Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Transkript

1 Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009

2 Forord Vi (Michaelsen Biometrika) fikk tildelt 9500 kr (tilsvarende søknadsummen) fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til å gjennomgå edelløvskog med tanke på beiteskader og spredning av platanlønn. Dette er en kortfattet rapport som oppsummerer innsats og resultater og gir anbefaling om hvilke områder som bør følges opp videre. Vi takker for støtten. Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Forsidebildet: Gammel ringbarket alm ved Lotestranda (Lotsstranda), Eid kommune. Foto: Oddvar Olsen. 2

3 Innhold 1. Innledning Metode Resultater Beiteskader i reservater / nøkkelbiotoper og trussel fra platanlønn Platanlønn, transekt Diskusjon Beiteskader Platanlønn Annet Litteratur... 9 Vedlegg I: Sporlogg fra Flostranda NR, Stryn kommune. 3

4 1. Innledning En rekke naturreservater i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har blitt besøkt med tanke på kartlegging av beiteskader. Flere av disse har blitt grundig undersøkt, blant annet for å se om det finnes en preferanse hos hjorten for gitte treslag eller bestemte størrelser av trær (målt i omkrets, se oppsummering i MICHAELSEN 2008). Resultatene fra disse undersøkelsene peker entydig i den retning at hjort foretrekker å beite på alm og ask, og dessuten at de to treslagene beites ulikt. Hos alm er det en klar preferanse for mindre trær, men hjorten fortsetter ringbarking av treslaget selv når det bare er meget store almer som står igjen. Det er derfor rimelig å forvente, at hjorten lokalt (og kanskje regionalt) kan vesentlig redusere forekomsten av alm. Alvorlige beiteskader er allerede påvist flere steder (undersøkte områder er presentert i MICHAELSEN 2008). Hos ask er situasjonen en noe annen; trær ringbarkes i mindre grad (barken brekker i motsetning til alm) og det er ingen klar preferanse for størrelse som beites. Det er usikkert om ask trues av hjortebeite i like stor grad som alm, selv om antall trær som utsettes for beite kan være høyt. Til tross for at viltloven sier klart at man ikke skal favorisere noen arter slik at dette vesentlig går ut over andre arter, har det tidligere ikke blitt satt i verk tiltak for å redusere problemet med hjortebeite. Dette synes nå å endre seg, ved at man blant annet tenker større hjortevald og avskytning som faktisk dekker opp den kvoten som er satt, samt uttak av skrapdyr i tillegg til regulære kvoter. Dette vil være gunstig, ikke bare for naturen, men også for hjorten. Nå finnes det vesentlig færre prefererte næringsemner (ung alm) i mange områder. Dette kan påvirke hjorten negativt i form av dårligere kondisjon og trolig overlevelse dersom vi får en streng snøvinter. Alm er nå oppført på den nasjonale rødlisten (KÅLÅS m.fl. 2006) og i mange områder som vi har undersøkt tidligere år, er nedgangen i antall trær langt større enn det som er kravet for å rødliste en art. Antall ringbarkede trær kan være opp mot 80 prosent (se MICHAELSEN 2008). I noen områder er alle trær berørt av hjortebeite, også i naturreservater (MICHAELSEN og GRIMSTAD 2007). Det synes også som beite av alm foregår i et geografisk stort område. I tillegg til at alm (og kanskje dels ask) selekteres mot på grunn av omfattende hjortebeite, invaderer platanlønn (Acer pseudoplatanus) også flere steder i edelløvskog. Denne introduserte pest arten er svært konkurransedyktig og konkurrerer ut naturlig skog flere steder. Det finnes studier som tilsier at platanlønn kanskje ikke nødvendigvis vil utgjøre en trussel mot naturlig vegetasjon (HAXTHOW 1998), men man får her tro at valg av statistisk modell og sampling design trolig ikke har vært ideell (ingen statisktiske modeller er perfekte, men noen er bedre enn andre). Andre forfattere har gjort egne vurderinger av trusselbildet uten modellering og konkluderer med at platanlønn utgjør en trussel (FREMSTAD og ELVEN 1996). Det har ikke vært gjort gode undersøkelser som sier noe eksakt om platanlønnens utbredelse (for eksempel i 1 x 1 km ruter), men den synes å være utbredt, også i tilknytning til edelløvskog. I noen områder (også i reservater) finnes det patchy ren platanlønnskog (ren bestand av reproduserende trær), for eksempel i Ørskog og Rauma kommuner (egne observasjoner), mens andre steder utgjør platanlønn en vesentlig del av stående trær (for eksempel i reservat/nøkkelbiotoper med svartor, egne observasjoner) og i flere edelløvskogreservater langs Storfjorden (MR). Det er mulig å gjøre noe med det omfattende hjortebeitet som pågår, og dette synes det å være vilje til å ta tak i både hos forvaltning og hos jegere. Det er også mulig å gjøre noe med platanlønn ved å selektere mot arten i for eksempel nøkkelbiotoper og edelløvskogreservater. Ringbarking og bruk av glyfosat er aktuelle metoder. Ringbarking vil fungere først og fremst på eldre / større trær (egne observasjoner) og krever at man kutter forbi barken og fjerner et større område med bark helt inn til veden (egne data). Små trær (omkrets er ikke beregnet) vil lettere regenerere fra området under barkestedet. 4

5 Formålet med denne undersøkelsen var å dekke et mindre område av Sogn og Fjordane (deler av Nordfjord)innenfor et lite budsjett for å se om beiteskader forekommer over et større geografisk område, samt registrere utbredelse av platanlønn. Deler av området blir besøkt av andre aktører for å vurdere problemet, samt iverksette tiltak mot platanlønn. 2. Metode Til sammen fem reservater/viktige edelløvskoger fikk et kort besøk for å undersøke om 1) det forekommer beiteskader og 2) om platanlønn finnes i området (10. august, 3. september og 13. oktober 2009). I motsetning til tidligere undersøkelser, hvor en grundig gjennomgang av hvert område ble gjort, gikk vi her bare gjennom et mindre område på hver lokalitet og vi forsøkte ikke å få en større datamengde fra hvert område (dette ville krevd en helt annen økonomisk ramme enn det som ble stilt til disposisjon her). I tillegg ble det gjennomført biltransekt for å bedre få et innblikk i platanlønnenes utbredelse i de undersøkte områdene. Her registrerte vi reproduserende platanlønn innenfor et belte på ca 100 m til hver side av veien. I mange områder hadde vi dårlig oversikt og vi forventer derfor å ha mistet mange trær som følge av dette. Metoden er likevel god nok dersom man ønsker å få et innblikk i artens utbredelse i større skala og vurdere spredningspotensial. Naturreservater /nøkkelbiotoper ble valgt ut i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (figur 1). Platanlønn-transekt ble lagt slik at de dekket undersøkte områder og langs hovedveiene mellom disse undersøkte områdene (med unntak av Lindvik, Eid kommune). Følgende områder ble undersøkt (UTM angir midtre del av gjennomført transekt, for Flostranda NR finnes sporlogg som vedlegg i denne rapporten): 1. Lotestranda (Lotsstranda), Eid kommune UTM: 32VLP Rik edelløvskog med lind, alm, ask og eik i det gjennomsøkte området. 2. Åsane NR (ved Almen), Eid kommune UTM: 32VLP Kun ask av edelløvskog i det undersøkte området. 3. Lindvik NR, Eid kommune UTM: 32VLP Dominert av lind og en del eik på tørrere områder av det gjennomgåtte transektet. 4. Flostranda NR, Stryn kommune UTM: 32VLP Rik edelløvskog med lind og alm i det undersøkte området. 5. Otterdal øst (Høgefloget), Hornindal kommune UTM: 32VLP Lind og alm i det gjennomgåtte transektet. 5

6 Figur1. Oversikt over reservater og avgrensede nøkkelbiotoper (rødt kvadrat) som ble gjennomgått i denne undersøkelsen (Almen ligger i østre del av Åsane NR). 3. Resultater 3.1. Beiteskader i reservater / nøkkelbiotoper og trussel fra platanlønn Lotestranda (Lotsstranda): I det gjennomsøkte området ved Lotestranda, fant vi at fire av fem ask som ble påvist i transektet var ringbarket. Kun en gammel alm ble påvist og denne var ringbarket. I tillegg ble det påvist beiteskader på to rogn og en vindfelt osp. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet. Det ble heller ikke registrert platanlønn i nærheten i fm biltransekt i området. Åsane NR ved Almen: Det ble kun påvist ask av edelløvskog innenfor det gjennomgåtte området. Av 34 ask ble det påvist beiteskader på tre trær. To av disse hadde kun mindre gnag. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet. Det ble heller ikke registrert platanlønn i nærheten i fm biltransekt i området. Lindvik NR: Her ble det ikke påvist alm og ask innenfor transektet. Ingen trær hadde beteskader. Det ble ikke påvist platanlønn i transektet, men platanlønn finnes vest for reservatet (Vedvika). Flostranda NR: God tilvekst av alm og bare et par trær (flerdelte / unge) med beiteskader. Bra med ung ubeitet alm og ingen av de gamle trærne var beitet. Det ble ikke påvist platanlønn innenfor transektet, men lønn sprer seg øst og vest i reservatet (egne observasjoner, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/johannes Anonby pers. medd). Noen steder er spredningen omfattende. Otterdal øst: Bare et par mindre alm med skader og mindre gnag på en eldre alm. Det ble ikke påvist platanlønn innenfor området som er avgrenset i Naturbase.no, men spredning ble påvist på begge sider mot Otterdal og i retning Grodås (langs veien og kun ungplanter). 6

7 3.2. Platanlønn, transekt Den 10. august og 3. september kjørte vi biltransekter og registrerte reproduserende platanlønn langs vei. Transektene dekker ikke området ved Flostranda naturreservat og ved Lindvik. Utbredelsen av platanlønn er omfattende langs de kjørte veistrekningene og spredningspotensialet dekker en vesenlig del av områdene som er omtalt her med unntak av Åsane NR/Lotestranda, se figur 2. Figur 2. Transektet (svart linje) viser utbredelse av platanlønn (merket med kryss) langs vei innenfor studieområdet. 4. Diskusjon 4.1. Beiteskader Som forventet påviste vi beiteskader på alm og ask i studieområdet, men med vesentlige forskjeller mellom lokalitetene. Den enkle undersøkelsen som foreligger her, kan ikke si noe om hvor omfattende skadeomfanget er, men der man finner beiteskader, kan man trolig gå ut i fra at beiteforløpet vil ligne det man finner andre steder (se MICHAELSEN 2008). Det kan godt tenkes at skadene som hjorten påfører både alm og ask ved Lotestranda er omfattende, mens i andre nærliggende områder (Åsane NR) er skadene kanskje mindre (mrk: kun ask ble undersøkt). Ved Flostranda NR og Otterdal, ble det ikke påvist beiteskader som gir grunn til bekymring innenfor de gjennomsøkte områdene. Hjortebeite på skog er naturlig og det er rimelig at noe beite forekommer slik som ble funnet her. Vi vurderer derfor ikke beitet som problematisk i forhold til viltloven og forvaltning av hjortestammen ved Flostranda og Otterdal (innenfor transektet) med hensyn til alm. Det kan imidlertid være lokale forskjeller i beitetrykk og en videre oppfølging bør vurderes. Det vil nok være ønskelig med mer grundige undersøkelser flere steder, men det vil være vesenlig mer økonomisk krevende. Vi anbefaler en videre gjennomgang av Lotestranda og gjerne Åsane NR i første omgang slik at man får større datamateriale på både alm og ask. Her bør man gå gjennom en større del av skogen og bruke sporlogg. Man vil da også, i tillegg til å kunne si noe mer eksakt om omfang av beiteskader, kunne påvise endringer over tid. Slike undersøkelser er gjort flere steder i Møre og Romsdal og dette vil gi grunnlag for å registrere endringer i årene som kommer. I 7

8 mange områder må man nok forvente at hjortebeite har pågått lenge og at en vesentlig del av almeskogen allerede er ødelagt (som ved Haukåvatnet i Flora kommune, se MICHAELSEN og GRIMSTAD 2007). I slike områder starter hjorten gjerne beite på eldre trær. Dette kan være tilfellet ved Lotestranda og dette er grunn til bekymring. Videre undersøkelser her bør også innbefatte registrering av platanlønn (mot Reset/Hundvika vest for Lotestranda) i områder som ikke ble befart i Platanlønn Platanlønn er et utbredt treslag i studieområdet og utbredelsen vil være vesentlig større enn det som man finner langs veibanen som ble undersøkt av oss (se figur 2). Biltransektene viser at platanlønn kan spre seg til en vesentlig del av de rike edelløvskogene i det undersøkte området. Det bør gjøres en innsats fra både landbruk / skogbruk og Statens veivesen for å redusere forekomsten. Selv om man neppe vil kunne bli kvitt arten nå, bør man selektere mot den til bedre alternative metoder foreligger. Platanlønn påvirker en rekke arter som lever i skog (ikke bare botaniske verdier), dvs alt fra insekter til smågnagere og fugl. I tillegg til transektene ble det også påvist platanlønn utenfor reservatet ved Flostranda. Også slike trær som kan spre frø til reservatene bør gis nødvendig fokus, ikke bare de som finnes innenfor reservatgrensene. Ved Lindvik registrerte vi spredning lenger vest, rundt Vedvika (UTM 32VLP486686), bare 2 km fra reservatet. Vi forventer også at det finnes platanlønn nærmere reservatet, men at disse ikke ble påvist fra vei. Platanlønn omtales som påvist i reservatet i Naturbase.no, men ble altså ikke registrert av oss. Også ved dette reservatet bør man fokusere på å skjøtte ut platanlønn som etter all sannsynlighet vil nå reservatet innen overskuelig fremtid. Fra Hopland/Randabygda og bygdene østover fant vi platanlønn som sprer seg flere steder, men ved Åsane NR og den viktige edelløvskogen langs Lotestranda (ikke vernet område) fant vi ikke platanlønn langs vei (figur 2). Vi intervjuet også grunneiere og bare én av disse har registrert en enkelt platanlønn i området (dato ukjent, nåværende status for treet er også ukjent). Fraværet av platanlønn og muligheten til å holde området fritt for denne pest arten, øker virkelig verdien av området. Det bør brukes tid til videre registrering av platanlønn i skog i dette området og vestover mot Reset/Hundvika (vest for Lotsstranda). Dette kunne godt kombineres med videre registrering av beiteskader (se pkt 4.1. i denne rapporten). Det bør også nevnes at platanlønn finnes nært og trolig i de rike edelløvskogene ved Nos/Fjellkardstad (øst for Randabygd). Det ville vært interessant å se om platanlønn har en omfattende utbredelse også andre steder i fylket. En kombinasjon av biltransekt og gjennomgang av ruter med kikkert/teleskop ville gi spennende data. Slike data vil også kunne analyseres hvis metoden standardiseres. Transekter bør dekke ulike vegetasjon og klimasoner (for eksempel fra kyst til indre og høyereliggende dalstrøk). Vi forventer at spredning flere steder i skog går saktere enn det som forekommer langs kulturlandskapet. Tidsmessig får man likevel tro at spredningen et stykke fra bebyggelse nå vil skje vesentlig raskere enn for bare få tiår siden ettersom forekomsten av platanlønn nå er omfattende Annet Ved Almen i Åsane NR (se UTM-angivelse for undersøkt område) ble det påvist flere planter av thuja og denne bør selvsagt skjøttes ut. Det samme gjelder gran ved Lindvika (flere steder, også et stykke unna plantefeltene). Sistnevnte er dog av mindre akutt bekymring da den er vesentlig lettere å bli kvitt enn platanlønn. I områder hvor man skal ta ut gran, bør man også følge opp med skjøtsel av tilvekst på hogstflatene. Erstatter man gran med spirer av platanlønn på flatene, er det usikkert om dette bør anses som fornuftig forvaltning av naturreservat. Man bør derfor vurdere å bruke tid på å bli kvitt platanlønn først dersom det er vurdert å være spredningspotensial av platanlønn til hogstflater (egen oppfatning av situasjonen). 8

9 Parallelt med denne undersøkelsen gjennomføres det en mer omfattende studie av beiteskader og spredning av platanlønn i Møre og Romsdal (v/ Michaelsen Biometrika). Når dette arbeidet avsluttes, vil man få et mer helhetlig bilde av et større område på Vestlandet. Slik det ser ut pr i dag, er svært mange nøkkelbiotoper og naturreservater under press fra disse to faktorene. Det vil derfor være ønskelig at disse dataene blir publisert i et mer tilgjengelig tidsskrift når studien er avsluttet i Litteratur FREMSTAD, E. og ELVEN, R Alien plants in Norway. Sycamore (Acer pseudoplatanus L.). - Blyttia 54: HAXTHOW, R Acer pseudoplatanus - invasion in Sunnmøre, Norway. Botanisk hage/museum, Universitetet i Oslo s KÅLÅS, J.A., VIKEN, Å. og BAKKEN, T (red.). Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. MICHAELSEN, T.C. og GRIMSTAD, K.J Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet, Flora kommune. - NNI-rapport s. MICHAELSEN, T.C Beiteskader på alm i Jimdalen/Tafjord. - Upublisert rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 14 s. 9

10 Vedlegg I: Sporlogg fra Flostranda NR, Stryn kommune (tekst og figur). UTM angivelse er MGRS/WGS84 (plottet med Garmin E-trex). Estimert posisjonsfeil var i perioder oppgitt som høy (>10 m), men denne er gjerne lavere enn det som oppgis på GPS en. Transektet vil derfor enkelt kunne gjennomgås i fremtiden. Det er ikke viktig å følge ruten mer nøyaktig enn 10 meter når man skal følge opp transektet. Transektet startet ved 32VLP og stoppet ved enden av rastunnel ved 32VLP Innenfor dette området er skogen ikke negativt påvirket av hjortebeite og kan brukes som referanseområde i fremtiden. Det skal ikke være beiteskader på større trær i dette området og det skal finnes foryngelse (også småplanter med omkrets mindre enn 10 cm). Gammel alm finnes særlig i transektet rundt spor 20. Det vil være fornuftig å gjøre transektet i perioder uten for mye blad på trærne (oktober april). Spor Dato Dist UTM :13:45 91 m 1 m 0:00: km/t 14 sann 32VLP :14:35 91 m 16 m 0:00:18 3 km/t 96 sann 32VLP :14:53 90 m 14 m 0:00:18 3 km/t 75 sann 32VLP :15:11 90 m 4 m 0:00: km/t 65 sann 32VLP :15:27 93 m 4 m 0:00: km/t 72 sann 32VLP :15:45 95 m 11 m 0:00: km/t 24 sann 32VLP :16:14 98 m 4 m 0:00: km/t 32 sann 32VLP :17: m 5 m 0:00: km/t 272 sann 32VLP :17: m 6 m 0:00: km/t 313 sann 32VLP :18: m 22 m 0:00:21 4 km/t 14 sann 32VLP :18: m 13 m 0:00:16 3 km/t 303 sann 32VLP :19: m 9 m 0:00: km/t 61 sann 32VLP :19: m 15 m 0:00: km/t 184 sann 32VLP :20: m 20 m 0:00:33 2 km/t 41 sann 32VLP :21: m 32 m 0:00:28 4 km/t 16 sann 32VLP :21: m 13 m 0:00:30 2 km/t 184 sann 32VLP :22: m 17 m 0:00:40 2 km/t 137 sann 32VLP :22: m 12 m 0:00:19 2 km/t 75 sann 32VLP :23: m 16 m 0:00:29 2 km/t 213 sann 32VLP :23: m 22 m 0:00:28 3 km/t 47 sann 32VLP :23: m 17 m 0:00:33 2 km/t 176 sann 32VLP :24: m 10 m 0:00: km/t 32 sann 32VLP :25: m 7 m 0:00: km/t 128 sann 32VLP :25: m 8 m 0:00:19 2 km/t 148 sann 32VLP :25: m 5 m 0:00: km/t 135 sann 32VLP :26: m 15 m 0:00:29 2 km/t 144 sann 32VLP :26: m 6 m 0:00: km/t 82 sann 32VLP :27: m 8 m 0:00: km/t 120 sann 32VLP :27: m 11 m 0:00: km/t 88 sann 32VLP :28: m 1 m 0:00: km/t 228 sann 32VLP :28: m 10 m 0:00: km/t 162 sann 32VLP :29: m 14 m 0:00: km/t 357 sann 32VLP :30: m 11 m 0:00:21 2 km/t 342 sann 32VLP :30: m 10 m 0:00: km/t 159 sann 32VLP :31: m 13 m 0:00:29 2 km/t 358 sann 32VLP :31: m 5 m 0:01: km/t 21 sann 32VLP :32: m 24 m 0:00:43 2 km/t 119 sann 32VLP :33: m 8 m 0:00: km/t 77 sann 32VLP :33: m 5 m 0:00: km/t 73 sann 32VLP :34: m 18 m 0:00:20 3 km/t 37 sann 32VLP :34: m 14 m 0:00: km/t 168 sann 32VLP :35: m 16 m 0:00: km/t 62 sann 32VLP :35: m 9 m 0:00: km/t 65 sann 32VLP :36: m 11 m 0:00:23 2 km/t 110 sann 32VLP :36: m 9 m 0:00: km/t 91 sann 32VLP :37: m 9 m 0:00:14 2 km/t 170 sann 32VLP :37: m 2 m 0:00: km/t 155 sann 32VLP :37:43 99 m 3 m 0:00: km/t 182 sann 32VLP :37:56 95 m 5 m 0:00: km/t 128 sann 32VLP :38:19 92 m 20 m 0:00:37 2 km/t 98 sann 32VLP

11 :38:56 89 m 13 m 0:00:21 2 km/t 129 sann 32VLP :39:17 88 m 17 m 0:00:30 2 km/t 88 sann 32VLP :39:47 89 m 11 m 0:00: km/t 135 sann 32VLP :40:17 86 m 6 m 0:00: km/t 148 sann 32VLP :40:41 82 m 11 m 0:00:19 2 km/t 132 sann 32VLP :41:00 79 m 8 m 0:00: km/t 222 sann 32VLP :41:21 78 m 12 m 0:00:21 2 km/t 226 sann 32VLP :41:42 76 m 8 m 0:00: km/t 202 sann 32VLP :42:16 74 m 7 m 0:00:09 3 km/t 197 sann 32VLP :42:25 70 m 8 m 0:00:16 2 km/t 193 sann 32VLP :42:41 67 m 13 m 0:00:18 3 km/t 182 sann 32VLP :42:59 64 m 13 m 0:00: km/t 197 sann 32VLP :43:30 63 m 9 m 0:00: km/t 73 sann 32VLP :44:19 63 m 28 m 0:00:38 3 km/t 119 sann 32VLP :44:57 62 m 20 m 0:00:23 3 km/t 100 sann 32VLP :45:20 62 m 12 m 0:00: km/t 103 sann 32VLP :45:54 59 m 4 m 0:00: km/t 127 sann 32VLP :46:20 57 m 32VLP