5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Transkript

1 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Kart og opplevelser på skoleveien KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING GRUBLESPØRSMÅL: Hvilken funksjon har kart? Hva slags ulike typer kart tror du finnes? Hvordan tror du man lagde kart før i tiden uten digitale hjelpemidler? Hvilke funksjoner skiller digitale kart fra vanlige papirkart?? Kart har hjulpet mennesker til å oppdage verden i hundrevis av år. Man kan si at et kart er som et bilde, eller et lite stykke av jordkloden som hjelper oss til å finne frem og vite hvor vi er eller hvor vi skal. For omtrent 500 år siden dro eventyrlystne oppdagere til sjøs med de store skutene sine, for å finne andre deler av verden. Da utviklet de kartene sine underveis ettersom de møtte på nye land. Denne kunnskapen delte de med hverandre og til slutt klarte man å sette mer og mer land på verdenskartet. I dag finnes det satellitter i verdensrommet som stadig vekk tar bilder av jordkloden ovenfra. Derfor vet vi helt sikkert hvordan jordkloden ser ut og hvor det finnes land. Denne teknologien hadde gjort det ganske mye enklere for Christopher Columbus da han skulle finne sjøveien til India, men endte opp med å oppdage Amerika i stedet. Det var et land han ikke visste at lå i veien. Men vi må ikke glemme at den fantastiske utviklingen har startet et sted. Teknologi er imponerende, men det er enda mer imponerende hvordan man før i tiden klarte å navigere uten moderne instrumenter. Kart har utviklet seg til det det er i dag nettopp på grunn av at man for lenge, lenge siden begynte å utvikle og bruke kart. Vi skiller mellom mange ulike typer kart. De ulike kartene har ulike funksjoner basert på hva man trenger kartet til. Dersom man skal på fjelltur i Jotunheimen bruker man turkart. Skal man seile eller kjøre båt fra et sted til et annet brukes sjøkart. Reiser vi på besøk til en ny by bruker man bykart, eller turistkart, for å finne de severdighetene og restaurantene man ønsker å besøke.

2 Bykart over London I dag har vi utallige hjelpemidler som gjør at kartene er helt korrekt med tanke på steder og avstand. Det er helt utrolig å tenke på hvordan digitale hjelpemidler kobler verden sammen gjennom ulike typer kart. Det digitale kartprogrammet Google Maps skal dere bli bedre kjent med. Det kan ved hjelp av folks smarttelefoner i området beregne hvor lang tid det vil ta å komme seg fra et sted til et annet akkurat der og da. Men å bruke kompass, som man har gjort i hundrevis av år, er fremdeles en viktig ferdighet. For har man ikke internettdekning er man ganske hjelpeløs hvis man står midt på fjellet uten papirkart og kompass. Til høyre: Logoen til Google Maps. Én av verdens mest populære digitale karttjenester. NAVIGERE å lede frem båter og skip på sjøen/ finne veien på sjøen SATELLITTER verktøy som sendes opp i verdensrommet for å f.eks. ta bilder av jordkloden CHRISTOPHER COLUMBUS oppdager som skulle finne sjøveien til India, men fant Amerika i stedet. JOTUNHEIMEN et stort fjellområde i Norge hvor man finner blant annet Galdhøpiggen (Norges høyeste fjell). SEVERDIGHETER steder, gjenstander eller hendelser som har en betydning for folk som besøker ulike steder. Operahuset i Oslo og Frihetsgudinnen i New York er for eksempel ulike severdigheter. GOOGLE MAPS Digitalt kartprogram skapt av Google. Google Maps tilbyr satellittbilder og streetview-bilder direkte fra gata.

3 AKTIVITET I KLASSEROMMET Til denne aktiviteten trenger elevene nettbrett eller PC. De skal jobbe med skoleveien sin i Google MAPs. Start økten med å spør elevene om de kjenner til funksjonene i Google MAPs. Dersom du som lærer ikke er kjent med Google MAPs fra før av, så kan elevene ta det som en utfordring å undersøke de ulike mulighetene selv, for så å forsøke å forklare hensikten med de ulike kartfunksjonene. Dere må også ha blanke ark tilgjengelig, gjerne A3. Elevene skal tegne forstørrede utgaver av det digitale kartet over skoleveien sin. Oppgaver - Google Maps: 1) Søk på Google MAPs på internett. 2) Nå vil du se stedet hvor du befinner deg 3) Trykk på pilen til høyre i søkefeltet hvor det står veibeskrivelse 4) I øverste felt skriver du inn hjemmeadressen sin. I feltet under skriver du inn skolens adresse eller skolens navn. Du vil nå se raskeste mulig vei til skolen, gatenavn, avstand osv. 5) Dersom du trykker på den gule mannen nederst til høyre på kartet, for så trykke direkte på kartet, vil du kunne se 3D-bilder av gatene. Svar på spørsmålene: 1)Hvor lang er skoleveien din ifølge Google MAPs? Hvor langt skal du gå til sammen i løpet av disse fire ukene? 2) Hvor lang tid vil det ta deg å komme deg til skolen ved å gå/sykle/eller ta kollektivtransport? Velg det alternativet som passer for deg. Når må du dra hjemmefra for å rekke skolen? Husk hjelm hvis du skal sykle! 3) Hvor mange gater skal du krysse på vei til skolen? Skriv ned gatenavnene. 4) Dersom Google MAPs foreslår alternativ rute, hvor stor er tidsforskjellen? 5) I følge Google MAPs, hvordan kan du komme deg til skolen med kollektivtransport? Hvor lang tid vil det ta? 6) Hvor lang skolevei har klassen til sammen? Velg om dere skal regne i meter eller kilometer. Dersom hver elev i klassen går til skolen hver dag i fire uker, hvor langt har klassen gått/syklet til sammen? 7) Print gjerne ut GoogleMapskartet over skoleveien din. HJEMMELEKSE FOTO: Carissa Rogers Velg et eller annet som finnes på skoleveien din eller i nærmiljøet der du bor. Dette kan være nærbutikken, et landemerke, gatenavn, en kafé, en tretype, en person - hva som helst! Finn ut mer om det du har valgt og fortell til klassen. Skriv i skriveboka di, lag veggavis, eller bruk et digitalt presentasjonsverktøy, f.eks. PowerPoint.

4 NATUR OG OPPLEVELSER PÅ SKOLEVEIEN Trær de er alltid der! HVORDAN SPRER TRÆRNE SEG? På sommeren og høsten flyr det millioner av frø rundt omkring. Frø sitter inni fruktene til ulike planter og trær. Når frøene har landet i jorda, og vinteren endelig er over, kan frøene begynne å spire. Men det er ikke alle frøene som klarer å spire etter at vinteren er over. Noen må spire nesten med én gang for å klare seg, mens andre frø kan ligge i årevis før de er klare til å spire frem. Noen frø venter på det som er nødvendig, nemlig vann og lys. Frøet til bjørka har vinger for å kunne seile gjennom lufta. Smart, ikke sant? Bildet viser grenene til bartrær. Når frøene fra konglene flyr av gårde lander de på bakken og et nytt tre kan vokse opp. Insekter kan også ta med seg frø og spre dem slik at nye trær vokser opp nye steder. HVA KJENNETEGNER EGENTLIG ET TRE? Barskog. FOTO: Christoffer Källberg, Wikipedia commomns Hva kan være så spennende med et tre? Trær er liksom rundt oss overalt. Men hver sort har sine egenskaper. Det kan faktisk være ganske interessant å undersøke bladene til trærne for å finne enda mer ut om disse vekstene som bare står helt stille rundt oss hele tiden. Et tre vokser stort sett på én stamme og kan bli opptil flere meter høyt. I motsetning til en blomst, som kan gro på et par dager, trenger trær flere år til å vokse. Et tre kan bli over 1000 år gammelt og faktisk helt opp til 100 meter høyt! I Norge finnes det ca. 30 forskjellige sorter trær. Kanskje du kan navnet på noen fra før? Vi pleier å skille mellom bartrær og løvtrær. Forskjellen er at bartrærne har barnåler, sånn som på juletrærne. Løvtrærne har større, tynne blader. ULIKE TYPER TRÆR Vi har 19 treslag som man kaller for norske trær. Men det finnes selvsagt mange utenlandske sorter som er plantet frem. De aller vanligste trærne i Norge heter Gran, Furu og Bjørk. Disse finnes over hele landet. Gran og furu er bartre. Disse trærne beholder nålene sine om vinteren. Løvtre derimot, for eksempel Bjørk, som er Norges vanligste løvtre, mister bladene sine. Men det finnes hele 15 er løvtre. Disse er Bjørk, Osp, Rogn, Selje, Gråor, Svartor, Hegg, Hassel, Lønn, Eik, Ask, Bøk, Lind, Alm og Kristtorn. SORTER - Når det finnes forskjellige sorter av noe betyr det at det finnes forskjellige typer. GRANTRÆR - Trær med stikkerter og kongler som gran og furu. Bladene til bjørka kjennetegnes blant annet ved at de er spisse på tuppen og har sagtannet kant. FOTO: Wilde Natur, Wikimedia Commons LØVTRÆR - Trær som har flate, tynne blad. Bjørk er et løvtre.

5 VI UTFORSKER TRÆR For å skille tresortene kan man studere bladene til trærne. Osp er et løvtre med litt runde blader, mens Alm har sagtannet bladkant og skjevt bladfeste. Nå er det deres tur til å utforske litt. Bli enige om dere skal studere blader hentet fra skoleveien, eller om dere sammen skal gå ut i skolegården og samle blader til forskningen deres. Eller kanskje begge deler? Hvor mange tresorter klarer dere å finne? Lykke til! Til høyre: Frøet til bjørka har vinger for å kunne fly gjennom lufta og spre seg. Smart? AKTIVITET I KLASSEROMMET Det er lurt å lese faktaarket før dere går i gang med denne aktiviteten. Elevene skal ta med blader fra skoleveien eller skolegården som skal studeres på skolen. Disse kan studeres i lupen og elevene skal bruke Naturfagsentrets ark over løvtrær for å studere form osv. for å kunne fastslå tresorten. Ta med bladene inn i klasserommet. Bruk lupen til å studere bladene. Se på bladkartet. Hvilke tresorter har dere funnet? Bli enige om ulike måter dere kan kategorisere og sortere bladene på basert på bladets form osv. La elevene lage egne systemer for å skrive ned observasjonene sine. Bladene kan også legges til pressing, for så å legge kontaktpapir på og legge dette ved i utstillingen dersom dere velger å lage det. Evt. kan elevene tegne bladene og skrive ned de ulike kjennetegnene i skriveboka si. Man kan også male bak på bladene og trykke dem på papir for å lage en fargerik utstilling av bladenes kjennetegn. HJEMMELEKSE Illustrasjon: Morten Solheim Ta med det 3-5 ulike blader (eller flere) fra trær på skoleveien. Disse skal forskes på i klasserommet. Kanskje dere finner enda flere tresorter i skolegården eller andre steder i nærmiljøet? Ekstraoppgave: Å finne høyden på et tre (hentet fra naturfagssenteret.no) Metode for å måle høyde på et tre: 1) Gå et stykke unna treet du skal måle. Hold opp en liten pinne som akkurat dekker treet når du sikter på det. 2) Vri pinnen 90º slik at det ser ut som den ligger i flukt med bakken rett ut til siden for treet. Be en elev gå fra treet og rett ut til siden i samme retning som du har vippet pinnen. Eleven skal stoppe når du ser han/henne ved enden av pinnen. 3) Mål avstanden fra treet til eleven. Avstanden fra eleven til treet er like lang som høyden på treet.