Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga"

Transkript

1 Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

2 Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk

3 Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode: kr pr. år kr. Prosjektleiar Hedda Breien (NGI) Deltakarar: Øyvind A. Høydal (NGI) Aart Verhage Birgit Rustad Odd Are Jensen Andrea Taurisano 4

4 Snøskred - skog Skredutløp og skredbana Begrensa effekt på store skred Løsneområdet Mikroklima Forankringseffekt Intersepsjon Vind 5 Figur 1 Snøskred på hogstflate i Hof i Vestfold 22.februar 1977, 3 skiløpere omkom (foto NGI).

5 Barskog - Snøskred 3 viktige faktorer Kronedekning Størrelsen på åpne felt Minimum høgde/diameter på trea Tabell 2 Ideelle og kritiske verdier for vernskog fra PROALP, Bauerhansl et al. (2010), basert på Meyer-Grass og 6 Schneebeli (1992)

6 Barskog - Kronevidde Kornevidde aukar med DBH og høgde Hos gran og furu er forholdet mellom DBH og høgde lik Figur 4 Eksempel på regresjoner mellom målt dbh og målt kronediameter for furu, gran og bjørk (Korpela, 2004). Det er spredning i dataene og en vil forvente at spredningen er ulik i ulike vekstregioner eller områder..

7 Kronedekning - skogsbestander Antall tre som skal til for å oppnå 30, 50 og 70% kronedekning ved forskjellig DBH Gran og furu 8

8 Åpne felt Lied (1979) angir at ved konstant terrenghelning vil et tørt flakskred ha nådd 90 % av maksimalhastigheten etter å ha tilbakelagt en strekning ca 40 ganger skredets bruddkanthøyde. Det vil si at ved 1 m bruddkant, vil skredmassene ha nådd tilnærmet topphastighet etter 40 m. Kilde: PROALP

9 Høgde/diameter Høgde større enn dybden av snødekket dersom de skal ha en forankrende effekt. Trekroner smalner kraftig av på unge trær og trærne må ha overhøyde i forhold til snødekket. Kronedekningen blir mindre om mange av greinene er nedsnødd, slik at effekten på mikroklimaet og lagdelingen endres. 5 m høyde eller DBH lik 7 cm som minimum størrelse ved vurdering av granskog. 10

10 Barskog - verneskog mot snøskred Forslag til kriterier 50% kronedekning som kriterium for effektiv reduksjon av sannsynet for uløysing av store snøskred Minimum DBH 12 cm og høgde på 5 meter Åpne felt: 11

11 Steinsprang Verneskogeffekten styrt av DBH, tretettleik, blokkenergi Vernskog bør vere minst 100 m i fallretning DBH Minst 12 cm 1/3 av blokkdiameteren Tretettleik: 13

12 Stabiliserande effekt av vegitasjon Jord- og flaumskred (Ranka K., 2002) Dype røtter øker stabiliteten og reduserer fare for grunne skred Feltsjiktet (gress og urter) binder jordpartikler Røtter øker infiltrasjonskapasiteten til jorda slik at overflateavrenningen reduseres (svært viktig i jordarter med høyt leirinnhold) Vanninnholdet i jorda reduseres ved plantenes opptak Røtter påvirker vanninnholdet og sugtilstanden også under nedre rothorisont. Avrenningshastighet og avrenningsmengde reduseres ved plantenes opptak av vann Intersepsjonen, dvs den delen av nedbøren som ikke når bakken, er større jo tettere skogen er. Intersepsjonen er over 50 % i tett skog og omkring 30 % i åpnere områder med busk og feltsjikt (Lunmark, 1986 ) Alle hindringer eller ruheter i vannveien reduserer strømningshastigheten for overflateavrenning

13 Figur 18 Registreringer av vanninnhold i rotsone i skog og på hogstflater (Pike et al (2010). Grønn, hel strek viser vanninnhold i furuskog, svart linje med lange streker viser vanninnhold i flatehogstfelt og blå, stipla linje viser vanninnhold i 10 år gammel furuskog. 16

14 Figur 19 Vannbalansestudie i gammel furuskog og hogstfelt (flatehogst, 5 år gammel, 10 år gammel og 25 år gammel skog). Fra Pike et al (2010) Dataene er fra en vannbalansemodell. 17

15 18 Figur 20 Hydrograf av flomtopp før og etter hogst i parallelle felter. (Burton 1997)

16 Målinger basert på 40 år observasjoner i svensk prøvefelt (Lunmark, 1986 ) viser at i tett granskog infiltrerer kun 24 % av månedsnedbøren ned i jorda. Det tilsvarende tallet i små åpninger i skogen er 34 %. Måling av avrenning fra skogområder og hogstflater på årsbasis har vist at avrenning fra snauhogde områder var 179 % og 219 % sammenlignet med referanseområder i stående skogbestander (Lunmark, 1986 ). 19

17 Hogst i skredutsett terreng

18

19 Feltområde Ålhus, Jølster Flyfoto og helningskart. Plantefelt trer klart fram på flyfoto som mørkere grønne. Lilla farge viser helning større enn 30 o. 23

20

21

22

23

24

25

26 Bjørk og snøskredfare Vanskelig å finne bjørkeskog som tilfredsstiller kravet til kronedekke på 80% Dette krever til dømes 250 tre per daa med DBH på 10 cm. Då gjenstår forankringseffekt Førebels konklusjon er at sjølv ikkje vaksen bjørkeskog har tilstrekkeleg sikringsverdi 30

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Publikasjonar 39

36 Publikasjonar 2014 Rapport frå arbeidet i med bjørkeskog og snøskred Oppsummeringsrapport for heile prosjektet 40

Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1

Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1 Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1 20120078-01-R 21. februar 2013 Prosjekt Prosjekt: Skog og skred Dokumenttittel: Forslag til kriterier for vernskog mot skred Dokumentnr.:

Detaljer

Skog og naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi

Skog og naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi Skog og naturfare Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi 129 2015 R A P P O R T Rapport nr 129-2015 Skog og naturfare Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Noregs vassdragsog energidirektorat

Noregs vassdragsog energidirektorat Noregs vassdragsog energidirektorat Steinsprang/Steinskred/Lausmasseskred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred frå fast fjell Steinsprang Steinskred Fjellskred Enkeltblokker forblir

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG 26.12.2009 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Sveinung Olsnes i Vinje Røde Kors Hjelpekorps og Trond N. Flothyl Lensmann i Vinje). Ulykkesoppsummering:

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold NOTAT Oppdrag 6120511 Kunde Bachke & Co. A/S Notat nr. 001 Dato 28.06.2013 Til Fra Kopi Frode Arnesen Christiane Mögele Odd Musum 1. Innledning Rambøll har fått i oppdrag av Bachke & Co. A/S /v Frode Arnesen,

Detaljer

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred Vurdering av risiko for snøskred Planforslaget innebærer 28 nye fritidsboliger, hvorav 4 er utleiehytter. I dag er det flere eksisterende hytter innenfor planområdet. Se utsnitt av reguleringsplan under.

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: 20110651-00-2-TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Detaljer

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix Foto: Vg.no

Detaljer

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Gjerdsvik DOKUMENTKODE 616746-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asbjørn Moe OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Elisabeth Silde ved Omega Areal as SAKSBEH Asbjørn

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

N~I ... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet. Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen

N~I ... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet. Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen N~I Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen 0... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Utgitt

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Sunnmøre soningssenter-- Digernes DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 417945-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Nordplan OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON Heidi Hansen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Ha-Plan AS. Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden

Ha-Plan AS. Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave: 1 Dato: 26.10.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave/dato: 1/ 26.10.2016 Filnavn: Skredfarevurdering

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør SVIVKOLLEN GNR. 31 BNR. 202 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side1 av6 Innledning NVE sine aktsomhetskart for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang har informasjon om utløpsområde og utløsingsområde.

Detaljer

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Hvor, når og hvorfor går det skred? Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste

Detaljer

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15 NAURAK FELT 2 GNR. 31 BNR. 129 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side 1 av 8 Innledning Reguleringsområdet er utsalgsområde for snøskred i henhold til NVE-Atlas skrednett.no Området ligger i foten av Høgefjell

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs

Detaljer

... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt

... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt ... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1 20.juni 1983 Norges Geotekniske Institutt OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1

Detaljer

Teknisk notat. Skredfarevurdering. Innhold

Teknisk notat. Skredfarevurdering. Innhold Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Valle kommune Knut Erik Paulsen Dato: 7. november 2012 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Skredfarevurdering Innhold

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk

Detaljer

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Multiconsult - Kristiansand Bjørn Andersen Dato: 14. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20120826-01-R

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

Klimautvikling og Skred

Klimautvikling og Skred Klimautvikling og Skred Aktsomhet og konsekvenser Fagsamling Orkanger 24. april 2013 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II

Detaljer

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er

Detaljer

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.: Jon B. Helland Skredfarevurdering Rimma, Haramsøy Haram kommune Reguleringsplan 2015-07-24 J01 2015-07-24 Skredfarevurdering, for bruk SiOSk ToSan ToSan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Tor Helge Edorsen - redningsmann på Luftambulansen, Jan Grimsrud Davidsen, Kjell Øystein Netland,

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Hendelse Tre kamerater var på skitur ved Rasletind. Turfølget løste ut et snøskred omtrent 1800 moh, under oppstigning i en skålformasjon

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016

Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016 Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016 Ulykkesoppsummering / hendelsesforløp Følget besto av to svenske erfarne skikjørere som hadde vært i Romsdalsområdet siden onsdag

Detaljer

Skred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Skred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Skred Heidi Bjordal Vegdirektoratet 21.4.2016 Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige årsaker

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken

Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Oppdragsgiver: Handelsbygg 5 AS Kontaktperson: Hanne Karin Tollan Rapport nr.: 15081-02-1 Utført av: Kalle Kronholm Skred AS Baklivegen

Detaljer

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. basert på informasjon fra Terje Kvalvik lensmann i Kvam og Håkon Olav Hadeland Røde kors/brannvesenet i Samnanger,

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 Dato Antall døde Kjønn Alder 02.01.04 1 Mann 28 år 15.02.04 1 Mann 43 år 13.03.04 1 Mann 45 år 22.03.04 1 Mann 53 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Oppland Troms

Detaljer

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Akvator Turid Verdal Dato: 2. april 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20130143-01-TN Skredfarevurdering,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 Dato Torsdag 26.02.09 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 23 år Fylke Sted Beskrivelse av ulykken Troms Kroken, Lunheim, Tromsø E42649, N7730118 En kvinnelig skikjører

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Situasjonsbeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Situasjonsbeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Møgedalsvannet hyttefelt DOKUMENTKODE 217690-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rune Strømstad OPPDRAGSLEDER Svein Magnus Halsne KONTAKTPERSON Rune Strømstad SAKSBEHANDLER

Detaljer

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko

Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko NGI-rapport 20130918-01-R Hedda Breien og Øyvind A. Høydal 73 2015 R A P P O R T Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Stig Gundersen Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred. Utgave: 1 Dato:

Stig Gundersen Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred. Utgave: 1 Dato: Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Utgave: 1 Dato: 2013-06-26 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sandnes, Sletten hyttefelt

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi). SKREDULYKKE BRENNMOTINDEN BALSFJORD, SØNDAG 16.03.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (også basert på info bl.a. fra politiet i Troms, Røde Kors skredgruppe og Forsvarets skredgruppe). Kontroll internt

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Skredtyper og skredsikring

Skredtyper og skredsikring Skredtyper og skredsikring 17.11.2016 Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat Snøskredvarsling Birgit K. Rustad NVE NVE har nasjonalt skredansvar og vi jobber med å etablere landsdekkende skredvarsling. Vi i denne sammenhengen er: pluss mange samarbeidspartnere vi har greid å knytte

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Vatn på ville vegar kommunalt ansvar (med fokus på bekkelukking og landbruksvegar) Svein Arne Vågane Skred- og vassdragsavdelinga Region Vest Vatn Flaumskred - Store

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering av skredfare og grunnforhold

Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering av skredfare og grunnforhold NOTAT Oppdrag: Reguleringsplan Fretheimshaugane Naturpark Kunde: Aurland Ressursutvikling AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Dato 0309 2012 Ders ref Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

N o t a t G M U L T I C O N S U L T A S

N o t a t G M U L T I C O N S U L T A S A S N o t a t G - 4 1 Oppdrag: Ådnamarka borettslag, Indre Arna Dato: 25. november 2008 Emne: Oppdr.nr.: 610729-804 Til: Bergen kommune, Byggesaksavdelingen Roger S. Andersen Kopi: Utarbeidet av: Jann

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Snøskredvurdering Kvislane

Snøskredvurdering Kvislane 2013 Jonas Hjelme Cautus Geo AS 06.12.2013 Notat Oppdragsgiver: Oppdrag: Nils Jarle Hjelme Aktivitetspark Kvislane/Hjelme 6210 Valldal Emne: Snøskredvurdering Dato: Oppdrag-/ rapport nr. 2013046/2 Utarbeidet

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Narvikgården AS. Skredfarevurdering av Narvikgårdens arealer i Fagernesfjellet i Narvik

Narvikgården AS. Skredfarevurdering av Narvikgårdens arealer i Fagernesfjellet i Narvik Narvikgården AS Skredfarevurdering av Narvikgårdens arealer i Fagernesfjellet i Narvik Rapport nr: 477711-01-A01 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 477711-01-A01 477711 Kunde: Narvikgården AS Sammendrag:

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

DOK NVE sine temadata

DOK NVE sine temadata DOK NVE sine temadata Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 25.02.2016 Innhald Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging NVE sine temadata i DOK Gjennomgang av skred

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune

Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune Geotekniske undersøkelser og skredvurdering av Skogheim Boligområder 20130320-01-R 1. oktober 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Reguleringsområde Skogheim, Alta

Detaljer