveilederen følger sm vedlegg til reguleringsplanen fr mrådet. Den er retningsgivende g kan fravikes dersm de freslåtte løsningene ikke fungerer etter hensikten eller det freligger andre tungtveiende g dkumenterte grunner til fravik. 5

6 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune 2 Bebyggelsen 2.1 Tmtekvalitet helningsfrhld g terrengtilpassing Terrenget er frhldsvis skrånende mt veg i nrd. Gd terrengtilpassing av bebyggelse er viktig innen planmrådet. Følgende punkter bør tas hensyn til ved plassering av hytter i terrenget: Størrelse, frm g høyde må tilpasses den enkelte tmt. Avtrapningsløsninger internt i bygninger vil være aktuelt å vurdere fr flere av tmtene. Bygningens hvedvlum bør ligge med møneretningen parallelt med terrengktene. Stre terrasser bør unngås. Høydefrskjell mellm terrasse g terreng bør være liten. Avtrappingsløsninger g ppdeling bør vurderes fr å bidra til gd terrengtilpassing. Grunnmuren bør fungere sm et bindeledd mellm bygget g terrenget uten å bli fr dminerende. Trvtak vil være en gd løsning g bidrar fte til at hyttene virker mindre dminerende i landskapet, men taktekke i grå skifer eller tre kan gså aksepteres. Bder/garasje bygges sm del av hyttene g bør i størrelse g utfrming avstemmes til bygningenes øvrige funksjner g bygges slik at de bidrar psitivt til terrengtilpassing (dempe inntrykket av stre vertikale flater mv.). Skjermende vegetasjn bør bevares i størst mulig grad. 2.2 Størrelse bygningsvlum, slektskap Hyttenes grunnflate, prprsjner g bygningsvlum (inkludert mønehøyde, møneretning m.v.) må tilpasses de enkelte tmtene. Reguleringsbestemmelsenes gir rammer fr de enkelte hyttene, men innenfr disse bør knkrete vurderinger gjøres fr hver tmt. Bruk av ppstuer eller ramlft mønt på tvers av bygningskrppens hvedretning kan tillates der dette ikke bryter med gd terrengtilpassing. På samme bygning bør det på ulike takflater frtrinnsvis benyttes samme takvinkel. Hyttene kan ha liggende eller stående brdkledning. 2.3 Fargebruk Hyttene kan være ubehandlet, malt eller beiset i ulike nyanser av grått (ikke fr lyse) eller brunt sm er gdt tilpasset terrengets farger. Anneks g uthus/garasje bør være behandlet på samme måte sm hytta. Dør- g vindusmramminger, vindskier g andre detaljer kan være hvite dersm ikke nyanser av hyttas hvedfarge følges. 2.4 Terrasser Terrasser terrengtilpasses g avtrappes/ppdeles. Uteplasser i terrengnivå bør vurderes sm alternativ til ufrhldsmessig stre terrasser. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 6

7 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune 2.5 Fellesbygg Fellesbygg sm grillhytter m.v. utføres på en måte sm ikke bryter med øvrig bebyggelse. Slike bygg skal være med på å frsterke den helheten g identiteten sm ligger i feltet. 3 Veier, gangveier, turstier g skiløyper 3.1 Adkmstvei til hyttefeltet Adkmstveier skal ivareta aktuell funksjn g trafikksikkerhet på en gd måte, men ikke virke verdimensjnert. Veifyllinger bør kles med jrd g tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfr fyllinger hldes mest mulig urørt g fritt fr steinblkker g verskuddsmasser. 3.2 Stier g gangveier Stier etableres med liten grad av pparbeiding av grunnen (enkel tilrettelegging av steiner mv.) g med rydding av vegetasjn i begrenset bredde (nrmalt 1,0 1,5 m trasébredde). Gangveier kan ha planert underlag g grus sm tppdekke (maks. bredde 2,0 m). 4 Utearealer 4.1 Friluftsmråder Opprinnelig natur innenfr friluftsmråder bør bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn i at det vil skjerme fr innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. Furutrær av ne alder g størrelse bør i utgangspunktet så langt sm mulig bevares. 4.2 Felles utepphldsareal (samlingssted) Ved pparbeidelse i slike mråder bør det generelt tas vare på pprinnelige naturelementer g vegetasjn sm bidrar til å skape trivsel, særpreg g variasjn. 5 Elementer, skilting g belysning Sittebenker utføres i tre eller naturstein. Murer kan være i naturstein. Murer bør hldes så lave sm mulig g tilpasses terrenget. Utelys på hytter, terrasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utfrming. Ren effektbelysning av vegetasjn, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke frekmme. Skilting fr infrmasjn g henvisning innen planmrådet utføres på en helhetlig måte g tilpasses natur g bebyggelse innen planmrådet. 7

8 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Pumpestasjner, trafkisker m.v. bør utføres på en helhetlig måte i frhld til den øvrige bebyggelse. I praksis betyr dette at materialbruk g utfrming skal være den samme sm på hytter g eventuelle fellesbygg. 6.2 Grøfter Grøfter fr ledninger g kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhld til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjn tilsåing g istandsetting av anleggsmråder Mest mulig av den pprinnelige vegetasjn bør behldes da denne vil kunne gi avskjerming i frhld til innsyn til feltet g være til hjelp ved terrengtilpassingen. Opprinnelig vegetasjn vil gså kunne bidra til avskjerming mellm de enkelte hyttene. Berørte arealer istandsettes så raskt sm mulig etter at anleggsperiden er ver. 8 Referanser Grønn_strek as, Kvalitet i hyttebygging i Sirdal. En vurdering av nye g eldre hyttefelt i Sirdal kmmune. Miljøverndepartementet Planlegging av fritidsbebyggelse. Veileder T