KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
|
|
- Oddgeir Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
2 1 Innledning Bakgrunn for analysen Metode Anvendte metoder og kilder: Kart over den naturlige vegetasjonen i Europa M 1: / Naturtyper i Norge Sammensetning Flyfoto/ kartgrunnlag/ områdekartlegging Hindringer i kartleggingsarbeidet Kategoriseringsnøkkel: CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen Kartlegging av biotoptyper Sluttbetraktninger
3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for analysen Registrering av eksisterende natur og kulturbiotoper er gjort som grunnlag for videre utvikling og utforming av området. 2 Metode 2.1 Anvendte metoder og kilder: Kart over den naturlige vegetasjonen i Europa 1: (Karte der natürlichen Vegetation Europas) Naturtyper i Norge Flyfoto (Google earth 2008) Kartgrunnlag Terrengkartlegging CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen in modifikation Kart over naturlig vegetasjon i Europa M 1: / Naturtyper i Norge Ulike verktøy og kilder ble brukt i kartleggingen av biotoptyper. For å klassifisere/bestemme vegetasjonen ble det jobbet med utgangspunkt i kartmaterialet Kart over naturlige vegetasjon i Europa M 1: (Karte der natürlichen Vegetation Europas). Bergensregionen blir her kategorisert i kategori C.2 1 ; vestboeral og montan bjørkeskog. Denne kategorien har bjørk som dominerende treart. Den består av bjørkebuskskog, samt av bjørkeskog med innslag av furuskog. Ofte finner en også en miks av andre trearter som rogn (Sorbus aucuparia), osp (Populus tremula) og varmekjære arter som ask (Fraxinus exelsior), eik (Quercus robur) eller hassel (Corylus avellana) Sammensetning Skogskiktet er for det meste artsfattig og er dominert av bjørkeskog (Betula pubescens) med innslag av ubiquister 2 som rogn (Sorbus aucuparia) og osp (Populus tremula). I buskskiktet finner man dvergbjørk (Betula nana), einer (Juniperus communis), og ulike Salix arter, samt mindre buskarter består av blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (V. vitis idaea), blokkebær (V. uliginosum), røsslyng (Calluna vulgaris), krekling (Empetrum hermaphroditum) og melbær (Arctostaphylos uva ursi). Typiske arter fra urteskiktet er for eksempel storskogstorkenebb (Geranium sylvaticum), gjøksyre (Oxalis acetosella) og bjønnkam (Blechnum spicatum), for å nevne noen. 1 Vegetasjonskomplekser av bjørk og furuskog og delvis nemoral blandingsløvskog. 2 Ubiquister er plantearter som forekommer på ulike steder. De sier ingenting om kvaliteten på lokaliteten. 3
4 2.1.3 Flyfoto/ kartgrunnlag/ områdekartlegging SOSI kartgrunnlaget til Bergen Kommune er et utgangspunkt for biotoptypekartleggingen. Her finnes viktig områdeinformasjon, der også bygninger, veier, murer og hekker inngår som et del av kartmaterialet. Sammen med flyfoto danner dette et grunnlag for vurdering av skoglandskap og åpne landskap, samt om løv og barskog. Ved hjelp av terrengkartlegging/befaring ble kartinformasjonen vurdert opp mot eksisterende situasjon. Slik ble det gjort en mer nøyaktig bestemmelse av sammensetningen av vegetasjonen på stedet. Dette ble marker i kartet, i likhet med registrerte inngrep i terrenget Hindringer i kartleggingsarbeidet I kartmaterialet er enkelte tomter utelatt. Dette er tomter som kan kategoriseres som landlig pregede boligområder med skogrik artsbestand. Også utover dette støter detaljeringsgraden i kartleggingen på noen barrierer, da det ikke var mulig å bevege seg til fots over alle deler av området. På grunn av dette kan det være noen unøyaktigheter ved avgrensingen av enkelte biotoper. Spesielt vanskelig har det vist seg å kartlegge rennende vann. Her var det kun mulig å gjennomføre en delvis kartlegging Kategoriseringsnøkkel: CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen Som grunnlag for kategoriseringen ble det tatt i bruk en kategoriseringsnøkkel, som definerer de ulike flatene mer detaljert. Kategoriseringsnøkkelen er hentet fra kartleggingsverktøyet CIR Biotoptypen und Landnutzungskartierung Sachsen. 4
5 Figur 1 Kart over registrerte biotoptyper. 5
6 3 Kartlegging av biotoptyper 1. VANN I dette kapittelet blir de ulike biotoptypene detaljert beskrevet. Delvis finnes det også bildedokumentasjon som illustrerer beskrivelsen Rennende vann Bekk Det er få forekomster av rennende vann i planområdet. Kartlegging på stedet gjennom befaring viste seg å være vanskelig, og en har ikke fått kartlagt alle forekomstene i området. Forekomstene som er markert i kartet er hentet fra SOSI kartene til Bergen kommune. Som nevnt ovenfor, er det noen huller i kartleggingen av bekker i planområdet. Derfor er det bare en liten forekomst vest for ridehallen og sør for det store mellomlagringsområde (se figur 20) som nevnes spesifikt her. Denne bekken er delvis dekt til gjennom byggetiltak i området og delvis lagt i rør. Figur 2 Bekk lagt i rør Grøft Det er ingen videre merknader til denne biotoptypen. Kartleggingen av forekomster baserer seg på eksisterende kartgrunnlag Sjø Sjø (ikke nærmere definert) Mer detaljerte utsagn om biotoptypen sjø ble ikke gjort som en del av dette arbeidet. Hovedfokus har vært på kartlegging av biotoptyper på land. For det meste er områdene i strandsonen privat eid, slik at befaring på stedet ikke var mulig. 6
7 1.2.2 Sandstrand I den sørøstlige delen av planområdet, midt i et naustområde, finnes to mindre sandstrander. Disse er delvis forurenset av avfall som er blitt slengt opp på land fra sjøen. Figur 3 Delvis forurenset sandstrand. 2. MARK/ENG I midten av planområde finner man mark og eng. Dette området er innrammet av trær av ulik type. Arealet blir delvis benyttet som beitemark. Det er karakterisert ved et mangfold av strukturelementer, som enkeltstående trær eller tregrupper, knauser og steingjerder. Skogen som omgir området i dag (hovedsakelig grantrær, med innslag av bjørk) tyder på at også resten av området var åpent landskap for inntil et par årtier tilbake. Videre finner man i granskogen enkeltstående gamle løvtrær (med stor sannsynlighet Salix, som er en lystreart). Det er vanskelig å navnsette de ulike Salix artene, og dette er ikke gjort i kartleggingen. 2.1 Eng som er benyttet til næringsformål Fukteng (Lyssiv, beite) Fuktengen i undersøkelsesområdet er preget av et lyssiv beitesamfunn (Epilobio Juncetum effusi). Dette er et samfunn som forekommer på fuktige og næringsrike lokaliteter. Som halvlys til lysplanter tåler ikke lyssiv skygge. Forekomsten blir fremmet av beite, fordi buskapen ikke spiser dem og de kan raskt spre seg til andre steder der beitende dyr har ødelagt eksisterende vegetasjon. Ettersom planten sprer seg raskt og er konkurransedyktig ovenfor andre arter i samme biotoptype, kan de utvikle artsfattige bestander og omtales derfor ofte som beite ugress. Karakteristisk er at lyssivet vokser i tuster (se figur 5). 7
8 Figur 4 Store beiteareal vest for steingjerdet. Figur 5 Fukteng med lyssiv beitesamfunn. Her er tustdannelsen til lyssivet lett gjenkjennelig. 2.2 Staudeflora Staudeflora på fuktig til våt grunn (delvis med tilvekst av trær) Langs veiene og gatene i undersøkelsesområde finner man nesten overalt staudeflora i fuktige, skyggefulle, næringsrike lokaliteter. Under vises fotografier av to samfunn som opptrer hyppig (figur 6 og 7). 8
9 Figur6 Staudeflura(Epilobium)dominertavgeitrams. Figur7 Staudefloraavsyrblad(Rumexobtusifolius)ogfjellkvann(Angelikaarchangelika). 3. TRÆR/HEKK/BUSK/KRATT 3.1 Trær/Hekk/Busk/Kratt Enkeltståendetrær(Renløvtrebestand) Ibeiteområdenefinnermantallrikemellomstoretræroggrupperavtrær.Hovedsakeliger detteulikesalix arterogrogn(sorbusaucuparia).punktvisfinnermanogsåask(fraxinus exelsior)ogeik(quercusrobur). 9
10 Figur 8 Bildet viser beitemark øst for det langstrakte steingjerdet. I bakgrunnen ser man granskog Andre hekker Til denne kategorien hører ulike typer hekker som avgrenser de ulike tomtene i undersøkelsesområdet. Her finner man ulike løv og bartrehekker. Sør i planområdet finner man også enkelte tomter med bøkehekk Fuktig buskas/kratt Langs høyspentledningene i området finner man kratt og buskas. Avhengig av utviklingsstadium er dette en miks av stauder, bregner og busker, som bjørnebær (Rubus fruticosus) og bringebær (Rubus idaeus). Det er også punktvis innslag av trevekst. Figur 9 Eksempel på fuktig buskas/kratt. 10
11 4. SKOG I hovedsak finnes det to ulike grupper skogstyper. Dette er for det første plantet granskog til industrielt skogbruk. For det andre er det mer naturnære bjørkeskoger som man finner i ulike samfunn med andre løv og bartrær, slik det er typisk for store deler av Skandinavia. 4.1 Ren løvskog Betula pubescens (Bjørk) Spredt bjørkeskog finner man hovedsaklig vest i planområdet. Bjørken er her den dominerende trearten, og blir ledsaget av rogn (Sorbus aucuparia) og osp (Populus tremula). Andre buskarter i dette skogsamfunnet er dvergbjørk (Betula nana), einer (Juniperus communis), samt ulike Salix arter. Figur 10 Bjørkeskog oppblandet med andre løvtrær Ren barskog Picea abiens (Gran) I den østlige delen av undersøkelsesområdet finner man granskog, som er omtrent år gammel. Denne biotoptypen er veldig monoton, og man finner her få arter i busk og urteskiktet som for eksempel gjøksyre (Oxalis acetosella). 11
12 Figur11 Rengranskogbestand.Ibakgrunnensermanendelavdetlangstraktesteingjerdet. 4.3 Løvskog(blandingavulikearterløvtrær) Fraxinusexcelsior(Ask),Quercusrobur(Eik),Corylusavellana(Hassel) Idenordligedeleneavplanområdetfinnermannoenmindrearealerhvordetvokser varmeelskendeartersomask(fraxinusexelsior),eik(quercusrobur)oghassel(corylus avellana).dissetreartenefinnermanogsåenkeltvisandrestederiskogranden. Figur12 Krattavhassel. 12
13 4.4. Blandingsskog:løv ogbarskogmeddominansavløvskog Overveiendeløvtrearter,ikkenærmeredefinert Iundersøkelsesområdetfinnermanenkeltemindreskogsarealsomikkeerblittnærmere kategorisertogdefinert.dissebeståroverveiendeavulikeløvtrearter,oppblandetmed bartrær. Figur13 Eksempel:Tilvekstavosp(Populustrimula)ogspisslønn(Acerplatanoides) Pinussylvestris(Furu),Betulapubescens(Bjørk) Ikystområdeneogisteileheng/skråningerfinnermanfuruoppblandetmedbjørkogandre løvtrearter.denneblandedeskogformenervedsidenavbjørkeskogendenandreviktigste naturtypenidennedelenavnorge. Figur14 Furu(Pinussylvestris)vedkysten. 13
14 4.5 Blandingsskog: bar og løvskog med dominans av barskog Overveiende Picea abies (Gran) I denne gruppen er granen den dominerende hovedart. Det finnes samtidig noen delområder der det også vokser enkelte løvtrearter som har sprengt seg frem. 5. BEBYGGELSE/INFRASTRUKTUR/GRØNTOMRÅDER 5.1 Boligområde Boligområde. Landlig preget, spredt bebyggelse. De fleste tomtene er skogrike, med en trebestand på over 30 prosent). Figur 15 F Typisk bebyggelse. Tomt med hekk. 5.2 Næringsområde Landbruk I den nordlige delen av planområdet ligger anlegget til ridesportssenteret. I forbindelse med dette finner man flere mindre bygninger, selve ridesportshallen og tilhørende uteanlegg. 14
15 Figur 16 Stall og uteanlegg. 5.3 GRØNTOMRÅDER Rideområde Figur 17 Rideplass nordøst i planområdet. 15
16 5.4 Trafikkareal Gater og veier er ikke kartlagt eller videre klassifisert Parkeringsplass og andre areal uten asfaltdekke Figur 18 Eksempel på et nylig planert område for lastebilder, hengere og traktorer. Figur 19 Parkeringsplass for hestehenger. 16
17 5.5 Andre antropogene områder Areal for mellomlagring av diverse materialer I umiddelbar nærhet til ridesportsanleggets bygninger finner man et stort, planert mellomlagringsområde. Figur 20 Mellomlagringsområde. 4 Sluttbetraktninger Det er ikke registrert vernede biotoper i planområdet. Likevel finnes det områder som den åpne kulturbiotopen, som er viktig for karakteren til landskapsbildet og som derfor burde underlegges spesielt vern. Miksen av kultur og naturbiotoper, samt den landbruksmessige bruken av området, skaper de spesielle kvalitetene til dette landskapet. Under den videre planleggingen bør man søke å få et balansert forholdet mellom disse bruksformålene/bestanddelene. På grunn av at området er lite kan det ellers raskt komme til en overutnyttelse/misforhold. Det er å anbefale at man i et eventuelt videre planarbeid har et tett samarbeid med en landskapsarkitekt, for å bevare landskapskarakteren til området. 17
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerHagemarkskog nord for Høieelva
Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerBiologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad
Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerRossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)
Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerBiologisk mangfold analyse
Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan: Hovsdalen, Valle kommune Naturforvalter Trond Ansten, Aug. 2015 Plankontoret Hallvard Homme AS, Prosjektnr. 1982 Biologisk mangfold rapport; Hovsdalen
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerBotanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd
Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Stig Tronstad og Tor Kvam 1 Referat På oppdrag fra Snåsa naturstein AS som planlegger uttak av stein fra Øydingen skiferbrudd til bruk ved tørrmuring er vegetasjon,
DetaljerVelkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum
Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerSkjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke
Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerArboretet 32 av artene:
Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT
BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Tangheia-Osebakken 6. JULI 2016 PLANKONTORET HALLVARD HOMME AS V/naturforvalter Ida Larsen 1 Sammendrag Tiltakshaver Stig Trydal har satt i i gang detaljreguleringsarbeid i Osebakken-Tangheia-området
DetaljerKulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.
Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerStatens vegvesen. YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og sykkelveg.
Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Siri Guldseth / 91120721 Vår dato: 13.02.2018 Vår referanse: Til: Fra: Kopi til: Arild Sundt Siri Guldseth YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerKlimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter
Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen
DetaljerRegistrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan
Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Er huset registrert i SEFRAK: Reg.nr i SEFRAK: Er hagen registrert tidligere: Ja, gravminnene av tre
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerRapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)
DetaljerAksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)
Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:
DetaljerNOTAT. Notat Klinkenberghagan, registrering av naturverdier.
NOTAT Oppdrag 1350006641 Kunde Lier kommune Notat nr. - Dato 2015/06/18 Til Fra Kopi Ann Kristin Røset Ulrikke Christina Kjær Geir Frode Langelo - sidemannskontroll Notat Klinkenberghagan, registrering
DetaljerFornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen
Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult
DetaljerAlleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune
Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført
DetaljerLifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark
Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
Detaljer156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet
Oppegård Ü Sætreskogen Oppegård 130 156 Nesodden Ås kommune 15 2 156 E18 59 Langhus 79 32 81 31 14 156 154 152 56 157 Ski 56 156 15 Ski 35 82 15 4 Frogn 30 77 28 12 2 15 13 56 11 29 23 78 58 152 E6 76
DetaljerNOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må
DetaljerFeltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.
Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Ingvar Stol Skogen dekker om lag 1/3 av Norge, og størstedelen av dette er boreal barskog i Sør-Norge. Barskogene kjennetegnes ved at de er litt
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
DetaljerLøvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris
ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 6 8 SH 300-350 550 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 8 10 SH 350-400 750 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 10 12 SH 400-450 950 ACER RUBRUM Rødlønn 6 8 SH 200-250
DetaljerPlan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:
Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerNOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS
2013-06-14 Naturmangfold Som del av planarbeidet er det gjennomført en befaring (27.06.2018) for å kartlegge naturmangfold. Reguleringsområdet består av skog, berg, strand og marint område med elementer
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
Detaljer1525 MOSS Søknad om omregulering av gnr. 90 bnr.53 i rullering av kommuneplan.
Knut-Erik Lolland Thømt Festeveien 15 1525 MOSS 07.05.2014 Rygge kommune Larkollveien 9 1570 DILLING ATT: Anne Grete Trevor Søknad om omregulering av gnr. 90 bnr.53 i rullering av kommuneplan. Bakgrunn
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerDETALJREGULERING RUSTEHEI
DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerForskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232
Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY
NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY Page 1 of 3 Faculty of Natural Sciences and Technology Department of Biology Subject teacher: Ana Séneca, Bård Pedersen, Terje Thun (73553409) EXAMINATION
DetaljerSiggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune
Oppegård Siggerud 130 E 131 36 155 3 Sætreskogen Oppegård 32 59 156 152 Langhus E18 Ski 31 15 7 35 1 15 6 9 Ski 6 30 8 15 2 152 5 58 29 126 32 30 Ås 56 10 28 E18 152 Kråkstad Ås 27 55 27 26 53 60 78 3
DetaljerGrøntområder i Åsedalen
NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan
DetaljerBiologisk Mangfold Nybuåsen Boligområde.
2013 Biologisk Mangfold Nybuåsen Boligområde. Anne Grete Skårnes Søndergaard Rickfelt AS 06.09.2013 1 Innhold 1. Forord... 2 2. Sammendrag... 3 Beskrivelse av tiltaket... 3 Biologiske verdier nær opp til
DetaljerFORMANNSKAP 08.04.2014
LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 24.03.14 Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 08.04.2014 Saknr. Tittel: 24/14 Ester Kvalø, landbruskeiendommen gnr 14 bnr 2, i
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerBildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken
Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerRapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016
Rapport 5-2016 Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016 Skien, 11. august 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 5 I forbindelse med en planlagt utvidelse av Håkestadbruddet ønsket Feste
DetaljerÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR
ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog
DetaljerEinar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.
Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;
DetaljerKartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014
SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,
Detaljer