Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper:

Transkript

1 Eiendomsstruktur Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper: På dagens industriarealer (selve Marviksletta og området nord for Sør Arena) er det eiendommer med mange eiere. Der er stor variasjon i størrelser på eiendommene. Flere er festetomter med lange festekontrakter der grunneier er Kristiansand kommune. Nord for selve sletta er det større borettslagseiendommer. Videre nordover, mot Kongsgård alle og Bispegra, er det mindre boligeiendommer for småhus.

2 Eksisterende funksjoner Illustrasjonen nedenfor viser de ulike funksjonene som er registrert på Marviksletta i dag; et sammensatt bilde der handel, industri, offentlig tjenester, kontor, aktivitet og andre tjenester er tilsynelatende tilfeldig etablert om hverandre. Boliger er i hovedsak konsentrert i utkanten av selve sletta i nord og øst.

3 Eksisterende tjenestetilbud Illustrasjonen nedenfor viser fordelingen av offentlige tjenestetilbud innenfor området. Skoler fi nnes sør for planområdet, Wilds Minde barneskole, og i vest ved Oddemarka ungdomsskole. Barnehager fi nnes i hovedsak sør og vest for planområdet, Bamsebo, Roligheden og Kongsgård. Kulturtilbud er lite representert men fi nnes i sør ved Rosegården, midt i planområdet med skatehallen og i nord ved fylkesmuseet. Kulturetaten er i gang med å etablere kulturbygg ved Roligheden barnehage rett i utkanten av planområdet. Kulturtilbudet er ivaretatt og det er ikke behov for ytterligere arealer til offentlige kulturformål i områdeplanen. Dagens helse- og sosialtilbud er mest fremtredende ved konsentrasjonen på Bispegra. Her er det også større arealreserver for fremtidig helse- og sosialbehov. Ellers er det boliger for bostedsløse ved nytt havneområde og to eldrehjem ved hhv Valhalla og Oddemarka. Det er primært boliger som utgjør det fremtidige helse- og sosialbehovet. Området har et variert idrettstilbud tilbud. Sør Arena er et av de fl otteste idrettsanlegg i kommunen. Innenfor planområdet er det i dag skatehall, bowlinghall og idrettshall (Starthallen). Sør for planområdet ved gamle stadion er det et stort anlegg med variert tilbud og i nord ved Kongsgårdjordene fi nnes en fullverdig fotballbane med klubbhus. Her planlegges det ny rulleskiløype og en ny fotballbane. Privat tjenesteyting er i dag representert i området ved postkontor, aktivitetshus, vaskeri, menighetshus, tannlege, treningssentre, undervisning, fotballstadion, idrettshall, bowling og bevertning.

4

5 Eksisterende boligtyper Kartet under viser ulike boligtyper i og utenfor planområdet. Området domineres av rekkehus og 2-4 manns boliger. Rundt Idun kiosken Friggs vei Brages vei er det blokkbebyggelse. Det samme gjelder for et nyere bygg syd i Nye teglverksvei. For øvrig er det verdt å merke seg at sletta i dag, er så godt som uten boligbebyggelse.

6 Eksisterende førende elementer Illustrasjonn nedenfor viser fastlagte funksjoner i dag, som vil være førende for hovedgrepene i områdeplanen. Disse elementene vil blant annet kunne være med å bestemme formål og høyder på omkringliggende arealer, trafi kkmønstre og ferdsleslinjer.

7 Byggehøyder Dagens bebyggelse i søndre del av planområdet er i hovedsak industri- og næringsbygg på 2-3 etg men hver etasje har stor innvendig takhøyde. Nord i planområdet er det boligbebyggelse i 2-4 etasjer. Oslo kommune har en rommelighetsnorm. Dette er en norm for høyde på bygninger i forhold til avstanden mellom bygningene. Avstandsforholdet 1,5xhøyden tilsvarer solvinkelen 1. mai kl Tilliggende boligbygninger mot felles uteareal skal altså ikke være høyere enn at forholdet mellom gjennom snittlig høyde og avstand mellom bygninger skal være < 1 : 1,5. Ved en avstand i gårdsrom eller gate på 17 meter tilsvarer dette høyde på ca 4 etg + 1 tilbaketrukket etg. Illustrasjonen nedenfor viser dette prinsippet: Illustrasjonen på neste side viser dette prinsippet på Marviksletta:

8 Akser og gatestruktur Bystrukturen på Lund er planlagt i 1920-årene i Langes plan. Planen var blant annet preget av akser, symmetri og strategisk plassering av parker og offentlige bygninger i forhold til aksene. Planen har to tydelige monumentalakser som er gjennomgående ut til sjøen. En av disse, Agder allé skjærer igjennom planområdet. Den er kun bygd i boligområdet vest for Østre Ringvei. Gjennom planområdet er aksen brutt av industribebyggelsen. Langes plan har også en fl ere andre akser. Kartet nedenfor viser akser i Langes plan, eksisterende akser og brudd på disse.

9 Skoler i området Lovisenlund skole Wilds Minne skole Oddemarka Kapasitet og elevtallsprognose Folketall: Skolene har plass til 805 elever på barnetrinnet. Ungdomstrinnet går til Oddemarka skole. Elevtallsprognosen viser følgende utvikling: 900 Lund/ Sødal kap. 1-7 kl. tr.1-7 tr /09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 Prognosen i tall Trinn 1-7 Trinn 8-10 Forventet boligbygging Sum 835 I likhet med Kvadraturen er barnetettheten på Lund vesentlig lavere enn gjennomsnitt for hele kommunen (0, år pr. bolig, 0,20 i hele KRS). Sammen med Grim er Lund Kristiansands nest eldste bydeler. Det var store barnekull etter krigen, som ble avløst av vesentlig mindre kull og stor overvekt av eldre noen tiår etter. På nittitallet fi kk vi et generasjonskifte. For tiden er Lund på baksiden av den andre bølge. Det er bl.a. derfor antall 0-6 år har gått ned siden 2000, selv om boligmassen har økt. Det er også skjedd en del transformasjon i retning fl ere og mindre boenheter (studenthybler). Noen av disse har små barn. I kjølvannet av dette har vi sett mer og mer av den samme trendutfl ytting av små barn som vi kjenner fra Kvadraturen. Dermed blir det også vanskelig å lage sikre

10 prognoser for Lund, ettersom det er sterke krefter og motkrefer i bydelen. Sålangt ser det ut som barnetallet er stabilisert rundt 600. Det er forventet en del byggeaktivitet i prognoseperioden. Det dreirer seg hovedsakelig om leiligheter. Rekrutteringsfeltet er både utenbys, og hele kommunen. Utbyggingen av leiligheter på Presteheia ble befolket med ca. 15% fra Konsgård/Gimlekollen og ca 15% fra Lund. (Effekten på de to bydelene mht år, var liten). Både boligtypen som planlegges og aldersprofi len hos dem som fl ytter inn til Lund tilsier lav barnefaktor pr. bolig. Det betyr fortsatt betydelig overkapasitet på barnetrinnet. Restpotensiale, elevtall etter prognoseperioden. Boligmasse ferdig utbygd: 8475 Forventet bygd i prognoseperioden; 835 restpotensiale; 1707 Nåværende boligmasse; 5933 Nåværende boligmasse Forventet bygd i prognoseperioden restpotensiale Både erfaringstall fra siste års barnetall og ulike trekk ved bydelen gjør at vi tror på et fortsatt stabilt antall barn 6-12 år. Etter prognoseperioden gjenstår ca. 20% av det som pr. dato antas å være bydelens fremtidige boligmasse. Eksisterende leilighetskomplekser, for eksempel Solbygg, har, når vi ser på den blokkdominerte grunnkretsen Solbygg, 692 boenheter, men kun 13 barn 6-12år (faktor 0,027 barn pr. bolig). Anvendt på restpotensiale 1707 boliger gir dette 46 barn En trend som kan fremskynde frigjøring av en del mer barne-tette boliger er at middelaldrende og unge gamle ser ut til å foretrekke leilighet tidligere enn før. Det betyr færre enslige gamle i store eneboliger enn en så før forrige generasjonsskifte. Dette kan utgjøre en egen faktor, og innebære økt barnetall. Men samtidig vil sterk utbygging av leiligheter, til dels med næring i 1. etasje, innebære et ennu sterkere urbant preg, noe som ikke fremmer barnetetthet. Konklusjon: Antall barn 6-12 år vil antakelig øke på lengre sikt. Hvor mye er vanskelig å si. Kanskje til rundt 700. Vi tror eksisternde skolekapasitet på barntrinnet vil være tilstrekkelig også i fremtiden.

11 Årsdøgntrafi kk i området (ÅDT): Kartutsnittet nedenfor viser registrert årsdøgntrafi kk på Marviksletta:

12 Veibredder Østre Ringvei Bredde: 28 meter Bredde: 32 meter Bredde: 46 meter Bredde: 45 meter

13 Blå-vannledning, grønn-spillvann, rød-avløp Hvite linje-eiendomsgrense Målestokk 1:4000