5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:"

Transkript

1 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Kart og opplevelser på skoleveien KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING GRUBLESPØRSMÅL: Hvilken funksjon har kart? Hva slags ulike typer kart tror du finnes? Hvordan tror du man lagde kart før i tiden uten digitale hjelpemidler? Hvilke funksjoner skiller digitale kart fra vanlige papirkart?? Kart har hjulpet mennesker til å oppdage verden i hundrevis av år. Man kan si at et kart er som et bilde, eller et lite stykke av jordkloden som hjelper oss til å finne frem og vite hvor vi er eller hvor vi skal. For omtrent 500 år siden dro eventyrlystne oppdagere til sjøs med de store skutene sine, for å finne andre deler av verden. Da utviklet de kartene sine underveis ettersom de møtte på nye land. Denne kunnskapen delte de med hverandre og til slutt klarte man å sette mer og mer land på verdenskartet. I dag finnes det satellitter i verdensrommet som stadig vekk tar bilder av jordkloden ovenfra. Derfor vet vi helt sikkert hvordan jordkloden ser ut og hvor det finnes land. Denne teknologien hadde gjort det ganske mye enklere for Christopher Columbus da han skulle finne sjøveien til India, men endte opp med å oppdage Amerika i stedet. Det var et land han ikke visste at lå i veien. Men vi må ikke glemme at den fantastiske utviklingen har startet et sted. Teknologi er imponerende, men det er enda mer imponerende hvordan man før i tiden klarte å navigere uten moderne instrumenter. Kart har utviklet seg til det det er i dag nettopp på grunn av at man for lenge, lenge siden begynte å utvikle og bruke kart. Vi skiller mellom mange ulike typer kart. De ulike kartene har ulike funksjoner basert på hva man trenger kartet til. Dersom man skal på fjelltur i Jotunheimen bruker man turkart. Skal man seile eller kjøre båt fra et sted til et annet brukes sjøkart. Reiser vi på besøk til en ny by bruker man bykart, eller turistkart, for å finne de severdighetene og restaurantene man ønsker å besøke.

2 Bykart over London I dag har vi utallige hjelpemidler som gjør at kartene er helt korrekt med tanke på steder og avstand. Det er helt utrolig å tenke på hvordan digitale hjelpemidler kobler verden sammen gjennom ulike typer kart. Det digitale kartprogrammet Google Maps skal dere bli bedre kjent med. Det kan ved hjelp av folks smarttelefoner i området beregne hvor lang tid det vil ta å komme seg fra et sted til et annet akkurat der og da. Men å bruke kompass, som man har gjort i hundrevis av år, er fremdeles en viktig ferdighet. For har man ikke internettdekning er man ganske hjelpeløs hvis man står midt på fjellet uten papirkart og kompass. Til høyre: Logoen til Google Maps. Én av verdens mest populære digitale karttjenester. NAVIGERE å lede frem båter og skip på sjøen/ finne veien på sjøen SATELLITTER verktøy som sendes opp i verdensrommet for å f.eks. ta bilder av jordkloden CHRISTOPHER COLUMBUS oppdager som skulle finne sjøveien til India, men fant Amerika i stedet. JOTUNHEIMEN et stort fjellområde i Norge hvor man finner blant annet Galdhøpiggen (Norges høyeste fjell). SEVERDIGHETER steder, gjenstander eller hendelser som har en betydning for folk som besøker ulike steder. Operahuset i Oslo og Frihetsgudinnen i New York er for eksempel ulike severdigheter. GOOGLE MAPS Digitalt kartprogram skapt av Google. Google Maps tilbyr satellittbilder og streetview-bilder direkte fra gata.

3 AKTIVITET I KLASSEROMMET Til denne aktiviteten trenger elevene nettbrett eller PC. De skal jobbe med skoleveien sin i Google MAPs. Start økten med å spør elevene om de kjenner til funksjonene i Google MAPs. Dersom du som lærer ikke er kjent med Google MAPs fra før av, så kan elevene ta det som en utfordring å undersøke de ulike mulighetene selv, for så å forsøke å forklare hensikten med de ulike kartfunksjonene. Dere må også ha blanke ark tilgjengelig, gjerne A3. Elevene skal tegne forstørrede utgaver av det digitale kartet over skoleveien sin. Oppgaver - Google Maps: 1) Søk på Google MAPs på internett. 2) Nå vil du se stedet hvor du befinner deg 3) Trykk på pilen til høyre i søkefeltet hvor det står veibeskrivelse 4) I øverste felt skriver du inn hjemmeadressen sin. I feltet under skriver du inn skolens adresse eller skolens navn. Du vil nå se raskeste mulig vei til skolen, gatenavn, avstand osv. 5) Dersom du trykker på den gule mannen nederst til høyre på kartet, for så trykke direkte på kartet, vil du kunne se 3D-bilder av gatene. Svar på spørsmålene: 1)Hvor lang er skoleveien din ifølge Google MAPs? Hvor langt skal du gå til sammen i løpet av disse fire ukene? 2) Hvor lang tid vil det ta deg å komme deg til skolen ved å gå/sykle/eller ta kollektivtransport? Velg det alternativet som passer for deg. Når må du dra hjemmefra for å rekke skolen? Husk hjelm hvis du skal sykle! 3) Hvor mange gater skal du krysse på vei til skolen? Skriv ned gatenavnene. 4) Dersom Google MAPs foreslår alternativ rute, hvor stor er tidsforskjellen? 5) I følge Google MAPs, hvordan kan du komme deg til skolen med kollektivtransport? Hvor lang tid vil det ta? 6) Hvor lang skolevei har klassen til sammen? Velg om dere skal regne i meter eller kilometer. Dersom hver elev i klassen går til skolen hver dag i fire uker, hvor langt har klassen gått/syklet til sammen? 7) Print gjerne ut GoogleMapskartet over skoleveien din. HJEMMELEKSE FOTO: Carissa Rogers Velg et eller annet som finnes på skoleveien din eller i nærmiljøet der du bor. Dette kan være nærbutikken, et landemerke, gatenavn, en kafé, en tretype, en person - hva som helst! Finn ut mer om det du har valgt og fortell til klassen. Skriv i skriveboka di, lag veggavis, eller bruk et digitalt presentasjonsverktøy, f.eks. PowerPoint.

4 NATUR OG OPPLEVELSER PÅ SKOLEVEIEN Trær de er alltid der! HVORDAN SPRER TRÆRNE SEG? På sommeren og høsten flyr det millioner av frø rundt omkring. Frø sitter inni fruktene til ulike planter og trær. Når frøene har landet i jorda, og vinteren endelig er over, kan frøene begynne å spire. Men det er ikke alle frøene som klarer å spire etter at vinteren er over. Noen må spire nesten med én gang for å klare seg, mens andre frø kan ligge i årevis før de er klare til å spire frem. Noen frø venter på det som er nødvendig, nemlig vann og lys. Frøet til bjørka har vinger for å kunne seile gjennom lufta. Smart, ikke sant? Bildet viser grenene til bartrær. Når frøene fra konglene flyr av gårde lander de på bakken og et nytt tre kan vokse opp. Insekter kan også ta med seg frø og spre dem slik at nye trær vokser opp nye steder. HVA KJENNETEGNER EGENTLIG ET TRE? Barskog. FOTO: Christoffer Källberg, Wikipedia commomns Hva kan være så spennende med et tre? Trær er liksom rundt oss overalt. Men hver sort har sine egenskaper. Det kan faktisk være ganske interessant å undersøke bladene til trærne for å finne enda mer ut om disse vekstene som bare står helt stille rundt oss hele tiden. Et tre vokser stort sett på én stamme og kan bli opptil flere meter høyt. I motsetning til en blomst, som kan gro på et par dager, trenger trær flere år til å vokse. Et tre kan bli over 1000 år gammelt og faktisk helt opp til 100 meter høyt! I Norge finnes det ca. 30 forskjellige sorter trær. Kanskje du kan navnet på noen fra før? Vi pleier å skille mellom bartrær og løvtrær. Forskjellen er at bartrærne har barnåler, sånn som på juletrærne. Løvtrærne har større, tynne blader. ULIKE TYPER TRÆR Vi har 19 treslag som man kaller for norske trær. Men det finnes selvsagt mange utenlandske sorter som er plantet frem. De aller vanligste trærne i Norge heter Gran, Furu og Bjørk. Disse finnes over hele landet. Gran og furu er bartre. Disse trærne beholder nålene sine om vinteren. Løvtre derimot, for eksempel Bjørk, som er Norges vanligste løvtre, mister bladene sine. Men det finnes hele 15 er løvtre. Disse er Bjørk, Osp, Rogn, Selje, Gråor, Svartor, Hegg, Hassel, Lønn, Eik, Ask, Bøk, Lind, Alm og Kristtorn. SORTER - Når det finnes forskjellige sorter av noe betyr det at det finnes forskjellige typer. GRANTRÆR - Trær med stikkerter og kongler som gran og furu. Bladene til bjørka kjennetegnes blant annet ved at de er spisse på tuppen og har sagtannet kant. FOTO: Wilde Natur, Wikimedia Commons LØVTRÆR - Trær som har flate, tynne blad. Bjørk er et løvtre.

5 VI UTFORSKER TRÆR For å skille tresortene kan man studere bladene til trærne. Osp er et løvtre med litt runde blader, mens Alm har sagtannet bladkant og skjevt bladfeste. Nå er det deres tur til å utforske litt. Bli enige om dere skal studere blader hentet fra skoleveien, eller om dere sammen skal gå ut i skolegården og samle blader til forskningen deres. Eller kanskje begge deler? Hvor mange tresorter klarer dere å finne? Lykke til! Til høyre: Frøet til bjørka har vinger for å kunne fly gjennom lufta og spre seg. Smart? AKTIVITET I KLASSEROMMET Det er lurt å lese faktaarket før dere går i gang med denne aktiviteten. Elevene skal ta med blader fra skoleveien eller skolegården som skal studeres på skolen. Disse kan studeres i lupen og elevene skal bruke Naturfagsentrets ark over løvtrær for å studere form osv. for å kunne fastslå tresorten. Ta med bladene inn i klasserommet. Bruk lupen til å studere bladene. Se på bladkartet. Hvilke tresorter har dere funnet? Bli enige om ulike måter dere kan kategorisere og sortere bladene på basert på bladets form osv. La elevene lage egne systemer for å skrive ned observasjonene sine. Bladene kan også legges til pressing, for så å legge kontaktpapir på og legge dette ved i utstillingen dersom dere velger å lage det. Evt. kan elevene tegne bladene og skrive ned de ulike kjennetegnene i skriveboka si. Man kan også male bak på bladene og trykke dem på papir for å lage en fargerik utstilling av bladenes kjennetegn. HJEMMELEKSE Illustrasjon: Morten Solheim Ta med det 3-5 ulike blader (eller flere) fra trær på skoleveien. Disse skal forskes på i klasserommet. Kanskje dere finner enda flere tresorter i skolegården eller andre steder i nærmiljøet? Ekstraoppgave: Å finne høyden på et tre (hentet fra naturfagssenteret.no) Metode for å måle høyde på et tre: 1) Gå et stykke unna treet du skal måle. Hold opp en liten pinne som akkurat dekker treet når du sikter på det. 2) Vri pinnen 90º slik at det ser ut som den ligger i flukt med bakken rett ut til siden for treet. Be en elev gå fra treet og rett ut til siden i samme retning som du har vippet pinnen. Eleven skal stoppe når du ser han/henne ved enden av pinnen. 3) Mål avstanden fra treet til eleven. Avstanden fra eleven til treet er like lang som høyden på treet.

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt

Detaljer

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING Spire GRØNN GUL GAN Aschehoug Innhold Gro Wollebæk Mona Vilberg grønn Naturfag for småskoletrinnet Gro Wollebæk Gul SpireNaturfag for småskoletrinnet Her finner du ekstra kopieringsark

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

Skader på trær Frosttørke

Skader på trær Frosttørke Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor

Detaljer

Refleksjonsnotat november 2016

Refleksjonsnotat november 2016 Refleksjonsnotat november 2016 Som du kanskje leste i forrige refleksjonsnotat jobber vi med et prosjekt, nemlig kart. I begynnelsen dreide det seg omtrent bare om hvor kaptein Sabeltann har gjemt skatten

Detaljer

Halvårsplan NSM høst 1.trinn 2017

Halvårsplan NSM høst 1.trinn 2017 Halvårsplan NSM høst 1.trinn 2017 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 34-36 Familier. Gutter og jenter. (samfunnsfag) - kunne samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Slik bruker du

Slik bruker du Slik bruker du www.trygghetsvandring.no SÅ BRA AT DU ØNSKER Å GJENNOMFØRE EN TRYGGHETSVANDRING! I dette dokumentet er det en oppskrift for hvordan du går frem for å gjennomføre en trygghetsvandring med

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY» Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11. HULDRENE MAI 2016 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for dyr og planter i nærmiljøet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 02. 03. 04. 05. 06. Tur til Kjærrgarden

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Les Komputer for alle på pc

Les Komputer for alle på pc NY SMART TJENESTE FOR PC OG NETTBRETT: Les Komputer for alle på pc Nå kan du lese Komputer for alle på både pc, nettbrett og mobiltelefon. Det er helt gratis, og du får selvfølgelig fortsatt det trykte

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom INNHOLD KJÆRE LÆRER... 3 DET MAGISKE KLASSEROMMET FRED... 4-8 UNDERVISNINGSOPPLEGG

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Tema:Den levende skogen Spurvene OKTOBER 2015 Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Mandag Uke nr 41 (5-9.10) HØSTFERIE

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Brukerhåndbok Nokia Kart

Brukerhåndbok Nokia Kart Brukerhåndbok Nokia Kart 1.0. utgave NO Nokia Kart Nokia Kart viser deg hva som er i nærheten, veileder deg frem til bestemmelsesstedet ditt. Du kan: finne byer, gater og tjenester finne veien med detaljerte

Detaljer

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Læreverk: 2.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Cumulus 1, 2 og 3 + arbeidsbøker Mylder 2 + arbeidsbok Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Øving 4: Brukergrensesnitt

Øving 4: Brukergrensesnitt Øving 4: Brukergrensesnitt 1. Fleksibelt billettbestillingssystem for fly Systemet mitt vil fungerer mye som for eksempel Google. Jeg vil ha et søkefelt, hvor du kan skrive inn hva du vil, og ut ifra hva

Detaljer

Det er på tide at vi snakker litt om blomstene og biene.

Det er på tide at vi snakker litt om blomstene og biene. Preken 14. mai 2017 5. s i påsketiden. Gratisuka Kapellan Elisabeth Lund Prekentekst: Joh. 15, 1-8 Det er på tide at vi snakker litt om blomstene og biene. Det foregår altså sånn at biene flyr rundt og

Detaljer

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike

Detaljer

GeoGebraøvelser i geometri

GeoGebraøvelser i geometri GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...

Detaljer

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Målestokk. Den blir mange ganger forstørret! Lurer på hva målestokken til globusen er... MÅL 11.1 11.4 11.2 11.5 11.3

Målestokk. Den blir mange ganger forstørret! Lurer på hva målestokken til globusen er... MÅL 11.1 11.4 11.2 11.5 11.3 11 Den blir mange ganger forstørret! Lurer på hva målestokken til globusen er... MÅL I dette kapittelet skal du lære å forstørre og forminske lage enkle kart bruke målestokk til å beregne avstander lage

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE LABBOK INNLEDNING Mange trær blir til en skog. Klimaet inne i skogen kan være annerledes enn klimaet utenfor skogen. Det kan for eksempel være mildere og fuktigere inne

Detaljer

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Lage en ny spillverden

Lage en ny spillverden Et spill er ikke like spennende om man bare kan gå rundt og snakke med folk. I denne utfordringen lærer du å legge til små hendelser, som her kan gjøre at man vinner og taper spillet. Du vil også lære

Detaljer

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Mange får spørsmål om å hjelpe noen med å bruke Hageselskapets portal. Enkle

Detaljer

Brukerhåndbok for Nokia Kart

Brukerhåndbok for Nokia Kart Brukerhåndbok for Nokia Kart 1. utgave 2 Innhold Innhold Om Nokia Kart 3 Vise nåværende sted og bla i kartet 3 Finne et sted 4 Oppdage steder i nærheten 4 Legge til et bilde av et sted 5 Lagre eller vise

Detaljer

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien. Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien. REGN BUEN Mandag var hele Regnbuen på tur bort til en liten bondegård. Der hadde de geiter, høner og haner, hester og en liten hund. Deet

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer