Utfordringer for grøntanleggssektoren

Transkript

1 Svartelista - ikke bare svart/hvitt: Utfordringer for grøntanleggssektoren Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap 2 I Nordskogen ved UMB ble det funnet frøplanter av 24 fremmede lignoser (Tonjer, 2011, mastergradsoppgave ved IPM). 1

2 Undervisning i plantekjennskap ved UMB (IPM) Pensum: Totalt 610 planteslag fordelt på 384 lignoser, 144 stauder og 82 sommerblomster. Snaut 15 % av de flerårige planteslagene er hjemlige. Informasjon om NML og Svartelista er pensum 3 Trender i «Grøntanleggsmiljøet»: Klarere skille mellom natur og kultur Ikke «naturlike» men «naturlige» plantinger eller spontan revegetering Fokus på klimariktig, friskt og funksjonelt materiale Mer fokus på stedegent plantemateriale Svartelista 2007 ga brå oppvåkning Landskapsarbeidene på Fornebu avslørende «case» på alle måter for alle parter 4 2

3 Populære arter i grøntanlegg Blåleddved har evne til å invadere skog og danne busksjikt (venstre) Skjermleddved spredd med fugl fra nabofelt. Meget nøysom og konkurransesterk. Antas å bli invaderende. 5 Byåsen, Trondheim: Lerk i sterk spredning 6 3

4 Eksempler - svært høy risiko: (spesielle egenskaper er trukket fram) Krysser seg med norske nærstående arter og kan gi fruktbart avkom Hagerips, eple, matgrasløk, veirødsvingel, veitiriltunge, hagelerkespore, svenskeasal, alpeasal, hagekryptimian, marsfiol, parkgulltvetann Evne til å kolonisere truete eller sjeldne naturtyper Stor bærproduksjon, effektiv spredning med fugl: søtmispelarter ( blåhegg ), blåleddved, mispelarter, høstberberis, amerikakornell (alaskakornell), Effektiv vegetativ formering: Rynkerose, gravmyrt, gravbergnapp, vasspest, balsampoppel, berlinerpoppel Effektiv spredning med frø: Sitkagran, buskfuru, europalerk (sprer seg til kystlynghei), gullregn Endrer jordmiljøet Eks. Lupinarter, 7 Andre invasive arter Tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, vestamerikansk hemlokk, slireknearter, platanlønn, kanadagullris Arter som sprer skadegjørere Bulkemispel, pilemispel, weymouthfuru, Noen eksempler - høg risiko Edelgran, syrin, surbær, skjermleddved, tartarleddved, kaprifol, skogskjegg, hjertebergblom, praktmarikåpe, frøbusk, kuletistel, krypfredløs, fagerfredløs, surkirsebær, rødhyll, rognspirea, hvitgran, silkefuru, hagestemorsblomst, parkhagtorn, sibirhagtorn, honningknoppurt, kjempemjødurt, mahonia, kirsebærplomme (myrobalanplomme), mispelarter, sibirertebusk Noen eksempler potensielt høg risiko Agnbøk, vårkrokus, påskelilje, perleblomst, rabarbra, blodrips, sembrafuru Noen eksempler lav risiko Kjempepoppel, koreaedelgran, fjelledelgran, douglas, stikkelsbær 8 4

5 31. (utsetting uten særskilt tillatelse) Utsetting kan skje dersom aktsomhetsplikten etter 28 blir overholdt, av: planter i hager, parkanlegg og andre dyrkete områder, hvis plantene ikke kan påregnes å spre seg utenfor området, samt norske treslag Men: Mange planteslag i hager og parker må påregnes å spre seg utenfor området. Hvilket tidsaspekt gjelder i så fall? Hvilke forutsetninger for oppførsel gjelder? Må de reprodusere eller er det nok at de finnes? Settes det noen krav til antall? 9 Settes det krav til hageiere og planleggere om å analysere spredningsveier og barrierer? Parkanlegg eller natur? 10 5

6 Utsetting av planter Skogbruk og juletreproduksjon (forskrift er gitt) Grøntanlegg (hager, parker, dyrkete områder) (forskrift mangler) Restaureringstiltak i natur (forskrift mangler) Skal forskriftene utformes ut fra effektene på naturen eller ut fra formålet med utsettingen (aktørene)? (utsetting uten særskilt tillatelse) Utsetting kan skje dersom aktsomhetsplikten etter 28 blir overholdt, av a) organismer som er innført med tillatelse etter 29 første ledd, jf. annet ledd med sikte på utsetting, b) planter i hager, parkanlegg og andre dyrkete områder, hvis plantene ikke kan påregnes å spre seg utenfor området, samt norske treslag, c) biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i medhold av annet lovverk, d) nærmere angitte organismer dersom Kongen har gitt forskrift om det. Utsetting etter første ledd kan ikke skje i strid med forskrift etter 30 første ledd bokstav d. Dette gjelder ikke norske treslag. 12 6

7 30. (alminnelige regler om utsetting) Ingen må uten med hjemmel i 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut (d) organismer som ikke fra før forekommer naturlig på stedet, dersom Kongen i forskrift har stilt krav om tillatelse til dette. Dette gjelder ikke norske treslag. Dette kan tolkes slik: -Treslag som regnes som viltvoksende i Norge kan plantes på steder der de nå ikke forekommer naturlig. - For planter som regnes som norske men som ikke er norske treslag kan utsetting reguleres av forskrift. Begrepet treslag må avklares 13 Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål 1. Formål Formålet med denne forskriften er å hindre at utsetting av utenlandske treslag medfører eller kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. 2. Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål på norsk landterritorium, herunder til produksjon av juletrær og pyntegrønt. Utenlandske treslag = arter, underarter eller sorter av trær som ikke har sitt nåværende eller historiske naturlige utbredelsesområde i Norge 14 7

8 Veileder til Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål: Bokstav d):.med sort menes her en undergruppe av en art som har blitt dyrket frem av mennesker gjennom kultivering slik at den er genetisk forskjellig fra villtypen. Med kultivering menes i hovedsak kunstig utvalg, kryssinger og oppformering for å oppnå ønskede egenskaper, som for eksempel et særegent utseende. En sort av en art som finnes naturlig i Norge, regnes som et utenlandsk treslag etter forskriften. For eksempel finnes arten barlind (Taxus baccata) naturlig i landet og regnes i utgangspunktet som et norsk treslag. Mens en sort av arten barlind, som for eksempel Taxus baccata Repandes eller Taxus baccata Summergold regnes som utenlandske treslag etter forskriften. Til forskjell fra sort vil en proveniens av en art som vokser naturlig i Norge, ikke regnes som et utenlandsk treslag etter forskriften. Med begrepet historiske naturlige utbredelsesområde åpnes det for at treslag som har hatt naturlig utbredelse i Norge, men som ikke lenger finnes her, kan betraktes som norske treslag. Hvor langt tilbake i tid man kan gå, er ikke fast avgrenset, men vil vurderes i det enkelte tilfelle og med hensyn til forskriftens formål. 15 Det skal ikke settes igjen trær (livsløpstrær) av utenlandske treslag ved hogst NML 28.(krav til aktsomhet): Den som er ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer i miljøet, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold. Utføres en utsetting i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Forskrift, skog/juletrær: Den som er ansvarlig for skogbehandlingen, vanligvis skogeieren, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag. Det skal ikke settes igjen trær (livsløpstrær) av utenlandske treslag ved hogst... Virksomheter som driver produksjon og/eller omsetning av utenlandske treslag, for eksempel gartnerier og planteskoler, har etter naturmangfoldloven 28 annet ledd plikt til å informere kunder om eventuell risiko for at planten(e) kan påregnes å spre seg utenfor det området det settes ut. Hvilke tiltak som må iverksettes for å opptre aktsomt, avhenger av sannsynligheten for uheldige følger og hvor alvorlige følger det eventuelt er snakk om For arter med svært høy og høy økologisk risiko på norsk svarteliste skal det settes vilkår om fjerning av alle planter som har spredd seg ut fra utsettingsområdet, jf. 7 annet ledd. 8

9 Dette kan tolkes slik for norske treslag i skogbruk og juletreproduksjon: - Planter produsert av utenlandsk frø kan settes ut. - Sorter utvalgt fra norske kloner kan settes ut (finnes jo naturlig) - Sorter som er foredlet fra norske trær ved kryssing osv og som er annerledes enn villtypen kan ikke settes ut? Eller kan de det?? (slike sorter har ikke noe naturlig utbredelse i Norge) - Sorter av norske treslag av utenlandsk materiale kan ikke settes ut. - Det kan settes igjen trær ved hogst av norske treslag av utenlandske frøkilder - Det kan ikke settes igjen trær ved hogst av norske treslag av utenlandske kloner(sorter) 17 Her kan det ligge føringer for forskrifter for plantebruk i grøntanlegg og til restaurering av natur Jeg har fått melding fra en produsent om at han pga dette vil slutte å produsere juletrær i Norge. Utfordringer: - Informasjon om spredningsfare : Ansvar og dokumentasjon - Nomenklatur, plantenes ekthet, vet vi hva vi snakker om? - Gitt spredningsrisiko blir det lov å plante i hht 31? - Skal det da lages liste over planteslag som kan plantes tross spredningsrisiko? - Hvis spredning kan det kreves fjerning og hvordan fordele ansvar? 18 9

10 Nomenklatur og formering Noen sorter, hybrider eller spesielle frøkilder kan gi større risiko enn arten generelt (eksempel Aronia) Enkelte hybrider kan formere seg effektivt ved apomixis (eksempel asal) Hannplanter av enkelte særbu arter kan brukes? (eksempel Aruncus) Underarter av norske arter kan være svartelistet (eksempel rødsvingel) - spesialkompetanse kreves for å identifisere Norske treslag står i en særstilling viktig å definere trær 19 Feil navnsetting og rot i produksjonen kan få store konsekvenser Usikkerhet og omlegging Planteprodusentene (og brukerne) er svært usikre på hvilke planteslag som : - blir lov å selge - blir mulig å selge - ikke vil endre kategori i neste svarteliste - ikke blir rammet av stadig flere og farligere skadegjørere Produksjonen av visse planteslag må kanskje endres - Nye arts- og sortsvalg generelt - Grasfrøblandinger - Kan muligens bli mangel på frø - Norske arter (utenom treslag) kan også rammes av restriksjoner 20 Kvalitetskontroll av kontrakter og leveranser 10

11 «Naturblandinger» kan være problematiske. Forbedring og kvalitetssikring er nødvendig. Skulle vært slik 21 Tiriltunge i største laget Feil blanding er verre enn ingen? 22 11

12 Bruk av stedegent materiale Det er lov å plante ikke stedegent materiale av norske treslag, også utenlandsk materiale, i norsk natur. Bør en i produksjonen da ta hensyn til stedegenhet? Produksjon av stedegent materiale er uforutsigbart/dyrt. Er det fornuftig at det kan være krav til stedegenhet for norske arter av busker og urter men ikke for trær? Fagerrogn er et sjeldent norsk treslag kan plantes overalt (?) 23 Eksempel: Hvis tindved defineres som tre - kan den plantes i hele landet, også asiatisk materiale (?) Utvalg av plantemateriale til norske grøntanlegg (og restaurering av natur) Langvarig og kontinuerlig arbeid Delvis basert på ekspedisjoner i utlandet Testing i forsøksfelt Erfaringer i anlegg eller hos produsent Tidsaspekt utvalg av et planteslag Anslagsvis 5 10 år Tidsaspekt produksjon Busker og småplanter: 2 4 år Trær: 5 8 år (noen ganger mer) 24 Forutsigbarhet på restriksjoner er viktig! Kan vi nå regne med at føre var tenkningen gir små endringer i neste svarteliste? 12

13 Utvalg av grøntanleggsplanter: I Norge er det valgt ut 236 kloner og 119 frøkilder til bruk i grøntanlegg hvorav ca 43 % hjemlige (Vike 2006) I dette feltet demonstreres gode grøntanleggsplanter som er valgt ut bla ved UMB. Av totalt 23 slag busker er 4 plassert i kategori svært høg risiko, 4 i høg risiko og 2 i potensiell høg risiko. 25 Svartelista er laget av biologer, ikke jurister Den kan bli(er) brukt i en forskrift og få juridiske konsekvenser. Klassifiseringen av planteslag er basert på ulike effekter av svært ulik karakter Bør slike effekter sidestilles? Kan enkelte ulemper tåles mer enn andre? Lokale forvaltningstiltak versus rigide forbud? 26 13

14 Ikke lenger fremmede: Burot, skvallerkål og hundegras var fremmede arter, men er ikke det lenger. Skal det være så enkelt? Er biologene i praksis på grensen til å bli lovgivere? Koblingen mellom NML og Svartelista kan diskuteres 27 Kost/nytte/verdivalg Hvilke planteslag kan og bør det gjøres noe med? - Svensk asal er nesten norsk og allerede vidt spredd - Skal vi akseptere arter som er viltvoksende i nabolandene (agnbøk, naverlønn.) - Rødhyll kan vi neppe gjøre noe med - Eple, rips, surkirsebær og grasløk vil vi sikkert beholde - Kan det bli forbudt å plante vanlig syrin??? Bør det gjøres en samlet vurdering av grøntanleggsplanter i forhold til: 28 - Kulturhistorie - Nytteverdi, alle aspekter - Dokumentert eller forventet oppførsel i norsk natur - Spredningshistorie - Utbredelse i Europa (menneskeskapte grenser har ingen biologisk relevans) Hvor mye kan oppnås ved å utvikle kjøreregler med lokale tilpasninger fremfor nasjonale forbud/påbud? 14

15 Svært høg risiko Hvem kan vi unnvære? 29 Høg risiko 30 15

16 Aronia x prunifolia Moskva (venstre) en favoritt men kan være en problematisk plante Legg merke til Acer pseudoplatanus og Lonicera involucrata Er Aronia melanocarpa Hugin (høyre) mindre problematisk? 31 Planteprodusenter og plantebrukere har store utfordringer Positive handlinger har blitt negative Populære planter er verstinger Hagen kan bli en skamplett Omfattende forbud vil stride mot vanlig rettsoppfatning Det beste kan bli det godes fiende En positiv utvikling kan stoppe opp En verdidiskusjon er nødvendig. NML gir uansett lov til å tukle med norsk natur i stort omfang 32 Pessimisme hos produsentene må unngås Pragmatisk strategi for å oppnå resultater, ikke symbolforvaltning 16

17 Utvalg av grøntanleggplanter: Prosjekt Planter for norsk klima/ Treforsøksparken: Mer informasjon om alternative treslag er viktigere enn noen gang! 33 17