SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDELEN

Transkript

1 SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014

2 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det enkelte område) B = Boligområder N = Næringsområder FB = Fritidsbebyggelse

3 Konsekvenser av kommuneplanforslagets utbyggingsområder som helhet Oppsummeringen tar utgangspunkt i konsekvensutredningen (KU) av 10. juli Oppsummeringen er delt inn i temaer på samme måten som konsekvensutredningen. I tillegg er tatt inn en samlet vurdering av risiko og sårbarhet for stormflo, kvikkleire og radonstråling. Naturverdier, biologisk mangfold De største naturverdiene i kommunen er knyttet til kysten og kystmiljøet. Ingen foreslåtte boligområder, store eller små, og heller ingen områder for fritidsbebyggelse er foreslått innenfor det som i eksisterende kommuneplan ( ) er definert som strandsone ( LNF-sone I), og heller ikke innefor 100-metersbeltet langs sjøen. Tre foreslåtte næringsarealer ligger derimot i denne sonen, og med arealgrense mot sjø. I ett av disse arealene, område N4, Kilen på Hvasser, er det registrert en godt utviklet svartorstrandskog i vestre deler av området. Denne forekomsten betegnes som svært viktig og har A-verdi i temakart Naturverdier. I Naturbase er innerste sjøområdene i Kilen registrert som lokalt viktig bløtbunnsområde i sjø. Sjøområdet nærmest land er også svært grunt, og det vil kreve mye mudring for at det foreslåtte næringsarealet på Kilen kan rette seg mot sjøbasert næring. Området vil derfor egne seg best til ikke-sjøbasert næring. Nordre deler av Vikerholmen på Hvasser er ett av de andre sjønære områdene som foreslås som næringsareal. Her har det tidligere (ca 50 år siden) vært drevet steinbrudd, og området bærer preg av dette ennå. Her er det ikke registrert spesielle viktige naturforekomster på landarealet, men lokalt viktige bløtbunnsområder er registrert i Naturbase i sjøområdene nord for Vikerholmen. På Ormelet er land- og sjøarealet syd for Seahorse Marina foreslått som kombinert bolig/næringsareal. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å flytte fylkesveien som i dag går gjennom Ormelet bak og syd for eksisterende boligområder på Ormelet. Arealet er avsatt som småbåthavn i dag, og ut over at det ligger til sjø er det ikke registrert spesielle naturkvaliteter i området. I Kjære-området (B2) som foreslås til kombinert formål bolig/næring er det registrert en sjelden gresshoppeart, samt en soppart som er rødlistet som nær truet. Dette må hensyntas ved utnyttelse av området. Ut over dette er det ikke registrert naturverdier med nasjonal/regional verdi som vil gå tapt ved gjennomføring av planforslaget. Noen av de nye utbyggingsområdene er randområder til allerede bebygde områder, eller gjenværende områder innimellom eksisterende bebyggelse. Utbygging av disse enkeltområdene vil medføre en noe fattigere natur i nærmiljøet til eksisterende bebyggelse, og således ha en viss negativ betydning for de nærmeste boligområdene. I mange tilfelle vil grep gjennom regulering av de nye utbyggingsområdene kunne avbøte på evt uheldige konsekvenser. Jord- og skogbruk Det er registrert 2260 dekar fulldyrket mark i Tjøme kommune. 21 dekar (ca 1%) av dette foreslås omdisponert gjennom planforslaget. Det gjelder arealer innenfor områdene B9 og B13. Ingen av disse arealene er i drift i dag, men er allikevel registrert i landbruksregisteret som fulldyrket mark. I Tjøme kommune er det registrert ca 2000 dekar høyproduktiv skogsmark og ca 1000 dekar dyrkbar mark (ikke i drift). 116 dekar (ca 5%) av denne skogsmarka, og 30 dekar (ca 3%) dyrkbar mark av varierende kvalitet foreslås omdisponert til utbyggingsformål i planutkastet.

4 Utbyggingsområdene B1, gbnr 53/2, 250 på Ormelet, og B2, gbnr 52/3 Kjæreområdet er områdene som vil ta mest høyproduktiv skog ( til sammen 85 dekar) hvis de gjennomføres som foreslått. Enkeltområde hvor mest dyrkbar mark blir omdisponert ved gjennomføring er mrådet B6, Gbnr 47/16 og 46/158 Toås. Landskap Innenfor enkelte av de foreslåtte utbyggingsområdene finnes høydedrag og koller med vegetasjonsfattige partier på toppene. Disse er sårbare for fjernvirkning av ny bebyggelse. Særlig sårbart er kystlandskapet på søndre deler av Tjøme, samt hele Brøtsø og Hvasser. Plassering av ny bebyggelse krever omtanke for å unngå endringer/større terrenginngrep i typiske landskapstrekk. Dette kan ivaretas gjennom å stille krav i fremtidige reguleringsplaner. Kulturminner Det er få registrerte kulturminner som blir berørt av planforslaget. Vanligste kulturminne som er registrert er gamle steingjerder. Det kan imidlertid ikke utelukkes at flere av utbyggingsområdene som foreslås berører ennå ikke kjente kulturminner. I forbindelse med fremtidige reguleringsplaner/utbygging for områdene vil registrering etter kulturminnelovens 9 måtte gjennomføres. Forurensning/støy Planforslaget inneholder enkelte byggeområder for bolig lokalisert inntil fylkesveier, hvor det i noen grad kan være fare for støy fra forbigående trafikk. Dette gjelder for eks. foreslåtte områder B6, B11 og B15. Friluftsliv og rekreasjon To av de foreslåtte utbyggingsområdene strekker seg et stykke inn i større utmarksområder som er lokalt viktige som turområder. Bl.a. med flere gjennomgående stier som benyttes mye av lokalbefolkningen til turgåing. Dette gjelder områdene B1 (ved Ormelet) og og B2 (Kjæreområdet). Gjennomgående stier kan beholdes om de reguleres inn i fremtidige reguleringsplaner som del av utviklingen av områdene, men som turområder vil områdene falle i verdi i og med at de blir relativt innskrenket i areal. Den påtenkte nye veitraseen gjennom Kjæreskogen vil danne en barriære for nordsørgående stier i området. For øvrig anses det å være små verditap for rekreasjon ved gjennomføring av planforslaget. Barn og unge Mange av de nye utbyggingsområdene er randområder til bebygde områder eller gjenværende arealer innimellom eksisterende bebyggelse. Disse arealene er i mange tilfeller brukt av barn/unge til lek eller er egnet til det. Muligheten til utendørs lek i nærmiljøet vil dermed bli noe redusert ved gjennomføring av planen. I de fleste tilfelle der utmark egnet for lek omdisponeres til utbyggingsformål, er det i de fleste tilfelle områder ikke langt unna som bør være gode alternativer. Ingen av arealene som foreslås til utbyggingsformål inneholder arealer som er opparbeidet til spesielle aktiviteter for barn og/eller unge. De utfyllende bestemmelsene til kommuneplanforslaget sikrer nødvendige kvaliteter på lekearealer som innreguleres i fremtidige reguleringsplaner. Tettstedsutvikling, avstand til skole, sentrum. Hovedtyngden av arealer foreslått til nye boligarealer er lokalisert inntil eller innimellom eksisterende bebyggelse, og innenfor en avstand på 3 km til sentrum og skoler. Det betyr at barn og unge har mulighet for å ta seg fram til skole og fritidstilbud på egen hånd uten å være avhengig av transport (bil, buss). Dette kan ha positiv virkning på barn/unges helsesituasjon, da det gir mulighet for bevegelse/aktivitet i hverdagen. Mindre avhengighet av transport betyr også mindre klimautslipp.

5 Men som en øykommune (landkommune) har Tjøme verdifulle bokvaliteter som et alternativ til det urbane bylivet utenom sentrumsområder, og det er derfor viktig at det er mulig å plassere noe av den nye bebyggelsen utenom sentrumsområdene. Dette forsterker attraktiviteten til kommunen som bo-kommune, og gir et mangfold til regionen som helhet. Kollektivtransport I konsekvensutredningen for enkeltområder er det lagt vekt på avstand til bussholdeplass, og hyppigheten av bussavganger, mot sentrum og mot Tønsberg. Den beste dekningen for busstransport går fra Sandesund, via Tjøme Sentrum og Østveien til Vrengen og videre innover. Hovedtyngden av foreslåtte boligområder ligger langs denne aksen. Infrastruktur Alle foreslåtte boligområder ligger lokalisert til hovedveier med gang- og sykkelveier mot sentrumsfunksjoner og skoler, med ett unntak: område B10, del av gbnr 28/5 på Brøtsø. De siste årene har kommunen forsterket vannforsyningen inn til kommunen, og ledningsnettet internt i kommunen forsterkes fortløpende. Det antas at kapasiteten for planlagte områder for utbygging er tilstrekkelig god, men ved utbygging av det enkelte området må det vurderes om lokale forsterkninger av nettet er nødvendig. Alt avløp i kommunen samles og føres til ett renseanlegg, Bekkevika. Bekkevika renseanlegg er et topp moderne anlegg, med god kapasitet etter dagens målestokk. En del av bebyggelsen i Tjøme Sentrum har gammelt ledningsnett uten separasjon av spillvann fra kloakk. Gjennom kommunens hovedplan for avløp er det lagt planer for å utbedre dette. Det er også lagt planer for videre utbygging av ledningsnettet internt i kommunen. Det vurderes å være kapasitet i kommunens avløpssystem til de fremtidige utbyggingsplanene som planforslaget legger opp til. Det offentlige veisystemet i kommunen har tilstrekkelig standard til å ta i mot de utbyggingene planforslaget innebærer. Fylkesveien gjennom Ormelet foreslås flyttet på sikt. Ny trase foreslås fra Kjære gård, sydover og østover til Røssesund bro. Traseen er foreslått relativt dypt inn i Kjæreskogen, noe som gir noen utfordringer, bl.a. for Kjæreskogen som rekreasjonsområde. Traseen er valgt først og fremst ut fra topografiske forhold. Flytting av fylkesveien vil også få konsekvenser for fritidseiendom vest for Røssesund bro. Dette er grunnen til at det foreslås avsatt areal syd i Kjæreskogen til erstatningstomter for fritidsbebyggelse. Strandsone I gjeldende kommuneplan er LNF-sone I definert som Strandsonen, etter rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden av Denne avgrensningen av strandsonen er nå tatt ut av forslaget til ny kommuneplan. Fokuset flyttes fra strandsoneavgrensning til 100-meter beltet som følge av ny plan- og bygningslov av 2009, og statlige retningslinjer for planlegging langs kysten av mars Dette vil føre til en noe mindre streng holdning til områdene som tidligere lå i strandsonen der strandsonen strakk seg lenger inn på land enn 100 meter, og til noe strengere holdning til tiltak i områdene mellom den gamle strandsone -avgrensningen og 100-metrsavgrensningen der strandsonen s avgrensning gikk nærmere sjøen enn 100 meter. Dette gjelder spesielt for fritidsbebyggelsen i disse områdene. Kommuneplanforslaget inneholder byggegrense mot sjø i områder avsatt til formål bebyggelse og LNF for spredt fritidsbebyggelse. Fastsetting av slik byggegrense nærmere sjøen enn 100 meter medfører at byggeforbudet i 100-meters beltet som følge av 1-8 i plan- og bygningsloven flyttes nærmere sjøen enn 100 meter der hovedbebyggelse på

6 eiendommene ligger nærmere sjøen enn 100 meter. Byggegrensen er fastsatt for å ivareta hensynet til landskap, rekreasjon og natur. Innføringen av byggegrensen betyr absolutt byggeforbud mellom byggegrense og sjø, og vil medføre en strengere praksis for utviklingen i denne sonen enn før, spesielt i byggeområder. Risiko og sårbarhet for radon, kvikkleire og flom/høyvann De tre næringsarealene som ligger til sjø vil være utsatt for ekstrem høyvannsproblematikk. Dette må hensyntas ved planlegging av disse arealene. For øvrig anses ingen av utbyggingsarealene å være fareutsatt for ekstrem flom eller høyvann/stormflo. Det er ikke foretatt kvikkleirekartlegging i Tjøme kommune.. Derfor er det viktig at de utbyggingsområdene som ligger på områder med marin avsetning skal foreta geotekniske vurderinger på at områdene har tilfredstillende stabilitet før reguleringsplaner eller enkeltbyggesaker kan godkjennes. For boligområder gjelder dette først og fremst område B9 på Ormelet og B 13 på Gunnarsrød. Radonfaren i kommunen er mange steder høy. Dette gjelder særlig områdene nord for Tjøme sentrum. Det er derfor viktig at all ny bebyggelse på fjellgrunn og på steinmasser beregnet for beboelse/varig opphold sikres mot radon etter gjeldende forskrifter. Færder Nasjonalpark Nasjonalparken har egen verneforskrift som er styrende for utviklingen innenfor nasjonalparkens grenser. En rekke søknadspliktige tiltak vil kreve behandling både etter nasjonalparkforskriften og plan og bygningsloven. Det gjelder for eksempel byggetiltak på eksisterende fritidseiendommer. Det er derfor viktig at det er god overensstemmelse mellom verneforskriften kommuneplanbestemmelsene. Slik bestemmelsene til kommuneplanen er foreslått, bør dette være godt ivaretatt.