Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter

Transkript

1 Miljøhensyn i vegdriften, del 2 Salt: Friksjonstiltak er nødvendig Salt: Saltforbruk Ca tonn i fjor Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Kan ikke renses fra avrenningsvannet Lite giftig, men problem pga store mengder 1

2 Salt: Hvor blir det av saltet? Salt forsvinner ikke, det spaltes i natriumog klorid-ioner og flytter seg fra et sted til et annet Akkumuleres eller fortynnes Grunnvann og overflatevann Salt: Biologisk nedbrytbare alternativer 3 hovedspørsmål: 1. Hvor (og hvor fort) blir det brutt ned? 2. Kan det gi negative miljøeffekter? Brønner og grunnvann, innsjøer, vegetasjon 3. Er det lett å bruke? Teknisk og friksjonsmessig: sannsynligvis Miljømessig: lokalkunnskap, overvåking, riktig dose Som salt: litt er OK, for mye blir et problem Salt SMART. Foreløpig ikke fritt fram!! Salt: Salt i grunnvann Grunnvann beskyttes av loven (vannforvaltingsforskriften) Grunnvann mater elver og sjøer Grunnvann brukes som drikkevann Spredte enkeltbrønner Større vannverk på Østlandet Drikkevann beskyttes av drikkevannsforskriften og naboloven 2

3 Salt: Grunnvann spredning og fortynning Vanskelig å gjette hvor mye forurensning et punkt har Infiltrasjon jevnt langs hele grøfta eller ved trakter. Ved langsom transport eller stor avstand: høyest konsentrasjon om sommer eller høst Veg Ved lagdelt grunn: Barriere mot forurensning Salt: Sprut, infiltrasjon, avrenning Problemet flytter seg Salt: Vannsirkulasjon i innsjøer Sommer -Varmt øvre sirkulerende vannlag -Temperatursjikt -Stagnert kaldt bunnvann -Vind og sol påvirker sirkulasjon -Full sirkulasjon Vår/høst Vinter -Is hindrer vindpåvirkning -Omvendt sjiktning -Hindrer bunnfrysing 3

4 Salt: Sjiktede innsjøer Naturlig sjiktede innsjøer med permanent stagnert bunnvann forårsaket av: Gammelt havvann Salttilførsel via berggrunn/grunnvann Biologiske prosesser kan bidra til økt saltinnhold Kan forårsakes av vegsalt Dødt bunnvann, Produksjon av H 2 S mm Salt: Innsjø-økosystemet O2-mangel eller for mye salt: Maten får dårlige levekår Mindre fiskemat = mindre fisk Endringer kan forplante seg gjennom hele næringskjeden (Økland, 1998) Salt: Innsjøundersøkelse 1200 sjøer mindre enn 200 meter fra salta veg Prøvetaking i 59 vegnære og noen upåvirkede kontrollsjøer Vannkjemi fra overflate til bunn Fokus på ledningsevne (saltinnhold) og oksygen Sedimentprøver (metall) 4

5 Salt: NIVAs Konklusjon Ca 1/3 av alle innsjøene hadde tydelig Clgradient (bunn- topp >10 mg/l) (18 av 59) 95% av innsjøene med saltgradient hadde også tydelig O 2 -gradient (topp bunn >6 mg/l) (oksygensvinn ved bunnen) Med unntak av Cu og Ni i vann og Cr i sediment, var metallkonsentrasjonene stort sett lave i effektsjøene (ÅDTavhengige) Foreløpig ikke kritisk, men det kan bli kritisk Salt: Vannforvaltningsforskriften Grunnvann, overflatevann, våtmarker etc. Mål: Tilbake til naturtilstand, eller så nær som mulig Vil få betydning for D/V-arbeidet! Salt: Tiltak de nærmeste årene Finne ut hvor problemer vil oppstå Redusert salting der miljøet ikke tåler mer salt Kan vi bruke andre tiltak enn salt? Naturens tålegrenser må i større grad være premiss for saltmengden Miljømyndighetene lager forvaltningsplaner Salt SMART Tiltak i HB111 og kontrakt 5

6 Vegetasjon: Feil farge Vegetasjon: Saltskader Rotskader: hele treet, helt til toppen Skader 80 meter fra veg er observert Sprut av salt fra vegen Skader meter fra veg (opptil 50 er registrert) Knopper og blader Bjørk utsatt for sprutskader, skades men dør sjelden Gran veldig følsom for salt i jord Lauvskog overtar langs vegene Borgestadalleen mellom Skien og Porsgrunn. Fredet. Saltforbud 6

7 Vegetasjon: Uønskede arter Handlingsplan for uønskede arter Overtar for naturlig vegetasjon, infiserer åkrer, reduserer det biologiske mangfoldet Klippes eller sprøytes før de sprer frø Kan spres med klippeutstyret Må deponeres skikkelig Smitte via vann, eller utstyr som har vært i vann (gyrodaktilus i lakseelver) Flytting av jord (floghavre) Vegetasjon: Klipping og slåing Klippes/slås med forskjellige intervaller, avhengig av type vegetasjon og område Blomstereng Grasmark Plen Busker og trær Skjøtselsplaner Sikkerhet, estetikk, biologisk mangfold Avfall og kjemikalier Innkjøp, lagring, bruk, deponering Avfall Forurensningsloven Typer avfall: slam, grøfterensk, rekkverkstolper etc, kjemikalierester, uønskede arter Kjemikalier HB214 HMS Produktkontrolloven Forurensningsloven el forskrift om farlig avfall 7

8 Sprøytemidler Generelt forbud Tillatt i spesielle tilfeller Maskinell rydding umulig Hindre uønskede arter Urimelig dyrt å slå, feks under noen rekkverk Etableringsfasen i nye veganlegg (3 år) Etc, se HB 111 Forurensning: Vegoppsop og sandfang 3 utfordringer Vegkanter (støv i luft, sikkerhet) Sandfang (fange forurensning, holde rørene rene) cm Snø: ny/gammel Forurensning i slam og snø varierer veldig, noe er uproblematisk og noe er farlig avfall Dumping av snø/slam Lovverk: Avfallsforskriften Forurensning: Avfallsforskriften, endret Gjelder både for entreprenørens egne deponi og offentlige deponier Forbudt å tynne ut avfall for å komme unna forskriften. Grenseverdier for utlekking av avfallet for kategoriene ordinært-, farlig-, og inert avfall. Basiskarakterisering: beskrivelse, utlekkingstester, verifikasjon 8

9 Beskytte kulturminner Vernede kulturminner Stabbesteiner, stikkrenner etc. ved små vedlikeholdstiltak Nasjonal verneplan Lages forvaltningsplaner Kontraktene krever at de følges Hva skal du huske fra forelesningen? 1. Vegvesenets holdning til miljøet 2. Samfunnets forventninger 3. Alle aktører har selvstendig ansvar 4. Beskytte helse, beskytte natur, redusere kjemikaliebruk og avfall, beskytte kulturminner Noen temaer: Støvdemping/feiing, Valg av strømiddel, Støyskjermer, Brøyting, Viltfremkommelighet, Salt, Kantslått og sprøyting, Uønskede arter, Valg av kjemikalier, Avfall, Kulturminner 5. Hvor finner du informasjon om punkt 1,2,3,4 6. Sjekkliste Oppsummering 1/4 Samfunnets forventninger er endret Mer krevende lovverk Systematisk miljøarbeid i SVV Håndbøker 151 og 111, kontrakter Miljø i innkjøp Beskytte helse Støv Støy 9

10 Oppsummering 2/4 Fremkommelighet for fisk og vilt Viltvandringer om vinteren, ansvar for sårbare arter Salting Alternativer til salt mulige miljøeffekter Saltskader på vegetasjonen Sprutskader Rotopptak Saltskader i grunnvann Drikkevann, fremtidige drikkevannskilder Oppsummering 3/4 Saltskader i innsjøer: Høye konsentrasjoner kan gi biologiske virkninger Akutte virkninger Endret artssammensetning over tid Store mengder salt kan gi fysisk/kjemiske virkninger Salt bunnvann, hindret vannsirkulasjon, oksygensvinn Oppsummering 4/4 Vegetasjon Klipp/slåtterutiner Sprøytemidler Avfall og kjemikalier Bruk det minst miljøfarlige Oppsamling og deponering Kulturminner 10

11 Alt henger sammen! OBS: noen miljøtiltak har negative miljøeffekter! Støyskjermer av glass dreper fugler Bruk av treverk krever impregnering Piggfrie dekk gir mindre støv men krever mer salting Og så videre... Vær obs på at det gode kan bli det bestes fiende Sjekkliste Har aktiviteten miljøvirkninger? Hvordan kan jeg minimere konsekvensen? Hva sier lover og forskrifter? Hva er vegvesenets forventning? Hva er de politiske forventningene? Hva er naboenes forventninger (dyr & planter, mennesker)? Hva er entreprenørens selvstendige plikt? Miljøvisjonen: Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø Takk for oppmerksomheten 11