Formingsveileder for Langemyrrinnen Josdal, Sirdal kommune. Planid:

Transkript

1 Formingsveileder for Langemyrrinnen Josdal, Sirdal kommune Planid: Dato:

2 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta AS har Karttjenester laget en formingsveileder for Langemyrrinnen hyttefelt innerst i Josdal i Sirdal kommune. Krav om formingsveileder ved regulering av nye hyttefelt er gitt i kommuneplanens bestemmelser (pkt. 1.5): For utbyggingsområder må det foreligge formingsveileder i tråd med rapporten Kvalitet i hyttebygging. Formingsveileder skal følge behandling av reguleringsplan og vedtas sammen med denne. Innholdsmessig tar veilederen utgangspunkt i rapporten Kvalitet i hyttebygging i Sirdal, utarbeidet av landskapsarkitektene Grønn Strek AS (2007), samt Miljøverndepartementets Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Kristiansand, januar 2013 Jan Audun Bjørkestøl Arealplanlegger Bildene i rapporten er tatt av Jan Audun Bjørkestøl. 2

3 Innhold FORORD... 2 INNHOLD PROSJEKTBESKRIVELSE LANGEMYRRINNEN HYTTEFELT 1.2 UTBYGGINGSPLANENE 1.3 TILTAKSHAVERS MÅLSETTINGER FOR UTBYGGING AV LANGEMYRRINNEN 1.4 FORMINGSVEILEDEREN OG FORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN 2 BEBYGGELSEN TOMTEKVALITET HELNINGSFORHOLD OG TERRENGTILPASNING STØRRELSE BYGNINGSVOLUM, SLEKTSKAP FARGEBRUK TERRASSER FELLESBYGG VEIER, GANGVEIER, TURSTIER OG SKILØYPER ATKOMSTVEI TIL HYTTEFELTET 3.2 STIER OG GANGVEIER UTEAREALER FRILUFTSOMRÅDER 4.2 FELLES UTEOPPHOLDSAREALER (SAMLINGSSTED, LEKEPLASSER OG SKILEK/AKING) 5 ELEMENTER, SKILTING OG BELYSNING TEKNISKE ANLEGG BEBYGGELSE KNYTTET TIL TEKNISKE ANLEGG 6.2 GRØFTER 7 VEGETASJON TILSÅING OG ISTANDSETTING AV ANLEGGSOMRÅDER REFERANSER

4 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Langemyrrinnen hyttefelt Langemyrrinnen ligger innerst i Josdalsdalen nordøst for Tonstad i Sirdal kommune. Hoveddelen av planområdet ligger i et høydeintervall på m.o.h. Vegetasjonen i området består av tett granskog langs toppen av rinnen, et myrdrag vest for denne og lyngmark med blandingsskog langs kanten i vest. Tiltakshaver for utbyggingen er Sirdalshytta AS. 1.2 Utbyggingsplanene Det skal legges til rette for bygging av 19 nye hytter. Atkomst vil skje via privat vei fra Josdalstippen til Hellestøl og videre på internvei inn til de enkelte tomtene. På vinterstid vil hovedveien være stengt innenfor Josdalstippen og da skal all parkering skje her. Når det gjelder vannforsyning, skal det etableres grunnvannsbrønn med pumpestasjon. For avløp/kloakk legges det opp til påkobling til et eksisterende privat anlegg som tiltakshaver disponerer. Nedenfor er vist bilder fra området. Bilde 1. Utsikt mot sørvest fra den sentrale delen av planområdet. I bakgrunnen ses den tette granskogen som dekker sørøstlig kant av rinnen og foran den det slake myrpartiet som følger midten av rinnen. 4

5 Bilde 2. Utsikt mot vest fra kanten av det sentrale myrpartiet. Lianknuten i bakgrunnen. 1.3 Tiltakshavers målsettinger for utbygging av Langemyrrinnen Til grunn for utforming av Langemyrrinnen hyttefelt skal ligge: Bebyggelsen skal ha god stedstilpasning. Bebyggelsen innenfor planområdet skal tilpasses terrenget på en god måte. Stedets eksisterende forutsetninger og muligheter skal utnyttes. Feltet skal gjennomføres med en enhetlig arkitektur og en helhetlig og gjennomført bruk av materialer med god kvalitet. Dette gjelder også eventuelle anneks, uthus og fellesbygg samt elementer som binder feltet sammen og gir identitet. Uteområder skal være tilpasset brukere med ulikt behov for tilgjengelighet, aktivitet og orienterbarhet. Feltet skal utformes på en slik måte at det inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. Det skal avsettes arealer der barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal være store nok og egnet til lek og opphold. De skal representere den naturen som finnes på stedet og gi muligheter for lek og opphold på ulike årstider. Videre skal arealene kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. 1.4 Formingsveilederen og forholdet til reguleringsplanen Formingsveilederen følger som vedlegg til reguleringsplanen for området. Den er retningsgivende og kan fravikes dersom det foreligger tungtveiende og dokumenterte grunner til fravik. 5

6 2 Bebyggelsen 2.1 Tomtekvalitet helningsforhold og terrengtilpasning Byggeområdene består i hovedsak av svakt hellende terreng med skog av varierende tetthet. God terrengtilpasning av bebyggelse og veianlegg vil være viktig ut fra landskapshensyn og estetikk. Følgende punkter bør tas hensyn til ved plassering av hytter i terrenget: Størrelse og høyde bør tilpasses den enkelte tomt. Hytter med langstrakt, rektangulær form vil være lettest å tilpasse der terrenget er hellende. Gavlvegger som vender ut mot hovedveien (til Hellestøl) bør ikke bli for høye, brede og dominerende. Torvtak vil være en god løsning og bidrar ofte til at hyttene virker mindre dominerende i landskapet, men taktekke i grå skifer, shingel eller tre kan også aksepteres. Det bør fortrinnsvis velges en type tak som er lik på alle hyttene. Store terrasser bør unngås. Høydeforskjell mellom terrasse og terreng bør være liten. Avtrappingsløsninger og oppdeling bør vurderes for å bidra til god terrengtilpasning. Grunnmuren bør fungere som et bindeledd mellom bygget og terrenget uten å bli for dominerende i landskapet. Boder / anneks og evt. garasje bør i størrelse og utforming avstemmes til bygningenes øvrige funksjoner og bygges slik at de bidrar positivt til terrengtilpasning (dempe inntrykket av store vertikale flater mv.). Skjermende vegetasjon bør bevares i størst mulig grad. 2.2 Størrelse bygningsvolum, slektskap Hyttenes grunnflate, proporsjoner og bygningsvolum (inkludert mønehøyde, møneretning m.v.) må tilpasses de enkelte tomtene. Reguleringsbestemmelsene gir rammer for de enkelte hyttene, men innenfor disse bør konkrete vurderinger gjøres for hver tomt. Bruk av oppstuer eller ramloft mønt på tvers av bygningskroppens hovedretning kan tillates der dette ikke skaper uheldig silhuettvirkning. På samme bygning bør det på ulike takflater fortrinnsvis benyttes samme takvinkel. Hyttene kan ha liggende eller stående bordkledning. 2.3 Fargebruk Hyttene kan være ubehandlet, malt eller beiset i ulike nyanser av grått (ikke for lyse) eller brunt som er godt tilpasset terrengets farger. Anneks og uthus bør være behandlet på samme måte som hytta. Dør- og vindusomramminger, vindskier og andre detaljer kan være hvite dersom ikke nyanser av hyttas hovedfarge følges. 2.4 Terrasser Terrasser terrengtilpasses og avtrappes/oppdeles. Uteplasser i terrengnivå bør vurderes som alternativ til uforholdsmessig store terrasser. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 2.5 Fellesbygg 6

7 Fellesbygg som grillhytter m.v. utføres på en måte som ikke bryter med øvrig bebyggelse. Slike bygg skal være med på å forsterke den helheten og identiteten som ligger i feltet. 3 Veier, gangveier, turstier og skiløyper 3.1 Atkomstvei til hyttefeltet Veier innenfor planområdet bør ha god terrengtilpasning og utføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til eksisterende natur. Veiene skal ivareta aktuell funksjon og trafikksikkerhet på en god måte, men ikke virke overdimensjonert. Veifyllinger bør kles med jord og tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfor fyllinger holdes mest mulig urørt og fritt for steinblokker og overskuddsmasser. 3.2 Stier og gangveier Stier bør generelt etableres med liten grad av opparbeiding av grunnen (enkel tilrettelegging av steiner mv.) og med rydding av vegetasjon i begrenset bredde (normalt 1,0 m trasébredde). Koblingsstier mellom vei, tomter og rekreasjonsområder bør anlegges som gangveier med planert underlag og grus som toppdekke (maks. bredde 1-1,5 m). 4 Utearealer 4.1 Friluftsområder Opprinnelig natur innenfor friluftsområder bør bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn i at det vil skjerme for innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. Trær av noe alder og størrelse bør i utgangspunktet bevares. Naturskjønne områder, egenartede landskapsformasjoner eller landskapselementer, utsiktspunkter, vann og bekkedrag bør bevares og fremheves som attraksjoner innen området. Eventuelle gamle stier og ferdselsveier med tilliggende nærområder bevares. Andre særegne kulturminner av nyere dato og med lokal betydning, så som spesiell kulturpåvirket vegetasjon, rester etter tidligere bebyggelse eller aktivitet med spesiell betydning for områdets identitet, bør også bevares i den grad slike finnes innenfor planområdet. 4.2 Felles uteoppholdsarealer (samlingssted, lekeplasser og skilek/aking) Ved opparbeidelse i områdene bør det tas vare på opprinnelige naturelementer og vegetasjon som bidrar til å skape trivsel, særpreg og variasjon slik at disse blir et godt tilbud for alle i feltet. 5 Elementer, skilting og belysning Sittebenker utføres i tre eller naturstein. 7

8 Murer kan være i naturstein. Murer bør holdes så lave som mulig og tilpasses terrenget. Utelys på hytter, terrasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utforming. Ren effektbelysning av vegetasjon, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke forekomme. Skilting for informasjon og henvisning innen planområdet utføres på en helhetlig måte og tilpasses natur og bebyggelse innen planområdet. 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Pumpestasjoner, trafokiosker m.v. bør utføres på en helhetlig måte i forhold til den øvrige bebyggelse. I praksis betyr dette at materialbruk og utforming skal være den samme som på hytter og eventuelle fellesbygg. 6.2 Grøfter Grøfter for ledninger og kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhold til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjon tilsåing og istandsetting av anleggsområder Mest mulig av den opprinnelige vegetasjon bør beholdes da denne vil kunne gi avskjerming i forhold til innsyn til feltet og være til hjelp ved terrengtilpasningen. Opprinnelig vegetasjon vil også kunne bidra til avskjerming mellom de enkelte hyttene. Berørte arealer istandsettes så raskt som mulig etter at anleggsperioden er over. 8 Referanser Grønn strek as, Kvalitet i hyttebygging i Sirdal. En vurdering av nye og eldre hyttefelt i Sirdal kommune. Miljøverndepartementet Planlegging av fritidsbebyggelse. Veileder T