Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune. Planid:

Transkript

1 Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Planid: Dato:

2 Forord I forbindelse med detaljregulering av Svodin hyttefelt på Knaben (planid ), har Karttjenester AS laget en formingsveileder. Veilederen gir utfyllende retningslinjer til reguleringsplanens bestemmelser, og skal gjennom dette sikre en god estetisk utforming av feltet, med særlig fokus på byggeskikk, landskap og bearbeiding av terreng. Tiltakshaver/utbygger er Sirdalshytta AS. Formingsveilederen er utarbeidet etter krav gitt i kommunedelplan for Knaben (planid ), med henvisning til punkt i bestemmelsene: F01-F06, F09-F10, F14: Innenfor hvert nytt utbyggingsområde skal fritidsbebyggelse ha en enhetlig utforming og formingsveileder skal utarbeides (...). Veilederen tar bl.a. utgangspunkt i Miljøverndepartementets Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Jan Audun Bjørkestøl har vært ansvarlig for oppdraget hos Karttjenester AS. Kristiansand, oktober 2012 Jan Audun Bjørkestøl Arealplanlegger Bildene i rapporten er tatt av Jan Audun Bjørkestøl. 2

3 Innhold FORORD PROSJEKTBESKRIVELSE SVODIN HYTTEFELT - BELIGGENHET UTBYGGINGSPLANENE TILTAKSHAVERS MÅLSETTINGER FOR UTBYGGING AV SVODIN HYTTEFELT FORMINGSVEILEDEREN OG FORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN BEBYGGELSE HELNINGSFORHOLD OG TERRENGTILPASNING 2.2 BYGNINGSVOLUM, FORM OG SLEKTSKAP 2.3 FARGER OG MATERIALBRUK 2.4 TERRASSER 2.5 TILLEGGSBEBYGGELSE 2.6 ANNET TOMTEAREAL 3 VEIER, GANGVEIER, TURSTIER OG SKILØYPER ATKOMSTVEI TIL HYTTEFELTET STIER, GANGVEIER OG SKILØYPER / -BRUER UTEAREALER FRILUFTSOMRÅDER 4.2 FELLESAREAL (LEKEPLASSER, SAMLINGSPUNKT) 5 ELEMENTER, SKILTING OG BELYSNING TEKNISKE ANLEGG BEBYGGELSE KNYTTET TIL TEKNISKE ANLEGG 6.2 GRØFTER 7 VEGETASJON

4 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Svodin hyttefelt - beliggenhet Svodin hyttefelt ligger like sør for bebyggelsen på Knaben øverst i Kvinesdal kommune. Feltet ligger i umiddelbar nærhet til Knaben Alpinsenter. Det er 7 hytter fra før innenfor plangrensa. Utbyggingsområdet ligger i høydeintervallet moh og preges av jevnt skrånende terreng med relativt rolige former. Området fremstår som lite eksponert i omgivelsene. Feltet ligger i nær tilknytning til et allerede utbygget hytteområde. 1.2 Utbyggingsplanene Det skal legges til rette for etablering av til sammen 59 nye hytter i området. Videre skal det etableres ny hovedatkomst til feltet. Det vil være vei frem til alle hytter i feltet og parkering vil skje på egen tomt. Hyttene skal ha innlagt vann, avløp og strøm. Det planlegges etablert fellesområder i form av to områder for felles opphold og tre områder for lek og aking. Planen inneholder også traséer for tur- og skiløyper, herunder etablering av skibru for planfri kryssing mellom ny atkomstvei og hovedskiløypa i området. Figur og figur viser partier fra planområdet. Fig To av de eksisterende hyttene i området (H1 og H2), med del av Knaben turveg/skiløype til høyre. 4

5 Fig Utsyn mot den øvre delen av planområdet. Del av eksisterende hytte H7 til venstre. 1.3 Tiltakshavers målsettinger for utbygging av Svodin hyttefelt Til grunn for utforming av hyttefeltet skal ligge: Bebyggelsen skal ha god stedstilpasning. Bebyggelsen innenfor planområdet skal tilpasses terrenget på en god måte. Eventuelle naturområder, naturformasjoner eller vegetasjon som anses å ha spesiell verdi - så som utsiktspunkter, spesielle steiner/fjellformasjoner, trær, kilder m.v. - skal ikke bebygges. Stedets eksisterende forutsetninger og muligheter skal utnyttes. Uteområder skal være tilpasset brukere med ulikt behov for tilgjengelighet, aktivitet og orienterbarhet. Områdene skal gis en utforming som ivaretar trafikksikkerhet, sikkerhet mot skred og andre ulykker. Feltet skal utformes på en slik måte at det inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. Det skal sikres gode forhold for rekreasjon, der særlig barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal representere naturen som finnes på stedet og gi muligheter for lek og opphold på ulike årstider. 1.4 Formingsveilederen og forholdet til reguleringsplanen Formingsveilederen er underlagt reguleringsplanens bestemmelser, og i henhold til 2.08 har den følgende status: Formingsveileder for Svodin hyttefelt skal legges til grunn for utbygging av feltet. 5

6 Mens planbestemmelsene inneholder krav og begrensninger som er absolutte, så er formingsveilederen retningsgivende for utvikling av feltet. De ulike punktene skiller mellom råd, veiledning og krav. For utbygger er det samtidig viktig med en tilstrekkelig grad av fleksibilitet og rom for kreative/pragmatiske løsninger. Dette kan bidra til å øke kvalitet, mangfold og attraktivitet, samtidig som potensialet i moderne byggeteknikk kan utnyttes der dette er hensiktsmessig. 2 Bebyggelse Sentrale deler av planområdet er flatt eller svakt hellende, der skråningene hovedsakelig vender mot nord/vest. I feltets sørøstre del strekker bebyggelsen seg noe oppover i lia med noe økende helningsgrad. God terrengtilpasning av bebyggelse og veianlegg vil være viktig for stedets identitet og omgivelser. 2.1 Helningsforhold og terrengtilpasning Fig Helningskart for feltet. Tomtene er her vist med sine respektive byggegrenser. Som figur viser har de fleste tomtene et helningsnivå på inntil 1:4, og det er liten forskjell mellom eksisterende og nye tomter. Siden det legges opp til en relativt høy fortetting, vil landskapet i de bratteste byggeområdene være ekstra sårbart for større grunnarbeid. Av den grunn stilles følgende krav til nye hytter: Tomter der gjennomsnittlig helning innenfor byggegrense er på inntil 1:6 (16,67 %): Dette omfatter tomtene 5-7, 9-10, 23-33, 35-37, 39, 41, 45-46, 48, og 58. For disse gjelder ingen krav/begrensninger utover planbestemmelsene. 6

7 Tomter der gjennomsnittlig helning innenfor byggegrense er på inntil 1:4 (25 %): Tomt: Gj.snitt helning (%): Krav/begrensning: 1 20, , , , , , , , , , , , ,15 Maks tillatt bredde på hovedbygning er 6,5 meter (ett plan). Bredde 38 24,36 utover dette krever avtrapping av bebyggelsen, og terrengtilpasning 40 20,56 må da dokumenteres i byggesøknad , , , , , , , , , , , ,06 Tomter der gjennomsnittlig helning innenfor byggegrense er på over 1:4 (25 %): Tomt: Gj.snitt helning (%): Krav/begrensning: 2 30, , ,94 Terrengtilpasning må dokumenteres i byggesøknad , ,55 Planering av byggegrunn bør utføres slik at arealutslag av fyllinger og skjæringer blir minst mulig. Dette vil som regel gi hytta en god beliggenhet i terrenget samtidig som øvrig natur på tomta skånes. Topp av skjæringer bør avrundes slik at det unngås skjemmende hengekanter. Bearbeiding av tomtegrunn omfattes for øvrig av følgende krav (reguleringsbestemmelsene, 2.05): All graving og sprengning i terrenget skal gjøres skånsomt. Videre skal områder som ikke brukes til parkering, vei og byggegrunn tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig utseende innen ett år etter avsluttet anlegg. Revegetering skal skje med plantemateriale som vokser naturlig på stedet. Ved tilsåing skal det benyttes frøblandinger som ikke inneholder fremmede eller uønskede arter. 2.2 Bygningsvolum, form og slektskap De funksjonalistiske strømningene og det knappe formspråket preger den gamle bebyggelsen på Knaben (jf. Mulighetsstudiet, kap 4). I løpet av de siste tiår er det imidlertid kommet mange nye hyttefelt på Knaben, der 7

8 byggene i all hovedsak har preg av moderne fjellhytte. Dette er et uttrykk for Knabens utvikling og mangfold, samtidig som kontrasten mellom nytt og gammelt er med på å forsterke den kulturhistoriske rammen rundt Gruvebyen. For Knabens identitet er det viktig at nye hyttefelt speiler dagens samfunn og derfor utformes i harmoni med øvrig fritidsbebyggelse. Reguleringsbestemmelsenes 3.01 gir rammer for utnytting av de ulike tomtene, men innenfor disse bør det gjøres konkrete vurderinger i forhold til hyttenes grunnflate, proporsjoner og bygningsvolum. I hellende terreng skal møneretningen være parallell med terrengets koter. Gavlvegger på særlig eksponerte bygg bør ikke bli for høye, brede og dominerende. Det bør være et gjennomgående trekk ved feltet at bygningene formes etter terrenget, ikke at terrenget formes etter bygningene. Tomtas naturlige forutsetninger skal legges til grunn. Fig Eksempel på nivådeling/avtrapping av sokkel. Bilde: Sirdalshytta AS (modell: Ramsvik87) I henhold til reguleringsbestemmelsene, 3.01 (trettende ledd), skal hyttene ha saltak med møne i byggets lengderetning. Bruk av oppstuer eller ramloft mønt på tvers av bygningskroppens hovedretning kan tillates der dette ikke skaper uheldig silhuettvirkning. På samme bygning bør det på ulike takflater fortrinnsvis benyttes samme takvinkel. 2.3 Farger og materialbruk Bebyggelsen skal ha preg av fjellhytte (jf. kommunedelplan for Knaben), og hyttene paneles utvendig i tråd med lokal byggeskikk (stokkevegger eller bordkledning). Ornamenter og detaljer bør reduseres til et minimum. Noen eksempler på byggestil: Fig Omlid 60 mindre hyttemodell med et nokså knapt formspråk. Bilde: 8

9 Fig Bjørnestad 79 typisk fjellhytte. Bilde: Fig Haugstøl 120 modell med oppstue. Bilde: Yttervegger kan være ubehandlet, malt eller beiset i naturfarger, fortrinnsvis i brunt som er en gjennomgående farge på øvrig bebyggelse i området. Anneks og uthus bør være behandlet på samme måte som hytta. Dør- og vindusomramminger, vindskier og andre detaljer kan være hvite, røde eller grønne dersom ikke nyanser av hyttas hovedfarge følges. Slik fargebruk bør være enhetlig innenfor samme tomt. Eventuell parabol bør være mørk eller i samme farge som fritidsbolig. Til taktekking skal torv, skifer, shingel eller tre benyttes (jf. reguleringsbestemmelsene 3.01, sjette ledd). 9

10 Grunnmuren bør fungere som et bindeledd mellom bygget og terrenget uten å bli for dominerende i landskapet. I praksis kan dette løses på ulike måter: Grunnmuren bør i utgangspunktet holdes lav (< 0,5 meter). I skrånende terreng bør nivådeling av sokkelen vurderes. Veggkledning trekkes noe ned over sokkelen for å dempe det visuelle inntrykket av murer. Grunnmurer over 0,5 meter bør opparbeides som tørrsteinsmur eller betong dekket med skifer. Førstnevnte kan være en god løsning som underlag for terrasser. 2.4 Terrasser Store terrasser bør unngås, og høydeforskjell mellom terrasse og terreng bør i utgangspunktet være liten. Avtrappingsløsninger og oppdeling bør vurderes for å bidra til god terrengtilpasning. Ellers kan uteplasser i terrengnivå være et godt alternativ. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 2.5 Tilleggsbebyggelse Boder/anneks bør i størrelse og utforming tilpasses hovedbygningen. For plassering av slike bygg skal tomtas naturlige forutsetninger legges til grunn. Eksempelvis kan hyller i terrenget eller åpne rom mellom treklynger, steinblokker o.l. være gode lokaliteter for mindre tilleggsbygg. Der hvor helningsretningen er lik over hele tomta bør tilleggsbygg ha samme møneretning som hytta. For tomter som er flate eller har varierende helningsretning gjøres det en lokal tilpasning av bygg til omgivelser. 2.6 Annet tomteareal For ubebygd areal på tomta bør opprinnelig naturpreg bevares. Dette gjelder særlig karakterskapende elementer i landskapet, som store steiner, bekkedrag, busker/kratt o.l. Det kan tillates noe tynning i skog der det ønskes utsikt, men ut over dette begrenses hogst til et minimum. Stier tilpasses terrenget, ikke omvendt. 3 Veier, gangveier, turstier og skiløyper 3.1 Atkomstvei til hyttefeltet Veier innenfor planområdet bør ha god terrengtilpasning og utføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til eksisterende natur. Veiene skal ivareta aktuell funksjon og trafikksikkerhet på en god måte, men ikke virke overdimensjonert. Veifyllinger bør kles med jord og tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfor fyllinger holdes mest mulig urørt og fritt for steinblokker og overskuddsmasser. 3.2 Stier, gangveier og skiløyper / -bruer Stier etableres med skånsom opparbeiding av grunnen (enkel tilrettelegging av steiner mv.) og med rydding av vegetasjon i begrenset bredde (normalt 1,0 1,5 m trasébredde). Gangveier kan ha planert underlag og grus som toppdekke (maks. bredde 1,5 m). 10

11 Skibruer skal utformes i tråd med egen formingsveileder for skibruer på Knaben (jf. reg best 3.02). 4 Utearealer 4.1 Friluftsområder Opprinnelig vegetasjon innenfor friluftsområder bør bevares i størst mulig grad - dette med bakgrunn i at det vil skjerme for innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. Naturskjønne områder, egenartede landskapsformasjoner, utsiktspunkter, vann og bekkedrag bør bevares og fremheves som attraksjoner innen området. Eventuelle gamle stier og ferdselsveier med tilliggende nærområder bevares. Andre særegne kulturminner av nyere dato og med lokal betydning, så som spesiell kulturpåvirket vegetasjon, rester etter tidligere bebyggelse eller aktivitet med spesiell betydning for områdets identitet, bør også bevares i den grad slike finnes innenfor planområdet. 4.2 Fellesareal (lekeplasser, samlingspunkt) Områdene utformes slik at de inviterer til et godt sosialt miljø, med tilrettelegging tilsvarende aktuelle formål. Hvis arealene omfatter karakterskapende elementer som steinblokker, store trær o.l., bør slike bevares for å underbygge områdets identitet. Bord og sittebenker opparbeides i tre eller naturstein. Generelt er grove materialer å foretrekke. Enkle byggkonstruksjoner, som grillhytte, lavvo o.l., utformes i en stil som harmonerer med øvrig bebyggelse eller andre tiltak innenfor arealene. 5 Elementer, skilting og belysning Murer kan være i naturstein. Murer bør holdes så lave som mulig og tilpasses terrenget. Utelys på hytter, terrasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utforming. Ren effektbelysning av vegetasjon, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke forekomme. Skilting for informasjon og henvisning innen planområdet utføres på en helhetlig måte og tilpasses natur og øvrig bebyggelse. 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Trafokiosker, renovasjonsboder o.l. bør utføres på en helhetlig måte i forhold til den øvrige bebyggelsen. I praksis betyr dette at materialbruk og utforming skal være den samme som på hytter. 11

12 6.2 Grøfter Grøfter for ledninger og kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhold til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjon Innslag og mengde av naturlig vegetasjon er spesielt viktig for hyttefelt i høyfjellet både fordi dette anses som en ønsket kvalitet/verdi av mange hytteeiere (nærhet til naturen) og fordi vegetasjonen visuelt knytter feltet sammen med omgivelsene. I tillegg er trær og planter viktig i forhold til følgende: Biologisk mangfold Habitat for ulike dyrearter Binder sammen jorda og reduserer faren for erosjon Trær og større busker reduserer virkningen av alle typer ras Landskapet på Svodin preges av følgende typer stedegen vegetasjon: (treskikt) Furu og bjørk (buskskikt) Busker og vierkratt, med typisk klyngedannelse (feltskikt) Gress- og lyngmark, noe blåbæreng. Varierende innslag av blomster og annen flora. Det er denne typen arter som gir området karakter, og ved revegetering skal derfor slike benyttes. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at revegetering/nyplanting alltid er en dårligere løsning enn å skåne naturlig vegetasjon på andre måter. Dette henger sammen med klimaet på høyfjellet, der vind og en kort vekstsesong generelt gir tøffe vekstbetingelser for planter. 12