Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga"

Transkript

1 Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

2 Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk

3 Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode: kr pr. år kr. Prosjektleiar Hedda Breien (NGI) Deltakarar: Øyvind A. Høydal (NGI) Aart Verhage Birgit Rustad Odd Are Jensen Andrea Taurisano 4

4 Snøskred - skog Skredutløp og skredbana Begrensa effekt på store skred Løsneområdet Mikroklima Forankringseffekt Intersepsjon Vind 5 Figur 1 Snøskred på hogstflate i Hof i Vestfold 22.februar 1977, 3 skiløpere omkom (foto NGI).

5 Barskog - Snøskred 3 viktige faktorer Kronedekning Størrelsen på åpne felt Minimum høgde/diameter på trea Tabell 2 Ideelle og kritiske verdier for vernskog fra PROALP, Bauerhansl et al. (2010), basert på Meyer-Grass og 6 Schneebeli (1992)

6 Barskog - Kronevidde Kornevidde aukar med DBH og høgde Hos gran og furu er forholdet mellom DBH og høgde lik Figur 4 Eksempel på regresjoner mellom målt dbh og målt kronediameter for furu, gran og bjørk (Korpela, 2004). Det er spredning i dataene og en vil forvente at spredningen er ulik i ulike vekstregioner eller områder..

7 Kronedekning - skogsbestander Antall tre som skal til for å oppnå 30, 50 og 70% kronedekning ved forskjellig DBH Gran og furu 8

8 Åpne felt Lied (1979) angir at ved konstant terrenghelning vil et tørt flakskred ha nådd 90 % av maksimalhastigheten etter å ha tilbakelagt en strekning ca 40 ganger skredets bruddkanthøyde. Det vil si at ved 1 m bruddkant, vil skredmassene ha nådd tilnærmet topphastighet etter 40 m. Kilde: PROALP

9 Høgde/diameter Høgde større enn dybden av snødekket dersom de skal ha en forankrende effekt. Trekroner smalner kraftig av på unge trær og trærne må ha overhøyde i forhold til snødekket. Kronedekningen blir mindre om mange av greinene er nedsnødd, slik at effekten på mikroklimaet og lagdelingen endres. 5 m høyde eller DBH lik 7 cm som minimum størrelse ved vurdering av granskog. 10

10 Barskog - verneskog mot snøskred Forslag til kriterier 50% kronedekning som kriterium for effektiv reduksjon av sannsynet for uløysing av store snøskred Minimum DBH 12 cm og høgde på 5 meter Åpne felt: 11

11 Steinsprang Verneskogeffekten styrt av DBH, tretettleik, blokkenergi Vernskog bør vere minst 100 m i fallretning DBH Minst 12 cm 1/3 av blokkdiameteren Tretettleik: 13

12 Stabiliserande effekt av vegitasjon Jord- og flaumskred (Ranka K., 2002) Dype røtter øker stabiliteten og reduserer fare for grunne skred Feltsjiktet (gress og urter) binder jordpartikler Røtter øker infiltrasjonskapasiteten til jorda slik at overflateavrenningen reduseres (svært viktig i jordarter med høyt leirinnhold) Vanninnholdet i jorda reduseres ved plantenes opptak Røtter påvirker vanninnholdet og sugtilstanden også under nedre rothorisont. Avrenningshastighet og avrenningsmengde reduseres ved plantenes opptak av vann Intersepsjonen, dvs den delen av nedbøren som ikke når bakken, er større jo tettere skogen er. Intersepsjonen er over 50 % i tett skog og omkring 30 % i åpnere områder med busk og feltsjikt (Lunmark, 1986 ) Alle hindringer eller ruheter i vannveien reduserer strømningshastigheten for overflateavrenning

13 Figur 18 Registreringer av vanninnhold i rotsone i skog og på hogstflater (Pike et al (2010). Grønn, hel strek viser vanninnhold i furuskog, svart linje med lange streker viser vanninnhold i flatehogstfelt og blå, stipla linje viser vanninnhold i 10 år gammel furuskog. 16

14 Figur 19 Vannbalansestudie i gammel furuskog og hogstfelt (flatehogst, 5 år gammel, 10 år gammel og 25 år gammel skog). Fra Pike et al (2010) Dataene er fra en vannbalansemodell. 17

15 18 Figur 20 Hydrograf av flomtopp før og etter hogst i parallelle felter. (Burton 1997)

16 Målinger basert på 40 år observasjoner i svensk prøvefelt (Lunmark, 1986 ) viser at i tett granskog infiltrerer kun 24 % av månedsnedbøren ned i jorda. Det tilsvarende tallet i små åpninger i skogen er 34 %. Måling av avrenning fra skogområder og hogstflater på årsbasis har vist at avrenning fra snauhogde områder var 179 % og 219 % sammenlignet med referanseområder i stående skogbestander (Lunmark, 1986 ). 19

17 Hogst i skredutsett terreng

18

19 Feltområde Ålhus, Jølster Flyfoto og helningskart. Plantefelt trer klart fram på flyfoto som mørkere grønne. Lilla farge viser helning større enn 30 o. 23

20

21

22

23

24

25

26 Bjørk og snøskredfare Vanskelig å finne bjørkeskog som tilfredsstiller kravet til kronedekke på 80% Dette krever til dømes 250 tre per daa med DBH på 10 cm. Då gjenstår forankringseffekt Førebels konklusjon er at sjølv ikkje vaksen bjørkeskog har tilstrekkeleg sikringsverdi 30

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Publikasjonar 39

36 Publikasjonar 2014 Rapport frå arbeidet i med bjørkeskog og snøskred Oppsummeringsrapport for heile prosjektet 40

Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1

Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1 Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1 20120078-01-R 21. februar 2013 Prosjekt Prosjekt: Skog og skred Dokumenttittel: Forslag til kriterier for vernskog mot skred Dokumentnr.:

Detaljer

Skog og naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi

Skog og naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi Skog og naturfare Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi 129 2015 R A P P O R T Rapport nr 129-2015 Skog og naturfare Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer

Noregs vassdragsog energidirektorat

Noregs vassdragsog energidirektorat Noregs vassdragsog energidirektorat Steinsprang/Steinskred/Lausmasseskred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred frå fast fjell Steinsprang Steinskred Fjellskred Enkeltblokker forblir

Detaljer

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG

SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG 26.12.2009 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Sveinung Olsnes i Vinje Røde Kors Hjelpekorps og Trond N. Flothyl Lensmann i Vinje). Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: 20110651-00-2-TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Detaljer

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix Foto: Vg.no

Detaljer

N~I ... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet. Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen

N~I ... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet. Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen N~I Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Samanstilling av rapportar frå prosjektet Hedda Breien, Øyvind A. Høydal, Odd Are Jensen 0... Oppsummeringsrapport for skog og skredprosjektet Utgitt

Detaljer

Ha-Plan AS. Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden

Ha-Plan AS. Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave: 1 Dato: 26.10.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave/dato: 1/ 26.10.2016 Filnavn: Skredfarevurdering

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør SVIVKOLLEN GNR. 31 BNR. 202 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side1 av6 Innledning NVE sine aktsomhetskart for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang har informasjon om utløpsområde og utløsingsområde.

Detaljer

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Hvor, når og hvorfor går det skred? Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15 NAURAK FELT 2 GNR. 31 BNR. 129 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side 1 av 8 Innledning Reguleringsområdet er utsalgsområde for snøskred i henhold til NVE-Atlas skrednett.no Området ligger i foten av Høgefjell

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.: Jon B. Helland Skredfarevurdering Rimma, Haramsøy Haram kommune Reguleringsplan 2015-07-24 J01 2015-07-24 Skredfarevurdering, for bruk SiOSk ToSan ToSan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Hendelse Tre kamerater var på skitur ved Rasletind. Turfølget løste ut et snøskred omtrent 1800 moh, under oppstigning i en skålformasjon

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016

Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016 Rapport fra snøskredulykke på Steinberget i Isfjorden lørdag 30.april 2016 Ulykkesoppsummering / hendelsesforløp Følget besto av to svenske erfarne skikjørere som hadde vært i Romsdalsområdet siden onsdag

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. basert på informasjon fra Terje Kvalvik lensmann i Kvam og Håkon Olav Hadeland Røde kors/brannvesenet i Samnanger,

Detaljer

Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken

Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Oppdragsgiver: Handelsbygg 5 AS Kontaktperson: Hanne Karin Tollan Rapport nr.: 15081-02-1 Utført av: Kalle Kronholm Skred AS Baklivegen

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 Dato Antall døde Kjønn Alder 02.01.04 1 Mann 28 år 15.02.04 1 Mann 43 år 13.03.04 1 Mann 45 år 22.03.04 1 Mann 53 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Oppland Troms

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 Dato Torsdag 26.02.09 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 23 år Fylke Sted Beskrivelse av ulykken Troms Kroken, Lunheim, Tromsø E42649, N7730118 En kvinnelig skikjører

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens

Detaljer

Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko

Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko NGI-rapport 20130918-01-R Hedda Breien og Øyvind A. Høydal 73 2015 R A P P O R T Snøskred i bjørkeskog - Testforsøk i Abisko Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Tor Helge Edorsen - redningsmann på Luftambulansen, Jan Grimsrud Davidsen, Kjell Øystein Netland,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Akvator Turid Verdal Dato: 2. april 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20130143-01-TN Skredfarevurdering,

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi). SKREDULYKKE BRENNMOTINDEN BALSFJORD, SØNDAG 16.03.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (også basert på info bl.a. fra politiet i Troms, Røde Kors skredgruppe og Forsvarets skredgruppe). Kontroll internt

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

Svein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato: 2015-01-13

Svein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato: 2015-01-13 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune Utgave: 1 Dato: 2015-01-13 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Snøskred i bjørkeskog Testforsøk Abisko

Snøskred i bjørkeskog Testforsøk Abisko Snøskred i bjørkeskog Testforsøk Abisko 20130918-01-R 18. desember 2014 Prosjekt Prosjekttittel: Snøskred i bjørkeskog Dokumenttittel: Testforsøk Abisko Dokumentnr.: 20130918-01-R Dato: 18. desember 2014

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Vatn på ville vegar kommunalt ansvar (med fokus på bekkelukking og landbruksvegar) Svein Arne Vågane Skred- og vassdragsavdelinga Region Vest Vatn Flaumskred - Store

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

Stig Gundersen Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred. Utgave: 1 Dato:

Stig Gundersen Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred. Utgave: 1 Dato: Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Utgave: 1 Dato: 2013-06-26 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sandnes, Sletten hyttefelt

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune

Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune Reguleringsområde Skogheim, Alta kommune Geotekniske undersøkelser og skredvurdering av Skogheim Boligområder 20130320-01-R 1. oktober 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Reguleringsområde Skogheim, Alta

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering av skredfare og grunnforhold

Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering av skredfare og grunnforhold NOTAT Oppdrag: Reguleringsplan Fretheimshaugane Naturpark Kunde: Aurland Ressursutvikling AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Dato 0309 2012 Ders ref Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering

Detaljer

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan Spjøtvatnet, Namsos DOKUMENTKODE 415705-rig-not-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Svein Nesjan ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

Figur 1-1: Kvam ligger like nord for Vinstra. Planområdet er markert med rød firkant (Kartverket).

Figur 1-1: Kvam ligger like nord for Vinstra. Planområdet er markert med rød firkant (Kartverket). NOTAT OPPDRAG Skredfarekartlegging-Kvam Nord-Fron kommune DOKUMENTKODE 418097-RIGberg-NOT-001 EMNE Skredfare TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Nord-Fron kommune OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON

Detaljer

Teknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold

Teknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold Teknisk notat Til: Karttjenester as v/: Jan Audun Bjørkestøl Kopi til: Dato: 19. juni 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20120402-01-TN Prosjekt: Gunnarstjødn hyttefelt Utarbeidet av: Frode Sandersen

Detaljer

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 Dato Lørdag 08.04.06 Fredag 28.04.06 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 28 år 1 Mann 43 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Troms Møre og Romsdal Hamneidet, Borsu E

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal

Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal Nedrehagen AS Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan 2014-01-30 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområdet 6 3 Gjeldende retningslinjer 7 3.1 PBL, TEK 10 og retningslinjer fra

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter

Detaljer

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

VURDERING AV PLANOMRÅDER UNDER HOVDENUT (1119 M O.H.) OG SØYLENAUSEN (1176 M O.H.)

VURDERING AV PLANOMRÅDER UNDER HOVDENUT (1119 M O.H.) OG SØYLENAUSEN (1176 M O.H.) BYKLE KOMMUNE Bykle kommune - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER 18020001 VURDERING AV PLANOMRÅDER UNDER HOVDENUT (1119 M O.H.) OG SØYLENAUSEN (1176 M O.H.) 18020001-R01-A01 SWECO NORGE AS BRG GEOLOGI OG

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer