Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken

Transkript

1 Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga i dag. Kollene med terreng og vegetasjon er derfor viktige å ta vare på. De største er Romleåsen i sørøst og Ringåsen i nordøst, men det er også mindre koller innimellom boligfeltene som markerer seg som viktige landskapselement i et ellers så bebygd område. Kollene er vist mørkegrønne på bildet til høyre. Prestebekken går gjennom området med utløp i Kongsgårdbukta. Noen steder er bekken lagt i rør, mens andre steder er den åpen og rammes inn av grønne områder. Deler av bekken følges av en sti som er opparbeidet i varierende grad. Vollebekken kobler seg på Prestebekken på Kongsgårdjordene. Bekken er fi skeførende, og det er tidligere laget en fi sketrapp for å stimulere til gyting. Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken med tursti. Langs Marviksveien er det en trerekke av lønn på veiens sørside, og langs Østre Ringvei er det en allé av lind som brytes mot nord. Ellers i området er det enkelte trær som markerer seg i form av størrelse og plassering. Bildet til høyre viser områdets møte med fjorden ved Sør Arena. Bildet til høyre viser et fl ott etablert tre som bør tas vare på. Veletablert hagestruktur dominerer på vestsiden av Østre Ringvei. På østsiden er det et mindre boligfelt med tilhørende hager som fremstår med et grønt preg. (Brage-, Friggs-, Urds-, og Njordsvei). Det er også et mindre boligfelt sørøst for planområdet (Marine- og Kommanørveien) der hager og lekeplass utgjør et internt grønt element. Helt nord i området er det kolonihager. Disse utgjør en av de største grønne elementene, men er lite synlig og utilgjengelig for allmennheten pga inngjerding. Selve Marviksletta domineres av grå asfalterte/ betongkledde fl ater, mens omgivelsene fremstår grønnere. Imidlertid er mye av grønnstrukturen i området privatisert, og kollene er vanskelig tilgjengelig fordi terrenget er bratt og lite tilrettelagt. Det er etablert et turvei-, stisystem som mangler sammenheng med et større nettverk.

2

3 Grøntdrag I dag er det lite sammenhengende grønstruktur i området. Ringåsen og Romleåsen har potensiale som målpunkt i en større struktur. Videre er det fra Romleåsen ned mot Sør Arena en manglende helhet i forhold til det grønne. Dette knytter seg også til nordsiden av stadion hvor man kan tenke seg en akse som treffer som en naturlig forlengelse av Agder alle, som er en grønn akse fra Rundingen frem til Østre Ringvei. Langs Prestebekken brytes innslaget av vann og grønt der bekken ligger i rør, eller bygningsmasse er etablert. Bildet til venstre viser Ringåsen mot nord, men bildet til høyre viser Romleåsen sør for Sør Arena. Alleen langs Østre Ringvei. Bildet til venstre viser aksen Agder allé. Bildet til høyre viser noen av de gjenstående trærne i alleen langs Østre Ringvei. Østre ringvei er utformet som en alle i den sydlige enden. Det er ingen grøntdrag som strekker seg over Østre Ringvei og der det på vestsiden av veien grenser mot grønne arealer er det tilsvarende mangelfult på østsiden. Kartet illustrerer muligheter for grønne koblinger på tvers av veien, dersom det grønne utvikles på østsiden. Eksisterende grønne områder kan styrkes og bindes sammen.

4

5 Barn og unges tilbud Det er god dekning av lekeareal på Nedre Lund. Her fi nnes både sandlek- kvartalslekeplasser, balløkker og akebakker. Det er også andre funksjoner i området som barn og unge har oppgitt at de bruker både til organisert og fri aktivitet. Tilbudet til barn og unge på Marviksletta er begrenset og spredt over et stort areal. Lekeplassene har en akesptabel standard. Det er noe stinett i området, men det er svært usammenhengende og bør styrkes. Det er også markerte snarveiforbindelser som er i aktiv bruk i forhold til dagens funksjoner på Marviklsletta. Wilds Minne skole ligger sør for planområdet og defi neres som nærmiljøpark av Parkvesenet. Dette er det største anlegget som er tilrettelagt for barn og unge. Fotballbanen ved E-18 vil muligens utvides med fl ere tilbud og inngå som nærmiljøpark i nordenden av området. Veiareal er en stor barriere, spesielt for barn. Trygg skolevei til Wilds Minne er en veldig aktuell problemstilling som er styrende for omkringliggende etableringer. Selve Marviksletta domineres av utfl ytende trafi kkareal og er lite tilrettelagt for myke trafi kkanter. Bildet til venstre viser sandlekeplass med ballbane markert SB på temakart til høyre. Bildet til høyre er et eksempel på utfl ytende trafi kkareal der det er ingen avgrensing mellom parkeringsareal og veibane og heller ingen tilrettelegging for myke trafi kkanter.

6

7 Kommunedelplanen for Lund visjoner Kommunedelplanen for Lund stadfester Ringåsen som friområde og foreslår Romleåsen og Prestebekken som nye friområder. Det foreslås en sammenhengende turveiforbindelse langs kysten forbi Sør Arena som knytter seg på turvei langs Prestebekken og videre mot Jegersberg. Østre Ringvei er stadfesta med grønn profi l og aksen Agder Allé foreslås videreført til Sør Arena. Bildene viser kyststien som er opparbeida langs fjorden rett nordøst for Sør Arena.

8

9 Sammenhengende turveisystem Det foreslås en sammenhengende turveiforbindelse langs kysten forbi Sør Arena som knytter seg på turvei langs Prestebekken og videre mot Jegersberg. Dette vil være en god kobling for å få til en kyststiforbindelse mot Bertesbukta, Galgebergtangen, langs Otra som kobler seg på Strandpromenaden i Kvadraturen.

10 Biologisk mangfold Det er to registreringer av biologisk mangfoldforekomster innenfor planområdet jamfør Kristiansand kommunes egne registreringer i området og i naturbasen. Begge registreringene innenfor planområdet er merka med rødt, som tilsier at forekomstene er svært viktige. Det er Prestebekken som utgjør kilden til det biologiske miljøet. De andre forekomstene som ortofotoet nedenfor viser (merka med gul og grønn fl ate) er utenfor planområdet, og blir ikke berørt av områdeplanen. Det anses ikke behov for tilleggsregistreringer i området. Bildene viser Prestebekken med sidearealer.

11 Prestebekken Prestebekken er et viktig bekkedrag me det areal på 132 daa. Utsnitt som viser Prestebekken fra Jegersberg til utløpet i Kongsgårdsbukta. Vollbekken er en sidearm fra øst. Vegetasjon: Utløpet av Prestebekken er i dag ei utrettet grøft i gjennom industriområde med en kantskog av osp, selje, ask og kirsebær. Det vokser litt strandrør, strandvindel, bjørnebærkratt. I skrotemarka ved utløpet fi nnes en spesiell fl ora med bl.a. legesteinkløver, hvitsteinkløver mm. I en uttappet dam nedenfor Tybring-Gjedde vokser slakkstarr, vassgro, vasspepper, kjempepiggknopp, solbær, vasshår sp. mm. Kantskog med spisslønn og svartor. I bekken langs kirkegården vokser mye kjempepiggknopp, vassgro, vasshår sp., strandvindel. Svartorkantskog, platanlønn. Store deler av bekken er lagt i rør. Et parti øverst i kirkegården er åpent med bl.a. fl askestarr, skogsivaks, mye mannasøtgras. I damsystemet opp mot Nedre Jegersbergvann vokser edellauvskog med stor alm, ask, spisslønn. Vasspepper, vassgro, kjempepiggknopp, elvesnelle. Bekken ble befart/undersøkt 18. august Vollebekken: en sidebekk til Prestbekken som renner gjennom jordbruksarealene på Bjørndalssletta. Voksested for bl.a. legepestrot. Bekken har behold et opprinnelig preg med relativt små inngrep. Gråselje (svært sjelden i Kristiansand) har voksested her i tillegg til pil og en rekke frodige urter bl. a skogsivaks, sverdlilje, vårkål, hvitveis. Besøk: 21.mai Dyreliv: Grasender, sporadisk forekomst av bever. Fisk: Det står stor ørret i bekken/damsystemet ovenfor Tybring-Gjedde. Mye småørret ble observert i bekken langs kirkegården under befaringen 18. august God vannføring under tørke. Ørret ble også observert ovenfor veien inn til Jegersberg til tross for at store delen av bekken her var tørrlagt (det kunne se ut som den hadde et underjordisk løp). Ovenfor en 5-6m høy demning (nedtappet) og et system av eldre demninger som umuliggjør oppgang av fi sk til vassdraget ovenfor. Spesielle forekomster: En rekke rødlistearter er tidligere registrert ved Kongsgård bekken, bl. a fi rling i 1904 og dvergsivaks i Det er et frodig parti nær Tybring-Gjedde. Det foreligger opplysninger om en rik forekomst av stor salamander fra 1960-tallet. Dyr skal ha blitt samlet inn og levert til Oddernes skole. Flere forekomster av legepestrot. Gråselje (svært sjelden i Kristiansand) ved utløpet av Vollebekken.

12 Hertug Skulesvei Andedam som inngår i Viltkartlegging. Det fi nnes småsalamander i dammen som er tilstede hele åpret. Dammen er på totalt 9 dekar. og det har en truetshetkategori NT Biologisk mangfold i sjø I følge Fiskeridirektoratet Region Sør, er det ikke registrert noen spesielle verdier i sjøen i området som ligger innenfor planavgrensningen. Kartet nedenfor viser registrerte forekomster av ålegress, bløtbunn og gytefelt for torsk, men ingen registreringer er markert i planområdet: Når det gjelder kjente fi skeplasser, kaste- og låssettingsplasser (steder som brukes ved notfi ske) kan vi heller ikke se at det er registrert noen lokaliteter i den aktuelle bukta.