Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Transkript

1 Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

2 Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk

3 Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode: kr pr. år kr. Prosjektleiar Hedda Breien (NGI) Deltakarar: Øyvind A. Høydal (NGI) Aart Verhage Birgit Rustad Odd Are Jensen Andrea Taurisano 4

4 Snøskred - skog Skredutløp og skredbana Begrensa effekt på store skred Løsneområdet Mikroklima Forankringseffekt Intersepsjon Vind 5 Figur 1 Snøskred på hogstflate i Hof i Vestfold 22.februar 1977, 3 skiløpere omkom (foto NGI).

5 Barskog - Snøskred 3 viktige faktorer Kronedekning Størrelsen på åpne felt Minimum høgde/diameter på trea Tabell 2 Ideelle og kritiske verdier for vernskog fra PROALP, Bauerhansl et al. (2010), basert på Meyer-Grass og 6 Schneebeli (1992)

6 Barskog - Kronevidde Kornevidde aukar med DBH og høgde Hos gran og furu er forholdet mellom DBH og høgde lik Figur 4 Eksempel på regresjoner mellom målt dbh og målt kronediameter for furu, gran og bjørk (Korpela, 2004). Det er spredning i dataene og en vil forvente at spredningen er ulik i ulike vekstregioner eller områder..

7 Kronedekning - skogsbestander Antall tre som skal til for å oppnå 30, 50 og 70% kronedekning ved forskjellig DBH Gran og furu 8

8 Åpne felt Lied (1979) angir at ved konstant terrenghelning vil et tørt flakskred ha nådd 90 % av maksimalhastigheten etter å ha tilbakelagt en strekning ca 40 ganger skredets bruddkanthøyde. Det vil si at ved 1 m bruddkant, vil skredmassene ha nådd tilnærmet topphastighet etter 40 m. Kilde: PROALP

9 Høgde/diameter Høgde større enn dybden av snødekket dersom de skal ha en forankrende effekt. Trekroner smalner kraftig av på unge trær og trærne må ha overhøyde i forhold til snødekket. Kronedekningen blir mindre om mange av greinene er nedsnødd, slik at effekten på mikroklimaet og lagdelingen endres. 5 m høyde eller DBH lik 7 cm som minimum størrelse ved vurdering av granskog. 10

10 Barskog - verneskog mot snøskred Forslag til kriterier 50% kronedekning som kriterium for effektiv reduksjon av sannsynet for uløysing av store snøskred Minimum DBH 12 cm og høgde på 5 meter Åpne felt: 11

11 Steinsprang Verneskogeffekten styrt av DBH, tretettleik, blokkenergi Vernskog bør vere minst 100 m i fallretning DBH Minst 12 cm 1/3 av blokkdiameteren Tretettleik: 13

12 Stabiliserande effekt av vegitasjon Jord- og flaumskred (Ranka K., 2002) Dype røtter øker stabiliteten og reduserer fare for grunne skred Feltsjiktet (gress og urter) binder jordpartikler Røtter øker infiltrasjonskapasiteten til jorda slik at overflateavrenningen reduseres (svært viktig i jordarter med høyt leirinnhold) Vanninnholdet i jorda reduseres ved plantenes opptak Røtter påvirker vanninnholdet og sugtilstanden også under nedre rothorisont. Avrenningshastighet og avrenningsmengde reduseres ved plantenes opptak av vann Intersepsjonen, dvs den delen av nedbøren som ikke når bakken, er større jo tettere skogen er. Intersepsjonen er over 50 % i tett skog og omkring 30 % i åpnere områder med busk og feltsjikt (Lunmark, 1986 ) Alle hindringer eller ruheter i vannveien reduserer strømningshastigheten for overflateavrenning

13 Figur 18 Registreringer av vanninnhold i rotsone i skog og på hogstflater (Pike et al (2010). Grønn, hel strek viser vanninnhold i furuskog, svart linje med lange streker viser vanninnhold i flatehogstfelt og blå, stipla linje viser vanninnhold i 10 år gammel furuskog. 16

14 Figur 19 Vannbalansestudie i gammel furuskog og hogstfelt (flatehogst, 5 år gammel, 10 år gammel og 25 år gammel skog). Fra Pike et al (2010) Dataene er fra en vannbalansemodell. 17

15 18 Figur 20 Hydrograf av flomtopp før og etter hogst i parallelle felter. (Burton 1997)

16 Målinger basert på 40 år observasjoner i svensk prøvefelt (Lunmark, 1986 ) viser at i tett granskog infiltrerer kun 24 % av månedsnedbøren ned i jorda. Det tilsvarende tallet i små åpninger i skogen er 34 %. Måling av avrenning fra skogområder og hogstflater på årsbasis har vist at avrenning fra snauhogde områder var 179 % og 219 % sammenlignet med referanseområder i stående skogbestander (Lunmark, 1986 ). 19

17 Hogst i skredutsett terreng

18

19 Feltområde Ålhus, Jølster Flyfoto og helningskart. Plantefelt trer klart fram på flyfoto som mørkere grønne. Lilla farge viser helning større enn 30 o. 23

20

21

22

23

24

25

26 Bjørk og snøskredfare Vanskelig å finne bjørkeskog som tilfredsstiller kravet til kronedekke på 80% Dette krever til dømes 250 tre per daa med DBH på 10 cm. Då gjenstår forankringseffekt Førebels konklusjon er at sjølv ikkje vaksen bjørkeskog har tilstrekkeleg sikringsverdi 30

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Publikasjonar 39

36 Publikasjonar 2014 Rapport frå arbeidet i med bjørkeskog og snøskred Oppsummeringsrapport for heile prosjektet 40