Veisaltingens virkning på vegetasjonen

Transkript

1 Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB

2 Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær langs bygater på grunn av høyt saltinnhold i jord Barskader, greinskader og ødelagt kronestruktur nær veger utenom tettbygde strøk pga saltsprut Forsinket knoppsprett og greindød i storavstand fra veger med høy fartsgrense, særlig på bjørk pga saltsprut 2 Barskader og tredød i granskog i til dels stor avstand fra veg pga høyt saltinnhold i jord

3 Sjøsprøyt om sommeren kan gi store bladskader Disse skadene skyldes ikke veisalting! Hestekastanje og lind ved Moss havn

4 Typisk urban situasjon. Saltet trenger ned i jorda og faste dekker beskytter mot utvasking. Bladrandskader på lind i Oslo.

5 5 Saltskader på lind i Skien. Tørre greiner, brune blad og tidlig bladfall

6 I Bygdøy Allé har trærne hatt problemer lenge (her i ca 1985) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

7 Typisk saltskade på hestekastanje pga opptak fra jord UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 7

8 Begynnende saltskade etter opptak fra jord. Salt (særlig klorid) akkumuleres i bladranda og kommer opp i giftige nivåer. Vevet blir klorotisk (gult) og deformert.

9 Samme tre etter ca 3 uker. Typiske bladrandnekroser er utviklet og i tillegg har vindslit har revet bladene delvis i stykker.

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skader på gran etter saltopptak fra jord. E6 Hedmark

11 Saltsprutskader på buskfuru Rv2 ved Kongsvinger, ca UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

12 12 Typisk skadebilde på veger med moderat hastighet og trafikk (2010)

13 Store skader på gran pga saltopptak fra jord. E6 i Stange, ca Bjørk har sprutskader men er ellers uskadd

14 Fra samme område i stange, 16m fra veien i Mange trær er døde.

15 mg/l jord Stange Område 1 (nord) Na 1998 Na 1999 Na 2000 Na juni 2001 Na okt Na okt Na okt Na okt Avstand fra vei (m) (Pedersen, upublisert)

16 mg/l jord Stange Cl 1998 Cl 1999 Cl 2000 Cl juni 2001 Cl okt Cl okt Cl okt Cl okt Område 1 (nord) Avstand fra vei (m) Resultatene viser at det har vært stor horisontal transport av klorid i jorda (Pedersen, upublisert)

17 STANGE SKADE PÅ GRAN Område 1 (Nord) Skade 98 Skade 99 Skade 00 Skade 01 Skade (0-9) Avstand fra vei (m) Fra Pedersen et al. (2002)

18 Åstebøl et al. 1996

19 19 Natrium og klorid beveger seg ulikt i jord. Jordprøver i overflaten er ikke alltid representative Fra Røhr (1996)

20 På Østlandet kunne det på steder med sterke skader påvises langvarig opphopning av salt i jorda (mg/l jord) Saltinnholdet i jorda var høyest i august og tyder på opphopning av salt i øvre jordlag. Fra Pedersen & Fostad (1996)

21 Store saltsprutskader i 2003, 2006 og 2010 Ved E18, Lysaker 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 21

22 Saltsprutskader registrerte strekninger Registreringsår Strekning Reg. dato E6 Korsegården, Ås - Åsgård, Østfold 7.6, 24.6, 25.6 x x x E6 Åsgård Halden 24.6 x E6 Korsegården, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro - Ørje 25.6 x E6 Oslo - Moelv 10.6, (22.6) x x x E18 Sandvika - Lier 22.6 x E18 Oslo - Sandvika 17.6, 22.6 x x x E 16 Sandvika - Norderhov 19.6 x x x E18 Drammen - Tangen i Kragerø 4.6 (22.6) x x x Rv 23 Måna, Frogn - Drammen 4.6, 12.6 x x x Rv4 Mjøsbrua - Oslo 10.6 x Rv152 Ås (UMB) Måna, Frogn 2.6, 4.6 x x x Rv 159 i Lørenskog (begrenset strekning) x E134 Drammen - Mjøndalen 12.6 Rv 283/ Rv 35/ Rv 280 Krokstadelva 12.6 x Hamremoen Rv7 Hamremoen - Nesbyen 12.6 x Rv153Vassum, Ås Måna, Frogn Fra Pedersen (2010)

23 23 Sterke skader på bjørk ved E6 i Vestby. Hovedknoppene er døde. reserveknopper (sovende knopper) har overlevd i varierende grad. Juni 2010

24 24 September 2010 To trær som begge var uten blad i juni, 20 m fra veg (venstre) og 80 m fra veg (høyre). E6, Vestby i Akershus.

25 Saltsprutskader på bjørk og gråor ved E6 i Ås, juni UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 25

26 Thuja hekk, Lier i Buskerud Typisk skade på hekker av bartrær.

27 27 Bjørk var sterk skadd og spisslønn lite skadd ved E18 i Sande (2010)

28 28 Store skader på bjørk og hassel ved E18, Lysaker. Alm er lite skadd (2010).

29 29 Ensidig skade på bjørk ca 200 m fra E6, Fredrikstad (over) og ca 30 m fra E6, Bærum (venstre). Juni 2010.

30 Sandesund bru i Fredrikstad. Skadene er klart størst på sørsiden av E6. Juni

31 31 Furu er svak mot saltsprut og er her preget av saltskader gjennom flere år. Juni 2010.

32 Omfang av skader i 2003, 2006 og 2010 Store forskjeller mellom år, skadene i disse tre årene var unormalt store Størst omfang ved høy fartsgrense og stor trafikkmengde Størst skader på åpne steder Oftest størst skade på sørsiden av vegen Forskjeller mellom sammenlignbare vegstrekninger Skadene øker i omfang

33 Tydelig effekt av skjerming. Redusert skade på lind bak mur ved innkjøring til Nordby - tunnelen, Vinterbro.

34 Omfang av saltsprutskade ved ulik fartsgrense avstand fra hvit stripe 50 km: Forventet skade ut til ca 2 m (ofte ubetydelig) km: Forventet skade ut til ca 6 m 80 km: Forventet skade ut til ca 8 m (unntaksvis >50 m) 100 km: Forventet skade ut til ca 15 m (unntaksvis >200m) Skadene varierer også med høyde over bakken I enkelte år er utbredelsen av skadene særlig stor, spesielt i åpne områder og i skjæringer

35 35 Genetisk variasjon i salttoleranse. Trærne er skadd i ulik grad. Ca 60 m fra E6, Drammen.

36 Salttoleranse Toleranse mot saltsprut fra vei Salting gir saltsprut med sterk konsentrasjon Toleranse mot saltopptak fra jorda Store artsvariasjoner og ofte liten sammenheng mellom toleranse mot sprut og mot høyt saltinnhold i jorda. Eksempler: Vanlig furu, hengebjørk, spisslønn og hestekastanje

37 Hva slags salttoleranse? -svak + sterk Art Saltsprut Salt i jord Furu Gran Hengebjørk Spisslønn Hestekastanje Parklind - - Alm Osp - -- Sølvpoppel NB! Viktig å vite hvilken type eksponering som dominerer

38 Artsforskjeller i saltspruttoleranse hos ulike treslag (Basert på observasjoner i 2003, 2006 og 2010) Svært ømfintlig: bjørk, hassel Meget ømfintlig: furu, gråor, bøk, svartor, agnbøk Ømfintlig: eik, lind, gran, serbergran Mindre ømfintlig: selje, osp, rogn, sølvpil Relativt lite ømfintlig: spisslønn, alm, sølvpoppel 38 NB! Dette er en grov inndeling uten klart skille mellom gruppene. Understrekede treslag er oftest observert.

39 I hvilke situasjoner er skadene størst? Langs bygater med mye salting. Saltet trekker ned i jorda men er vanskelig å vaske ut pga faste dekker. I naturområder med dårlig drenering (tette sjikt i jorda) og lite nedbør. Saltet akkumuleres i øvre jordlag. Langs veger med høy fartsgrense og stor trafikk, særlig i åpne områder. Det kan dannes små dråper som lett driver av. 39