Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla"

Transkript

1 Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Desember 2004

2 2 Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla

3 3 Bakgrunn Dette heftet inneholder en sammenstilling av registreringer, foto, vurderinger av dagens situasjon samt forslag og anbefalinger til beplantningsprinsipper for Gudbrandsdalsvegen på strekningen mellom Høgskolen (HiL) og rundkjøringa ved Statoilstasjonen/ Rv 213. Oppgaven har bestått i å lage et forprosjekt med tanke på å kunne benytte deler av vegens sideareal til beplantning. En kort analyse av dagens situasjon og en vurdering av ulike beplantningsprinsipper kan gi noen føringer for hvordan dette kan gjøres. Forprosjektet skal gi et grunnlag for behandling i Vegkontoret og i kommunen. Dagens situasjon Gudbrandsdalsvegen er en viktig innfartsåre til Lillehammer fra nord. Dette var den opprinnelige hovedadkomsten før E6- utbyggingen lenger nede i dalen. Dessuten er det denne strekningen som knytter høyskolen sammen med byen. Hele strekningen er på ca. 2,5 km og har kjørebane og med gang/ sykkelsti parallelt med denne på østsiden. Mellom kjørebane og g/s-veg er det en rabatt med varierende bredde fra ca. 3 til ca. 4 meter. Vegens tilstøtende arealer varierer i uttrykk, i forhold til bebyggelsesstruktur, skalaforhold, åpenhet/ lukkethet, utsikt osv. Mellom rundkjøringa ved Statoilstasjonen og sykehjemmet dominerer den lille boligskala med grønne hager ut mot gangvegarealet. Det er imidlertid få store trær i hagene som gir romvirkning og karakter. På motsatt side av vegen her ligger større næringsbygg med stor avstand til vegen. Mellomarealet er stedvis beplantet med karakteristiske bjørkelunder, dette demper virkningen av næringsbyggene. Krysset ved Sigrid Undsets veg er et viktig knutepunkt, og markerer på en måte overgangen mellom en bysituasjon og et mer landlig preg (jordbrukslandskap). Lengre strekninger av vegen nordover her har et åpent preg med fravær av trevegetasjon. Landbruksarealer ligger helt inntil vegen. Det åpne preget brytes imidlertid av noen eneboligtomter som ligger i grupper langs vegen. Et par viktige enkelttrær inne på hagearealene (ei stor lind og en karakteristisk lønn) danner fine virkninger og silhuetter. Det er også noe kratt og selvgrodd kjerr (hegg, bjørk, selje) langs gangvegen som virker skjermende for vær og vind. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål

4 4 Beplantningsprinsipper Det er generelt to forskjellige prinsipper for vegbeplantning i forhold til arkitektonisk uttrykk: Beplantningen kan enten medvirke til å innordne vegen i landskapet eller også medvirke til å fremheve vegen i forhold til landskapet. Ved innordning menes at vegen integreres med dens omgivelser. Dette vil normalt være tilfellet i et variert og sammensatt landskap, hvor trær og annen beplantning brukes som understrekning av landskapets innhold og rytme. Ved fremhevelse understrekes vegen som et selvstendig element i landskapet. Beplantningen hører her til vegens arkitektur. Alleer opp til gårdene er særpreget i området Tverrgående vegetasjonsbånd i form av åkerreiner, kratt langs bekkefar og alléer opp til gårdstunene er karakteristiske og virker rominndelende. Dette gjør at den reisende eller gående opplever landskapet i sekvenser, og gir vekslende utsiktsmuligheter. Det er likevel det storskala landbrukslandskapet som dominerer. Vi har valgt å bruke begge disse prinsippene ut fra hvilken landskapelig situasjon vegen gjennomløper. Variasjoner eller underdelinger av disse beplantningsprinsippene tilpasses aktuell landskapssituasjon. Det er viktig at beplantningen korresponderer med skalaen i de ulike landskapssituasjonene. I den relativt urbane Under: Eksempel på at trær kan brukes for å fremheve vegen i landskapet Rundt byggene på HiL er landskapet høyt kultivert og opparbeidet som park med gamle, store trær og unge trær i god vekst. Dette skaper en fin ramme om skolebyggene og binder sammen gammel og ny bygningsmasse. Registreringene er sammenfattet på kart bak i rapporten. Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla

5 5 situasjonen en finner på strekningen mellom Smestad og krysset Sigrid Undsets veg bør beplantningen være annerledes enn i det storskala jordbrukslandskapet ved Storhove. Beplantningen skal brukes til å gi rom og form, som strukturerende element, og den skal skape variasjon og fremme de ulike områdenes identitet. Plantningene vil også ha en fysisk funksjon ved at de kan skape le og bremse vinden. Etter vår vurdering er det mest aktuelt å bruke trær, evt. i kombinasjon med store busker, til beplantning langs Gudbrandsdalsvegen. I det relativt storskala landskapet er det trær med store grønne kronevolum som best kan formidle skalaen stofflig fra landskapsrommets store skala til den menneskelige størrelse. Hovedgrepet er å formidle overgangen og skiftene i skalaen i landskapsrommene langs strekningen ved å bruke variasjoner av ulike beplantningsprinsipper. Parklandskapet rundt Storhove tas opp av den strenge og ensartede plantningen med trerekke, mens beplantningen gradvis går over til å underordne seg landskapet og trekke landskapselementer inn som en helhet inn til byporten ved Sigrid Undsets veg. Herfra dominerer den urbane situasjonen videre inn i byen. 1. Strekningen fra Storhove til krysset ved Gamlevegen Stram, ensidig trerekke Her foreslås å benytte en stram, ensidig trerekke med oppstammede trær på arealet mellom vegbanen og gangvegen. Dette elementet passer til parklandskapet som omgir bygningene på Storhove, og allémotivet gir en sterk og flott adkomst til HiL fra sør. Det foreslås å plante lind (Tilia x europaea) da dette har en regelmessig form, og det finnes lind i parken fra før. Passende planteavstand kan være 8 meter. Det kunne i tillegg være fint å plante ett tre i ytterkurven der vegen gjør en sving rett sør for høyskoleparken for å gi en optisk leding for bilistene. Dette bør være et stort tre med karakteristisk form, f.eks. ask (Fraxinus excelsior). Under: Eksempel på ensidig trerekke som fremhever vegen i landskapet og som samtidig gir optisk leding og bibeholder utsikt Vi har delt inn strekningen i delområder etter landskapskarakter, og beskrevet disse og foreslått aktuelle beplantningstiltak for hver delstrekning. Tallene henviser til plankart bakerst i rapporten (tegning nr og ). Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål

6 6 2. Mellom krysset Gamlevegen til ca. Jeistadødegården Trerekke og grupper av busker Denne strekningen har et åpent preg med lite trevegetasjon og med landbruksarealer helt inntil vegen. Det er flott utsikt utover dalen, men det savnes noe ryggdekning og le i bakkant for å skjerme for vind og vær. Over: Eksempel på enkelttre som markerer svingkurve Vi mener at det er viktig at den stramme trerekka ender i noe, har en presis slutt. Vi har derfor valgt å videreføre denne helt bort til åkerreina ved Jeistadødegården, da åkerreina fungerer som en avgrensning av et landskapsrom langs vegen her. Det suppleres med noe underplantning av busker her og der, på begge sider av gangvegen. Dette vil gi et flersjiktet og variert vegetasjonsbilde, og gir le og beskyttelse. Buskene samles i grupper, og må plantes slik at utsikt på kortere og lengre strekk bibeholdes. Trærne kan være lind (som mot HiL), og som underplantning av busker foreslår vi skjørpil (Salix fragilis Bullata ), skogleddved (Lonicera xylosteum) og korsved (Viburnum opulus). Korsved skal finnes naturlig i Fåberg. 6,5 m ca. 3 m 2,5 m Over: Prinsippsnitt som viser lidetreplantning på areal mellom kjørebane og gangveg. Treplantning Nordre Ål Over: Lengdesnitt som viser prinsipp med flersjiktet vegetasjon; trerekke og buskbeplantning Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla

7 7 3. Fra Jeistadødegården til Bæla Grupper og enkelttrær Det er utsyn og åpent mot sørvest, men oppleves likevel mindre storskala enn delområde 2. Gården Jeistad med den karakteristiske lønnealléen opp til tunet, ligger forholdsvis nær vegen, og gjør vegrommet mindre nakent. Vi foreslår her en løsning der det er en veksling mellom grupper og enkelttrær plantet på arealet mellom kjørebane og gangveg, som et slags parkvegprinsipp, for å løse opp den stramme trerekka som er foreslått lenger nord. Dette vil spille opp mot de tverrgående vegetasjonsbåndene og åkerreiner slik at vegen får bedre sammeheng med landskapssituasjonen på denne delstrekningen. Landskapet kan oppleves mellom stammene i tregruppene. Buskplantning bør i mindre grad benyttes. Det kan gjerne brukes flere arter trær, men dog et begrenset antall og bare én art i hver gruppe. Spisslønn og hengebjørk er noen aktuelle arter. En høyspentlinje krysser strekningen. Her ligger det også en bussholdeplass. For å dempe virkningen av høyspentlinja og samtidig skjerme busskuret, bør det etableres noe vegetasjon på vestsiden av vegen, bak og rundt busskuret. Dette kan gjerne være noe tett og krattaktig, f.eks. bjørk, hegg o.a. Under: Eksempel på parkvegprinsipp der enkelttrær og grupper er plantet mellom gangveg og kjørebane. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål

8 8 4. Mellom Bæla og krysset Sigrid Undsets veg Grupper og enkelttrær, samt busker Det er ganske åpent på denne strekningen, lite trevegetasjon og jordbruksarealer helt inntil vegen. Delområdet er likevel mindre storskala enn delområde 2. Her foreslår vi å fortsette parkvegprinsippet, med grupper og enkelttrær fritt plassert. Som supplement plantes det busker i grupper på begge sider av gangvegen, slik at det blir et variert utsyn og det skaper le og beskyttelse. Trærne vil da enkelte steder stå som overstandere i buskfeltene. Dette er en videreføring av motivet en finner langs stien mellom Sigrid Undsets veg og ned til Industrigata. Aktuelle arter vil være trær av bjørk og lønn, mens buskplantninger kan være korsved (Viburnum opulus), skogleddved (Lonicera xylosteum) og vanlig syrin (Syringa vulgaris). 5. Krysset Gudbrandsdalsvegen x Sigrid Undsets veg Byport av lønn Vi foreslår å markere dette viktige knutepunktet med treplantning. Trærne foreslås plantet på en bymessig måte - i et grid, men må ikke plantes i siktlinjer. Det er tenkt stammede trær, f.eks. av lønn. Dette gir et volum og grønt tak, mens det er sikt utover mellom stammene. Dette kan bli en flott portal inn til Lillehammer. En bør se på om det kan plantes på alle sider av krysset for å få størst mulig virkning. 6. Strekningen mellom Sigrid Undsets veg og Smestadvegen Enkelttrær som aksenter Denne strekningen preges av grønne privathager særlig på østsiden av vegen, med mye frodig buskvegetasjon. Det er imidlertid et åpent preg utover på vestsiden av vegen langs sykehjemmet. Privathagene utgjør et grønt miljø, men det savnes noen store trær som kan være aksenter og skape rom og særpreg til området. På strekningen foreslår vi å beplante med store trær, enkeltvis i punkter og to-tre i grupper, løst plassert med større avstand mellom Under: Karakteristisk vegetasjon langs gutua ned til Industrigata Treplantning Nordre Ål Over: Planting av noen store trær gir romfølelse og karakter til boligområdet mellom Smestad og sykehjemmet. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla

9 9 punktene. Dette vil med tiden gi større romvirkning og karakter til området. I denne mer urbane landskapssituasjonen kan artsutvalget gjerne være større: Lønn, lind, alm, pil og bjørk er forslag. 7. Langs næringsbyggene inn mot rundkjøringa ved Rv 213 Bjørkelunder På deler av arealene foran næringsbyggene her står det i dag karakteristiske bjørkelunder, som demper ned virkningen av byggene. Dette motivet bør videreføres og forsterkes også der næringsbygg ligger uten skjerm på restarealene mot vegen. Det er også en bjørkelund langs gangvegen ved krysset ved Smestadvegen. Vi foreslår å videreføre dette motivet langs gangvegen helt frem til rundkjøringa for å skjerme gående og syklende fra trafikk, samtidig som trærne demper ned uttrykket til Bravidabygget sett fra rundkjøringa/ Rv 213. Det plantes større grupper med bjørk hvor planteavstanden kan være ned til 2-3 meter. Det må etterhånden vurderes uttynning til passende planteavstand for å unngå kratt og/eller stangskog. Over: Eksempel på en bjørkelund som orienteringspunkt for bilisten samtidig som den virker som skjerm mot f.eks. næringsbygg Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål

10

11

12

13

14

15

16

17

Side 1 18/02/11 MULIGHETSSTUDIE LILLEHAMMER CAMPUS

Side 1 18/02/11 MULIGHETSSTUDIE LILLEHAMMER CAMPUS Side 1 Oversiktskart I Side 2 Reisetider til Lillehammer, 2011 Kilde SB og Statens vegvesen Fra Oslo - Tog IC 2:25 - Bil 2:40 Fra OSL Gardermoen - Tog IC 1:57 - Bil 1:50 Fra Trondheim - Tog 4:37 - Bil

Detaljer

N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser

N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen. Beskrivelse og bestemmelser N o r d r e i s a k o m m u n e Reguleringsplan for ny adkomst til Museumsvollen, Sørkjosen Beskrivelse og bestemmelser Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla FORORD Dette forslaget til reguleringsplan

Detaljer

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura. Ü 33 3 33 E6 512 553 33 Morskogen 2 55 18 51 4 Hurdal 513 Prestegardshagan 554 12 1 511 177 Minnesund 181 552 Gullverket Eidsvoll 51 51 18 Finnbråtengrenda 2 Eidsvoll 8 12 59 181 58 6 5 Eidsvoll Verk 55

Detaljer

130 Aurskog-Høland kommune

130 Aurskog-Høland kommune Ullensaker 479 477 173 478 257 476 Nes Aulifeltet 253 Rånåsfoss 5 17 252 Blaker Sørum 171 251 Hogsetgrenda 171 237 170 6 23 235 8 170 Lierfoss 234 14Finstadbru 12 13 238 Aursmoen Aurskog 11 239 21 Bjørkelangen

Detaljer

Siggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune

Siggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune Oppegård Siggerud 130 E 131 36 155 3 Sætreskogen Oppegård 32 59 156 152 Langhus E18 Ski 31 15 7 35 1 15 6 9 Ski 6 30 8 15 2 152 5 58 29 126 32 30 Ås 56 10 28 E18 152 Kråkstad Ås 27 55 27 26 53 60 78 3

Detaljer

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda. 176 Nannestad kommune E6 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Oslo Nittedal Gjerdrum 461 527 526 527 427 507 528 528 402 176 180 402 552 430 460 454 529 530 429 527 462 178 Maura Sand 4 4 35 35 35 Teigebyen

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

Lørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner.

Lørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner. 168 Lørenskog kommune Strømmen Skårer 355 352 301 385 378 353 380 304 356 381 303 352 353 354 376 352 L Oslo Rælinge Lørenskog Skedsmo Høybråten uset Stovner Karihaugen Røykås Kurland Kjenn Visperud 4

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune Prosjektering av grøntareal Planbeskrivelse Landskapsarkitekt Ellen-Karin Kolle Juni 2006 1 Innledning Planarbeidet er på oppdrag fra Alstahaug kommune i henhold

Detaljer

156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet

156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet Oppegård Ü Sætreskogen Oppegård 130 156 Nesodden Ås kommune 15 2 156 E18 59 Langhus 79 32 81 31 14 156 154 152 56 157 Ski 56 156 15 Ski 35 82 15 4 Frogn 30 77 28 12 2 15 13 56 11 29 23 78 58 152 E6 76

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Fet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby.

Fet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby. 382 17 5 Leirsund 171 Sørumsand Skedsmo 120 171 Ü 17 2 251 Hogsetgrenda 258 278 381 Lillestrøm 171 Sørum 22 159 170 4 279 301 Norum Hovin 6 238 170 172 306 Vitåsen Varåa 1Fetsund 7 Nerdrum 120 2 12 10

Detaljer

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179 Ü Nes kommune 181 Gullverket 177 Finnbråtengrenda 509 181 Eidsvoll Styrigrenda 481 502 7 17 503 505 0 48 483 482 Ingeborgrud 8 45 Kampå 17 9 8 9 Brårud 4 1 48 13 14 458 174 480 Vormsund 18 12 1115 2 Seterstøa

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA UFA ANGÅENDE PLASSERING AV TKV REGULERINGSPLAN TRANSPORTKORRIDOR VEST

SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA UFA ANGÅENDE PLASSERING AV TKV REGULERINGSPLAN TRANSPORTKORRIDOR VEST Sola kommune Plan INTERNT NOTAT Type: N - krever oppfølging Til: Utvalg for arealsaker Fra: Planseksjonen Kopi: Saksnr./Arkivkode Dato Saksnr.: 14/851-43REG 0527 26.03.2015 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA UFA ANGÅENDE

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

Ullensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask.

Ullensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask. 526 507 177 504 502 Ullensaker kommune 501 E6 Dal 120 Eidsvoll 454 Nannestad 19 176 Ü 503 0 48 52 8 462 35 45 8 530 529 24 461 176 454 26 458 17 9 480 Brårud 462 13 4Nordkisa 461 27 179 46 0 18 Nes 6 Ullensaker

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

BYENS TRÆR Trærnes rettsvern Reguleringsplanen er det beste verktøyet for sikring av trær!. 1962: Reguleringsplan, Holmenkollen Ingen tomt må beplantes med trær som kan virke sjenerende for naboer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

Reguleringsplan for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove Storhovearmen i Lillehammer kommune. Forprosjekt

Reguleringsplan for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove Storhovearmen i Lillehammer kommune. Forprosjekt Reguleringsplan for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove Storhovearmen i Lillehammer kommune Forprosjekt Mai 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE ----------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av eksisterende trær på skoletomt

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av eksisterende trær på skoletomt REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av eksisterende trær på skoletomt Landskapsvurdering av eksisterende trær, Sjetne skole. Basert på visuell vurdering. Plassering/ situasjon P1 Bjørk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Campingplasser på Blefjell:

Campingplasser på Blefjell: Campingplasser på Blefjell: Sand camping. Campingvogn med utsikt. Det er meget populært å ha campingvogn plassert på fjellet. Campingvogner kan imidlertid med sin spesielle form, materiale og plassering

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

vedlegg 4 RAPPORT: REGISTRERING OG VURDERING AV EKSISTERENDE TRÆR I OMRÅDET

vedlegg 4 RAPPORT: REGISTRERING OG VURDERING AV EKSISTERENDE TRÆR I OMRÅDET vedlegg 4 RAPPORT: REGISTRERING OG VURDERING AV EKSISTERENDE TRÆR I OMRÅDET Postadresse: Sjøhagen 6-4068 Stavanger T +47 97 42 80 00 M + 47 940 56 792 nathaniel.behrends@ramboll.no Skadbergbakken - Vurdering

Detaljer

Arkivopplysinger: Saksbeh.: Arkivsaknr.: Emnekode: Reguleringsplannr.: JAS 00/00615 L12 551

Arkivopplysinger: Saksbeh.: Arkivsaknr.: Emnekode: Reguleringsplannr.: JAS 00/00615 L12 551 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR SLEMSRUD 5 / ØVRE VANG KIRKE Arkivopplysinger: Saksbeh.: Arkivsaknr.: Emnekode: Reguleringsplannr.: JAS 00/00615 L12 551 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

- Frittliggende småhusbebyggelse. - Annen veggrunn - Gang- og sykkelveg - Gatetun

- Frittliggende småhusbebyggelse. - Annen veggrunn - Gang- og sykkelveg - Gatetun 1 REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan for Rundkjøring Rv. 4 - Haslerudgutua Gran kommune Datert: 2008-01-15 Revidert: 2008-03-10 Endringer er vist med gult Vedtatt i Gran kommunestyre den 19.06.08

Detaljer

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/ Saksframlegg MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/49299-2 Saksbehandler: Ingrid Risan ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag

Detaljer

JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST

JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST 17.01.12 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Joa Næringsområde Notat adkomst Oppdragsnummer: 1595 Oppdragsgiver: Versjon: 1 Dato: 17. januar 2012

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla Vegetasjon i hagen og boligmiljøet VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla 2 3 Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken.

Detaljer

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, 1916..5 Hageanlegget anno 2014..7 Byggetiltak...9

Detaljer

SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING

SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING Oppdragsgiver Veidekke Eiendom AS Rapporttype Notat Dato 2012-06-20 Rev 2012-09-17 SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING LANDSKAPSMESSIG VURDERING 3 (18) SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING Oppdragsnr.: 4120069

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

Forord. Arbeidet er utført med bistand fra Laukli Landskap, og rapporten er utarbeidet av Kirstine Laukli.

Forord. Arbeidet er utført med bistand fra Laukli Landskap, og rapporten er utarbeidet av Kirstine Laukli. Forord Da E134 fra Hegstad til Damåsen ble åpnet i 2002, ble vegen gjennom Fiskum avlastet for trafikk. Det var også satt av penger til opprustning av det avlastede vegnettet, men arbeidet med å planlegge

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært

Detaljer

SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:

SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato: SJONFJELLET Konkurranse Nasjonale turistveger Dato: 13.06.2016 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT I, FELT II OG FELT III AV SØNDRE BONDI GÅRD, GNR.51, BNR.I.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT I, FELT II OG FELT III AV SØNDRE BONDI GÅRD, GNR.51, BNR.I. 121b Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 24.04.96 i henhold til plan og bygningslovens 27-2. Asker kommune, teknisk sjef, 5. mai 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Illustrasjonsveileder

Illustrasjonsveileder Byplankontoret Illustrasjonsveileder for plansaker Side 2 Innledning Formålet med denne veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse

Detaljer

09.01.2012. Prosjekt uteområde Rehabilitering fase 3. Styrets forslag til ramme for prosjekt uteområde

09.01.2012. Prosjekt uteområde Rehabilitering fase 3. Styrets forslag til ramme for prosjekt uteområde 09.01.2012 Prosjekt uteområde Rehabilitering fase 3 Styrets forslag til ramme for prosjekt uteområde Prosjekt uteområde Rehabilitering fase 3 Keyserløkka Øst borettslag har i sine rehabiliteringsplaner

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark 24.04.2015

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark 24.04.2015 GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2 Vagle Næringspark 24.04.2015 Forord Dimensjon Rådgivning AS er blitt engasjert av Vagle Næringspark AS til å utarbeide detaljreguleringsplan for et næringsområde på Vagle.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

2. Landskap og bystrukturer

2. Landskap og bystrukturer 2. Landskap og bystrukturer Utredningen Utredningen gir en beskrivelse av landskapet og bydannelsen, viktige siktakser og innsyn mot området. Virkning av ny bebyggelse utredes og konkluderer med viktige

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN SOLSÆTRA. Tidligere Bekk-Solliøygarden. Mindre endring Sist revidert: Vedtatt av formannskapet:

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN SOLSÆTRA. Tidligere Bekk-Solliøygarden. Mindre endring Sist revidert: Vedtatt av formannskapet: PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN SOLSÆTRA Tidligere Bekk-Solliøygarden Mindre endring 2017 Sist revidert: 24.01.17 Vedtatt av formannskapet: Planid: 0536001 Arkivsak: 16/220, 03/660, 47/13 og 12/640 1

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 Stavanger kommune Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 12. mai 2017 Fredag, 12.mai 2017 Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 1 INNLEDNING Mulighetsstudiet «Madlamark

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU ANALYSE OG KONSEPT/HELHETSPLAN

BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU ANALYSE OG KONSEPT/HELHETSPLAN BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU /HELHETSPLAN 26.02.2015 WWW.RAMBOLL.NO INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Innledning - Visjon - Mål og rammer for arbeidet 2 REGISTRERING

Detaljer

D E T T E E R E T F I N T S T E D. Forprosjekt 29.06 2009. ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS.

D E T T E E R E T F I N T S T E D. Forprosjekt 29.06 2009. ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS. D E T T E E R E T F I N T S T E D Forprosjekt 29.06 2009 ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS. Bakgrunn Carl Fredriksens Transport var under krigen den mest omfattende og effektive

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L40 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: BYGGING AV NY KAI PÅ FURUHOLMEN - SØKNAD OM DISPENSASJON

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L40 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: BYGGING AV NY KAI PÅ FURUHOLMEN - SØKNAD OM DISPENSASJON SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L40 Arkivsaksnr.: 06/4356-13 Dato: 20.11.2007 BYGGING AV NY KAI PÅ FURUHOLMEN - SØKNAD OM DISPENSASJON INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Administrasjonens innstilling:

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still

Detaljer

ANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV

ANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV ANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV som grunnlag for boligutbygging på felt B26-29 Kirkenes, Sør- Varanger kommune 07.05.2006 1 Denne analysen er ment å skulle fungere som et grunnlagsmateriale i

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Illustrasjonsveileder

Illustrasjonsveileder Byplankontoret Illustrasjonsveileder for plansaker revidert 9.10.2017 Side 2 Innledning Formålet med denne veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet

Detaljer

Fv. 167 Gang- og sykkelveg

Fv. 167 Gang- og sykkelveg Statens vegvesen REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE RØYKEN KOMMUNE Marie Lilleseths vei - Røyken grense Fv. 167 Gang- og sykkelveg REGULERINGSPLAN Statens vegvesen Region øst INNHOLD 1. Forord... 1 2. Bakgrunn...

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Mars 2017 Bypakke Bodø Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Informasjon om planoppstart Elisabet Kongsbakk Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE STORELVTUN BOLIGOMRÅDE Nabomøte 14. juni 2016 Tiltakshaver: Storelva as (Arnestedet) Konsulent: Asplan Viak as Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen, sivilarkitekt og byplanlegger 1. Planområdet 2. Gjeldende

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer

Detaljer

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag 3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Kvaliteter som gir gode uterom og bomiljø

Kvaliteter som gir gode uterom og bomiljø Kvaliteter som gir gode uterom og bomiljø Hvordan sikre gode uteromskvaliteter samtidig som vi skal bygge tettere og høyere. Simen Gylseth, Landskapsarkitekt og sivilarkitekt Bjørbekk & Lindheim AS Plankonferansen

Detaljer

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1 NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1 Illustrasjon av reguleringsforslaget med full utbygging av Nordre Nøstekai 1 Vedlegg 14 1 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT Reguleringsforslaget

Detaljer